mandag 22. juni 2009

Sponsing i norsk idrett

Har blitt mer og mer frustert over hvordan pengene i det norske sponsormarkedet blir brukt. Meste parten av pengene blir bruk innenfor fotballen, og resultatet blir en stor gjeng med middelmådigheter og knapt nok det. Det er bare å se på resultatene for det norske landslaget og de norske klubblagene når de drar ut i Europa. I tillegg er det så mange sponsorer innenfor fotballen at de bare smelter sammen og blir usynlige.

På meg virker det som at sponsing er ledernes siste fripost i budsjettene og her får de leke gud og hersker uten å sette krav til den investeringen et sponsorat faktisk er. Man skulle nesten tro at mange mente at sponing ikke var en investering, men en gave man bare gir bort. Det er den eneste forklaringen jeg kan gi på at så mange flere kaster penger etter fotballklubber som svir av pengene på dyre lønner til spillere som så tydelig ikke engang fortjener 10 % av den lønnen de får.

Mitt forslag til bedrifter i Norge som har lyst til å skille seg mere ut og trolig få større avkastning på sine sponsorater er å se mot sykkelsporten. Spesielt for selskaper som lever av internasjonal handel. Hvis man sponser et norsk sykkellag med ca 3 millioner kroner i året vil man kunne bli hovedsponsor på et kontinentallag som vil bestå av ca 10 ryttere som reiser rundt i Norge og Europa og kjører ritt under et teamnavn bestående av bedriftens navn (Joker Bianchi, Sparebanken Vest Ridley og Trek Adecco er eksemplene i Norge). Til sammenligning har Thomas Myhre i Viking en årslønn på ca 5 millioner i året (det er mye penger for å slippe ballen mellom beina).

Så hvorfor tenker ikke flere bedrifter slik? Ikke vet jeg, sykkelsporten er en av de sterkest voksende idrettene i Norge og med mer penger i omløp i norsk sykkelsport tror jeg vi kan se mange norske syklister som kan skape mange magiske idrettshøydepunkter for Norge. Noen vil kanskje mene at Norge ikke har plass til flere enn 3 kontinentallag i lille Norge, men jeg mener de tar skammelig feil. Ryttere som Vegard Robinson Bugge og Vegard Breen har som så mange andre mer enn nok kvaliteter til å kjøre godt ute i Europa. Noen som har et godt svar på hvorfor ikke flere bedrifter ser mot sykkelsporten så legg til en kommentar.