tirsdag 31. august 2010

Igor Anton var best da det ble bratt!

Vuelta Espana arrangøren skal ha all verdens skryt for dagens etappe. Det er rett og slett fantastisk morsomt med et "endagsritt" i en Grand Tour. For finalen i dag liknet mere på en finale i en Ardennerklassiker enn i en Grand Tour. Syklistene måtte mot slutten av etappen ta seg over en andrekategoris stigning. Bakken var ikke blant de hardeste, men Katusha hadde bestemt seg for at de skulle ta over ledertrøya i dag. Det betydde at de satt stor fart opp denne bakken. Phillipe Gilbert skulle få lide, så Caruso og Karpets holdt stor fart opp fjellet. Feltet smuldret opp i mange biter, men så godt som alle favorittene satt med. Den eneste storfavoritten som falt av var Carlos Sastre. Ikke overraskende. Han har skuffet i hele år, og vueltaen ser ikke ut til å bli noen opptur for spanjolen. Sammendraget er for hans del allerede ødelagt, og formen virker ikke til å være i nærheten av så god som den burde vært.

Etter andrekategori stigningen gikk det utfor litt før det flatet ut. Etappen ble avsluttet opp en kort, men ekstremt bratt bakke. I utforkjøringen fikk vi se hvem som er feltets beste utforkjørere. Ikke overraskende var det nemlig Nibali, Gilbert og L.L. Sanchez som fikk en liten luke. De ble dog raskt kjørt inn igjen. Caisse d'Epargne satt i et klart overtall. Det prøvde de så godt som mulig å utnytte ved å gå annenhver gang. Først gikk L.L. Sanchez, og da han ble hentet inn gikk Rigoberto Uran kontra. Vladimir Karpets og Mikel Nieve ofret seg 100 prosent og kjørte dem inn. Da de gikk inn i den siste bakken, så rytterne bare en vegg stå imot dem. Bakken var ufattelig bratt. På det verste var det 25 prosent stigning. Det er noe av det bratteste disse syklistene sykler. Joaquin Rodriguez var ivrig på å fullføre arbeidet laget hans hadde startet. Desverre for Katusha rytteren ble han overivrig og gjentok en feil han ofte gjør. Han gikk for tidlig, og dro feltet opp mye av bakken. Da det flatet litte granne ut satte Igor Anton foten på gasspedalen. Han fikk raskt en luke som ingen kunne tette. Vicenzo Nibali prøvde hardt, men han endte på andreplass. Igor Anton var rett og slett for sterk for den unge italieneren i dag. Peter Velits tok en noe overraskende tredjeplass, da han fikk slengt sykkelen så vidt foran Joaquins over målstreken. Det kostet Joaquin Rodriguez noen bonussekunder. Det er noen sekunder som han kunne trengt.

Det var tydelig at Gilbert merket kjøret opp den siste bakken. Kjøret i den nestsiste bakken kostet han nok veldig mye krefter. Men han klarte på mesterlig måte å forsvare sammenlagtledelsen. Med dagens 5. plass har han 10 sekunder på Igor Anton og Joaquin Rodriguez. Lars Petter Nordhaug var i dag klart beste Sky rytter. Han ble nummer 44, drøye 3 minutter bak vinneren. Det ser ut som at det kun er tre Sky ryttere igjen i løpet. Laget har slitt med mageproblemer de siste dagene. Thor Hushovd ble nummer 149, 15 minutter bak vinneren.

Hvorfor har BMC mislykkes?

De siste årene har vi sett at flere nye sykkellag har dukket opp i verdenstoppen. Lag som Team Sky, Cervelo og HTC Columbia (er egentlig en etterfølger av T-Mobile, men de representerer en så drastisk endring i laget at det var omtrent som nytt å regne) har kommet inn og satt farge på sykkelverdenen. Lagene har oppnådd omtrent umiddelbar suksess, og har hatt veldig lite innkjøringsproblemer. Mye ressurser og sterk økonomi har selvsagt hjulpet godt med når lagene har slått seg inn i verdenstoppen. Det er utvilsomt mye som kan kjøpes med penger.

Men det er heller ikke alt som kan kjøpes med penger. Det synes jeg BMC laget har vært et godt eksempel. Det tidligere veldige anonyme laget fikk før årets sesong til en skikkelig toppsatsing. Det ressurssterke laget hentet inn stjerner som George Hincapie, Karsten Kroon, Cadel Evans, Alessandro Ballan og Marcus Burghardt. Alt lå til rette for et nytt storlag. Men slik har det ikke blitt. Vi har fått sett et usedvanelig dårlig BMC lag. Et lag som på ingen måte har slått seg inn som et av verdens beste i år. Det er rett og slett noe som mangler. Resultatene taler sitt klare språk: 4 seire, 10 andreplasser og 9 tredjeplasser er utvilsomt et skuffende resultat. I realiteten er det bare Cadel Evans som har reddet laget fra å være en ren katastrofe. Så hva har BMC gjort feil i forhold til de lagene som har lykkes?

Slik jeg ser det har BMC først og fremst vært opptatt av å hente stjerner, og trodd at gode ryttere er lik gode resultater. Slik er det ikke! Det virker til å mangle en veldig god lagmoral. I prinsippet har de delt laget sitt i to, ett førstevalg og et andrelag. Førstelaget med alle stjernene har stort sett kjørt de store rittene, mens resten har måttet bevise sine egenskaper på ”andrelaget” i mindre lag før de har fått sjansen i store ritt. En av få ryttere som har klart å overbevise nok til å bli en del av ”førstelaget” er Alexander Kristoff. Han er også, slik jeg ser det, det eneste gode kjøpet ved siden av Cadel Evans (og mulignes Marcus Burghardt og Mauro Santambrogio). En slik ”inndeling” av laget skaper selvsagt ingen god lagmoral.

Det andre jeg synes er merkelig er at BMC aldri styrer noen løp. Når de har noen vinnertyper på laget burde de tatt mer tak i løpene og prøvd å påvirke løpene i den retningen de ønsker. Nå virker det som at de lar andre lag ta ansvar og få bestemme hvordan løpene skal utvikle seg, for så å satse på at noen av deres ryttere sitter med til finalen og har litt flaks der. Det holder ikke. De må synes mer og ha en klar plan for hva de skal gjøre, og hvordan de skal oppnå målene de setter seg. Til nå har laget virket planløst og tamt. Noe av grunnen til det er at ryttermaterialet er for dårlig. Stjernene er stort sett aldrene og på vei nedover i sin karriere, mens bredden i toppen er liten. I Giro d Italia for eksempel så vi tydelig at de ikke hadde et lag som var i nærheten av sterke nok til å forsvare en ledertrøye. Men det er ikke den fulle og hele forklaringen. Vi har utallige ganger i år opplevd at Kristoff ikke får noe som helst hjelp av laget i spurtene. Det ser rett og slett ut som at det ikke er avtalt noe som helst.

For å oppsummere litt virker det som at BMC kjemper med en og en rytter, istedenfor å kjempe en for alle, alle for en. At de heller ikke tar styring i rittene, eller på noe som helst annen måte prøver å påvirke løpsutviklingen i rittene de kjører vitner om at sportsdirektørene opptrer planløst og lite forberedt. Kanskje har laget vokst for fort får de som skal styre det sportslige. Jeg mener forresten at vi har sett mye av det samme med Radioshack, så enkelt er det ikke å slå igjennom med et tilnærmet nytt lag. Vi får bare håpe at laget klarer å kjøre bedre, og at de sammen klarer å peile ut en retning de ønsker at laget skal utvikle seg i.

mandag 30. august 2010

Seier og rødt for Gilbert

Dagens etappe hadde en spennende løypeprofil, med blant annet en 1.kategori. Men det var ikke det som skulle bli det mest utslagsgivende.

Helt i starten av etappen kom et stort brudd avgårde. Her satt blant annet Philippe Gilbert, men det ble hentet inn. Etterhvert gikk det et nyt brudd. Blel Kadri, Javier Ramirez, Egoi Martinez, Mikael Cherel, Jelle Vanendert, Niki Terpstra and Serafin Martinez. På 1.kategorien viste Serafin Martinez seg som den klart sterkeste av de syv og rykket fra. Han fikk en god luke, og tok over klatretrøya. Bak i feltet hadde det ikke blitt satt noe særlig fart på, men blant annet Liquigas og Katusha hadde sørget for at feltet var krafitg minsket. Blant annet Andy Schleck falt av, og beviser at han ikke kommer til vueltaen med intensjoner for å vinne sammendraget. David Moncoutie prøvde seg, og hentet lett restene av utbruddet, og var nummer to over bakketoppen. Men selv om han samarbeidet med Egoi Mrtinez og Cherel klarte de ikke å ta igjen mannen i tet, og ble tatt igjen med noen kilometer igjen. Foran hadde Serafin Martinez kjørt svært bra, og det så ut som at det skulle gå inn. Men det ble for tøft for Martinez, og med 1,6 kilometer igjen var det slutt for den tapre spanjolen. Det var Astana, Katusha, Caisse d'Epargne og Omega Pharma-Lotto gjorde mesteparten av jobben i feltet. Inn i bakken var det kamp om posisjonene. Selv om det på papiret så ut som en relativ lett kneik, hadde man skumle intensjoner.

Liquigas satt fart på i starten av bakken. De ble utfordret av Katusha, Omega Pharma-Lotto og AG2R. Pharma-Lotto laget med Jan Bakelandts, Jean-Christophe Peraud og Greg Van Avermaet kjørte Gilbert i perfekt posisjon. Akkurat i det siste mann fra Lotto var ferdig gikk Vincenzo Nibali til. Han ble lett fulgt av Gilbert, og de to fikk en luke sammen med Igor Anton. Gilbert kom litt for fort på Nibali, og overtok teten med ca. 800 meter igjen til mål. Gilbert nølte litt før han satt inn nok et støt. Da var det slutt for Nibali og Anton. Gilbert fikk en god luke, og det så ut som at han skulle plukke seieren uten særlige problemer. Men så bestemte Joaquin Rodriguez Oliver seg. Spanjolen kom ut fra ingenting, og holdt på å ta igjen Gilbert. Da Gilbert så Joaquin Rodriguez klarte han å sette inn et enda høyere tempo, og vant til slutt med tre sekunder. Hadde Joaquin Rodriguez vært litt mer med på notene i starten av bakken, kunne det fort sett annerledes ut. På tredjeplass kom Igor Anton. Han var 13 sekunder bak, og igjen to sekunder foran Grega Bole, Nibali og Nicolas Roche. Et par sekunder senere kom Denis Menchov, David Arroyo, Fränk Schleck og Ezequiel Mosquera. De øvrige sammenlagtfavorittene tapte rundt halvminuttet til Gilbert.

Etter dagens etappe leder Gilbert sammendraget. Han er 14 sekunder foran Joaquin Rodriguez. Kanstantin Sivtsov ligger på tredjeplass 22 sekunder bak Gilbert. Joaquin Rodriguez ligger nå omtrent 30 sekunder foran de fleste av sine største favoritter i sammendraget. Han ligger 14 sekunder foran Nibali, 21 foran Anton, rundt 30 foran Roman Kreuziger, Carlos Sastre, Fränk Schleck, Arroyo og Mosquera. Menchov ligger 57 sekunder bak Gilbert. Andy Schleck tapte mye tid på dagens etappe.

I seiersintervjuet takket Gilbert laget, men sa at han hadde hatt nok med problemer på etappen. Det var meget varmt, og han måtte slippe opp 1.kategorien. Men han kom tilbake i nedoverbakken, og fikk god hjelp av laget inn til og i den siste kneika. Til slutt fikk han gjøre det han gjør best, vinne sykkelløp.

Til slutt vil jeg komme med en liten hylest til Lars Petter Nordhaug. Den uhyre sterke nordmannen kjørte inn til en 37. plass, og satt i gruppe med blant annet Sastre og Kreuziger. Også Løfkvist satt i gruppen som kom inn 30 sekunder bak Gilbert. Alt i alt en meget god prestasjon av Nordhaug som er litt småsyk. Og kanskje måtte han vente på Løfkvist i dag. Uansett er det en ekstremt sterk prestasjon av nordmannen. Han ligger nå på en 33. plass i sammendraget 1.01 bak Gilbert og kun fire sekunder bak Menchov.

søndag 29. august 2010

Hvordan klarte Hutarovich å snyte spurtstjernene?

I dagens spurtanalyse skal vi se på hvordan Hutarovich, på egen hånd, klarte å slå bransjens største spurtstjerner. For med alle de tre beste spurterne i årets sesong (Cavendish, Farra og Petacci) på start var det overraskende at Hutarovich vant. Den 26 år gamel hviterusseren er ikke den mest kjente spurteren i feltet, men han har et høyt toppnivå. Han magler mye på stabiliteten, men toppnivået er som sagt skyhøyt. Det viser blant annet en tredjeplass på en etappe i fjorårets Tour de France. Det er en rytter som alltid er et wildcard i spurtene. Men for å vinne i dette celebre selskapet må han ha gjort alt riktig.



For det første må det sies at ingen av de nevnte spurtstjernene hadde helt dagen i dag. Det sprutet ikke av Farrar, og det er sjelden Cavendish ikke vinner når han kommer i drømmeposisjonen han hadde i dag. En Cavendish i toppslag, som han hadde under Tour de France, ville vunnet dagens spurt med flere sykkellengder. Han klarte nemlig å kapre den beste posisjonen i spurten, og da er det svært sjeldent han ikke vinner.

Spurten i dag var veldig annerledes enn spurtene på de første etappene i Grand Tours pleier å være. De pleier å være svært kaotiske, og ofte preget av dramatiske velt. Slik var det slett ikke i dag. Det var brede og fine veier, og spurtfavorittene så ut til å finne hver sin posisjon på slutten. Dermed ble det ikke mange spisse albuer, men heller en litt lite dramatisk spurt. Lampre hadde overtaket på slutten, men sisteopptrekker Danilo Hondo kom fre alt for tidlig. Selv om han gjorde en kjempejobb og en stor prestasjon, var det ikke ideelt for Alessandro Petacchi. Siden Hondo måtte dra i flere hundremeter kunne han ikke akselerere opp i toppfart. På slutten av føringen hans ser vi at hele feltet tar innpå bakfra. Spurten begynner altså fra en veldig lav hastighet. Tyler Farrar blir utålmodig og starter spurten, fremfor å la Petacchi starte den. Desverre for amerikaneren starter han for tidlig, og han får aldri opparbeidet seg en luke. På bakhjulet hans sitter Cavendish. Han sitter bak Farrar mens han akselererer. Når Farrar har nådd toppfarten går Cavendish ut på siden og øker farten ytterligere litt. Det ser ut til å gå mot en oppskriftsmessig seier, men så kommer en hviterussisk rakett. Hutarovich, som hadded bakhjulet til Cavendish i hele spurten, merker at Cavendish ikke er like rå som han pleier. Da prøver han å gå forbi på venstresiden. Han kommer opp på siden og klarer å snike seg forbi briten. Han passerer mållinja med en halv sykkellengdes margin ned til Cavendish.

Hele den siste kilometeren er det tydelig at Hutarovich har lagt en enkel slagplan for dagen. Han skal sikre seg bakhjulet til Cavendish når spurten starter. Det er helt tydelig en bevisst strategi. For da Cavendish plutselig hoppet vekk fra bakhjulet til Farrar og over på Goss sitt, da var Hutarovich med. Det samme var han da Cavendish gikk tilbake til Farrars bakhjul. Han fikk overraskende lite kamp om Cavendish sitt bakhjul. Bare Cardoso utfordret Hutarovich litt, men han forsvant fort, da skulder mot skulder kampen begynte. Hutarovich var kald og rolig. Han klarte å følge Cavendish sin akselerasjon, ventet på at han mistet litt fart, og slo til. Han var den eneste som klarte å utnytte Cavendish sin noe svake dag på jobben. Godt gjort!

Overraskelse i Spania

I dag ventet den første fellesstarten i årets utgave av Vuelta a Espana. Bruddet ble hentet inn, pga. Columbia. På veien hadde Delage vært første over dagens eneste 3. kategori, og sikret seg dermed klatretrøya.

Inn mot mål prøvde Liquigas å ta kontroll. Det så ut som de skulle lyktes, men på den siste kilometer kom Lampre forbi. Hondo, Pettachis siste opptrekker, var litt for tidlig ute. Dermed fikk ikke Pettachi det beste opptrekket, men Farrar som lå på bakhjulet hans. Bak der igjen satt Cavendish. Farrar åpnet spurten, men det ble for langt. Cavendish kom forbi, og det så ut som at det skulle blir nok en seier til den superraske briten. Men sånn skulle det ikke bli. Raske Hutarovich føk forbi, og kunne til slutt jubel for seieren, så vidt foran Cavendish. Farrar ble nummer tre, mens Petacchi måtte ta til takke med fjerdeplass.

Dagens resultat var nok en overraskelse for de aller fleste, men Hutarovich har tidligere vist at han er en habil spurter. Men det at han skulle vinne kom nok som en overraskelse også for han, i og med at han svært sjelden slår de aller raskeste. I morgen venter en spennende etappe. Etappen begynner med en 3.kategori, for de senere skal opp to 1.kategorier. Etter den siste 1.kategorien skal de ned, før det venter en liten kneik opp mot mål.

lørdag 28. august 2010

HTC Columbia totalt overlegne

Vuelta Espana åpnet i kveld med en lagtempo. Det var en åpning som for mange sikkert ble forbigått i stillhet. En lagtempo på dette tidspunktet var ikke noe høydare. I hvertfall ikke for noen andre enn HTC Columbia. Laget er mestre på lagtempo og knuste i dag absolutt all motstand. Med Cavendish først over målstreken, og dermed i ledertrøya i morgen, satt HTC Columbia tidlig i løpet standarden. 14.06 etter 13 kilometers sykling viste seg å være en så sterk tid at de andre lagene bare måtte konsentrere seg om andreplassen. Den tok Liquigas, 10 sekunder bak HTC Columbia, og 2 sekunder foran Saxo Bank. Med andre ord en liten fordel for Vicenzo Nibali og Roman Kreuziger i sammendraget. Men bak HTC Columbia ble det veldig jevnt, så ingen av sammenlagtfavorittene ble hektet av. Med andre ord en veldig lite utslagsgivende åpning av vueltaen. Det var en åpning som ga ekstremt få svar.

De norske fikk en ok start på vueltaen. Cervelo overrasket positivt, og Thor Hushovd markerte god form ved å dra hardt på slutten. Faktisk litt for hardt for sine lagkamerater, som måtte gi en liten luke til oksen fra Grimstad. Cervelo ble nummer 4 på etappen. Team Sky overraket også, men de overrasket negativt. Laget som så langt i sesongen har markert seg som et sterkt lagtempolag mislyktes totalt i dag. 14. plass, 28 sekunder bak HTC var rett og slett ikke bra. Deres kaptein Thomas Løfkvist hadde tidlig på tempoen problemer med å følge laget. Det kan være litt av grunnen til at de kom så langt bak.

I morgen er det en mye mer underholdene etappe vi har i vente. En kupert etappe som kan ende med bruddseier, eller i en massespurt. Det er en veldig uviss og åpen etappe. Spenningsnivået bør med andre ord stige flere hakk fra i dag.

Samarbeid med Plussbank Cervelo

Vi har innledet et lite samarbeid med Plussbank Cervelo. Det norske kontinentallaget har hatt en fantastisk debutsesong, og nå får vi lov til å skrive litt for dem. De som mot formodning ikke er lei oss enda kan ta en titt på vårt første innlegg på lagets hjemmeside.

fredag 27. august 2010

Det mest spennende Vuelta a Espana på lenge!

Vuelta Espana har utvilsomt mistet en del prestisje de seneste årene. Før Protouren ble innført var det vueltaen som var den største Grand Touren, bak Tour de France. Det var da Giro d'Italia slet voldsomt med svake startfelt, og liten interesse fra andre enn italienerne. Protouren sørget for at Giro d'Italia fikk bedre startfelt, da de beste lagene plutselig var "tvunget" til å delta i rittet. Siden da har Giro d'Italia og Vuelta Espana nærmest byttet plass. Giroen har fått økt oppmerksomhet, og er nok en gang blitt et ekstremt morsomt ritt å følge. Vueltaen derimot har bare blitt dårligere og dårligere de seneste årene. Mange av de største profilene har kjørt mange ritt tidligere i sesongen, og har valgt å stå over rittet. De stjernene som har stilt til start har gjort det med tanke på å få en best mulig oppkjøring til VM. De har stilt til start for å kjøre seg i form, fremfor å vise seg fra sin beste side i Spania. Det eneste som har holdt interessen for rittet nogenlunde oppe er prestisjen spanjolene synes det er å vinne dette rittet sammenlagt. De seneste årene har Spania vært det ledene landet når det kommer til å ha syklister som kjemper om sammenlagteierne i Grand Tourene. Ryttere som Contador, Sastre, Mosquera Miguez og Samuel Sanchez har vært og er fortsatt noen av verdens absolutt beste sammenlagtryttere. Det har derfor vært tøff kamp om sammenlagtseieren i vueltaen. Det har på mange måter reddet vueltaen.



Løypa
Årets løype er merkelig. Det er en løype ganske ulik de fleste andre Grand Tours. Det er en løype som på mange måter bryter normen på hvordan et treukers ritt skal legges opp. Det er både positivt og negativt. Vi skal prøve å ta dere gjennom løypa i grove trekk. Det hele begynner i morgen (lørdag) med en 13 kilometer lang lagtempo. Vi kan ikke forstå hvem som syntes det var en lur idè å åpne rittet med en lagtempo. I våre øyne er det den verste åpningen man kan ha på en Gran Tour. Istedenfor å starte rittet med et pang, blir det en noe søvndyssende start. Men ikke fortvil, for arrangøren vekker oss publikum opp allerede på søndag. Den første fellesstarten er nemlig ikke en helt typisk spurtetappe. Etappen er veldig kupert de første 140 kilometerne. Selv om det ikke er mange kategoriserte stigninger blir det allikevel tøft nok for sputerne å henge med. Slutten av etappen går nedover, før det flater ut en knapp mil før mål. Kanskje blir det en spurt, men her er det mange som sikkert ser sitt snitt til å gå i brudd og vinne etappen og ta over sammenlagtledelsen. De første 10 etappene er mer eller mindre kuperte, med noen få typiske massespurtetapper. Egentlig ser de første 10 etappene mer ut som et ritt satt sammen av flere endagsritt, enn en typisk start på en Grand Tour. Her vil det være mange etapper med mange spenningsmomenter, og med morsomme finaler. Mange av disse etappene bør forresten passe Lars Petter Nordhaug og Thor Hushovd meget godt.

På den 11. etappen starter kampen om sammendraget for alvor. Noen favoritter har kanskje allerede tapt litt tid på noen av de kuperte etappene tidligere i rittet, men her har de sjansen til å ta igjen noe av det tapte. Etappen avsluttes med en klatring opp til Andorra. En klassisk klatreetappe, til et sted vueltaen ofte besøker. Etter blodslitet opp til Andorra får rytterne to lettere etapper. Det er typiske "mellometapper" hvor det ofte går hjem utbrudd. men siden det har vært så få rene spurtetapper tidligere i rittet kan det godt hende at flere spurtlag går sammen om å samle feltet på disse etappene, slike at feltets raskeste menn får noen ekstra muligheter til å vinne etappeseire. For sammenlagtfavorittene gjelder det å hente seg inn på disse to etappene. For dem blir det stille før stormen. For fra den fjortende til og med den syttende etappen skal sammendraget mer eller mindre avgjøres. Etappe 14, 15 og 16 er klatreetapper. ikke like harde som rittet pleier å ha, men allikevel avgjørende. Den 17. etappen er en tempoetappe, rittets eneste sådan. Den er hele 46 kilometer lang, og vil nok være veldig avgjørende. Det er nok for eksempel ikke en dag Fränk Schleck gleder seg spesielt til. Vueltaen har gjort som Touren og lagt inn en lang tempoetappe fremfor to mellom lange.

Som sagt skal mye avgjøres på disse etappene. Resten av rittet er nemlig veldig fallt, med et hederlig unntak. For å bevare spenningen lengst mulig har arrangøren lagt inn en steintøff etappe på rittets nestsiste dag. Etappen som er en av rittets kongeetapper er kupert fra start til mål. I tillegg ender den på toppen av et monsterfjell. Her kan det skille veldig mye, så ingenting er avgjort før denne etappen er gjennomført. En del av rytterne som skal til VM står sikkert av rittet før denne etappen, for ikke å kjøre seg helt ned i kjelleren. Se ikke bort ifra at den kommende verdensmesteren sier takk for seg før denne etappen. Siste etappen er veldig kort (bare 85 kilometer lang) og like flat som Danmark. Hele rittet sett under ett er det veldig lite få fjell som skal sykles. Men de fjellene rytterne skal gjennom kan til gjengeld bli svært avgjørende da de fleste er lagt på slutten av etappene. Det er målgang på toppen av et fjell på nesten hver eneste fjelletappe. Det er bra, for det er oftest de etappene det blir mest støting i fjellene på. Ellers er det en løype med få rene spurtetapper, men med desto flere etapper som passer offensive ryttere godt. Alle etappeprofilene finner dere her.

Startlista
Det som først og fremst har gjort vueltaen litt kjedelig de siste årene er mangelen på gode ryttere i feltet. Slik er det ikke i år. Det er meget sterkt felt som starter i Sevilla i morgen. Det er et felt stappfullt av både gode sammenlagtfavoritter og spurtere. Mange vil også i år bruke rittet som ren oppkjøring til VM, men det bør allikevel bli mer enn nok action for sykkelfans i løpet av de tre ukene rittet varer. Sjekk bare ut denne lista av gode ryttere som stiller:
Hushovd, Bos, Sastre, Roche, Gomez Marchante, Davis, Bonnet, L.L. Sanchez, Arroyo, Moncoutie, Koldo Fernandez, Anton, Mata, Hutarovich, Farrar, Vandevelde, Millar, Danielson, Bole, Forlan, Petacchi, Guarnieri, Kreuziger, Bennati, Nibali, Gilbert, Barredo, Freire, Menchov, Løfkvist, Flecha, Swift, Cavendish, Van Garderen, Pozzato, Joaquin Rodriguez, Förster, Cancellara, Haedo, begge brødrene Schleck og Mosquera Miguez. Hele startlista finner dere her.

Kampen om sammendraget vil trolig stå mellom Nibali, Vandevelde, Menchov, Joaquin Rodriguez, "The Schlecks" og Mosquera Miguez. Fränk Schleck er nok i mange øynes den absloutte storfavoritten. Etter at han kræsjet ut av Tour de France har han rettet fokuset mot vueltaen. Med seg på laget har han lillebror Andy Schleck. Det finnes ingen bedre "hjelperytter" enn han i fjellene. Faktisk kan han være så god at han overtar kapteinsrollen fra sin storebror. Så er spørsmålet om Fränk Schleck har rukket å finne formen. Han har kjørt svært få ritt siden Tour de France, så det er noen usikkerhetsmomenter rundt han. Det er det forresten med de fleste sammenlagtfavorittene. Vi tipper følgende topp 3: 1. Fränk Schleck, 2. Vicenzo Nibali, 3. Ezequiel Mosquera Miguez.

torsdag 26. august 2010

Hvor sykler Thor Hushovd neste år?

Fremtiden til Norges beste syklist gjennom tidene er usikker.

Alt tyder på at Cervelo-laget blir oppløst etter årets sesong. Det er blitt ryktet om en fusjon mellom Garmin og nevnte Cervelo, men det er nok mer sannsynlig at Cervelo går inn og sponser det amerikanske laget. Det har ryktes at Hushovd, Klier, Haussler og Hammond er så godt som klare for laget, samtidig som at Lancaster og et par ryttere til skal være aktuelle.

Men hva skjer så hvis disse går til allerede sterke Garmin? Det vil danne et lag med et enormt potensial i klassikere og i massespurter. Med ryttere som Hushovd, Haussler, Klier, Hammond, Farrar, Maaskant, Vansummeren og Hesjedal kommer det til å lukte svidd av laget, spesielt til brosteinsrittene. Det ser skummelt ut selv for eksperter som Quick-Step. Hvis Hushovd blir kaptein kommer han utvilsomt til å få hjelp som få andre kan få. Noe som igjen vil gi betydeligere høyere sjanse i Paris-Roubaix og Vlaanderen. Men så kommer spørsmålet som må stilles. Hvem skal det kjøres for i spurtene? Mest sannsynlig blir det Farrar. I øyeblikket ville han vært den ubestridte lederen, med hjelp fra ryttere som Millar, Dean, Hunter, Hushovd og Haussler kommer det til å ha et skyhøyt potensial også i massespurter. Kanskje kan Hushovd og Dean finne tilbake til sitt gylne samarbeid fra Creidt-Agricole tiden. Kanskje kan de utfordre og utkonkurrere Columbia. Men som sagt er det tvilsomt om det er Hushovd det vil bli satset på i spurtene, og hvis det blir sånn, er han fornøyd med det?

Hvis dette skal bli realitet kan det hende at oksen fra Grimstad burde endre seg litt som sykkelrytter. Kanskje burde han gå mer inn for klassikerne og fremtidige VM? For jeg tviler på at han kommer til å slå seg til ro med å være opptrekker for Farrar. Jeg tror at han eventuelt kommer til å gå enda mer inn for klassikerne. Han kommer ikke til å få mer press på sine skuldre, heller litt mindre. I Cervelo har han hatt en meget viktig posisjon, med mye press på sine skuldre. Det var han som skulle det gjøre det helt store. Vinne klassikere og samtidig prestere i Touren. Hvis han velger å gå til Garmin vil det nok ligge mindre press på sørlendingens skuldre. Presset vil være mer fordelt, på han, Farrar og et par til. Kanskje kan det være godt for Hushovd og kunne ta det litt med ro. Kanskje kan det gi han den ekstra lille roen han trenger for og endelig lykkes i sitt kjære Paris-Roubaix.

Men er egentlig Garmin det rette laget for Hushovd? For det står nok ikke på tilbud for den sterke nordmannen, og han kan nok velge fra øverste hylle, dersom han velger og ikke gå til Garmin. Kanskje hadde det vært bedre for han å dra til et annet lag, som for eksempel Rabobank, som også de kommer til å ha et meget godt klassikerlag neste sesong, samtidig som han der mest sannsynlig blir deres sprinter. Hva tenker dere om Hushovds fremtid? Er Garmin det rette, eller burde han satse på noe annet?

Atle Kvålsvoll ny sportssjef i Plussbank Cervélo‏

Pressemelding fra Plussbank Cervelo
Vi er stolte over idag å kunne offentlig presentere Atle Kvålsvoll som ny sportssjef i Plussbank Cervélo.

Etter initiativ av Thor Hushovd, som er lagets eier, kom vi til enighet med Kvålsvoll om å tre inn i rollen gjeldende fra 2011-sesongen.Det sportslige apparatet vil styrkes, og det jobbes parallelt med å resten av brikkene på sportslig side.

Debutsesongen 2010 har gått over all forventning, og laget har produsert resultater både nasjonalt og internasjonalt, og leder blant annet Norgescupen sammenlagt.
I tillegg har vi den glede av å sende Øystein Stake Laengen til sykkelvm i Australia i Oktober.
Det sportslige apparatet i Plussbank Cervélo 2010 har vært under ledelse av Thor Inge Kostøl og Bjørnar Vestøl, og de har innfridd denne oppgaven meget godt.
Ansettelsen av Atle Kvålsvoll kommer som et resultat av vi ønsket å styrke laget ytterligere, og muligheten med Atle var umulig å takke nei til.Dette fører til at vi vil løfte laget ytterligere foran neste sesong, og utvikle både lag og ryttere et stort skritt videre.

Atle uttaler at han ikke hadde ikke gått inn i det her hvis han ikke hadde sett at det var muligheter til å utvikle utøverne opp mot et Protour-nivå. Det er dette som inspirerer han.

Atle trer offisielt i kraft som sportssjef fra 1.januar 2011, men arbeidet og planlegging vil naturlig nok tre i kraft ved utgangen av sesongen i år.

Laget vil bli ledet av Thor Inge Kostøl og Bjørnar Vestøl resten av sesongen 2010.

onsdag 25. august 2010

McEwen vurderer VM løypa!

Er VM løypa laget for spurterne eller for offensiver ryttere som er gode i korte bakker? Det er blitt heftig diskutert i det siste. Takket være en av dere leseres kommentarer kom jeg over disse videoene som viser McEwen som kjører gjennom VM løypa og kommer med kommentarer. Videoene er åpnbart spilt inn før McEwen ble vraket til VM:



tirsdag 24. august 2010

Martin tok en Boasson Hagen!

Tony Martin markerte hans dominans i årets Eneco Tour ved å vinne den avsluttende tempoetappen, noe som sikret han sammenlagtseieren. Tyskeren er utvilsomt blant favorittene til tempoløpet i VM. I sammendraget ble det små endringer i teten. Tony Martin vant foran Koos Morenhout og Edvald Boasson Hagen. Nordmannen klarte å forsvare pallplassen, selv om Richie Port kjørte en god tempo. Australieneren passerte Lars Boom og Svein Tuft i sammendraget. Dagens etappe ble som sagt vunnet av Tony Martin, foran Marten Tjallingii. På tredjeplass, et par sekunder bak Tjallingii, kom danske Alex Rasmussen.

Det har vært en god Eneco Tour for Boasson Hagen, men det virker som at han ikke har vært i helt samme form som i fjor. Kanskje skyldes det at rittet kom litt tett på Tour de France, kanskje sparer han den absolutte toppformen til VM, eller kanskje har akillesskaden satt han noe tilbake for resten av sesongen. La oss håpe det ikke er det siste, for vi trenger en Boasson Hagen i absolutt toppform når VM arrangeres.

PS: Alexander Kristoff ble i dag nummer 9 i et fransk løp. Gabriel Rasch ble nummer 10 etter å ha sittet hele dagen i et stort brudd. Deler av bruddet ble kjørt inn, mens noen få holdt unna.

mandag 23. august 2010

Ikke nødvendigvis feil!

I dag ble VM plassene offentliggjort. Det er alltid mange meninger rundt et VM uttak. Det er veldig bra og positivt at det er engasjement rundt sykkelsporten, men desverre blir det mer skittkasting enn konstruktiv diskusjon rundt uttaket. Mange lar følelsene ta overhånd og kommer med mer eller mindre gjennomtenkte utsagn. I dag har desverre ikke vært noe unntak. Mest "aggresiv" i sine uttalelser har Kurt Asle Arvesens manger Geir Kamsvåg vært (les hans meninger her). Han har noen gode argumenter, men når han stiller seg uforstående til hva landslagsledelsen legger til grunn i uttaket, og mener at det ikke finnes noen argumenter for at Arvesen ikke skulle bli tatt ut er skivebom. Vi kan kanskje tilskrive det kvota for subjektive sleivspark, hvis vi legger til godvilja. Desverre fremstår det for en utenforstående mer som en svertekampanje mot Kjærgaard og Kristoff. Det er synd og i hvertfall i stor grad urettferdig.

Vi kan nemlig gi Kamsvåg flere argumenter til hvorfor det var riktig å gi plassen til Kristoff fremfor Arvesen, enn motsatt. Om argumentene for å gi Kristoff plassen veier tyngre enn argumentene for å gi Arvesen plassen er derimot interessant å diskutere. Men kjære Kamsvåg det finnes flere argumenter! Vi skal gi dere noen her:

  • Kurt Asle Arvesen har i motsetning til Alexander Kristoff ikke klart uttakskriteriene satt av NCF, som alle som ønsket kunne sette seg inn i for lenge siden. De ligger ute her. Arvesen var med andre ord ikke engang kvalifisert til å være med i VM diskusjonen, hvis man følger uttakskriteriene slavisk.

  • Alexander Kristoff er fremtiden. Han har sine beste VM løp foran seg, ikke bak seg. Da er det viktig med internasjonal erfaring, slik at han står bedre rustet til å hente hjem medaljer i fremtiden.

  • Manager Kamsvåg virker også ukritisk til å mene at Arvesen er en bedre syklist enn Kristoff. Når han selv etterlyser faglige begrunnelser fra landslagsledelsen er det merkelig at han ikke kommer med slike begrunnelser for sitt syn. I idrett må man prestere hele veien for å bevise sine kvaliteter. Det at Arvesen var bedre enn Kristoff i fjor og forifjor betyr ikke at han også i år har vært bedre. Prestasjonsmessig og resultatmessig har Kristoff utvilsom vært best av de to i år.

Det finnes selvsagt også noen argumenter for hvorfor Arvesen burde fått plassen:

  • Han er en mer rendyrket hjelperytter enn Kristoff, og har erfaring internasjonalt. Det gjør han i utgangspunktet bedre rustet til å takle en hjelperytterrolle enn det Kristoff er.

  • Man vet alltid hva man får med Arvesen. Han takler utvilsomt løypeprofilen godt.

Det argumentet som overraskende nok er det som oftest brukes er at Arvesen er i ferd med å finne toppformen. En merkelig begrunnelse for hvorfor han burde bli tatt ut. Selvsagt er det viktig å være i form, men er formutviklingen til Arvesen bedre enn Kristoffs? Det virker ikke sånn. Kristoff kjører stadig bedre, og får resultatene til å backe opp det utsagnet. At Arvesen kjørte godt i Dutch Food Valley Classic og Vattenfall Cyclassic, og kjører meget imponerende i ENECO Tour er nok for han desverre "too little too late".

Det er viktig å resisere at vi ikke mener at det er hundre prosent sikkert at det var riktig å velge Kristoff. Men det er verre å mene at det ikke finnes noen argumenter for å velge Kristoff.

ØYSTEIN STAKE LAENGEN TIL VM U-23 i AUSTRALIA!

Pressemelding fra Plussbank Cervelo

Det er med stolthet vi idag kan delta på offentliggjøringen av årets VM-tropp, til å representere Norge i sykkel-vm i Australia. Fredag 1.oktober i Melbourne Australia, setter Øystein seg på sykkelen iført norsk landslagstrøye, klar til å representere Norge.For Plussbank Cervélo er dette veldig stort, og vi er stolte over å kunne skryte at vi har en VM-deltaker på startstreken i Melbourne!

Øystein Stake Laengen (til venstre på bildet) er 20 år gammel, og fra Asker. Han har hele sesongen i år vist god form og god kjørestyrke.Øystein får også med sin tvillingbror, som sykler for Joker Bianchi til VM.

Kun 2 dager etter, går det offisielle UCI verdensmesterskapet av stabelen, og da stiller selvsagt "sjefen sjøl" Thor Hushovd sulten på startstreken.Thor har vist meget god form med tanke på årets VM så langt i år og vil bruke Vuelta a Espana til oppladning mot den beste VM-formen noensinne.

Norge stiller med følgende ryttere til årets VM:

Menn U-23:

ØYSTEIN STAKE LAENGEN
Vegard Stake Laengen
Filip EidsheimVegard Robinson Bugge

Menn Senior:
THOR HUSHOVD
Edvald Boasson Hagen
Alexander Kristoff

Sykkelhilsen Plussbank Cervélo

Arvesen tauet for Edvald, Columbia kunne juble

I dag gikk den siste etappen av ENECO Tour, og den siste fellesstart etappen i og med at det venter en tempo i morgen. Og syklistene hadde virkelig skjønt at det var på tide å bruke sine krefter. For i dag var det angrep på angrep på angrep. Innenfor de siste 3-4 milene var det ekstremt mange angrep. Spesielt aktiv var Thiago Machado. Den meget talentfulle portugiseren prøvde gang på gang, men slet med å skaffe seg en luke. Kanskje burde han prøvd litt færre ganger, og brukt kreftene litt smartere. Men til slutt fikk han seg faktisk en luke, sammen med Devolder, Sicard og Aerts (fra det opprinnelige bruddet). Men takket være mye jobb fra bl.a. Columbia og Sky ble de hentet inn. Men det var ikke nok med det. Selv innenfor de siste 5 kilometerne var angrepene mange. Boom prøvde seg et par ganger, Steegmans prøvde seg og Porte, som også hadde prøvd mange ganger tidligere, prøvde seg, sammen med flere. Men mye takket være VM-vrakede Arvesen ble de uttalige forsøkene hentet inn, og det hele endte i en "massespurt". Det vil si en spurt med de som hadde klart å henge med på dagens hardkjør, i et kupert terreng. Det lå til rette for Boasson Hagen. Greipel hadde dratt, Lucas Haedo hadde slitt i bakkene mens McEwen hadde punktert og falt av.

Og Edvald fikk et meget godt opptrekk fra Chris Sutton. Og det så bra ut. Men så kom "Gorillaen". Greipel så sliten ut, men klarte å komme seg forbi Edvald og få en luke. Greipel vant, mens også Roelandts klarte å passere nordmannen i Sky. Dermed endte EBH på en litt skuffende tredjeplass. Fjerdeplassen gikk til Viviani, mens L. Haedo tok femteplassen.

Før morgendagens avsluttende tempo leder Tony Martin med 11 sekunder på Koos Moerenhout. Boasson Hagen er nummer 3 i sammendraget, men er hele 1.22 bak og har nok for langt opp, og dermed står trolig kampen om seieren mellom Martin og Moerenhout.

søndag 22. august 2010

Hvordan får vi det til?

Denne helgen har bekreftet to ting vi egentlig allerede visste. For det første så vi i Festningsrittet at bredden i toppen av norsk sykkelsport er relativt tynn. Ingen nordmenn dominerte i rittet. Det er ikke første gang i sesongen at vi har sett at det mangler bredde i toppen. Under Ringerike GP må vi være så ærlige å si at Christer Rakes fantastiske kjøring "skjulte" mangelen på norske resultater. Det er bare 10 norske ikke proffer som har fått UCI poeng i år. Det er kanskje ikke noe ekstremt advarende tall, men det skal legges til at mange av de ti kun har plukket poeng i ett ritt. De er med andre ord ikke stabilt med oppe i toppen internasjonalt. Med andre ord har helgen nok engang bevist at vi mangler bredden i toppen. Det er det negative, men det skal vi ikke fokusere på i dag.

I dag skal vi fokusere på noe som har vært et faktum i en årrekke, og som Edvald Boasson Hagen i helgen nok en gang har bevist. Nemlig at vi er mestre i å fostre opp enere. Med en så tynn bredde er det oppsiktsvekkende å se hvor utrolig ofte vi klarer å fostre opp mestere som er ekstremt respektert internasjonalt. Vi får ikke frem mange proffer, men de vi får frem holder et meget høyt nivå. Ryttere som Knut Knudsen, Dag Erik Pedersen, Dag Otto Lauritzen, Kurt Asle Arvesen, Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen har klart å sette Norge på sykkelkartet. Nå er flere enere på vei frem. Alexander Kristoff er utvilsomt en fremtidig mester. Han er i våre øyne mannen som skal overta kronen som norsk toppsprinter etter Thor Hushovd. Også Lars Petter Nordhaug og Frederik Wilmann ligger og lurer på et skikkelig gjennombrudd. Det kommer til å bli store ryttere av dem også. I tillegg er Christer Rake en rytter med alle kvaliteter en moderne syklist kan ønske seg. Om noen år vil også han være på alles lepper.

Så hvordan har det seg at vi som sykkelnasjon klarer å få så god kvalitet på tross av mangel på kvantitet? Svaret er nok så komplisert at vi ikke klarer å komme inn på en brøkdel av fasitsvaret engang. Men vi prøver da så godt vi kan allikevel. Noe av det skyldes nok at Norge er en toppidrettsnasjon. Norge har alltid vært en idrettsinteressert nasjon som har knyttet sin nasjonale følelse til store idrettsprestsjoner. Både Lillehammer -OL og Norges seier mot Brasil i fotball VM 1998 er tross alt anerkjent som noen av de "viktigste" begivenhetene i norsk historie. Sykkelsporten er ikke et unikt eksempel på en idrett hvor kvaliteten på noen få utøvere er mye bedre enn kvantiteten, i Norge. Det ser vi i padling, roing, fotball og friidrett for å nevne noen idretter. Kan det skyldes at vi er gode til å samle ressursene rundt de beste, og de mest talentfulle? For også blant idrettsledere er kvaliteten bedre enn kvantiteten. Kanskje har vi støtteapparater som kun kan takle noen få topper? Vi er tross alt et lite folkeslag, som ikke kan ha hundretusenvis ansatte i idretten. Er det en flaskehals blant antallet som kan jobbe med idrett som har ført til at vi har så lite bredde, og heller har blitt så gode på å fostre opp verdensklasse utøvere?

Det positive med å ha lite bredde i toppen er at det er lett å plukke ut de som har potensiale til å nå langt, og gi dem den drahjelpen de trenger. Olympiatoppen er det beste eksempelet på hvor gode idretts-Norge er til å samle toppen av idrettskompetanse, til å ta vare på de beste norske idrettsutøvere. Vi har rett og slett en oppbygning av idretten som tar vare på de beste, men som kanskje ikke er så gode til å bringe de nest beste opp på nivået de beste har. Men så er det kanskje morsommere å ta mange gull enn å fylle opp skapet med sølv og bronse? En ting er i hvertfall sikkert, vi får stadig frem enere i idretts-Norge generelt, og sykkelsporten er intet unntak.

lørdag 21. august 2010

Er vi ikke gode nok?

Trær vokser ikke inn i himmelen. Det er velkjent. Kanskje har vi her på bloggen ikke vært flinke nok til å innse det. Vi lar alle positive prestasjoner og resultater feste seg, mens vi kanskje fortrenger de noe mer negative. Men selv om det skulle være tilfelle, selv om vi skulle vært aldri så objektive og realiatiske, så hadde vi aldri trodd at Festningsrittet to første dager skulle bli et eneste langt slag i tryne på oss som bryr oss om norsk sykkelsport. Med en internasjonal motstand som er god, men ikke like god som den var under Rogaland GP og Ringerike GP, trodde vi at nordmennene skulle dominere resultatlistene. Den eneste delen av resultatlistene nordmennene har dominert til nå er bunnen. Hvorfor? Er det fordi lagene undervurderer rittet, fordi rytterne ikke har god nok konkurransetrening, eller er vi bare ikke gode nok?

Det siste nekter vi å godta som svar. Rett og slett fordi det innebærer å senke ambisjonsnivået altfor lavt. At en sjetteplass fra Kristian Forbord skulle være det beste norske etapperesultatet etter de to første etappene hadde vi ikke trodd på forhånd. Det er riktignok en stor prestasjon av Forbord (det var ikke han vi hadde absolutt størst forventninger til), men deprimerende for de norske kontinentallagene. Plussbank Cervelo har bare blitt bedre og bedre denne sesongen, men har vært borte vekk i dette rittet. De hadde riktignok Morten Mørland i dagens brudd, men hvor er Gjølberg, Stake Laengen, Grøndal, Sivertsen og Åkvik som har kjørt så sterkt tidligere i år? Hvor er evnen og viljen til å ta tak i rittet? Plussbank Cervelo har skuffet, men ikke i nærheten av like mye som Joker Bianchi. Norges beste sykkellag har ikke engang kommet opp på nivået hvor de kan kalle seg en blekkopi av seg selv. Tiendeplassen til Remme i dag burde ikke væree nok til at Joker Bianchi er fornøyde. Ja, de mangler avsluttere og det gjør ting vanskelig, men laget har tidligere vist at de også takler det. I Festningsrittet derimot virker det ikke som at de har en god nok plan. heller ikke Sparebanken Vest - Ridley har vært like gode som forventet. Michael Stevenson har riktignok kjørt bra og er såvidt med i seierskampen sammenlagt. Men det lukter nedprioritering og undervurdering fra Morten Hegreberg og Sparebanken Vest laget lang vei. Hvorfor skal et lag i medvind, som har signert to nye ryttere i sommerpausen kalle inn to "stagiaire" ryttere til dette løpet? Det er selvsagt nobelt gjort å gi to ungutter en mulighet, men de har strengt tatt mer enn nok egne ryttere som også hadde trengt og fortjent sjansen. Vi har vondt for å tro at Sparebanken Vest - Ridley med hånden på hjertet kan si at de har satset hardt på dette rittet.

I morgen kjøres siste dag av rittet, og det er siste mulighet for veldig mange norske syklister til å vise seg frem. Det er tross alt ikke hver dag de får lov til å vise seg frem i internasjonale ritt på norsk jord, så de bør utnytte sjansen til det fulle. Vi ser derfor frem imot morgendagen, og satser på minst en norsk pallplass. Alt annet vil være fryktelig skuffende. Det vil nesten føles ut som at vi som sykkelnasjon har kastet bort muligheten til å vise oss fra vår beste side når verden kommer på besøk.

PS: Det gror heldigvis godt i de yngre klassene. Sven Erik Bystrøm har kjørt veldig godt internasjonalt i år, men seirene har uteblitt. I dag, under Regio Tour, snudde dette for Savangerjunioren. Han tok etappeseieren, og viste med det at han er blant verdens beste juniorryttere.

torsdag 19. august 2010

Det nærmer seg for Boasson Hagen

Dagens etappe ble en god norsk etappe. Edvald Boasson Hagen fikk et flott opptrekk av Greg Henderson og resten av Team Sky laget, men i dag var han ikke rask nok til å holde Greipel og McEwen bak seg. Det ble allikevel en fin tredjeplass. Det betyr ,i tillegg til at han har fått et nytt got resultat, at han nærmer seg sammenlagtledelsen i rittet. En tredjeplass gir nemlig fire bonussekunder. Team Sky var sammen med Garmin og delvis HTC Columbia det laget som tok ansvar i dag. Spesielt imponerende var jobben Kurt Asle Arvesen la ned. Han satt foran i feltet de siste 9 milene, og viser at formen virkelig er i anmarsj.

Noe vi har registrert for en stund siden er Edvald Boasson Hagens spesielle spurtstil. Det er utrolig rart at en syklist som er så stilren og så fantastisk god på sykkelen spurter så "hakkete" og urytmisk. Når det gjelder spurtteknikken hans er det utvilsomt mye å ta tak i. Den er ikke spesielt aerodynamisk, og det virker som at han går på litt lette gir. En kraftspurter som han burde kanskje bruke kjempemusklene til å tråkke noe tyngre gir i spurten? Det virker også som at han ikke får samstemt over- og underkroppen i spurten. Det ser ut som at overkroppen holder en annen rytme enn beina. Han spenner overkroppen veldig, og burde nok trene hardt på å få finpusset spurtteknikken sin. Men vi skal huske at Boasson Hagen ikke opprinnelig er en klassisk spurter. Han er en råsterk syklist, som er så sterk at han får opp samme toppfart som toppspurterne. Siden han aldri har sett på seg selv som en ren spurter, og aldri satset nevneverdig på å være det, er det kanskje ikke så rart at han fortsatt har en del å gå på i massespurtene. Men han er for all del utrolig god. Så god at han kan vinne hvilke som helst etappe, og sammenlagt i Eneco Tour.

Klart for festningsrittet!

I morgen (fredag) starter Festningsrittet. I år er rittet for første gang et UCI ritt. Det har tidligere inngått i Norgescupen, men nå har de altså tatt et steg opp. Det medfører at feltet har internasjonal deltakelse, selv om nordmennene fortsatt er i klart overtall. Det er flott at de hjemlige norske syklistene, gjennom Festningsrittet får en mulighet til å møte internasjonalmotstand på norsk jord, også i høstsesongen. Tidligere har det bare vært i juni at det har blitt arrangert norske UCI ritt. Selv om rittet er norsk er målgang på den første etappen lagt til Sverige og Arvika. De to siste etapenne ser ut som de mest kuperte, og kan bli de mest avgjørende i sammendraget. Begge disse etappene har målgang i Kongsvinger.

Favorittene
Siden etappene ikke er veldig kuperte er det et veldig åpent ritt, med få favoritter. Den utenlandske deltakelsen er ikke allverden, så det er gode muligheter for norsk suksess. Spesielt sterke virker Sparebanken Vest - Ridley. Både Roy hegreberg og Michael Stevenson må innfinne seg med favorittstempelet. Med seg har de Filip Eidsheim og Johan Fredrik Ziesler (begge har nylig vist fin form). På startlista står lagte også oppført med Ole Martin Ølmheim og Håvard Blikra. Ingen av de er Sparebanken Vest - Ridley ryttere. Noen som vet hvorfor de står oppført som startene for Sparebanken Vest? De vil nok få tøffest motstand fra Joker Bianchi med blant annet Remme, Stake Laengen og Robinson Bugge, Plussbank Cervelo med Gjølberg, Åkvik, Stake Laengen og Sivertsen, og det danske laget Glud & Marstrand med Bøchmann og Vinther. Se også opp for noen sterke nederlendere, tyskere og svensker. Så håper vi selvsagt at noen andre norske ryttere også slår til. Det er lov å ha forventninger til ryttere som Lorents Ola Aasvold, Bjørn Tore Hoem, Kristian Forbord, Christer Jensen, Andreas Landa, Jon Einar Bergsland, Krister Hagen og Mikael Schou.

Jeg vet ikke om noen vil ha en LIVE oppdatering fra rittet, men det virker ikke slik desverre. Kanskje har procycling.no noen planer?

onsdag 18. august 2010

Edvald prøvde, men feilet

Etter gårsdagens prolog ventet en typisk nederlandsk etappe. Smale veier, med mange hindringer, og stor sjanse for sidevind. Det var viktig å være med fremme, og posisjonere seg godt, uten å ta for mye vind.

Bruddet som gikk ble aldri farlig. Timmer, Brutt og Malori var bare med på å sette preg på etappen. Det var sprinterne som skulle ha denne etappen. På slutten av etappen var det sidevind, mange hindringer i veien, og selve spurten var i motbakke. Noe som skulle passe Edvald Boasson Hagen perfekt. Og han satt bra fremme. Av og til for høyt oppe, og uten noen som helst hjelp fra laget ble det for tøft for den supersterke nordmannen. Med litt under 1 kilometer til mål rykket Jos Van Emden. Edvald holdt hjulet, og de to fikk en liten luke. Da Van Emden var ferdig, rykket Edvald fra nederlenderen. Og han fikk en luke. Men det ble for tøft oppover den siste motbakken. Ikke langt fra mål måtte han resignere, og ble til slutt nummer 16. I feltet var McEwen raskest og kunne juble for seieren, foran Lucas Sebastian Haedo og Allan Davis. Etter rittet fortalte McEwen at han bare har følt seg bedre og bedre etter Tour de France.
Kurt Asle Arvesen trillet i mål 2 minutter og 53 sekunder bak feltet.

Noen skjønner nok ikke hvorfor EBH angrep på slutten av dagens etappe. I og med at han vanligvis skal ha nok trøkk til å slå spurtere som McEwen, L.S. Haedo og Davis. Selv forklarer han angrepet med at han mente at det var bedre å prøve, enn å spurte inn til en hederlig plassering. Spurte inn til en hederlig plassering, tenker du kanskje. Han kunne vel spurtet bedre enn det. Men det er ikke sikkert. Han kom nemlig på feil kant i starten av siste stigning, og hvis han ikke hadde hadde prøvd seg, hadde han trolig kommet i en meget dårlig før spurten. Og jeg mener at Edvald skal ha for forsøket. Det var i alle fall svært spennende for oss seere.

Plussbank Cervelo, tar dere utfordringen?

Gjennom hele sesongen, og spesielt etter sommerpausen, har Plussbank Cervelo vist at de har lyktes med å være det beste hjemlige sykkellaget. Ikke bare har de vunnet mye løp, men de har klart å utvikle rytterne i stallen. De ser ut til å ha skaffet seg en vinnerkultur som gjør at stadig flere av deres ryttere tar steget opp på toppen av seierspallen. De har ikke bare en vinner, de har klart å skape et lag av vinnere. De viste under forrige Norgescuphelg at de er klare for større utfordringer. Første mulighet får de under Festningsrittet. Rittet er perfekt for det sultne laget. Motstanden er nemlig god, uten at den er lite fryktinngytende som under Ringerike GP. Jeg tror laget kommer til å vise at de kan markere seg også når utenlandske lag kommer på besøk. De har tross alt kjørt godt i de internasjonale rittene de har deltatt i tidligere i år.

Siden de har kjørt så sterkt i år ligger det en enorm utfordring foran støtteapparatet foran neste sesong. De må klare å snekre sammen et rittprogram som gir laget de utfordringene som trengs for å fortsette utviklingen. De har allerede vist at de kan vinne mange løp i Norge. Neste år er det ikke noe vits i å prøve å gjenta seg selv. De må finne nye utfordringer. Nye utfordringer betyr her mer internasjonal matching. Det er laget utvilsomt klare for. Hvis de i tillegg får inn en forsterkning eller to er de slett ikke langt bak Joker Bianchi og Sparebanken Vest – Ridley. Som kontinentallag er veien til internasjonal matching ikke alt for lang, men det må allikevel jobbes hardt for å finne de riktige rittene for laget, og for å få innpass i de rittene de ønsker å kjøre.

Laget har utvilsomt en spennende fremtid i vente, men de må bli enige om veien videre. Skulle de ikke klare å tilby rytterne sine de utfordringene de trenger, står det ganske sikkert et par andre norske lag klare til å tilby dem kontrakter. Da må i så tilfelle Plussbank Cervelo begynne nærmest på nytt med nye ryttere. Det er ikke noe heldig situasjon for laget, eller norsk sykkelsport generelt. Laget har oppnådd suksess raskere enn kanskje selv de hadde trodd. Derfor er det viktig at de nå henger med i svingene, og klarer å følge med i farten laget utvikler seg i. Så langt virker det som at de har fullstendig kontroll. De har klart å gjenskape gode prestasjoner og utviklet seg hele sesongen. Jeg har derfor stor tiltro til at de skal klare å få på plass et passende løpsprogram neste år. Det kan ikke forventes at de tar det internasjonale nivået like raskt som de har tatt det norske, men med den lagmoralen og det samholdet laget virker til å ha klarer de nok eventuelle nedturer og utfordringer. Dette laget er lagd for noe større en Norgescupløp, og med Hushovd i ryggen bør også kontaktene være på plass. Fremtiden er utvilsomt lys og spennende for Plussbank Cervelo.

tirsdag 17. august 2010

Tuft knuste all motstand!

Canadisk sykkelsport er i vinden som aldri før. Ryder Hesjedal kjørte et fantastisk Tour de France, og talentet Guillaume Boivin har fått sitt gjennombrudd i litt mindre ritt. I dag stod vetranen Svein Tuft frem og viste at han fortsatt duger. For han har ikke vist seg mye frem i Garmin trøya etter at han signerte for det amerikanske laget før 2008 sesongen, etter blant annet å ha blitt nummer to på tempoen i VM. Han viste god sensommerform under Danmark Rundt nylig. Der ble han nummer to sammenlagt etter å ha vunnet tempoen, så vidt foran Richie Port. I dag var han langt foran Port og resten av konkurrentene. Tuft vant prologen foran en haug med Rabobank syklister. Jos Van Emden ble bestemann blant Nederlenderne, et par sekunder foran Lars Boom. 11 hundredeler bak han igjen kom Maarten Tjallingii. Men de ble slått med henholdsvis 5 og 7 sekunder av Tuft. Bak dem kom forsvarende mester Edvald Boasson Hagen på en femteplass.

Han fikk med det en god start på rittet. Å "slippe" å ha ledertrøya fra start av er egentlig helt greit. Allerede i morgen kan han ta igjen det han tapte i dag, og da blir det mer enn nok jobb for Sky laget de neste dagene. Formen til Boasson Hagen virker god, uten at han er i så god form at han er uovervinnelig. Jeg tipper han vil kjøre stadig sterkere utover i rittet, noe som passer bra da sammendraget trolig avgjøres på de litt kuperte etappene mot slutten, og ikke minst på den avsluttende tempoetappen. Med dagens femteplass er Boasson Hagen med helt fremme, og i en perfekt angrepsposisjon. Arvesen er også med i rittet, og han kjørte en helt ok prolog. Han vil helt sikkert kjøre det han kan for å få Boasson Hagen øverst på resultatlistene når løpet avsluttes tirsdag i neste uke.

Hvem får hjelpe Boasson Hagen og Hushovd i VM?

I motsetning til i fjor, når Norge hadde 9 VM plasser, er det en liten norsk tropp som drar til Australia for å representere Norge i VM. Mesterskapet som går av stabelen i månedsskifte september/oktober bli utvilsomt et drama. Størst spenning er det alltid knyttet til fellesstarten for menn elite. I år er det også en løype som bør passe Hushovd og Boasson Hagen meget bra. Løypa er mindre kupert enn de forrige VM løypene. Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen er selvskrevne på laget, men hvem får de med seg på laget?

Det er mange faktorer som bør tas med når Steffen Kjærgaard vurderer de aktuelle kandidatene. Men først kan vi se på hvorfor det bare blir tre nordmenn som får lov til å stille til start i mennenes fellesstart. Kvalifiseringsreglene var omtrent like i år som i fjor, så hvor sviktet det i år? Det er det veldig lett å svare på. Hushovd og Boasson Hagen hadde begge veldig trøblete vårsesonger. Hushovd kom sent i form grunnet sykdom, men reddet mye ved å nå toppformen til Paris-Roubaix. Boasson Hagen gikk glipp av alle klassikergodbitene, og har derfor ikke hentet i nærheten av like mange Protourpoeng i år som i fjor. I fjor fikk Norge pallplasser i Milan-San Remo, Gent-Wevelgem og Paris-Roubaix. Det ga mange poeng! I tillegg hadde EBH da et løpsopplegg som ga han mulighet til "enkelt" å hente en del poeng (fikk for eksempel ikke all verdens motstand i Polen Rundt hvor han sikret Norge 9 plasser). I år ble den eneste norske pallplassen i en vårklassiker Hushovds andreplass i Paris-Roubaix. Derfor ble det i år bare 3 norske VM plasser, men vi har stor tro på at i Danmark neste år blir det en stor norsk tropp som kommer til å få fantastisk supporterstøtte fra ivrige nordmenn.

Kandidatene
I mine øyne er det bare tre aktuelle kandidater til å få den siste plassen på VM laget. Det er rutinerte Kurt Asle Arvesen, og de to første års proffene Lars Petter Nordhaug og Alexander Kristoff. Andre ryttere som også kune gjort en god jobb er Frederik Wilmann, Gabriel Rasch og Roy Hegreberg. Jeg tror allikevel disse er uaktuelle. Løypa passer ikke Wilmann perfekt, Rasch har ikke hatt sin beste sesong, mens Hegreberg ikke har hatt mulighet til å konkurrere på høyt nok nivå til at Kjærgaard tør å satse på han i VM. Personlig synes jeg det hadde vært utrolig morsomt om Hegreberg fikk plassen, men da tenker jeg mer med hjertet enn hode.
Lars Petter Nordhaug
Alle de tre heteste kandidatene har et sterkt argument å slå i bordet med når de skal forsvare eget kandidatur. La oss starte med Lars Petter Nordhaug. Han har hatt en fantastisk flott sesong så langt. Han er lojal som få andre, og vant til å ta i et tak for lagkameratene. Han viste under Polen Rundt at høstformen er veldig god allerede. Hovedargumentet for at han bør få plassen er at han som den eneste av de tre deltar i Spania Rundt. Det er liten tvil om at Spania Rundt kan være den beste forberedelsen til VM. Klarer man å komme seg gjennom treukersrittet med stigende form (istedenfor å slite kroppen helt ned) pleier VM formen også å være god. Men siden det er Nordhaugs første Grand Tour er det vanskelig å si hvordan han takler de ekstreme utfordringene en Grand Tour byr på med tanke på restitusjon. Det er ingen som vet helt sikkert at han kommer ut av rittet med en positiv formkurve.

Kurt Asle Arvesen
Arvesen er et sikkert kort. Du vet hva du får fra den rutinerte rytteren. Du får en lojal hjelper, med rutinen som skal til for å takle uventete situasjoner. Du får et meget klokt sykkelhode, og en rytter som vet hvordan toppformen skal prikkes inn. Historien er utvilsomt på Arvesens side. Han har levert utrolig mange mesterskapsløp, og har vært Norges beste løper i utallige mesterskap. Blir Arvesen tatt ut på laget får Norge en rytter som kjenner det litt spesielle taktiske spillet som utspiller seg under VM. I tillegg er det en fordel at Arvesen nå kan ha fullt fokus på å nå VM formen, og at han er revansjesugen som bare det. For årets sesong har vært fryktelig for Arvesen. Det er også det som svekker hans kandidatur mest. Skader og sykdom har sørget for at Arvesen aldri har vært i nærheten av toppformen i årets sesong. Han har ikke fått plass i verken Tour de France eller Spania Rundt troppen til Team Sky (noe Nordhaug far fått). Det har rett og slett vært en fryktelig sesong for Arvesen. Løpsprogrammet fremover ser helt ok ut. Eneco Tour er et fint ritt å kjøre seg skikkelig i form i, men så skal han over til Canada for å kjøre et par endagsritt. Har Arvesen et godt nok rittprogramm til å være best mulig forberet til VM? Blir Arvesen tatt ut gjøres det på magefølelse og tidligere resultater, for i år har Nordhaug og Kristoff vært bedre enn han.

Alexander Kristoff
Kristoff er den eneste av de tre som har tatt Protourpoeng i år. Det skjedde under forrige helgs Vattefall cyclassic, da han imponerte stort med en flott fjerdeplass. Resultatmessig er det ingen tvil om at Kristoff fortjener plassen. Hadde troppen blitt tatt ut på "amerikansk uttak" hadde Kristoff startet sammen med Hushovd og Boasson Hagen. Kristoff har hatt en jevn og veldig god sesong, med stigning i resultatene utover i sesongen. Han blir rett og slett bedre og bedre. Den eneste måten man kommer utenom Alexander Kristoff på er ved å se bak resultatene. Har han kjørestyrken og rutinen som trengs for å kjøre et godt VM? Han er et litt usikkert kort, men kjørestyrken hans er langt ifra dårlig. Det var det lett å se under Vattenfall cyclassic. Der satt med i finalen, selv om de hadde kjørt opp Waseberg fire ganger. Selv om feltet som passerte mållinja var langt mindre enn det som startet rittet, hadde ikke Kristoff nevneverdige problemer med å sitte med inn. Kristoff er også den av de tre som kan gjøre en klart best jobb i en eventuell spurt. Faktisk er han så god at hvis han sitter med i finalen i VM foreslår jeg at Hushovd trekker opp han fremfor det motsatte. Da er han en gullkandidat. Det andre scenariet er at Kristoff mister kontakten relativt tidlig og at han da er til veldig lite hjelp. Spørsmålet er om vi tør å ta sjansen på å svekke Boasson Hagen og Hushovds vinnerkandidatur for å skaffe oss enda en vinnermulighet.

Valget er slett ikke lett. Skulle jeg tatt ut laget ville nok valget falt på Alexander Kristoff. Det er gambleren i meg som da vinner, for kan lille Norge egentlig vinne VM uten å gamble litt? Dessuten kommer Kristoff garantert til å være en ekstremt viktig brikke i VM laget neste år. Da er det fint med litt erfaring. Hvem synes dere fortjener plassen? Legg inn en kommentar og/eller delta i avstemningen til høyre på siden. Under ligger for resten løypeprofilen til årets VM.

søndag 15. august 2010

Fantastisk norsk dag i Hamburg!

Vattenfall Cyclassic ble en stor norsk dag. I Protourrittet markerte Norge seg som en stormakt i spurtene. Selv uten Thor Hushovd på start var det to nordmenn som kjempet om seieren helt inn på målstreken. Edvald Boasson Hagen var blant de største favorittene på forhånd, og han leverte en avslutning som fikk adrenalinnivået i kroppen til oss norske sykkelfans stil å overstige sunne verdier. På TV-bildene så det ut som at det ble norsk seier, men Tyler Farrar var et halvt hjul foran Boasson Hagen. Han tok med det sin andre strake seier i rittet. Han ble med det første syklist gjennom tidene med to seire i Vattenfall Cyclassic. Veldig bra av amerikaneren, som på mange måter slo igjennom som en vinnertype i dette rittet i fjor. Andre Greipel tok tredjeplassen på hjemmebane. Rett bak han, og i størst fart over målstreken kom Alexander Kristoff. En fjerdeplass i et endagsløp med Protour status, i sin første proffsesong, er det vel bare Edvald Boasson Hagen av de norske som klarer å overgå. Norge har utvilsomt tre av verdens beste spurtere. Mens Boasson Hagen fikk et opptrekk tatt ut av læreboka, måtte Kristoff nok engang klare seg på egenhånd. I dag var han bedre og tøffere i posisjoneringen enn i Polen Rundt. Spurtposisjonen var ikke god nok til å ta seieren, men det holdt til en helt fantastisk fjerdeplass.

For oss nordmenn var det utrolig morsomt å se disse to norske ungguttene vise seg frem på øverste nivå. Spenningsnivået stiger automatisk når vi har en vinnerkandidat. Når vi har to, blir det nesten for mye av det gode. Heldigvis ser det ut til at det kan bli slik i flere år fremover. For Boasson Hagen har mange ganger vist at han er hekt utrolig god. Nå har også Kristoff vist, over lengre tid, at han er ekstremt rask. Når vi vet at han har prestert slik han har gjort mer på tross av enn på grunn av laget, så er potensiale utvilsomt enormt. Om et par år kommer Norge til å ha tre nordmenn som kjemper om grønn trøye. Men før det kommer disse gutta til å gi oss mye annen moro.

PS: Kristoff sendte seg selv inn i VM diskusjonene på alvor i dag.

lørdag 14. august 2010

Plussbank Cervelo nok en gang

Plussbank Cervelo er blitt kongene av hjemlige sykkelritt. De har en bemerkelsesverdig bredde og har derfor mange taktiske kort på hånda. I dag kom det godt til uttrykk. Når offensive Mikael Schou fikk en luke alene angrep Plussbank Cervelo rytterne Øystein Stake Laengen og Niklas Åkvik. De kom opp til Schou og tvang andre lag til å ta ansvar. I den tøffe løypa var feltet på det tidspunktet kraftig redusert, men de klarte å hente inn det farlige bruddet. Da viste Plussbank Cervelo sin bredde ved å sende avgårde Jon Anders Grøndal. Formrytteren (en av flere formryttere i Plussbank Cervelo) fikk følge av Sparebanken Vest - Ridleys stortalent Johan Frederik Ziesler. De to holdt feltet på avstand, og sterkest var Grøndal. Hans andre seier i Grenland Grand Prix (han vant også gaterittet i går), og Plussbank Cervelos andre Norgescupseier. Nok engang ble det bare nesten for Johan Frederik Ziesler. I forrige Norgescupløp ble det en tredjeplass. Sånn sett er det en forbedring, men jeg tviler på at Sandnes gutten er helt fornøyd allikevel. TVKs jevne og gode Lorents Ola Aasvold tok den siste pallplassen, foran Norgescuplederen Adrian Gjølberg og Kristain Forbord.

Gjølberg beholder dermed ledelsen i cupen sammenlagt. Uoffisielt (har prøv å regne litt på egenhånd) leder han klarere enn noen gang. Trolig ligger han 204 poeng foran Aasvold og Ziesler, som deler andreplassen hvis ikke Hoem fikk mange poeng. Det kan fort bli en kamp mellom Gjølberg, Aasvold, Ziesler, Forbord, Blikra, Hoem og Stake Laengen om Norgescuptrofeet.


Menn, junior
I juniorklassen ble det nok en gang seier til en landslagsrytter. Det er ikke overraskende, for landslaget har holdt høyt internasjonalt nivå i år. Kristoffer Skjerping og Kristian Dyrnes var i det avgjørende bruddet. Førsteårs junioren Skjerping vant spurten. Han har med det markert territoriet før neste års junior NM. Det var ikke bare dagens seier han tok med seg fra Grenland, også ledertrøya i Norgescupen blir med hjem til Kongsvinger. Han passerte Fredrik Galta, som har/hadde et håndleddsbrudd, i sammendraget med dagens seier. Tredjemann ble Stavangers Sven Erik Bystrøm, som altså ikke helt klarte å forsvare gårsdagens seier.


Kvinner
I kvinner senior viste kometen Line Nøstvold at hun er nærmest utilnærmelig på norsk jord. Hun forsvarte dermed ledelsen sammenlagt, men siden hennes argeste utfordrer i cupen, Tina Andreassen , tok andreplassen, er det fortsatt spenning ogsaå hos kvinnene. Det ble heller ingen store overraskelser blant junior kvinnene. Miriam Bjørnsrud vant oppskriftsmessig foran Thea Thorsen. Bak de to norske VM deltakerne kom Marthe Skjolden.

fredag 13. august 2010

Norgescup i kommende NM løype

I morgen kjøres det tredje av i alt fem Norgescupløp, Grenland Grand Prix. Løypa er identisk med den som skal kjøres i fellesstarten i neste års NM. Rittet i morgen vil derfor ikke bare være viktig i Norgescupsammendraget, men det vil også gi en indikasjon på hvem som vil kjempe om medaljer i neste års NM. Løypa blir beskrevet som hektisk. Det er en kupert løype med mange svinger, som tidvis går på smale veier. Det vil derfor være viktig å ligge langt fremme i feltet hele tiden. Det vil gi en intens kamp om posisjonene og gjøre rittet meget hardt. Med andre ord er det en løype som inneholder mye, og som byr på mange utfordringer. Grenland sykkelklubb skal også ha skryt for at de setter sikkerheten øverst på prioriteringslista.

Når det gjelder morgendagens ritt er det kamp på to fronter. På den ene siden er det kampen om seieren i rittet, på den andre er det kamp om å henge med i sammendraget i Norgescupen. For noen kan det være viktigere å slå sine tøffeste konkurrenter i Norgescupsammendraget enn det er å vinne. For når vi nå er halveis i Norgescupsesongen begynner sammendraget å sette seg. Det er tre ryttere som skiller seg litt ut (spesielt når fjerdemannen i sammendraget, Vegard Robinson Bugge, ikke kjører fordi han representerer Joker Bianchi i Frankrike). Plussbank Cervelos Adrian Gjølberg leder med sine 744 poeng. Han viste senest i Tønsberg 4 dagers og Oslo GP at han har beholdt formen (han ble i tillegg nummer to på dagens gateritt, bak lagkamerat Jon Anders Grøndal). Men Tønsbersyklisten er en typisk offensiv syklist som kanskje trives best i en utfordrer posisjon. Hvordan vil han takle det å ha mer å tape enn å vinne? Det taklet han veldig bra i Tønsberg 4 dagers, så får vi se i morgen hvordan det går da. Han har utvilsomt et råsterkt lag i ryggen. Formrytter Åsmund Sivertsen og Niklas Åkvik blir meget viktige for Gjølberg. Det kan også Øystein Stake Laengen bli. Han er nummer 5 i Norgescupsammendraget og kan bli jokeren Plussbank Cervelo velger å spille utnår motstanderne minst venter det.

For det er mange konkurrenter som har lyst til å slå Plussbank Cervelo og resten av feltet. Andremann på lista, Håvard Blikra, er i helt motsatt posisjon av det Gjølberg er i. Han har ingen lagkamerater og må bruke hode for å finne de riktige bruddene å gå i. Det er vanskelig å si hvor god Blikras høstform er. Tredjemann i sammendraget er CK Nors førsteårs senior Bjørn Tore Hoem. Sammen med Kristiand Forbord danner han en livsfarlig duo, som kan skremme de fleste. Full oversikt over Norcescupsammendraget finner dere på denne siden. I tillegg vil ryttere som Lorents Ola Aasvold, Sparebanken Vests firkløver bestående av Ziesler, Jarstø, Berg og Solberg, Christer Jensen, Daniel Slåtto Gomnes, Audun Brekke Fløtten, Reidar Borgersen og mange andre. Det blir et spennende ritt hvo det blir spesielt spennende å se hvordan Plussbank Cervelo kommer til å kjøre. De har mest å forsvare, men er også det antatt sterkeste laget. Det kjøres også ritt i klassene menn junior, kvinner junior og kvinner senior. Hele startlisten for alle klasser finner dere her.

PS: Dagens gateritt ble vunnet av Jon Anders Grøndal foran Adrian Gjølberg (begge Plussbank Cervelo) og Franz-Leonard Markaskard. I juniorklassen vant Sven Erik Bystrøm foran Jaran Nilsen og Kristoffer Skjerping.

Back on track!

Edvald Boasson Hagen har utvilsomt funnet høstformen. Etter en god Tour de France (hvor han naturlig nok var litt preget av manglende trening grunnet akillesskaden) har han vunnet Oslo GP, og i dag vant han endagsrittet Dutch Food Valley Classic i Nederland. Rittet med det fantastiske navnet endte tilslutt i en massespurt, etter at et langt utbrudd ble hentet på slutten. Boasson Hagen vant spurten foran hjemmerytterne Kenny Van Hummel og Stefan Van Dijk.

At formen har kommet nå passer meget godt, for Boasson Hagen har et hektisk rittprogram foran seg. På søndag skal han kjøre Vattenfall Cyclassics på, og neste uke står ENECO Tour på programmet. Førstnevnte ritt passer Boasson Hagen meget godt, og i sistnevnte er han regjerende mester. Begge løp er forresten Protour løp. Det var ikke dagens løp, men det var allikevel et godt felt som stilte til start. Det ble også en fin triumf for Kurt Asle Arvesen og Lars Petter Nordhaug, som hjalp Boasson Hagen frem til seieren.

torsdag 12. august 2010

Massespurtenes utvikling

Få ting er så intensivt og spennende som en massespurt i et sykkelritt. I massespurtene er det så mange småting som må klaffe hvis man vil vinne. Viktige avgjørelser må bli tatt i løpet av noen tidelssekunder. Det må rett og slett sitte litt i ryggmargen, for man får ikke tid til å ta veloverveide avgjørelser. Enda verre blir det av at hver spurt lever sitt eget liv. Du opplever aldri to like spurter, selv om vinneren ofte kan være den samme. Det er derfor umulig å finne et fasitsvar på hvordan man vinner en spurt. Heldigvis, det er tross alt det som gjør det så utrolig spennende. Men selv om spurter ikke er like er det mulig å se noen generelle trekk.

Optrekkeren blir viktigere
Mario Cipollini revlusjonerte spurtene da han dannet det røde Saeco toget. Å få et helt lag til disposisjon, og bruke det til å ligge helt i front de siste 3-4 kilometerne var noe ganske nytt. Hvorfor dette er gunstig er lett å forstå. En spurter har "førsterett" på en lagkamerats bakhjul. Så hvis hele laget ligger foran og drar, har spurteren "rett" på den beste posisjonen. Han får drømmeposisjonen uten å måtte kjempe med livet som innsats for å holde på den. Det er heller motstanderne som må bruke sine krefter på å skaffe seg hans hjul, som bare er den nest beste posisjonen. Saeco toget ble kopiert og forbedret av et anne italiensk lag. Alessandro Petacchis Fassa Bortolo ble helt ekstreme på å kjøre slike såkalte tog. Det har gjort Petacchi til en av de mestvinnende syklistene de siste 15 årene. De siste årene har HTC Columbia kopiert denne taktikken, med stor suksess.

For å klare å kjøre slike tog kreves det at rytterne som drar er ekstremt kjørestyrke, at de har stor toppfart, og at de er så samkjørt at de timer toget perfekt. Det hjelper ikke å ha et tog hvis det slipper spurteren alene i vinden med 500 meter igjen. Det krever like mye spesialtrening som lagtempo. I år har ikke HTC Columbia klart å kjøre opptrekkstogene like godt som tidligere. Istedenfor opptrekkstog virker fremtiden til å være opptrekkere. Med andre ord er det viktigere å ha en ekstremt god sisteopptrekker enn å ha et helt lag. Nivået er så jevnt at det å få et helt lag til å kontrollere alt fra 4 kilometers merket til 200 meter fra mål er for vanskelig. Jobben som sisteopptrekker har i mine øyne vært noe undervurdert de siste årene. Det har slik jeg ser det bidratt til at det nå finnes veldig få ekstremt gode opptrekkere. Det har blitt en spesialitet på høyde med å være spurter, sammenlagtrytter, temporytter, klatrer osv. Mange virker til å tro at den beste opptrekkeren er lagets nest beste sprinter. Slik er det til de grader ikke! Å være opptrekker krever mange andre egenskaper enn det å være rask. En opptrekker er spurterens hjerne. Det er han som skal bestemme veivalgene, han som skal ta duellene som oppstår, og han som skal time spurten. Det er på mange måter en utakknemlig jobb, men fy søren så viktig den er.

Som sagt ser det ut som at spurterne blir stadig mer avhengig av å ha en ekstremt god opptrekker til å posisjonere seg, og til å sørge for at spurten starter tidlig nok, men ikke for tidlig. Så får resten av laget sørge for at opptrekkeren og spurteren sparer krefter helt frem til kilometersmerket. Derfra og inn får de klare seg selv. Det er enkelt å finne eksempler på hvor viktig opptrekkere kan være. Det beste eksempelet jeg kommer på er fra den 11. etappen i årets Tour de France. En etappe som ble mest husket for Renshaws disking. Det er dog ikke akkurat den episoden jeg sikter til. Det er det utrolige arbeidet Julian Dean gjør for Tyler Farrar før det som er et så utrolig godt eksempel på det jeg snakker om:



Klikk dere 3 minutter og 58 sekunder ut i videoen. Da er feltet ca 800 meter fra mål. Tyler Farrar og Thor Hushovd sitter da i 12 og 13. posisjon i et ganske så utstrakt felt. Det er ingen god posisjon og det ser helt håpløst ut for begge. Men det er en stor forskjell på de to, som blir helt avgjørende for hvilke plassering de får på etappen. Tyler Farrar har med en hjelperytter/opptrekker, det har ikke Hushovd. Videre i videoen ser vi at Hushovd desperat prøver å avansere nærmest gjerde på egenhånd. Tyler Farrar derimot kan bare sitte på hjulet til Julian Dean, som drar han opp på yttersiden av feltet, til en perfekt posisjon på siden av HTC Columbia rytterne. Tyler Farrar blir nummer tre på etappen (hadde blitt bedre hadde ikke Renshaw sperret han), mens Hushovd blir nummer sju. Hadde posisjonene de to imellom vært revasjert hadde Hushovd ligget veldig bra an i kampen om grønn trøye. Så mye kan en verdensklasse opptrekker bety! Han er ofte forskjellen på en pallplass (og i bestefall seier) og en beskjeden topp 10 plassering.

Der det tidligere var en kamp mellom spurterne om å få bakhjulet til spurteren med opptrekkstoget, er det i dag en kamp mellom sisteopptrekkerne om posisjonene. Det er en utvikling som kommer til å øke statusen till typiske opptrekkere. Det kommer garantert til å bli flere typiske opptrekker, for det er snart en nødvendighet hvis man vil vinne massespurter.

PS: Tilslutt setter jeg opp, for moro skyld hvem jeg synes er de topp tre opptrekkerne i verden for øyeblikket. Er du enig eller vil du ha noen andre på lista?

1. Mark Renshaw
2. Julian Dean
3. Chris Sutton

Canadisk stortalent slo offensive nordmenn

Joker Bianchi har mye å forsvare i årets Miaoût en Bretagne. I fjor tok Frederik Wilmann sesongens eneste sammenlagtseier for Joker Bianchi, i nettopp dette rittet. Uten en sykmeldt Christer Rake virket oppgaven ekstremt tøff, men de norske gutta gikk ekstremt offensivt til verks. Sondre Sørtveit ble med i dagens første store brudd. Det var totalt 21 ryttere i dette bruddet, så det var utvilsomt en trussel for resten av feltet. Noen av lagene var tydeligvis ikke fornøyde med hvem de hadde fått med, for raskt støtet flere seg opp. Gruppa telte da 36 ryttere. Sondre Sørtveit hadde da fått selskap av lagkamerat Vegard Robinson Bugge. Feltet ga den store gruppa et stort forsprang. Noen i feltet skjønte at toget var i ferd med å gå, og det etablerte seg et 10 manns brudd, som lå mellom den 36 manns store frontgruppa og hovedfeltet. Her var Joker Bianchi ekstremt våkne og hadde med hele tre ryttere. Vegard Stake Laengen, Ingar Stokstad og Stian Remme tok opp jakten på den store tetklynga.

Men før de kom opp ble det støting i front. Ingen av Joker Bianchi rytterne fulgte når Julien Fouchard, Fabien Sidaner, Mathieu Hallèguen og Kevin Lalouette rykket ifra. De var heller ikke med i en seks manns stor gruppe som etterhvert kjørte dem inn. Da rykket ded tre førstnevnte nok en gang. De fikk en luke på knapt et og et halvt minutt. Da begynte gruppa bak, som hadde blitt større, å kjøre dem inn. Det ble en vannvittig kamp mellom gruppene, avstanden sank hele tiden. Trioen i front angrep hverandre, nærmest i panikk, på slutten. De klarte å holde unna for alle unntatt to ryttere som hadde støtet seg opp. Den ene av dem var Canadas nye stortalent Guilame Boivin. Han ble nummer to i Sparekasse Giro nylig, hvor han blant annet slo Andre Greipel i kampen om andreplassen bak Niki Terpstra. Formen er tydeligvis fortsatt god for han slo de fire andre og vant etappen. Sidaner ble nummer to, Hallèguen nummer tre, Fouchard fire, og Jack Anderson (som støtet seg opp til gruppa sammen med Boivin) nummer fire.

Ingen nordmenn kom inn topp åtte på etappen, men forhåpentligvis ligger en del av dem godt an i sammendraget. De fortjener å få noe ut av den offensive kjøringen de viste.

Vegard Robinson Bugge ble beste norske på en 9. plass. Han satt i en 13. manns stor gruppe, hvor også Sondre Sørtveit satt. Sørtveit ble nummer 18. Vegard Stake Laengen og Stian Remme ble nummer 24 og 25 (begge 3.04 bak). Ingar Stokstad ble nummer 41, 10.40 bak vinneren. Hovedfeltet kom inn i mål hele 12.51 bak vinneren. Svein Erik Vold måtte bryte rittet. Hele resultatlista finner dere her.

Med 4 ryttere relativt høyt oppe i sammendraget er Joker Bianchi i en spennende posisjon før de siste tre etappene. Selv om det er litt småsykdom i laget virker de veldig sterke. Det blir veldig spennende å følge fortsettelsen av rittet. Hver etappe kan følges LIVE på directvelo.

onsdag 11. august 2010