Hvordan får vi det til?

Denne helgen har bekreftet to ting vi egentlig allerede visste. For det første så vi i Festningsrittet at bredden i toppen av norsk sykkelsport er relativt tynn. Ingen nordmenn dominerte i rittet. Det er ikke første gang i sesongen at vi har sett at det mangler bredde i toppen. Under Ringerike GP må vi være så ærlige å si at Christer Rakes fantastiske kjøring "skjulte" mangelen på norske resultater. Det er bare 10 norske ikke proffer som har fått UCI poeng i år. Det er kanskje ikke noe ekstremt advarende tall, men det skal legges til at mange av de ti kun har plukket poeng i ett ritt. De er med andre ord ikke stabilt med oppe i toppen internasjonalt. Med andre ord har helgen nok engang bevist at vi mangler bredden i toppen. Det er det negative, men det skal vi ikke fokusere på i dag.

I dag skal vi fokusere på noe som har vært et faktum i en årrekke, og som Edvald Boasson Hagen i helgen nok en gang har bevist. Nemlig at vi er mestre i å fostre opp enere. Med en så tynn bredde er det oppsiktsvekkende å se hvor utrolig ofte vi klarer å fostre opp mestere som er ekstremt respektert internasjonalt. Vi får ikke frem mange proffer, men de vi får frem holder et meget høyt nivå. Ryttere som Knut Knudsen, Dag Erik Pedersen, Dag Otto Lauritzen, Kurt Asle Arvesen, Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen har klart å sette Norge på sykkelkartet. Nå er flere enere på vei frem. Alexander Kristoff er utvilsomt en fremtidig mester. Han er i våre øyne mannen som skal overta kronen som norsk toppsprinter etter Thor Hushovd. Også Lars Petter Nordhaug og Frederik Wilmann ligger og lurer på et skikkelig gjennombrudd. Det kommer til å bli store ryttere av dem også. I tillegg er Christer Rake en rytter med alle kvaliteter en moderne syklist kan ønske seg. Om noen år vil også han være på alles lepper.

Så hvordan har det seg at vi som sykkelnasjon klarer å få så god kvalitet på tross av mangel på kvantitet? Svaret er nok så komplisert at vi ikke klarer å komme inn på en brøkdel av fasitsvaret engang. Men vi prøver da så godt vi kan allikevel. Noe av det skyldes nok at Norge er en toppidrettsnasjon. Norge har alltid vært en idrettsinteressert nasjon som har knyttet sin nasjonale følelse til store idrettsprestsjoner. Både Lillehammer -OL og Norges seier mot Brasil i fotball VM 1998 er tross alt anerkjent som noen av de "viktigste" begivenhetene i norsk historie. Sykkelsporten er ikke et unikt eksempel på en idrett hvor kvaliteten på noen få utøvere er mye bedre enn kvantiteten, i Norge. Det ser vi i padling, roing, fotball og friidrett for å nevne noen idretter. Kan det skyldes at vi er gode til å samle ressursene rundt de beste, og de mest talentfulle? For også blant idrettsledere er kvaliteten bedre enn kvantiteten. Kanskje har vi støtteapparater som kun kan takle noen få topper? Vi er tross alt et lite folkeslag, som ikke kan ha hundretusenvis ansatte i idretten. Er det en flaskehals blant antallet som kan jobbe med idrett som har ført til at vi har så lite bredde, og heller har blitt så gode på å fostre opp verdensklasse utøvere?

Det positive med å ha lite bredde i toppen er at det er lett å plukke ut de som har potensiale til å nå langt, og gi dem den drahjelpen de trenger. Olympiatoppen er det beste eksempelet på hvor gode idretts-Norge er til å samle toppen av idrettskompetanse, til å ta vare på de beste norske idrettsutøvere. Vi har rett og slett en oppbygning av idretten som tar vare på de beste, men som kanskje ikke er så gode til å bringe de nest beste opp på nivået de beste har. Men så er det kanskje morsommere å ta mange gull enn å fylle opp skapet med sølv og bronse? En ting er i hvertfall sikkert, vi får stadig frem enere i idretts-Norge generelt, og sykkelsporten er intet unntak.

Er vi ikke gode nok?

Trær vokser ikke inn i himmelen. Det er velkjent. Kanskje har vi her på bloggen ikke vært flinke nok til å innse det. Vi lar alle positive prestasjoner og resultater feste seg, mens vi kanskje fortrenger de noe mer negative. Men selv om det skulle være tilfelle, selv om vi skulle vært aldri så objektive og realiatiske, så hadde vi aldri trodd at Festningsrittet to første dager skulle bli et eneste langt slag i tryne på oss som bryr oss om norsk sykkelsport. Med en internasjonal motstand som er god, men ikke like god som den var under Rogaland GP og Ringerike GP, trodde vi at nordmennene skulle dominere resultatlistene. Den eneste delen av resultatlistene nordmennene har dominert til nå er bunnen. Hvorfor? Er det fordi lagene undervurderer rittet, fordi rytterne ikke har god nok konkurransetrening, eller er vi bare ikke gode nok?

Det siste nekter vi å godta som svar. Rett og slett fordi det innebærer å senke ambisjonsnivået altfor lavt. At en sjetteplass fra Kristian Forbord skulle være det beste norske etapperesultatet etter de to første etappene hadde vi ikke trodd på forhånd. Det er riktignok en stor prestasjon av Forbord (det var ikke han vi hadde absolutt størst forventninger til), men deprimerende for de norske kontinentallagene. Plussbank Cervelo har bare blitt bedre og bedre denne sesongen, men har vært borte vekk i dette rittet. De hadde riktignok Morten Mørland i dagens brudd, men hvor er Gjølberg, Stake Laengen, Grøndal, Sivertsen og Åkvik som har kjørt så sterkt tidligere i år? Hvor er evnen og viljen til å ta tak i rittet? Plussbank Cervelo har skuffet, men ikke i nærheten av like mye som Joker Bianchi. Norges beste sykkellag har ikke engang kommet opp på nivået hvor de kan kalle seg en blekkopi av seg selv. Tiendeplassen til Remme i dag burde ikke væree nok til at Joker Bianchi er fornøyde. Ja, de mangler avsluttere og det gjør ting vanskelig, men laget har tidligere vist at de også takler det. I Festningsrittet derimot virker det ikke som at de har en god nok plan. heller ikke Sparebanken Vest - Ridley har vært like gode som forventet. Michael Stevenson har riktignok kjørt bra og er såvidt med i seierskampen sammenlagt. Men det lukter nedprioritering og undervurdering fra Morten Hegreberg og Sparebanken Vest laget lang vei. Hvorfor skal et lag i medvind, som har signert to nye ryttere i sommerpausen kalle inn to "stagiaire" ryttere til dette løpet? Det er selvsagt nobelt gjort å gi to ungutter en mulighet, men de har strengt tatt mer enn nok egne ryttere som også hadde trengt og fortjent sjansen. Vi har vondt for å tro at Sparebanken Vest - Ridley med hånden på hjertet kan si at de har satset hardt på dette rittet.

I morgen kjøres siste dag av rittet, og det er siste mulighet for veldig mange norske syklister til å vise seg frem. Det er tross alt ikke hver dag de får lov til å vise seg frem i internasjonale ritt på norsk jord, så de bør utnytte sjansen til det fulle. Vi ser derfor frem imot morgendagen, og satser på minst en norsk pallplass. Alt annet vil være fryktelig skuffende. Det vil nesten føles ut som at vi som sykkelnasjon har kastet bort muligheten til å vise oss fra vår beste side når verden kommer på besøk.

PS: Det gror heldigvis godt i de yngre klassene. Sven Erik Bystrøm har kjørt veldig godt internasjonalt i år, men seirene har uteblitt. I dag, under Regio Tour, snudde dette for Savangerjunioren. Han tok etappeseieren, og viste med det at han er blant verdens beste juniorryttere.

Det nærmer seg for Boasson Hagen

Dagens etappe ble en god norsk etappe. Edvald Boasson Hagen fikk et flott opptrekk av Greg Henderson og resten av Team Sky laget, men i dag var han ikke rask nok til å holde Greipel og McEwen bak seg. Det ble allikevel en fin tredjeplass. Det betyr ,i tillegg til at han har fått et nytt got resultat, at han nærmer seg sammenlagtledelsen i rittet. En tredjeplass gir nemlig fire bonussekunder. Team Sky var sammen med Garmin og delvis HTC Columbia det laget som tok ansvar i dag. Spesielt imponerende var jobben Kurt Asle Arvesen la ned. Han satt foran i feltet de siste 9 milene, og viser at formen virkelig er i anmarsj.

Noe vi har registrert for en stund siden er Edvald Boasson Hagens spesielle spurtstil. Det er utrolig rart at en syklist som er så stilren og så fantastisk god på sykkelen spurter så "hakkete" og urytmisk. Når det gjelder spurtteknikken hans er det utvilsomt mye å ta tak i. Den er ikke spesielt aerodynamisk, og det virker som at han går på litt lette gir. En kraftspurter som han burde kanskje bruke kjempemusklene til å tråkke noe tyngre gir i spurten? Det virker også som at han ikke får samstemt over- og underkroppen i spurten. Det ser ut som at overkroppen holder en annen rytme enn beina. Han spenner overkroppen veldig, og burde nok trene hardt på å få finpusset spurtteknikken sin. Men vi skal huske at Boasson Hagen ikke opprinnelig er en klassisk spurter. Han er en råsterk syklist, som er så sterk at han får opp samme toppfart som toppspurterne. Siden han aldri har sett på seg selv som en ren spurter, og aldri satset nevneverdig på å være det, er det kanskje ikke så rart at han fortsatt har en del å gå på i massespurtene. Men han er for all del utrolig god. Så god at han kan vinne hvilke som helst etappe, og sammenlagt i Eneco Tour.

Klart for festningsrittet!

I morgen (fredag) starter Festningsrittet. I år er rittet for første gang et UCI ritt. Det har tidligere inngått i Norgescupen, men nå har de altså tatt et steg opp. Det medfører at feltet har internasjonal deltakelse, selv om nordmennene fortsatt er i klart overtall. Det er flott at de hjemlige norske syklistene, gjennom Festningsrittet får en mulighet til å møte internasjonalmotstand på norsk jord, også i høstsesongen. Tidligere har det bare vært i juni at det har blitt arrangert norske UCI ritt. Selv om rittet er norsk er målgang på den første etappen lagt til Sverige og Arvika. De to siste etapenne ser ut som de mest kuperte, og kan bli de mest avgjørende i sammendraget. Begge disse etappene har målgang i Kongsvinger.

Favorittene
Siden etappene ikke er veldig kuperte er det et veldig åpent ritt, med få favoritter. Den utenlandske deltakelsen er ikke allverden, så det er gode muligheter for norsk suksess. Spesielt sterke virker Sparebanken Vest - Ridley. Både Roy hegreberg og Michael Stevenson må innfinne seg med favorittstempelet. Med seg har de Filip Eidsheim og Johan Fredrik Ziesler (begge har nylig vist fin form). På startlista står lagte også oppført med Ole Martin Ølmheim og Håvard Blikra. Ingen av de er Sparebanken Vest - Ridley ryttere. Noen som vet hvorfor de står oppført som startene for Sparebanken Vest? De vil nok få tøffest motstand fra Joker Bianchi med blant annet Remme, Stake Laengen og Robinson Bugge, Plussbank Cervelo med Gjølberg, Åkvik, Stake Laengen og Sivertsen, og det danske laget Glud & Marstrand med Bøchmann og Vinther. Se også opp for noen sterke nederlendere, tyskere og svensker. Så håper vi selvsagt at noen andre norske ryttere også slår til. Det er lov å ha forventninger til ryttere som Lorents Ola Aasvold, Bjørn Tore Hoem, Kristian Forbord, Christer Jensen, Andreas Landa, Jon Einar Bergsland, Krister Hagen og Mikael Schou.

Jeg vet ikke om noen vil ha en LIVE oppdatering fra rittet, men det virker ikke slik desverre. Kanskje har procycling.no noen planer?

Edvald prøvde, men feilet

Etter gårsdagens prolog ventet en typisk nederlandsk etappe. Smale veier, med mange hindringer, og stor sjanse for sidevind. Det var viktig å være med fremme, og posisjonere seg godt, uten å ta for mye vind.

Bruddet som gikk ble aldri farlig. Timmer, Brutt og Malori var bare med på å sette preg på etappen. Det var sprinterne som skulle ha denne etappen. På slutten av etappen var det sidevind, mange hindringer i veien, og selve spurten var i motbakke. Noe som skulle passe Edvald Boasson Hagen perfekt. Og han satt bra fremme. Av og til for høyt oppe, og uten noen som helst hjelp fra laget ble det for tøft for den supersterke nordmannen. Med litt under 1 kilometer til mål rykket Jos Van Emden. Edvald holdt hjulet, og de to fikk en liten luke. Da Van Emden var ferdig, rykket Edvald fra nederlenderen. Og han fikk en luke. Men det ble for tøft oppover den siste motbakken. Ikke langt fra mål måtte han resignere, og ble til slutt nummer 16. I feltet var McEwen raskest og kunne juble for seieren, foran Lucas Sebastian Haedo og Allan Davis. Etter rittet fortalte McEwen at han bare har følt seg bedre og bedre etter Tour de France.
Kurt Asle Arvesen trillet i mål 2 minutter og 53 sekunder bak feltet.

Noen skjønner nok ikke hvorfor EBH angrep på slutten av dagens etappe. I og med at han vanligvis skal ha nok trøkk til å slå spurtere som McEwen, L.S. Haedo og Davis. Selv forklarer han angrepet med at han mente at det var bedre å prøve, enn å spurte inn til en hederlig plassering. Spurte inn til en hederlig plassering, tenker du kanskje. Han kunne vel spurtet bedre enn det. Men det er ikke sikkert. Han kom nemlig på feil kant i starten av siste stigning, og hvis han ikke hadde hadde prøvd seg, hadde han trolig kommet i en meget dårlig før spurten. Og jeg mener at Edvald skal ha for forsøket. Det var i alle fall svært spennende for oss seere.

Plussbank Cervelo, tar dere utfordringen?

Gjennom hele sesongen, og spesielt etter sommerpausen, har Plussbank Cervelo vist at de har lyktes med å være det beste hjemlige sykkellaget. Ikke bare har de vunnet mye løp, men de har klart å utvikle rytterne i stallen. De ser ut til å ha skaffet seg en vinnerkultur som gjør at stadig flere av deres ryttere tar steget opp på toppen av seierspallen. De har ikke bare en vinner, de har klart å skape et lag av vinnere. De viste under forrige Norgescuphelg at de er klare for større utfordringer. Første mulighet får de under Festningsrittet. Rittet er perfekt for det sultne laget. Motstanden er nemlig god, uten at den er lite fryktinngytende som under Ringerike GP. Jeg tror laget kommer til å vise at de kan markere seg også når utenlandske lag kommer på besøk. De har tross alt kjørt godt i de internasjonale rittene de har deltatt i tidligere i år.

Siden de har kjørt så sterkt i år ligger det en enorm utfordring foran støtteapparatet foran neste sesong. De må klare å snekre sammen et rittprogram som gir laget de utfordringene som trengs for å fortsette utviklingen. De har allerede vist at de kan vinne mange løp i Norge. Neste år er det ikke noe vits i å prøve å gjenta seg selv. De må finne nye utfordringer. Nye utfordringer betyr her mer internasjonal matching. Det er laget utvilsomt klare for. Hvis de i tillegg får inn en forsterkning eller to er de slett ikke langt bak Joker Bianchi og Sparebanken Vest – Ridley. Som kontinentallag er veien til internasjonal matching ikke alt for lang, men det må allikevel jobbes hardt for å finne de riktige rittene for laget, og for å få innpass i de rittene de ønsker å kjøre.

Laget har utvilsomt en spennende fremtid i vente, men de må bli enige om veien videre. Skulle de ikke klare å tilby rytterne sine de utfordringene de trenger, står det ganske sikkert et par andre norske lag klare til å tilby dem kontrakter. Da må i så tilfelle Plussbank Cervelo begynne nærmest på nytt med nye ryttere. Det er ikke noe heldig situasjon for laget, eller norsk sykkelsport generelt. Laget har oppnådd suksess raskere enn kanskje selv de hadde trodd. Derfor er det viktig at de nå henger med i svingene, og klarer å følge med i farten laget utvikler seg i. Så langt virker det som at de har fullstendig kontroll. De har klart å gjenskape gode prestasjoner og utviklet seg hele sesongen. Jeg har derfor stor tiltro til at de skal klare å få på plass et passende løpsprogram neste år. Det kan ikke forventes at de tar det internasjonale nivået like raskt som de har tatt det norske, men med den lagmoralen og det samholdet laget virker til å ha klarer de nok eventuelle nedturer og utfordringer. Dette laget er lagd for noe større en Norgescupløp, og med Hushovd i ryggen bør også kontaktene være på plass. Fremtiden er utvilsomt lys og spennende for Plussbank Cervelo.

Tuft knuste all motstand!

Canadisk sykkelsport er i vinden som aldri før. Ryder Hesjedal kjørte et fantastisk Tour de France, og talentet Guillaume Boivin har fått sitt gjennombrudd i litt mindre ritt. I dag stod vetranen Svein Tuft frem og viste at han fortsatt duger. For han har ikke vist seg mye frem i Garmin trøya etter at han signerte for det amerikanske laget før 2008 sesongen, etter blant annet å ha blitt nummer to på tempoen i VM. Han viste god sensommerform under Danmark Rundt nylig. Der ble han nummer to sammenlagt etter å ha vunnet tempoen, så vidt foran Richie Port. I dag var han langt foran Port og resten av konkurrentene. Tuft vant prologen foran en haug med Rabobank syklister. Jos Van Emden ble bestemann blant Nederlenderne, et par sekunder foran Lars Boom. 11 hundredeler bak han igjen kom Maarten Tjallingii. Men de ble slått med henholdsvis 5 og 7 sekunder av Tuft. Bak dem kom forsvarende mester Edvald Boasson Hagen på en femteplass.

Han fikk med det en god start på rittet. Å "slippe" å ha ledertrøya fra start av er egentlig helt greit. Allerede i morgen kan han ta igjen det han tapte i dag, og da blir det mer enn nok jobb for Sky laget de neste dagene. Formen til Boasson Hagen virker god, uten at han er i så god form at han er uovervinnelig. Jeg tipper han vil kjøre stadig sterkere utover i rittet, noe som passer bra da sammendraget trolig avgjøres på de litt kuperte etappene mot slutten, og ikke minst på den avsluttende tempoetappen. Med dagens femteplass er Boasson Hagen med helt fremme, og i en perfekt angrepsposisjon. Arvesen er også med i rittet, og han kjørte en helt ok prolog. Han vil helt sikkert kjøre det han kan for å få Boasson Hagen øverst på resultatlistene når løpet avsluttes tirsdag i neste uke.

Hvem får hjelpe Boasson Hagen og Hushovd i VM?

I motsetning til i fjor, når Norge hadde 9 VM plasser, er det en liten norsk tropp som drar til Australia for å representere Norge i VM. Mesterskapet som går av stabelen i månedsskifte september/oktober bli utvilsomt et drama. Størst spenning er det alltid knyttet til fellesstarten for menn elite. I år er det også en løype som bør passe Hushovd og Boasson Hagen meget bra. Løypa er mindre kupert enn de forrige VM løypene. Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen er selvskrevne på laget, men hvem får de med seg på laget?

Det er mange faktorer som bør tas med når Steffen Kjærgaard vurderer de aktuelle kandidatene. Men først kan vi se på hvorfor det bare blir tre nordmenn som får lov til å stille til start i mennenes fellesstart. Kvalifiseringsreglene var omtrent like i år som i fjor, så hvor sviktet det i år? Det er det veldig lett å svare på. Hushovd og Boasson Hagen hadde begge veldig trøblete vårsesonger. Hushovd kom sent i form grunnet sykdom, men reddet mye ved å nå toppformen til Paris-Roubaix. Boasson Hagen gikk glipp av alle klassikergodbitene, og har derfor ikke hentet i nærheten av like mange Protourpoeng i år som i fjor. I fjor fikk Norge pallplasser i Milan-San Remo, Gent-Wevelgem og Paris-Roubaix. Det ga mange poeng! I tillegg hadde EBH da et løpsopplegg som ga han mulighet til "enkelt" å hente en del poeng (fikk for eksempel ikke all verdens motstand i Polen Rundt hvor han sikret Norge 9 plasser). I år ble den eneste norske pallplassen i en vårklassiker Hushovds andreplass i Paris-Roubaix. Derfor ble det i år bare 3 norske VM plasser, men vi har stor tro på at i Danmark neste år blir det en stor norsk tropp som kommer til å få fantastisk supporterstøtte fra ivrige nordmenn.

Kandidatene

I mine øyne er det bare tre aktuelle kandidater til å få den siste plassen på VM laget. Det er rutinerte Kurt Asle Arvesen, og de to første års proffene Lars Petter Nordhaug og Alexander Kristoff. Andre ryttere som også kune gjort en god jobb er Frederik Wilmann, Gabriel Rasch og Roy Hegreberg. Jeg tror allikevel disse er uaktuelle. Løypa passer ikke Wilmann perfekt, Rasch har ikke hatt sin beste sesong, mens Hegreberg ikke har hatt mulighet til å konkurrere på høyt nok nivå til at Kjærgaard tør å satse på han i VM. Personlig synes jeg det hadde vært utrolig morsomt om Hegreberg fikk plassen, men da tenker jeg mer med hjertet enn hode.

Lars Petter Nordhaug

Alle de tre heteste kandidatene har et sterkt argument å slå i bordet med når de skal forsvare eget kandidatur. La oss starte med Lars Petter Nordhaug. Han har hatt en fantastisk flott sesong så langt. Han er lojal som få andre, og vant til å ta i et tak for lagkameratene. Han viste under Polen Rundt at høstformen er veldig god allerede. Hovedargumentet for at han bør få plassen er at han som den eneste av de tre deltar i Spania Rundt. Det er liten tvil om at Spania Rundt kan være den beste forberedelsen til VM. Klarer man å komme seg gjennom treukersrittet med stigende form (istedenfor å slite kroppen helt ned) pleier VM formen også å være god. Men siden det er Nordhaugs første Grand Tour er det vanskelig å si hvordan han takler de ekstreme utfordringene en Grand Tour byr på med tanke på restitusjon. Det er ingen som vet helt sikkert at han kommer ut av rittet med en positiv formkurve.

Kurt Asle Arvesen

Arvesen er et sikkert kort. Du vet hva du får fra den rutinerte rytteren. Du får en lojal hjelper, med rutinen som skal til for å takle uventete situasjoner. Du får et meget klokt sykkelhode, og en rytter som vet hvordan toppformen skal prikkes inn. Historien er utvilsomt på Arvesens side. Han har levert utrolig mange mesterskapsløp, og har vært Norges beste løper i utallige mesterskap. Blir Arvesen tatt ut på laget får Norge en rytter som kjenner det litt spesielle taktiske spillet som utspiller seg under VM. I tillegg er det en fordel at Arvesen nå kan ha fullt fokus på å nå VM formen, og at han er revansjesugen som bare det. For årets sesong har vært fryktelig for Arvesen. Det er også det som svekker hans kandidatur mest. Skader og sykdom har sørget for at Arvesen aldri har vært i nærheten av toppformen i årets sesong. Han har ikke fått plass i verken Tour de France eller Spania Rundt troppen til Team Sky (noe Nordhaug far fått). Det har rett og slett vært en fryktelig sesong for Arvesen. Løpsprogrammet fremover ser helt ok ut. Eneco Tour er et fint ritt å kjøre seg skikkelig i form i, men så skal han over til Canada for å kjøre et par endagsritt. Har Arvesen et godt nok rittprogramm til å være best mulig forberet til VM? Blir Arvesen tatt ut gjøres det på magefølelse og tidligere resultater, for i år har Nordhaug og Kristoff vært bedre enn han.

Alexander Kristoff

Kristoff er den eneste av de tre som har tatt Protourpoeng i år. Det skjedde under forrige helgs Vattefall cyclassic, da han imponerte stort med en flott fjerdeplass. Resultatmessig er det ingen tvil om at Kristoff fortjener plassen. Hadde troppen blitt tatt ut på "amerikansk uttak" hadde Kristoff startet sammen med Hushovd og Boasson Hagen. Kristoff har hatt en jevn og veldig god sesong, med stigning i resultatene utover i sesongen. Han blir rett og slett bedre og bedre. Den eneste måten man kommer utenom Alexander Kristoff på er ved å se bak resultatene. Har han kjørestyrken og rutinen som trengs for å kjøre et godt VM? Han er et litt usikkert kort, men kjørestyrken hans er langt ifra dårlig. Det var det lett å se under Vattenfall cyclassic. Der satt med i finalen, selv om de hadde kjørt opp Waseberg fire ganger. Selv om feltet som passerte mållinja var langt mindre enn det som startet rittet, hadde ikke Kristoff nevneverdige problemer med å sitte med inn. Kristoff er også den av de tre som kan gjøre en klart best jobb i en eventuell spurt. Faktisk er han så god at hvis han sitter med i finalen i VM foreslår jeg at Hushovd trekker opp han fremfor det motsatte. Da er han en gullkandidat. Det andre scenariet er at Kristoff mister kontakten relativt tidlig og at han da er til veldig lite hjelp. Spørsmålet er om vi tør å ta sjansen på å svekke Boasson Hagen og Hushovds vinnerkandidatur for å skaffe oss enda en vinnermulighet.

Valget er slett ikke lett. Skulle jeg tatt ut laget ville nok valget falt på Alexander Kristoff. Det er gambleren i meg som da vinner, for kan lille Norge egentlig vinne VM uten å gamble litt? Dessuten kommer Kristoff garantert til å være en ekstremt viktig brikke i VM laget neste år. Da er det fint med litt erfaring. Hvem synes dere fortjener plassen? Legg inn en kommentar og/eller delta i avstemningen til høyre på siden. Under ligger for resten løypeprofilen til årets VM.

Fantastisk norsk dag i Hamburg!

Vattenfall Cyclassic ble en stor norsk dag. I Protourrittet markerte Norge seg som en stormakt i spurtene. Selv uten Thor Hushovd på start var det to nordmenn som kjempet om seieren helt inn på målstreken. Edvald Boasson Hagen var blant de største favorittene på forhånd, og han leverte en avslutning som fikk adrenalinnivået i kroppen til oss norske sykkelfans stil å overstige sunne verdier. På TV-bildene så det ut som at det ble norsk seier, men Tyler Farrar var et halvt hjul foran Boasson Hagen. Han tok med det sin andre strake seier i rittet. Han ble med det første syklist gjennom tidene med to seire i Vattenfall Cyclassic. Veldig bra av amerikaneren, som på mange måter slo igjennom som en vinnertype i dette rittet i fjor. Andre Greipel tok tredjeplassen på hjemmebane. Rett bak han, og i størst fart over målstreken kom Alexander Kristoff. En fjerdeplass i et endagsløp med Protour status, i sin første proffsesong, er det vel bare Edvald Boasson Hagen av de norske som klarer å overgå. Norge har utvilsomt tre av verdens beste spurtere. Mens Boasson Hagen fikk et opptrekk tatt ut av læreboka, måtte Kristoff nok engang klare seg på egenhånd. I dag var han bedre og tøffere i posisjoneringen enn i Polen Rundt. Spurtposisjonen var ikke god nok til å ta seieren, men det holdt til en helt fantastisk fjerdeplass.

For oss nordmenn var det utrolig morsomt å se disse to norske ungguttene vise seg frem på øverste nivå. Spenningsnivået stiger automatisk når vi har en vinnerkandidat. Når vi har to, blir det nesten for mye av det gode. Heldigvis ser det ut til at det kan bli slik i flere år fremover. For Boasson Hagen har mange ganger vist at han er hekt utrolig god. Nå har også Kristoff vist, over lengre tid, at han er ekstremt rask. Når vi vet at han har prestert slik han har gjort mer på tross av enn på grunn av laget, så er potensiale utvilsomt enormt. Om et par år kommer Norge til å ha tre nordmenn som kjemper om grønn trøye. Men før det kommer disse gutta til å gi oss mye annen moro.

PS: Kristoff sendte seg selv inn i VM diskusjonene på alvor i dag.

Plussbank Cervelo nok en gang

Plussbank Cervelo er blitt kongene av hjemlige sykkelritt. De har en bemerkelsesverdig bredde og har derfor mange taktiske kort på hånda. I dag kom det godt til uttrykk. Når offensive Mikael Schou fikk en luke alene angrep Plussbank Cervelo rytterne Øystein Stake Laengen og Niklas Åkvik. De kom opp til Schou og tvang andre lag til å ta ansvar. I den tøffe løypa var feltet på det tidspunktet kraftig redusert, men de klarte å hente inn det farlige bruddet. Da viste Plussbank Cervelo sin bredde ved å sende avgårde Jon Anders Grøndal. Formrytteren (en av flere formryttere i Plussbank Cervelo) fikk følge av Sparebanken Vest - Ridleys stortalent Johan Frederik Ziesler. De to holdt feltet på avstand, og sterkest var Grøndal. Hans andre seier i Grenland Grand Prix (han vant også gaterittet i går), og Plussbank Cervelos andre Norgescupseier. Nok engang ble det bare nesten for Johan Frederik Ziesler. I forrige Norgescupløp ble det en tredjeplass. Sånn sett er det en forbedring, men jeg tviler på at Sandnes gutten er helt fornøyd allikevel. TVKs jevne og gode Lorents Ola Aasvold tok den siste pallplassen, foran Norgescuplederen Adrian Gjølberg og Kristain Forbord.

Gjølberg beholder dermed ledelsen i cupen sammenlagt. Uoffisielt (har prøv å regne litt på egenhånd) leder han klarere enn noen gang. Trolig ligger han 204 poeng foran Aasvold og Ziesler, som deler andreplassen hvis ikke Hoem fikk mange poeng. Det kan fort bli en kamp mellom Gjølberg, Aasvold, Ziesler, Forbord, Blikra, Hoem og Stake Laengen om Norgescuptrofeet.

Menn, junior

I juniorklassen ble det nok en gang seier til en landslagsrytter. Det er ikke overraskende, for landslaget har holdt høyt internasjonalt nivå i år. Kristoffer Skjerping og Kristian Dyrnes var i det avgjørende bruddet. Førsteårs junioren Skjerping vant spurten. Han har med det markert territoriet før neste års junior NM. Det var ikke bare dagens seier han tok med seg fra Grenland, også ledertrøya i Norgescupen blir med hjem til Kongsvinger. Han passerte Fredrik Galta, som har/hadde et håndleddsbrudd, i sammendraget med dagens seier. Tredjemann ble Stavangers Sven Erik Bystrøm, som altså ikke helt klarte å forsvare gårsdagens seier.

Kvinner

I kvinner senior viste kometen Line Nøstvold at hun er nærmest utilnærmelig på norsk jord. Hun forsvarte dermed ledelsen sammenlagt, men siden hennes argeste utfordrer i cupen, Tina Andreassen , tok andreplassen, er det fortsatt spenning ogsaå hos kvinnene. Det ble heller ingen store overraskelser blant junior kvinnene. Miriam Bjørnsrud vant oppskriftsmessig foran Thea Thorsen. Bak de to norske VM deltakerne kom Marthe Skjolden.

Norgescup i kommende NM løype

I morgen kjøres det tredje av i alt fem Norgescupløp, Grenland Grand Prix. Løypa er identisk med den som skal kjøres i fellesstarten i neste års NM. Rittet i morgen vil derfor ikke bare være viktig i Norgescupsammendraget, men det vil også gi en indikasjon på hvem som vil kjempe om medaljer i neste års NM. Løypa blir beskrevet som hektisk. Det er en kupert løype med mange svinger, som tidvis går på smale veier. Det vil derfor være viktig å ligge langt fremme i feltet hele tiden. Det vil gi en intens kamp om posisjonene og gjøre rittet meget hardt. Med andre ord er det en løype som inneholder mye, og som byr på mange utfordringer. Grenland sykkelklubb skal også ha skryt for at de setter sikkerheten øverst på prioriteringslista.

Når det gjelder morgendagens ritt er det kamp på to fronter. På den ene siden er det kampen om seieren i rittet, på den andre er det kamp om å henge med i sammendraget i Norgescupen. For noen kan det være viktigere å slå sine tøffeste konkurrenter i Norgescupsammendraget enn det er å vinne. For når vi nå er halveis i Norgescupsesongen begynner sammendraget å sette seg. Det er tre ryttere som skiller seg litt ut (spesielt når fjerdemannen i sammendraget, Vegard Robinson Bugge, ikke kjører fordi han representerer Joker Bianchi i Frankrike). Plussbank Cervelos Adrian Gjølberg leder med sine 744 poeng. Han viste senest i Tønsberg 4 dagers og Oslo GP at han har beholdt formen (han ble i tillegg nummer to på dagens gateritt, bak lagkamerat Jon Anders Grøndal). Men Tønsbersyklisten er en typisk offensiv syklist som kanskje trives best i en utfordrer posisjon. Hvordan vil han takle det å ha mer å tape enn å vinne? Det taklet han veldig bra i Tønsberg 4 dagers, så får vi se i morgen hvordan det går da. Han har utvilsomt et råsterkt lag i ryggen. Formrytter Åsmund Sivertsen og Niklas Åkvik blir meget viktige for Gjølberg. Det kan også Øystein Stake Laengen bli. Han er nummer 5 i Norgescupsammendraget og kan bli jokeren Plussbank Cervelo velger å spille utnår motstanderne minst venter det.

For det er mange konkurrenter som har lyst til å slå Plussbank Cervelo og resten av feltet. Andremann på lista, Håvard Blikra, er i helt motsatt posisjon av det Gjølberg er i. Han har ingen lagkamerater og må bruke hode for å finne de riktige bruddene å gå i. Det er vanskelig å si hvor god Blikras høstform er. Tredjemann i sammendraget er CK Nors førsteårs senior Bjørn Tore Hoem. Sammen med Kristiand Forbord danner han en livsfarlig duo, som kan skremme de fleste. Full oversikt over Norcescupsammendraget finner dere på denne siden. I tillegg vil ryttere som Lorents Ola Aasvold, Sparebanken Vests firkløver bestående av Ziesler, Jarstø, Berg og Solberg, Christer Jensen, Daniel Slåtto Gomnes, Audun Brekke Fløtten, Reidar Borgersen og mange andre. Det blir et spennende ritt hvo det blir spesielt spennende å se hvordan Plussbank Cervelo kommer til å kjøre. De har mest å forsvare, men er også det antatt sterkeste laget. Det kjøres også ritt i klassene menn junior, kvinner junior og kvinner senior. Hele startlisten for alle klasser finner dere her.

PS: Dagens gateritt ble vunnet av Jon Anders Grøndal foran Adrian Gjølberg (begge Plussbank Cervelo) og Franz-Leonard Markaskard. I juniorklassen vant Sven Erik Bystrøm foran Jaran Nilsen og Kristoffer Skjerping.

Back on track!

Edvald Boasson Hagen har utvilsomt funnet høstformen. Etter en god Tour de France (hvor han naturlig nok var litt preget av manglende trening grunnet akillesskaden) har han vunnet Oslo GP, og i dag vant han endagsrittet Dutch Food Valley Classic i Nederland. Rittet med det fantastiske navnet endte tilslutt i en massespurt, etter at et langt utbrudd ble hentet på slutten. Boasson Hagen vant spurten foran hjemmerytterne Kenny Van Hummel og Stefan Van Dijk.

At formen har kommet nå passer meget godt, for Boasson Hagen har et hektisk rittprogram foran seg. På søndag skal han kjøre Vattenfall Cyclassics på, og neste uke står ENECO Tour på programmet. Førstnevnte ritt passer Boasson Hagen meget godt, og i sistnevnte er han regjerende mester. Begge løp er forresten Protour løp. Det var ikke dagens løp, men det var allikevel et godt felt som stilte til start. Det ble også en fin triumf for Kurt Asle Arvesen og Lars Petter Nordhaug, som hjalp Boasson Hagen frem til seieren.

Massespurtenes utvikling

Få ting er så intensivt og spennende som en massespurt i et sykkelritt. I massespurtene er det så mange småting som må klaffe hvis man vil vinne. Viktige avgjørelser må bli tatt i løpet av noen tidelssekunder. Det må rett og slett sitte litt i ryggmargen, for man får ikke tid til å ta veloverveide avgjørelser. Enda verre blir det av at hver spurt lever sitt eget liv. Du opplever aldri to like spurter, selv om vinneren ofte kan være den samme. Det er derfor umulig å finne et fasitsvar på hvordan man vinner en spurt. Heldigvis, det er tross alt det som gjør det så utrolig spennende. Men selv om spurter ikke er like er det mulig å se noen generelle trekk.

Optrekkeren blir viktigere
Mario Cipollini revlusjonerte spurtene da han dannet det røde Saeco toget. Å få et helt lag til disposisjon, og bruke det til å ligge helt i front de siste 3-4 kilometerne var noe ganske nytt. Hvorfor dette er gunstig er lett å forstå. En spurter har "førsterett" på en lagkamerats bakhjul. Så hvis hele laget ligger foran og drar, har spurteren "rett" på den beste posisjonen. Han får drømmeposisjonen uten å måtte kjempe med livet som innsats for å holde på den. Det er heller motstanderne som må bruke sine krefter på å skaffe seg hans hjul, som bare er den nest beste posisjonen. Saeco toget ble kopiert og forbedret av et anne italiensk lag. Alessandro Petacchis Fassa Bortolo ble helt ekstreme på å kjøre slike såkalte tog. Det har gjort Petacchi til en av de mestvinnende syklistene de siste 15 årene. De siste årene har HTC Columbia kopiert denne taktikken, med stor suksess.

For å klare å kjøre slike tog kreves det at rytterne som drar er ekstremt kjørestyrke, at de har stor toppfart, og at de er så samkjørt at de timer toget perfekt. Det hjelper ikke å ha et tog hvis det slipper spurteren alene i vinden med 500 meter igjen. Det krever like mye spesialtrening som lagtempo. I år har ikke HTC Columbia klart å kjøre opptrekkstogene like godt som tidligere. Istedenfor opptrekkstog virker fremtiden til å være opptrekkere. Med andre ord er det viktigere å ha en ekstremt god sisteopptrekker enn å ha et helt lag. Nivået er så jevnt at det å få et helt lag til å kontrollere alt fra 4 kilometers merket til 200 meter fra mål er for vanskelig. Jobben som sisteopptrekker har i mine øyne vært noe undervurdert de siste årene. Det har slik jeg ser det bidratt til at det nå finnes veldig få ekstremt gode opptrekkere. Det har blitt en spesialitet på høyde med å være spurter, sammenlagtrytter, temporytter, klatrer osv. Mange virker til å tro at den beste opptrekkeren er lagets nest beste sprinter. Slik er det til de grader ikke! Å være opptrekker krever mange andre egenskaper enn det å være rask. En opptrekker er spurterens hjerne. Det er han som skal bestemme veivalgene, han som skal ta duellene som oppstår, og han som skal time spurten. Det er på mange måter en utakknemlig jobb, men fy søren så viktig den er.

Som sagt ser det ut som at spurterne blir stadig mer avhengig av å ha en ekstremt god opptrekker til å posisjonere seg, og til å sørge for at spurten starter tidlig nok, men ikke for tidlig. Så får resten av laget sørge for at opptrekkeren og spurteren sparer krefter helt frem til kilometersmerket. Derfra og inn får de klare seg selv. Det er enkelt å finne eksempler på hvor viktig opptrekkere kan være. Det beste eksempelet jeg kommer på er fra den 11. etappen i årets Tour de France. En etappe som ble mest husket for Renshaws disking. Det er dog ikke akkurat den episoden jeg sikter til. Det er det utrolige arbeidet Julian Dean gjør for Tyler Farrar før det som er et så utrolig godt eksempel på det jeg snakker om:



Klikk dere 3 minutter og 58 sekunder ut i videoen. Da er feltet ca 800 meter fra mål. Tyler Farrar og Thor Hushovd sitter da i 12 og 13. posisjon i et ganske så utstrakt felt. Det er ingen god posisjon og det ser helt håpløst ut for begge. Men det er en stor forskjell på de to, som blir helt avgjørende for hvilke plassering de får på etappen. Tyler Farrar har med en hjelperytter/opptrekker, det har ikke Hushovd. Videre i videoen ser vi at Hushovd desperat prøver å avansere nærmest gjerde på egenhånd. Tyler Farrar derimot kan bare sitte på hjulet til Julian Dean, som drar han opp på yttersiden av feltet, til en perfekt posisjon på siden av HTC Columbia rytterne. Tyler Farrar blir nummer tre på etappen (hadde blitt bedre hadde ikke Renshaw sperret han), mens Hushovd blir nummer sju. Hadde posisjonene de to imellom vært revasjert hadde Hushovd ligget veldig bra an i kampen om grønn trøye. Så mye kan en verdensklasse opptrekker bety! Han er ofte forskjellen på en pallplass (og i bestefall seier) og en beskjeden topp 10 plassering.

Der det tidligere var en kamp mellom spurterne om å få bakhjulet til spurteren med opptrekkstoget, er det i dag en kamp mellom sisteopptrekkerne om posisjonene. Det er en utvikling som kommer til å øke statusen till typiske opptrekkere. Det kommer garantert til å bli flere typiske opptrekker, for det er snart en nødvendighet hvis man vil vinne massespurter.

PS: Tilslutt setter jeg opp, for moro skyld hvem jeg synes er de topp tre opptrekkerne i verden for øyeblikket. Er du enig eller vil du ha noen andre på lista?

1. Mark Renshaw
2. Julian Dean
3. Chris Sutton

Canadisk stortalent slo offensive nordmenn

Joker Bianchi har mye å forsvare i årets Miaoût en Bretagne. I fjor tok Frederik Wilmann sesongens eneste sammenlagtseier for Joker Bianchi, i nettopp dette rittet. Uten en sykmeldt Christer Rake virket oppgaven ekstremt tøff, men de norske gutta gikk ekstremt offensivt til verks. Sondre Sørtveit ble med i dagens første store brudd. Det var totalt 21 ryttere i dette bruddet, så det var utvilsomt en trussel for resten av feltet. Noen av lagene var tydeligvis ikke fornøyde med hvem de hadde fått med, for raskt støtet flere seg opp. Gruppa telte da 36 ryttere. Sondre Sørtveit hadde da fått selskap av lagkamerat Vegard Robinson Bugge. Feltet ga den store gruppa et stort forsprang. Noen i feltet skjønte at toget var i ferd med å gå, og det etablerte seg et 10 manns brudd, som lå mellom den 36 manns store frontgruppa og hovedfeltet. Her var Joker Bianchi ekstremt våkne og hadde med hele tre ryttere. Vegard Stake Laengen, Ingar Stokstad og Stian Remme tok opp jakten på den store tetklynga.

Men før de kom opp ble det støting i front. Ingen av Joker Bianchi rytterne fulgte når Julien Fouchard, Fabien Sidaner, Mathieu Hallèguen og Kevin Lalouette rykket ifra. De var heller ikke med i en seks manns stor gruppe som etterhvert kjørte dem inn. Da rykket ded tre førstnevnte nok en gang. De fikk en luke på knapt et og et halvt minutt. Da begynte gruppa bak, som hadde blitt større, å kjøre dem inn. Det ble en vannvittig kamp mellom gruppene, avstanden sank hele tiden. Trioen i front angrep hverandre, nærmest i panikk, på slutten. De klarte å holde unna for alle unntatt to ryttere som hadde støtet seg opp. Den ene av dem var Canadas nye stortalent Guilame Boivin. Han ble nummer to i Sparekasse Giro nylig, hvor han blant annet slo Andre Greipel i kampen om andreplassen bak Niki Terpstra. Formen er tydeligvis fortsatt god for han slo de fire andre og vant etappen. Sidaner ble nummer to, Hallèguen nummer tre, Fouchard fire, og Jack Anderson (som støtet seg opp til gruppa sammen med Boivin) nummer fire.

Ingen nordmenn kom inn topp åtte på etappen, men forhåpentligvis ligger en del av dem godt an i sammendraget. De fortjener å få noe ut av den offensive kjøringen de viste.

Vegard Robinson Bugge ble beste norske på en 9. plass. Han satt i en 13. manns stor gruppe, hvor også Sondre Sørtveit satt. Sørtveit ble nummer 18. Vegard Stake Laengen og Stian Remme ble nummer 24 og 25 (begge 3.04 bak). Ingar Stokstad ble nummer 41, 10.40 bak vinneren. Hovedfeltet kom inn i mål hele 12.51 bak vinneren. Svein Erik Vold måtte bryte rittet. Hele resultatlista finner dere her.

Med 4 ryttere relativt høyt oppe i sammendraget er Joker Bianchi i en spennende posisjon før de siste tre etappene. Selv om det er litt småsykdom i laget virker de veldig sterke. Det blir veldig spennende å følge fortsettelsen av rittet. Hver etappe kan følges LIVE på directvelo.

Bilder fra Oslo GP

Her kommer det noen flere bilder fra gårsdagens Oslo GP: