lørdag 4. desember 2010

Et lag bygget for Luxembourgs suksess

Allerede før laget har presentert trøya de skal kjøre i, eller i det hele tatt har kjørt et sykkelritt, er Team Luxembourg ranket som verdens beste sykkellag. Hvordan er det mulig? Det er mulig når du henter inn et arsenal av storstjerner, og UCI teller poengene disse rytterne opparbeidet seg på andre lag i løpet av 2010-sesongen. Laget fra Luxembourg står foreløpig uten en navnesponsor og laget har derfor ikke noe offisielt navn ennå. Det betyr at journalister, sykkelsynsere og sykkelfans har gitt dem en haug med kallenavn. Det vanligste er "Team Schleck", noe som er en fin indikasjon på hva dette laget står for.

Sterke ryttere skal kjørLangt sitate for Andy Schleck
Dette er nemlig et lag bygget opp for Andy og Fränk Schleck. Med rike eiere i ryggen er laget veldig utradisjonelt. Med private midler i ryggen har brødrene Schleck fått med seg mange sykkelstjerner til sitt nye lag. De største navnene er Fabian Cancellara, Linus Gerdemann, Jens Voigt, Stuart O'Grady, Brice Feillu, Jokob Fuglsang, Daniele Bennati, Maxime Monfort, Fabian Wegmann og Wouter Weylandt. Det er med andre ord et lag med enere både i Grand Tours og i klassikere. Laget har også en god miks av unge og gamle, og er et multinasjonalt lag.

Laget fremstår som det mest solide etapperittlaget i verden. Laget har rutinerte og oppofrende hjelperyttere som Voigt og O'Grady. Disse vil være selve grunnmuren i et Tour de France lag, og vil nok legge ned mye arbeid i front av feltet. Når disse er ferdig med sitt arbeid vil klatrere som Gerdemann, Zaugg, Feillu, Monfort og Fuglsang overta. Disse er så sterke at de vil kunne sitte med de beste langt opp i de fleste bakkene. Andy Schleck er lagets soleklare kaptein i Touren, og i han har de den kanskje beste sammenlagtrytteren neste år. Når vi legger til at han får to superhjelperyttere i Fränk Schleck og Fabian Cancellara, er det ikke så vankselig å utrope laget til det beste etaperittlaget i verden. Laget har klart å skaffe seg en imponerende tropp.

Kommer til å markere seg i klassikerne
I tilegg til å ha et klasselag i etapperitt vil også Team Luxembourg gjøre seg bemerket i klassikerne på vårparten. Fabian Cancellara vil være en av storfavorittene i brosteinsklassikerne, selv om han har uttalt at han ønsker å satse mest på Liege-Bastogne-Liege. Daniele Bennati, Anders Lund, Martin Pedersen og ikke minst Stuart O'Grady blir viktige støttespilelre for den sveitsiske maskinen. De har ikke det sterkeste laget i klassikerne, men det er en del rutine som bør sørge for at Cancellara har de beste forutsetningene for å gjenta årets dobbeltseier i Flandern Rundt og Paris-Roubaix.

Det eneste svakhetstegnet laget har er i spurtene. Sprintere er en mangelvare i dette laget. Riktignok har de Bennati og Weylandt, men ingen av dem er toppklasse. Førstnevnte har slitt med å få opp toppfarten de siste årene, og blir nok viktigere i klassikerne enn i spurtene neste år. Weylandt fikk i år en etappeseier i Giro d'Italia, noe som beviser at han på sitt beste kan kjempe om topplasseringene i en massespurt. Han må nok klare seg ganske alene neste år, for dette laget er ikke bygget rundt han. Det er et lag som først og fremst skal vise seg frem når motbakkene blir lange og tunge. Målet må være sammenlagtseier i Tour de France, og med en Andy Schleck i toppform er ikke det noe urealistisk mål.
Vil dette laget bli et av de største lagene neste år? Vil de klare å vinne Touren?

fredag 3. desember 2010

TV2 utvider sykkelsatsingen!

I dag presenterte TV2 neste års sykkelprogram. Det er et program som er mer tettpakket med godbiter enn noen gang, og med flere ritt på riksdekkende TV2 kanaler enn vi har sett de tidligere årene. TV2 annonserte sitt sendeprogram samme dag som Thor Hushovds rittprogram kom. Tilfeldig? Det som i hvert fall ikke virker tilfeldig er kanalens sykkelsatsing. Gjennom de siste årene har kanalen vært frontfigurer for en idrett som har blitt mer og mer populær. Med tidenes første mannlige verdensmester på landevei er tidspunktet for å utvide sykkelsatsingen ideel.

Tidlig start
TV2-programmet er omfattende og vi skal ikke gjenta hele her, men dere finner komplett oversikt over rittene de sender på TV2s sider. Noe overraskende starter kanalen sendingene allerede i januar, under Tour Down Under. Med en lite gunstig tidsforskjell, et snøfylt Norge og uten Hushovd på start er det sprekt av kanalen å starte sesongen så tidlig. Alexander Kristoff, Tyler Farrar, Mark Cavendish, Andre Greipel o Lance Armstrong vil nok allikevel trekke noen seere. Dette rittet og en god del andre går på betalingskanalen TV2Sport. Spør du meg er det ikke verdt å investere i kanalen siden det enten pleier å finnes gratis alternativer i Eurosport eller på internett. Det er allikevel flott at de som har kanalen får servert toppkvalitets sykkel gjennom hele sesongen.

Flott klassikersesong på TV2
Det jeg personlig liker best er at det er flere ritt som vises på TV2s hovedkanal og på TV2Zebra. Dette er kanaler som har mange seere, og det er sikkert mange som vil sette pris på sykkeltilbudet de får på de riksdekkende kanalene. Første ritt utenfor betalingskanalen TV2Sport er Paris-Nice i starten av mars. Etter det kommer klassikergodbitene på rekke og rad. Først ut er Milan-SanRemo som neste år skal sendes på moderkanalen. Der skal også Flandern Rundt og Paris-Roubaix sendes. Fleche Wallone og Liege-Bastogne-Liege kan nytes på TV2Zebra. Høydepunktet blir som alltid Tour de France. Neste års rute er en av de mest spektakulære vi har sett de siste årene. Med flotte etapper og forhåpentligvis mange nordmenn i noen av hovedrollene bør flere folk sette av fellesferien til Tour de France enn noen gang tidligere. Kanalen er ikke like flittige i dekningen av høstsesongen som de er når det kommer til vårsesongen, men Paris-Tours og Lombardiet Rundt på TV2Zebra blir ikke feil for å si det sånn.

Savner Giroen og VM
Selvsagt er det noen godbiter som mangler. Man kan ikke få alt man ber om. Jeg håper allikevel det ikke blir mange år til vi får se Giroen og VM på TV2. Begge ritt er ekstremt spektakulære og hører hjemme på en storkanal som TV2. Krysser fingrene for at de rittene blir en del av kanalens sendetilbud om noen få år. Det tror jeg både kanalen og norsk sykkelsport hadde vært tjent med. For TV2 har blitt bedre og bedre på sykkelsendinger. På formidling av følelser og stemning har de alltid vært veldig gode. De seneste årene har de i tillegg tatt kvantesprang på det kunnskapsmessige, noe som gjør at sendigene er tilrettelagt både for nybegynnere og de som har en del kunnskap om sporten. Det er fortsatt en del å gå på, spesielt når det kommer til analyser spør du meg, men de skal ha stående applaus for måten de har formidlet sykkelbegivenheter på de siste årene.

Har du alle TV2s kanaler kan du med andre ord allerede nå begynne å glede deg til en ny sesong. Sendeplanen til Eurosport vet jeg ikke noe om, men den pleier sjeldent å være dårligere enn det TV2 kommer med. Det bør derfor bli flere og bedre muligheter for norske sykkelfans å få med seg sin favorittsport på TV enn tidligere. Så takk til TV2 for denne flotte førjulsgaven!

torsdag 2. desember 2010

HTC-Columbia - en seiersmaskin uten like

Det klart mestvinnende laget i år
Årets suverent mestvinnende lag heter HTC Columbia. Laget har 64(!) seire denne sesongen. Det er inkluderer lagtemposeire og sammenlagtseire. Dette er 24 seire mer enn nest beste lag, Liquigas. I forhold til Sky har de nesten tre ganger så mange seire som det britiske laget. Greipel alene manglet en seier for å slå Sky alene. Cavendish tok 11 seire, Martin tok fem, mens Goss tok fire. Disse fire alene, hadde vært mestvinnende hvis man bare hadde talt med deres resultater. Men laget fikk altså 22 seire til. De som vant løp i 2010 var Martin, Albasini, Peter Velits, Renshaw, Roulston, Saramotins, Pinotti, Martin Velits, Rabon, Hansen, Monfort, Rogers, Eisel og Howard, samt de fire som er nevnt tidligere. Altså vant 18 av rytterne løp i sesongen. Det viser hvilken bredde laget har hatt. Greipel vant Tour Down Under sammenlagt, samt 3 etapper i midten/slutten av januar. Eisel vant Gent-Wevelgem. Michael Rogers vant sammenlagt i Tour of California, samtidig som Goss og Greipel vant etapper i Giroen. I juni fikk de fem nasjonale mestre. I Tour de France vant de fem etapper, alle takket være Cavendish, med meget god hjelp fra laget. I Vueltan fikk de fem seire. Tre takket være Cavendish, en fra Peter Velits, samt lagtemposeiren på starten av rittet. På hjemmebane i Tour of Britain vant de fire etapper og sammenlagt.

I tillegg til disse 64 seirene har de tatt 34 andreplasser og 33 tredjeplasser. De har altså hatt godt over 100 pallplasser i år, noe som er ekstremt mye. Mange av disse er selvfølgelig takket være Greipel og Cavendish. Men også bredden i dette laget har vært ekstremt, og nesten alle rytterne har topp tre plasseringer i løpet av sesongen.

Greipel ut, Degenkolb inn
Årets mestvinnende syklist Greipel forlatter laget. Det har lenge vært turbulent mellom Greipel og Cavendish, noe som endte med at Greipel valgte å forlate laget, til fordel for OmegaPharma. Han tar med seg Dockx, Hansen, Reynes og Sieberg. I tillegg har stortalentet Rasmus Guldhammer valgt å trappe ned og sykler neste år for Concordia. Monfort drar til Luxembourg, Rogers til Sky og Saramotins drar til Cofidis. Utenom Rogers og Greipel er det ikke de viktigste brikkene som har forlatt laget. Selv om Hansen, Sieberg og Saramotins har vært viktige hjelperyttere, vil de ikke bli veldig savnet. Monfort fant seg aldri helt til rette i Columbia, og har nå valgt å forsøke på nytt i Luxembourg.

Columbia har signert for fremtiden før årets sesong. Inn har Degenkolb, Brammeier, Fairly, Pate, Alex Rasmussen og Smukulis kommet. John Degenkolb er et vanvittig talent. Han var ekstremt offensiv under U23-VM og ble tilslutt nummer to. 21-åringen vant to etapper i Tour de l’Avenir. Degenkolb tok ni seire i år, og regnes som et av verdens største sykkeltalenter. Matthew Brammeier er irskmester av året, og viste seg frem med offensiv kjøring i VM. I det irske mesterskapet slo han Nicolas Roche i spurten. Caleb Fairly kjørte i år som trainee i Garmin. 23-åringen satt med helt inn i Paris-Tours og ble nummer 28 til slutt. I tillegg vant han Tour of the Battenkill overlegent foran Landis. Han ble nummer tre i Giro di Toscana i et meget sterkt felt. Han har tidligere blir nummer seks i Olympia Tour, og mannen har utvilsomt potensiale. Danny Pate er rutinen som er kommet til. 31-åringen er en god temporytter, og særdeles kjøresterk. Pate vil helt sikkert hjelpe til med tauingen i løpet av etappen, og kanskje kan han også være med helt i starten av opptrekket. Alex Rasmussen har de siste par årene kjørt for SaxoBank. Dansken er en temposterk og rask rytter som kan bekle rollen som opptrekker meget bra. Rasmussen er mange ganger vinner av VM på bane, og har både farten og kjørestyrken som skal til for å bli en verdensklasses opptrekker. Stortalentet Gatis Smukulis har de to siste årene kjørt for Ag2r. Der har utviklingen hans stagnert litt, og nå håper nok han og Columbia på at han vil kjøre ut sitt potensiale.

Spurt, tempo og Velits?
Det at HTC kommer til å plukke enorme mengder med seire også neste år er sikkert. Cavendish, Renshaw, Degenkolb og Goss kommer helt sikkert til å plukke med seg mange seire neste sesong. I tillegg har de temporyttere som Tony Martin, Pinotti, Rabon og Grabsch som vil plukke med seg seire. Albasini plukker alltid noen kuperte etapper i de nest største rittene. Spurten er HTCs klare styrke også neste år. Også på tempo er det få lag som kan måle seg med laget. Til gjengjeld har det vært tynt oppover de siste årene. Slik trenger det ikke å bli neste år. Årets overraskelsesmann fra Vuelta a España, Peter Velits, fortsetter på laget. Det samme gjør Tejay van Garderen og Albasini. Dermed kan også klatrelaget til Columbia bli ganske slagkraftig. Van Garderen skal satse på en topp ti plassering i Giroen, neste år. Peter Velits vil helt sikkert satse ytterlige på å gjøre det bra i en Grand Tour. Dermed kan Columbia ende med både poengtrøye og podieplass i en Grand Tour, neste sesong. Columbia vil nok satse tungt på Milano-Sanremo og Tour de France, samt å utvikle talenter.

Hva tror dere om HTC Columbia neste år? Vil de savne Greipel? Og hvor mange seire tipper dere laget tar neste år?

onsdag 1. desember 2010

Et foreløpig mislykket prosjekt

Tittelen er kanskje litt vel krass, men det er omtrent slik jeg føler at det første året som storlag kan oppsummeres for BMC. Før årets sesong ble stjerner som Karsten Kroon, George Hincapie, Cadel Evans, Marcus Burghardt og Alessandro Ballan hentet til laget, som frem til i år hadde vært et meget beskjedent/usynlig Prokonintentallag. Litt i skyggen av disse storstjernene hentet det amerikansk-sveitsiske laget også en ung nordmann med navn Alexander Kristoff. Noe som skulle vise seg å være en av de lureste signeringene sportsdirektør John Lelangue gjorde.

God start i Australia
Selve sesongåpningen ble rimelig god. På hjemmebane, under Tour Down Under, stilte en toppmotivert Cadel Evans. Som den gang regjerende verdensmester ønsket han å vise frem trøya mest mulig på hjemmebane. Han klarte ikke å oppnå målet om etappeseier, men en andreplass og en tredjeplass på etapper var mer enn godkjent i det relativt flate rittet. Allerede før sesongen sa vi, og mange andre, at suksessen for det nye BMC-laget stod og falt på en god vårsesong. Med flere ryttere i verdenstoppen både på løp på brostein og i ardenner-klassikerne var laget på forhånd hauset veldig opp. Mange trodde nok de ville gjøre som Cervélo Test Team hadde gjort året før, og dominere fra start. Sånn gikk det virkelig ikke. Ingen pallplasseringer i noen av semi-klassikerne på brostein var noe overraskende. At de ikke engang var i nærheten var en liten katastrofe. Hincapies 6. plass i Flandern Rundt var det eneste lille lyspunktet. Nok en gang måtte laget stole på superstjernen Cadel Evans for å redde æren. Med seier i Fleche Wallone tok australieren lagets første store seier. Han fulgte også opp med en flott 4. plass i Liege-Bastogne-Liege. Med sin gode innsts i ardenner-klassikerne, Tour Down Under og i Tirreno-Adriatico (tredjeplass sammenlagt) reddet han på mange måter BMCs vårsesong. Takket være hans innsats slapp lagledelsen billig unna det som burde vært en aldri så liten mediestorm. For ikke bare var resultatene dårlige, også prestasjonene var håpløse. BMC-trøya var nesten aldri i TV-ruta.

Med oppturen de fikk i Ardenner klassikerne dro laget optimistiske til Italia for å delta i Giroen. Det var langt ifra et toppet lag de stilte med. Cadel Evans ble fryktelig ensom i et lag med ryttere som stort sett ikke var modne for denne oppgaven. Det svake laget skyldtes at rittet krasjet med California Rundt, og det amerikanske laget prioriterte rittet som gikk på hjemmebane. "Endelig" startet kritikerne å rasle med sablene. Men laget utsatte mye av maset fra pressen ved å levere en fantastisk prolog. Brent Bookwalter gjorde sitt livs løp, med klar margin. Han kjempet seg inn noen få hundredeler foran lagkamerat Cadel Evans. Kun britiske Bradley Wiggins klarte å slå BMC-duoen. Men det ble med den ene overraskelsen fra BMC. Evans fikk tidlig ledertrøya, og da viste laget at de ikke var sterke nok. Selv om laget sviktet stod Cadel Evans på videre. Det ble etappeseier på den sjuende etappen, og andreplass på etappen til Monte Zoncolan, bakketempoen opp Plan de Corones og på rittets nest siste etappe. Han endte tilslutt på femteplass sammenlagt, og vant poengtrøya i rittet. Alt i alt en meget godkjent Grand Tour debut for laget, veldig mye takket være Evans.

Kristoff med et par pallplasser
Evans hadde nærmest alene sørget for at laget ikke hadde dummet seg komplett ut så langt i sesongen, men nå var det på tide at flere stod frem. Da valgte en ung nordmann med en fryktelig toppfart å vise seg frem. På første etappe i California Rundt fikk Kristoff for første gang et rimelig bra opptrekk. Det endte med en 3. plass og et aldri så lite gjennombrudd. Rutinerte Hincapie fulgte opp med en andreplass på den åttende og avsluttende etappen av rittet. I juni våknet endelig Marcus Burghardt opp. Mannen det kanskje var størst forventninger til på brosteinsrittene fant i hvert fall formen til slutt. Han vant både den femte og sjette etappen i Sveits Rundt. Det holdt også til å vinne poengtrøya i rittet. Samtidig fortsatte Alexander Kristoff å vise seg frem i USA. Han kapret en imponerende 3. plass i det 251 kilometer lange endagsrittet Philadelphia International Championship.

Småskuffende Tour
Tour de France ble ingen stor suksess for laget. Den første pallplasseringen de fikk var gjennom Cadel Evans meget sterke kjøring på brosteinsetappen til Arenberg. Han ble nummer tre på etappen, noe som satt han i posisjon til å overta den gule ledertrøya etter den åttende etappen. Desverre skadet Evans seg i en velt og mistet trøya dagen etter. Da var moroa slutt for han, og dermed også resten av laget, med unntak av Ballans andreplass på den 15. etappen. Heller ikke resten av sesongen ble det noen seire på BMC. Det ble allikevel noen gode plasseringer. Santambroghio ble nummer to i Coppa Agostoni, mens Ballan og Evans hentet hver sin tredjeplass i henholdsvis Polen Rundt (den fjerde etappen) og GP de Wallonie. Laget avsluttet sesongen med 4 seire (ikke inkludert de to poengtrøyene), 10 andreplasser og 10 tredjeplasser. Selv om disse resultatene ble kjørt inn i ganske prestisjetunge ritt, vil jeg kalle det en katastrofesesong. Mangelen på gode syklister er slående. Av den lite imponerende rekken med resultater står Evans med halvparten av seirene, 4 av de 10 andreplassene og 6 av de 10 tredjeplassene. Med andre ord kjørte Evans hjem halvpartene av pallplassene til laget denne sesongen. Det vitner om en fryktelig tynn stall. Mye av nedturen må nok tillegges dårlig arbeid på overgangsmarkedet. Laget hentet inn ryttere som ikke lenger er motivert til å kjøre hardt i småritt, og som ikke lenger er gode nok til å vinne storritt. Resultatet blir ikke bra!

Spennende ryttere kommer inn
Derfor er det fint å se at laget før neste sesong henter inn en del forsterkninger. Inn kommer Yannick Eijssen, Amaël Moinard, Manuel Quinziato (bildet), Taylor Phinney, Timothy Roe, Ivan Santamorita, Johann Tschopp og Greg Van Avermaet. Ut går Alexander Moos, Jackson Stewart, Floridan Stalder og Scott Nydam. Med andre ord er stallen kraftig forsterket. Det er allikevel ikke så mange navn som får blodet til å bruse i kroppen, men det vil i det minste sørge for at BMC oftere kan stille sterkt i ritt enn de kunne i år. I mine øyne er det to av de nyankomne som skiller seg ut som ekstremt gode signeringer. Først og fremst er det morsomt at BMC klarte å sikre seg det ekstreme talentet Taylor Phinney. Han har i sykkelkretser allerde rukket å bli en ny amerikansk yndling, lenge før han har deltatt i et eneste ProTour-ritt. Det er ikke rart. Han er ekstremt kjøresterk, kjører fantastiske tempoer, har en rå spurt og har vist at han takler sidevindskjøring. I et meget godt kobbel av U23 ryttere i år, er dette mannen alle snakker om. Han er fremtiden.

Fremtiden er også Greg Van Avermaet. Han har lenge vært spådd som en ny belgisk stjerne, men har ikke helt slått igjennom enda. Han er rimelig god på brostein, selv om han ikke trives med den knalltøffe posisjonskampen som preger disse rittene. I tillegg har han en god spurt, og er slett ikke verst i korte og bratte bakker. Han har hatt en fin sesong, med 5. plassen i VM som det absolutte høydepunktet. Han kan bli en meget god endagsrytter og allerede neste sesong ta flere viktige seire for laget. Også Quinziato er hentet inn for å forsterke laget i de store endagsrittene, og da aller mest på rittene med brostein. Han er veldig lojal og kjøresterk. En mann som sjeldent leverer de største resultatene, men èn som du vet hva du får av.

Et par-tre kaltrere skal hjelpeEvans
Ekstra spennende er det at laget henter inn flere klatrere, slik at Evans får bedre hjelp. I år har Steve Morabito og Santambroghio vært de eneste som har kunnet gitt Evans nevneverdig hjelp i fjellene. Nå er planen at Tschopp (som vant en av fjelletappene i Giroen i år) og Moinard (vinneren av siste etappe og klatretrøya i paris-Nice) skal bistå Evans når han trenger det. Spør du meg kunne de hentet inn langt bedre hjelpere. Begge er gode på sitt beste, men de varierer veldig i prestasjonene, og er derfor ikke noen ideele hjelperyttere. Inn har også det klatresterke belgiske talentet Eijssen kommet. Med blant annet en etappeseier i Tour de l'Avenir i bagasjen blir det spennende å se hva han kan få til. Han trenger nok et par år på å komme opp på et nivå hvor han vil bli meget verdifull for Evans. Roe er også et stort talent. I tillegg har Santaromita blitt hentet til BMC. Han er en god og rimelig ung (26 år) rytter, som har sin styrke i mindre etapperitt. Det viste han da han vant Settimana Coppi e Bartali i år.

Bedre tider i vente?
Klasseforskjellen på neste års stall og årets er stor, men er den stor nok? I år var laget generelt sett altfor svakt. Kun et par ryttere stod frem og sørget for at satsingen så langt ikke har vært en total katastrofe. Neste år vil de ha litt flere å spille på, men de er fortsatt avhengige av at spesielt Cadel Evans har en meget god sesong. Han er deres soleklare stjerne, og det er derfor litt overraskende at de ikke brukte mere ressurser på å hente inn ryttere som kan hjelpe han. Han fortjener et slagkraftig lag i ryggen under treukers rittene, men det får han nok heller ikke neste år. Han må på ny klare seg alene for det meste. Heller ikke i spurtene har laget forsterket noe voldsomt. I år har de slitt fryktelig i spurtene. Bare Kristoff har vist portensiale, men fordi BMC ikke har kjørt gode nok opptrekk kan hans sesong oppsummeres med "en haug av topp 10 plasseringer" istedenfor "en haug med pallplasseringer". Phinney og Van Avermaet er begge ryttere som kan bli viktige i et opptrekk, men jeg tviler på at de blir satt til å gjøre den jobben særlig ofte. De har nok litt for store navn til at lagledelsen tør å sette dem til å trekke opp en noe ukjent nordmann. Det er synd, for jeg tror ikke BMC er helt klar over hvilket talent de har i Kristoff.

De største forsterkningene har kommet på klassikerlaget, men jeg tror de har mer å hente på å få igang ryttere som Burghardt og Ballan enn de kan forvente av nykommerne. Kanskje med unntak av Van Avermaet, som jeg har stor tro på. Det er ikke sikkert han kjører inn mange store resultater, men med sin offensive kjøring vil han utvilsomt gi laget et friskt pust. Endelig noen vi vet at vil underholde oss publikum. For BMC trenger utvilsomt å bli mer synlige. I år har de vært blant de kjedeligste lagene i feltet, men med nyervervelsene har de kommet ett skritt lenger i prossesen mot å skape et storlag. I 2011 må de levere langt bedre enn de har gjort i år!

Tror dere BMC skjerper seg og får et kanonår i 2011? Har Evans nok hjelp til å kunne vinne en Grand Tour? Og ikke minst; hva kan Kristoff få til neste år?

tirsdag 30. november 2010

Vårsesongen ble langt fra vellykket

Skuffende vårsesong, etappeseier i alle Grand Tourene
Akkurat som Vacansoleil skaffet Quick Step seg 16 seire denne sesongen, noe som ikke er å skamme seg for. Men allikevel ble sesongen regnet som en skuffelse. Klassikerne er det viktigste for det belgiske laget. Og der er kun seier godt nok. Da hjelper det lite at Tom Boonen ble nummer to i Flandern Rundt og Milano-Sanremo. I Paris-Roubaix ble han bare nummer 5. Uten en seier, ble vårsesongen regnet som en katastrofe. Da hjalp det lite at Boonen og Malacarne sikret etappeseire i Tour of Qatar, Tour of Oman, Tirreno-Adriatico og Volta a Catalunya (Malacarne). Giro d’Italia ble imidlertid en stor oppreisning. To etappeseire ble fasiten med et heller dårlig mannskap. Seirene kom takket være Weylandts råskap i Nederland, og Pineaus aggressivitet to dager senere inn til Novi Ligure. Alltid like ujevne Devolder hadde skuffet ekstremt i klassikerne. Ut av det blå vant han Tour de Belgique sammenlagt. Senere vant han det belgiske mesterskapet i både tempo og på landevei. De fikk også den hvitrussiske tempomesteren takket være Samoilau. Også Van de Walle skaffet en seier til laget, i Halle – Ingooigem. Boonen var skadet og kunne ikke være med i Tour de France. De fleste hadde liten eller ingen tro til Quick Step-mannskapet i verdens største sykkelritt. Allikevel vant de to etapper, begge ved Sylvain Chavanel. Den første kom billig, da halve feltet veltet, mens Chavanel var i brudd. Feltet stoppet opp, det gjorde ikke Chavanel og tok etappen til Spa. Prestasjonen til Station des Rousses var mer imponerende. Han rykket opp den nest siste bakke, var nærmest utilnærmelig opp den siste og kunne juble for seier godt foran Valls, som var nærmeste utfordrer. I tillegg var Pineau lenge med i kampen om polkadotten. Men ikke overraskende ble det alt for tøff for den ikke alt så alpeglade franskmannen. Alt i alt en vellykket Tour hvor den største stjerna ikke var med. Boonen var ute fra Sveits Rundt og kjørte ikke ritt før i oktober pga. et trøblete kne.

Barredo sørget for etappeseier i den siste Grand Touren. Dermed fikk Quick Step etappeseier i både Giro d’Italia, Tour de France og Vuelta a España. Weylandt og Cataldo sørget for de siste to seirene i sesongen. I tillegg til de 16 seirene fikk de 11 andreplasser og 8 tredjeplasser. Alt i alt en grei sesong, som ble skuffende pga. en ekstremt skuffende vårsesong.

Med spurt og klassikere i tanken
Før neste sesong er det store endringer på Quick Step-laget. Det har blitt satset mer på spurt og klassikere og, om mulig, enda mindre på klatrere. Det betyr at Samoilau og Barredo har gått til henholdsvis Movistar og Rabobank. Også Devolder (Vacansoleil), Van de Walle (OmegaPharma), Hovelynck, Hulsmans (begge Donckers Koffie - Jelly Belly Cycling Team), Keisse, Kunitski (begge ukjent), Vedel Kvist (Glud & Marstrand), Tosatto (SaxoBank), Velo (legger opp), Weylandt (Luxembourg) og Wynants (Rabobank) har forlatt laget. De mister med andre ord stor rutine i blant annet Hulsmans og Velo.

For å erstatte rytterne som er forsvunnet har Bandiera, Andy Capelle, Chicchi, Ciolek, De Maar, Frederique Robert, Terpstra, Tratnik, Van Keirsbulck, Vandewalle, Vermote og Stybar kommet inn. Sistnevnte skal visstnok også ha dratt med seg en tsjekkisk mangemillionær, sånn at Quick Step kan satse tungt til og med 2013-sesongen. I Bandiera, Ciolek og Chicchi kan bidra sterkt i sprintene, og med også Boonen og Stauff, virker spurtlaget til Quick Step meget sterkt før neste sesong. Teprstra , Vandewalle og Capelle er signert for å hjelpe til i klassikerne. Vermote, Tratnik, Van Keirsbulck og Robert er signert for fremtiden, og alle har et par gode resultater på CV-en. Marc de Maar var tidligere regnet som et av de aller største talentene i sykkelsporten. Han gikk gradene i Rabobank og som 21-åring vant han etapper i Tour de l’Avenir, Olympia Tour og Tour du Loir-et-Cher. Men karrieren har ikke blitt som 26-åringen håper, og det siste året har han syklet for UnitedHealthcare. Han er uansett en sterk rytter som Quick Step kan få god bruk for neste sesong. Stybar er mest kjent som en av verdens beste cyclo-cross rytter. Neste år vil han for første gang satse 100 % på landeveien. Det kan bli meget spennende, og man skal ikke se bort i fra at klassikerlaget blir forsterket pga. av denne mannen. Quick Step har uten tvil gjort mange gode signeringer foran neste sesong.

Vårsesongen må bli vellykket
Som sagt har Quick Step lagt mye vekt på spurt foran neste sesong. Med menn som Boonen, Chicchi og Ciolek burde ikke seire bli noen mangelvare neste sesong. Dette er allikevel ikke nok for Patrick Lefevre. De må vinne minst en brosteinsklassiker. Det blir vanskelig hvis Cancellara gjør som i år. I lange bakker har Quick Step lite å by på. Kanskje kan Seeldraeyers, Devenyns og De Weert vise seg frem fra tid til annen. Ryttere som Pineau, Chavanel og Cataldo er sterke ryttere som kan vinne litt mindre løp. Som alltid vil klassikerne være det viktigste, men en grønntrøye i Tour de France er innen rekkevidde, og kanskje er det også et håp for Lefevre & co. Etappeseire må det belgiske laget i alle fall sette som målsetning. Hvis sprinterne og brosteinsrytterne skuffer blir det lite å slå i bordet med på slutten av sesongen.

Hva tror dere om Quick Step? Har de gjort lure signeringer, og kan de vinne Flandern Rundt eller Paris-Roubaix neste år?

mandag 29. november 2010

Har den nye Norgescupen vært en suksess?

Før årets sesong gjennomgikk Norgescupen flere drastiske endringer. Dette for å skape en bedre Norgescup. Har NCF lyktes med det? Vi har kommet med litt egne meninger, samtidig som vi har vært så heldige å få Plussbank Cervélo rytterne Åsmund Sivertsen og Jon Anders Grøndahls meninger. Innlegget finner dere på http://www.plussbankcervelo.no/nyheter.aspx?id=1706

søndag 28. november 2010

Vacansoleil er inne i varmen

Vacansoleil fikk et slags gjennombrudd som topplag i fjor, da de blant annet vant en etappe i Spania Rundt med Borut Bozic. Før årets sesong var målet å skaffe seg plass i Tour de France. Laget hentet inn Feillu-brødrene få å styrke sitt kandidatur. Siden rittet startet i Nederland trodde mange at det nederlandske laget skulle få et wildcard til årets største sykkelbegivenhet. Slik gikk det ikke. Kampen mot lag som Cerveo Test Team og BMC ble for tøff, samtidig som en gammel avtale gjorde at dårligere lag som Footon Servetto fikk plass i stedet for Vacansoleil. Heller ikke i Italia Rundt (som også de startet i Nederland) fikk laget startplass. Da avslaget fra arrangørene av Spania Rundt kom var det klart at Vacansoleil ikke fikk kjøre en eneste Grand Tour i år. Skuffelsen var stor, og det med rette. Vacansoleil har i år vært det beste laget som ikke har fått kjøre en Grand Tour. Før neste sesong har de fått plass i PorTouren, så da blir de trolig å se i alle Grand Tours i 2011. Det er et reelt plaster på såret for årets kanskje mest oversette sykkellag.

Meget god vårsesong
For Vacansoleil har plukket mange topplasseringer i 2010. 17 seire, 30 andreplasser og 27 tredjeplasser viser at Vacansoleil har satt sitt preg på de fleste ritt de har kjørt i år. De startet året forrykende. Meget overraskende vant de Tour of Qatar sammenlagt med Wouter Mol. Han sikret sammenlagtseieren etter at et monsterbrudd med han og Geert Steurs gikk inn på den andre etappen. Før det hadde Bozic vunnet to etapper i Etoile de Bessèges, og dermed tatt første stikk i kampen mot en del av lagene Vacansoleil kjempet med om wildcard til Touren. Drøye to uker etter at laget vant Tour of Qatar, kom deres største seier i 2010. I et ufyselig vær, hvor kun 26 ryttere fullførte, vant veteranen Bobbie Traksel Kuurne-Brussel-Kuurne. Dette er regnet som en av de største semi-klassikerne i verden, og var en flott skalp for det nederlandske laget. Traksel kjørte meget godt i starten av klassikersesongen. I tillegg til seieren i Kuurne-Brussel-Kuurne, ble han nummer tre sammenlagt i Driedaagse van West-Vlaanderen, i tillegg til at han ble nummer tre i Nokere Koerse. Da litt av futten gikk ut av Traksel var det en ny veteran som stod frem for Vacansoleil. Den tidligere dopingdømte belgieren Bjørn Leukemans var en av årets største overraskelser i vårsesongen. Han ble nummer to i Dwars door Vlaanderen – Waregem, nummer sju i E3 Prijs Vlaanderen - Harelbeke, nummer fire i Flandern Rundt, nummer seks i Paris - Roubaix og nummer sju i Brabantse Pijl. Når vi legger til at laget vant et par mindre endagsritt i Nederland, var vårsesongen utvilsomt meget vellykket for laget. En Tour de France plass virket nesten bankers, mente de fleste andre enn ASO.

En omdiskutert signering
Laget gikk så inn i en liten tørkeperiode når det gjaldt å vinne sykkelritt. Etter nesten to måneder brøt Matteo Carrara seierstørken ved å vinne Luxembourg Rundt sammenlagt. Rittet vant han foran storebror Schleck og selveste Lance Armstrong. Sterkt! Julimåned ble ikke like innholdsrik som laget hadde håpet på. Istedenfor plass i Tour de France måtte de ta til takke med et par mindre etapperitt. Der kjørte de ganske godt, og Marco Marcato ble nummer to sammenlagt i Tour de Wallonie. I august tok laget flere pallplasser i noen litt mindre ritt i Frankrike og Belgia. Høydepunktet var dobbeltseieren til Leukemans og Marcato i endagsrittet Druivenkoers - Overijse. Laget fikk en kontroversiell forsterkning i september, da laget valgte å gi dopingsynderen Ricardo Ricco en ny sjanse. Det ga raskt resultat i form av en andreplass i GP de Wallonie. Men det var ikke italieneren som stod for de sterkeste resultatene til laget i september. For både Wout Poels og Borut Bozic vant en etappe i Tour of Britain. Bozic ble sågar nummer to sammenlagt i rittet hvor Boasson Hagen har dominert de siste årene.

Laget rundet av en fin sesong med en flott oktober. Årets siste høydepunkt ble en dobbeltseier i den italienske semi-klassikeren Coppa Sabatini. Ricco vant foran Marcato.
Alt i alt en meget god sesong for Vacansoleil. Det ble ingen seire i de absolutt største rittene, men dette var nok mye på grunn av at de ikke ble invitert til mange av årets høydepunkter. De viste allikevel sterk kjøring i de rittene de fikk delta i, og hadde en overraskende stor bredde i toppen. Det var mange syklister i det nederlandske laget som kjørte hjem gode resultater. Det var et lag som nesten alltid kjørte offensivt, og som virkelig satt farge på rittene de deltok i. Dessverre ble de nok litt for ofte forbigått av arrangørene av de største rittene. Da tydde laget til et middel jeg liker svært dårlig, nemlig å vise rask tilgivelse til juksere. Det ble de belønnet med en ProTour plass for.

En del spennende forsterkninger, men ingen Hegreberg
Norske Roy Hegreberg var lenge ryktet til det nederlandske laget, men da troppen for neste år ble offentliggjort i dag, var det uten norske innslag. Det var derimot en spanjol som er i skikkelig trøbbel som stod oppført som ny mann i laget. Ezequiel Mosquera testet positivt under Spania Rundt, men er enda ikke utestengt. Det er allikevel tvilsomt om Vacansoleil får noe glede av spanjolen i 2011. En de derimot kan få mye nytte av er Stijn Devolder. Den doble vinneren av Flandern Rundt er en ganske allround rytter med en spisskompetanse på brosteinsklassikerne. Han er veldig variabel i prestasjonene, og det er spennende å se om han vil vokse eller synke med det økte ansvaret han får når han nå går til Vacansoleil. Han skal erstatte Bobbie Traksel, som vi har sett at har hatt en strålende sesong i år. I tillegg til Traksel har laget også mistet Brice Feillu, Wouter Mol, Stéphane Rossetto, Martin Mortensen og Arnoud Van Groen. Inn kommer Maxim Belkov, Thomas De Gendt, Martijn Keizer, Pim Ligthart, Ruslan Pidgornyy og Mirko Selvaggi, i tillegg til nevnte Mosquera og Devolder. Det er alle solide forsterkinger.

De Gendt er meget lovende
Det mest spennende navnet på lista over nykommere (når vi ser bort fra Mosquera og Devolder) er unggutten Thomas De Gendt. 24-åringen har hatt en helt utrolig flott sesong i Topsport Vlaanderen. Høydepunktet var den meget overraskende og overbevisende andreplassen i semi-klassikeren Brabantse Pijl. Han ble kun slått av landsmannen Sebastien Rosseler. Han ble nummer tre sammenlagt i Ster Elektrotoer, den samme plasseringen fikk han også på den femte etappen av ENECO Tour. De Gendt kan fort bli en av neste års store kometer. Øst-Europerne Belkov og Pogornyy er alltid solide og veldig kjøresterke. Keizer og Ligthart er begge to lovende nederlendere, som har kjørt meget godt i flere av de største rittene for U23 ryttere. Selvaggi er en solid italiener, som nok blir viktigere som en god lagspiller enn han blir som seiersgarantist.

Et lag som kommer til å kjempe på flere fronter
Neste år kommer Vacansoleil til å bli en enda større faktor i internasjonal sykkelsport. De har (hvis vi ser bort ifra signeringene av Ricco og Mosquera) fått en velfortjent plass i Protouren, og kommer neste år til å kjøre så godt som alle store sykkelritt. De har et meget sterkt lag til vårklassikerne med Devolder, Leukemans, De Gendt og Marcato. I tillegg vil de takket være Ricco, Hoogerland og muligens Mosquera, også være et lag å se opp for i Ardenner klassikerne og sammendraget i de store Tourene. I tillegg har de bevist at de har flere ryttere som kan vinne mindre ritt jevnt og trutt i sesongen. Sånne ryttere er viktige for å holde moralen og humøret oppe. Selv om seirene ikke kommer i de største rittene, setter det laget på kartet, og viser at de har en enorme seiersvilje.

I de store rittene har nok laget store ambisjoner og drømmer. Klarer de å vinne en semi-klassiker samtidig som de får en mann på pallen i enten Flandern Rundt eller Paris-Roubaix, skal de være meget fornøyd med vårsesongen. I tillegg har de nok en drøm om at Ricardo Ricco skal være med å kjempe om sammenlagtseieren i Giroen eller Touren. En pallplass i de rittene er nok mer sannsynlig, men også det i tilfellet meget sterkt. I tillegg har laget en veldig god spurter i Borut Bozic. I år har han vært veldig variabel, og årets sesong var ikke like sterk som fjorårets. Neste år vil nok rittprogrammet hans være litt fastere enn i år, noe som gjør det lettere å toppe formen når han skal. Med opptrekkere som Marcato og Ongarato kan Bozic kjempe om en ny etappeseier i en Grand Tour. Det kan med andre ord bli en stor sesong neste år fo Vacansoleil. De får i det minste sjansen, så gjenstår det å se om de tar den.

Hva tror dere Vacansoleil kan utrette neste år? Er det et lag dere liker (pga offensiv kjøring) eller misliker (pga juksere som Leukemans, Ricco og Mosquera)?

lørdag 27. november 2010

Neste år blir dette laget farlig for de fleste

En rytter sto for det meste
Som vanlig tok det lang tid før sesongens første seier kom for OmegaPharma-Lotto. Når den først kom, var det selvfølgelig med superstjerna Philippe Gilbert. Og det var ikke en seier uten betydning. Amstel Gold Race ble første seier for sesongen. Neste måtte de vente på til 6.etappe av Giro d’Italia. Matthew Lloyd vant etappen, og tilslutt tok han også med seg den grønne klatretrøya hjem. De tre neste seirene kom i Ronde van Belgie og Vuelta a España (to etapper). Alle tre kom fra Gilbert.

I Tour de France kom et av lagets høydepunkter denne sesongen, og ikke grunnet Gilbert. Jürgen van den Broeck ble nummer fem sammenlagt, over det de aller fleste hadde turt å tro og håpe på før Touren, og plutselig hadde det belgiske laget fått en ny stjerne.

På slutten av sesongen slo en relativt ukjent brite til. Adam Blythe vant to etapper og sammenlagt i Circuit Franco-Belge. Han tok også seieren i Nationale Sluitingprijs - Putte-Kapellen. De to siste seirene til laget sto Gilbert for i Gran Piemonte og Giro di Lombardia. Det endte tilslutt med 10 seire, tatt av tre forskjellige ryttere. Hadde det ikke vært for Gilbert ville sesongen vært en total katastrofe. Det ble åtte andreplasser og 15 tredjeplasser, blant annet i Ronde van Vlaanderen, Gent-Wevelgem og Liege-Bastogne-Liege. Altså en relativt god sesong for laget rent resultatmessig, men bak resultatet viser det at laget manglet bredde. Gilbert sto for seks av seirene, to av andreplassene og fem av tredjeplassene.

Over halve laget borte, og mange nye, spennende inn
En av de viktigste oppgavene til lagledelsen før neste sesong var å beholde Jurgen van den Broeck, noe de lyktes med. Men mange andre er dratt sin vei. Faktisk forsvinner over halve laget fra årets sesong. Brandt, Cretskens, Delage (FDJ), D’Hollander (legger opp), Elijzen (blir sportsdirektør), Hoste (Katusha), Ljungblad, Løwik, Daniel Moreno (Katusha), Peraud (Ag2r), Staf Scheirlinckx (Verandas Willems-Accent), Stubbe (Doncker Koffie-Jelly Belly Cycling Team), Van Avermaet (BMC), Van Goolen og Wegelius (UnitedHealthcare) har forlatt laget. Ikke de største tapene for laget selv om Moreno kunne vært en god hjelper i fjellene, og Van Avermaet er en god klassikerrytter.

Inn har Boucher (Landbouwkrediet), De Clercq, Debusschere (kjørt som trainee), Dockx (HTC-Columbia), Greipel (HTC), Adam Hansen (HTC), Lodewyck (Topsport Vlaanderen), Neyens (Topsport Vlaanderen), Pujol (Cervelo), Reyes (HTC), Sieberg (HTC), Van de Walle (Quick Step), Vandousselaere (Jong Vlaanderen), Veikkanen (FDJ) og Willems (Liquigas) kommet.

De har skaffet seg en skikkelig seiermaskin i Greipel. Dette har de manglet siden McEwen dro fra laget. I tillegg har de hentet inn forsterkninger i spurttoget, mange av dem fra HTC-Columbia. Oscar Pujol, Veikkanen og Willems kan hjelpe både Van den Broeck og Gilbert i bakkene. OmegaPharma har uten tvil forbedret laget sitt, og har nå tre stjerner i Greipel, Van den Broeck og Gilbert. Med disse tre løpene vil laget kunne hevde seg i de aller fleste ritt. Gilbert har allerede vist hva han kan. Van den Broeck kan kanskje ta steget opp på pallen i en Grand Tour. Greipel var den mannen som vant flest seire i årets sesong. OmegaPharma-Lottos 2011 lag ser sterkere ut enn på lenge.

Suksess i klassikerne og i Tour de France?
Med det slagkratige mannskapet vil nok triumfene komme tettere neste år enn det gjorde i år. Matthew Lloyd har allerede uttalt at han vil satse tungt på Giro d’Italia, med ambisjoner i sammendraget. Han er nok ikke god nok for en topplass i sammendraget, men alt kan skje. Gilbert vil helt sikkert satse på Vlaanderen og ardenneklassikerne. Van den Broeck satser tungt på Tour de France, men har også meddelt at han har tenkt til å kjøre Vueltan. Greipel vil helt sikkert plukke en haug med seire, og går nok for den grønne trøya i Touren. OmegaPharma kan uten tvil håpe på podiumplass i Vlaanderen, en seier i en ardenneklassiker og en podiumplass i en Grand Tour. Det kan fort bli mange etappeseire i Touren, og kanskje en grønn trøye. Men da må Greipel kjøre bedre i Touren enn han har gjort i Grand Tourene han har kjørt tidligere.

OmegaPharma-Lotto kan fort bli et av de mest suksessfulle lagene neste år. Hva tror du om deres sjanser neste år? Blir Gilbert, Van den Breock og Greipel neste års super-trio?

fredag 26. november 2010

Noen av årets absolutte høydepunkter!

I forbindelse med vår kåring av årets syklist legger vi ut videoer av de nominertes mest prestisjetunge seire.

Thor Hushovd




Vicenzo Nibali



Philippe Gilbert




Joaquin Rodriguez Oliver




Fabian Cancellara






Mark Cavendish


torsdag 25. november 2010

Cofidis har hatt en meget god sesong!

Cofidis var et av to lag som ble vraket fra ProTouren i siste fase av utvelgelsen. Det betyr at laget ikke er automatisk kvalifisert til de viktigste rittene i kommende sesong. Situasjonen er ikke helt ny for det franske laget, for også i år har de kjørt som et Prokontinentallag. Det har ikke stoppet laget fra å sette farge på store sykkelritt gjennom gode resultater, og ikke minst ekstrem offensiv kjøring.

Fantastisk sesongstart
Årets sesong åpnet forrykende for Cofidis. De var med fra første sykkeltråkk i år, og hentet mange seire i de første konkurransemånedene. Den etter hvert så rutinerte Samuel Dumoulin ledet an lagets gode sesongstart med blant annet etappe- og sammenlagtseier i Etoile de Bessèges. Men det var ikke Dumoulin som stakk av med mest oppmerksomhet av Cofidis-rytterne. For ut av det blå kom belgieren Jens Keukeleire. Med seier i Le Samyn, Nokere Koerse og etappe- og sammenlagtseier i Driedaagse van West-Vlaanderen ble han en av vårens åpenbaringer. For engangsskyld var det en Cofidis-rytter som var på alle sykkelfans sine lepper. Det hører med til sjeldenhetene at franske lag klarer å fostre opp utenlandske unggutter, slik at de slår igjennom i store ritt.

Cofidis viste noe overraskende en god bredde i toppen. Amaël Moinard vant en etappe i Paris-Nice, og laget kjørte strålende i ProTour rittet Volta a Catalunya. Dumoulin vant en etappe, mens den ekstremt lovende estlenderen Rein Taaramäe fik to andreplasser på enkeltetapper, og avsluttet rittet på tredjeplass sammenlagt. Han ble også nummer 7. sammenlagt i Paris-Nice, så kanskje har Cofidis en fremtidig storrytter i stallen. Etter at vi rundet månedsskifte mars/april kunne Cofidis notere seg for utrolige 12 seire. Nesten flere seire enn folk hadde forventet at laget skulle få i løpet av hele sesongen. Kunne laget klare å fortsette den eventyrlige suksessen?

En god Giro d'Italia, skuffende Tour de France
Ikke helt, er svaret på det. Selv om Sebatien Minard vant Paris - Camembert gikk det stadig lengre tid mellom oppturene. Giro d’Italia ble derimot en av få oppturer for laget i denne delen av sesongen. Julien Fouchard tok en overraskende andreplass på den 5. etappen, mens Damien Monier klarte å overgå det med sin soloseier på den 17. etappen. Junimåned ble også god for Cofidis. Unggutten Tony Gallopin vant en flott etappeseier i Luxembour Rundt, mens David Moncoutie tok sammenlagtseieren i det knallharde Route du Sud. Dessverre for franskmennene klarte ikke laget å følge opp i Touren de France. Ingen seire eller pallplasser ble det på de rødkledde, men de var allikevel med på å sette farge på rittet. Siste halvdel av sesongen ble halvsuksessfull for laget. Etappe- og sammenlagtseier i Paris-Correze ved Mickaël Buffaz og etappeseier i Spania Rundt med David Moncoutie var de utvilsomme høydepunktene i siste halvdel av sesongen. Nico Sijmens og Romain Zingle fulgte opp med to andreplasser på etapper i Spania Rundt. Alt i alt en meget vellykket sesong for Cofidis. Ikke bare vant de 23 ritt, de hadde i tillegg en del store seire, for dem å være.

Et ungt og spennende lag
Miksen av unge talentfulle ryttere og rutinerte ringrever ser ut til å ha vært en god suksessfaktor for Cofidis. Før neste år forynger de laget sitt ytterligere. Fransk sykkelsport rir for øyeblikket på en liten medgangsbølge i de yngre årsklassene. Både i junior- og U23-klassen er landet en av de dominerende nasjonene. Det er mange spennende franskmenn på vei fremover, noe Cofidis har innsett. Det fører til at laget er blitt et av de mest interessante franske lagene i mine øyne. Før neste sesong har de forynget stallen betraktelig. Ut har mer rutinerte og stabile ryttere som Christopher Kern, Sebastien Minard, Amaël Moinard og Rémi Pauriol gått. I tillegg har Guillaume Blot forlatt laget. Inn har det kommet en drøss av spennende unggutter, i tillegg til et par mer rutinerte ryttere.

Styker klatreferdighetene i stallen
La oss starte med de eldste først. Den mest rutinerte og ”navntunge” rytteren Cofidis har hentet er Nicolas Vogondy. Den rutinerte og temposterke franskmannen har hatt en meget god sesong, med blant annet etappeseier og 6. plass sammenlagt i Criterium Dauphiné. Aleksejs Saramotins er ikke den yngste mannen i feltet (28 år), men er rimelig fersk på det øverste nivået. Latvieren med fortid i danske Team Designa Kökken har kjørt strålende som hjelperytter for HTC Columbia i år. I Cofidis vil han nok få større frihet til å jakte egne plasseringer, og han er utvislomt kapabel til å kjøre hjem noen meget sterke resultater. Så over til ungdommene som ankommer laget. Cofidis har hentet tre meget spennende klatretalenter i Florent Barle, Luis Angel Mate Mardones og Nicolas Edet. Førstnevnte er 24 år og vant blant annet Tour des Pyrénées sammenlagt i år. Et ritt hvor Roy Hegreberg og Fillip Eidsheim forresten vant hver sin etappe. Mate Mardones er en 26 år gammel spanjol som har kjørt meget sterkt i år. Han vant en etappe i Tour de San Luis etter å ha kommet i mål i samme gruppe som Jose Serpa og Vicenzo Nibali. Han viste også klatrestyrke i Østerrike Rundt. På etappen som endte på toppen av Grossglockner (hvor det vil være målgang på en etappe i neste års Giro) ble han nummer 5, i et tøft selskap. Nicolas Edet er èn jeg personlig har stor tro på. Han har kjørt jevnt godt i hele år, med mange gode prestasjoner og plasseringer. Etappeseirene i Giro della Valle d'Aosta Mont Blanc og Tour des Pays de Savoie er nok hans aller beste prestasjoner. I førstnevnte ritt tok han seieren med rimelig god margin til den ”amerikanske kometen” Andrew Talanski.

I tillegg til de klatresterke ungguttene har Cofidis også signert Adrian Petit og Yoann Bagot. Førstnevnte er bare 20 år, og vant i år en etappe i Tour de Normandie. Sistnevnte er 23 år og har også han hatt en rimelig god sesong. Det er utvilsomt et spennende lag Cofidis har på gang, og de viser med sine nye signeringer at de er villig til å la fremadstormende franskmenn få en sjanse på laget deres.

Spennende sesong i vente
Cofidis har en spennende sesong foran seg. Det skal godt gjøres å gjenta årets gode sesong, spesielt når de bytter ut såpass mange ryttere som er garantister for gode resultater, med en gjeng med unge og noe ukjente syklister. Det er noe som bør gi gevinst i lengden, men kanskje ikke med en gang. Det blir allikevel spennende å se hva de yngre rytterne klarer å få til. Kan Keukeleire gjenta sin fantastiske vårsesong? Og kan Taaramäe fortsette å utvikle seg som sammenlagtrytter? Gjør de det kan det fort bli morsomt for Cofidis. Taaramäe bør kunne være med å kjempe om seieren i flere enukers etapperitt som Paris-Nice, Voalta a Catalunya og Baskerland Rundt. Det blir også spennende å se om han klarer å få teken på de tre uker lange rittene.

I bakhånd har Cofidis noen rutinerte herrer som nesten alltid leverer på bestilling. David Moncoutie er på sitt beste en av verdens best klatrere, men han har ikke psyken til å satse på sammendraget i en Grand Tour. Dessverre! Du vet hva du får av både han og Dumoulin. De vil begge ta etappeseire i flotte ritt gjennom imponerende kjøring. Cofidis vil nok se ganske likt ut som tidligere, men nå med flere ryttere på vei oppover karrieremessig. Hovedmålet er nok å kvalifisere seg for Tour de France, og ikke minst vinne en etappe i rittet. Det har de ikke gjort de siste to sesongene, så nå er det virkelig på tide med en ny triumf i verdens største ritt.

Hva synes dere om Cofidis? Er det et litt kjedelig lag som er i ferd med å fornye seg, eller må de fortsatt stole på sine rutinerte ryttere? Burde de fått ProTour lisens?

onsdag 24. november 2010

Hvem var årets rytter?

Thor Hushovd
Tidenes beste norske sesong? Ja.

I årets første høydepunkt, Milano-Sanremo, ble han nummer seks. I Flandern Rundt ble han kun nummer 57. Men han slo skrekkelig tilbake en uke senere i Paris-Roubaix. Der kjørte han inn til andreplass, tidenes beste plasseringer av en nordmann i ”helvete i nord”. Etter Paris-Roubaix brakk han kragebeinet, noe som ødela mye av hans Tour de France. Kjørestyrken var på topp, men spurten var nære bånn. Allikevel fikk han med seg en etappeseier, og var lenge med å kjempe om den grønne trøya. Etter Touren tok han en pause frem til Vueltan. Her slo han til med en etappeseier og en andreplass før han ga seg, planlagt, før den 17.etappen. Etter Vueltan bar det til Australia. Her ventet VM, og en stor suksess. I Australia var han kald, overlegen og best.

Vincenzo Nibali
I januar vant han en etappe og sammenlagt i Tour de San Luis. Det ble ikke den store suksessen i Ardenneklassikerne.

Italieneren skulle egentlig ikke kjøre Giro d’Italia, men kom inn som reserve da Pellizotti ble utestengt. Som hjelperytter for Ivan Basso ble han nummer tre i sammendraget, og vant en etappe. Han var også med på å vinne lagtempoen med laget. Hadde det ikke vært for at dette superbruddet gikk, kunne det fort ha endt med en andreplass i sammendraget. I juni vant han tøffe Tour de Slovenie. Selv med den gode formen valgte han å droppe Tour de France. Han ville bygge seg opp til Vuelta a España. Målet var å vinne.
På veien mot Vueltan vant han Trofeo Melinda og kjørte bra i Vuelta a Burgos. I Vueltan viste han nok en gang klasse. Han var jevn og stabil under hele rittet, og selv uten etappeseier, kunne han juble for seier sammenlagt (ettersom Mosquera Miguez er tatt i doping, vil han nok få en etappesier i etterkant). Seieren ble hans andre pallplass i en Grand Tour for året.
I VM kjørte han også godt, som hjelperytter for Pozzato. Han avsluttet sesongen med 5.plasser i både Giro dell’Emilia og Giro di Lombardia.

Philippe Gilbert
Belgieren har hatt en helt utrolig sesong. Han første virkelig gode resultat kom da han ble nummer tre i Gent-Wevelgem. Den samme plasseringen fikk han i Flandern Rundt. Den første seieren lot vente på seg til godt ut i april. Men seieren var til gjengjeld meget stor. I Amstel Gold Race var han overlegen sterkest opp til mål, og kunne ta en komfortabel seier. Han fortsatte å kjøre godt, og ble nummer fem i Fleche Wallonne og nummer tre i Liege-Bastogne-Liege. Han var nok sterkere enn resultatene skulle tilsi, men kjørte, som på vanlig Gilbert-vis, litt for offensivt og dumt underveis i rittene.

I oppkjøringen til VM valgte han å kjøre Vueltan og ikke Touren. I Vueltan vant han to etapper og hadde ledertrøya i flere dager. Med sin sterke kjøring i Spania, ble han trukket frem som den største VM favorittene av alle. I VM var han sterk, men kom seg ikke løs. Løypa ble nok litt for lett for belgieren, som tilslutt ble nummer 18. I Paris-Tours kjørte han igjen offensivt, uten hell. Han avsluttet sesongen med seier i to harde ritt i Italia. Han var overlegen i både Gran Piemonte og Giro di Lombardia.

Joaquin Rodriguez Oliver
Spanjolen inntok i år kapteinsrollen i et sterkt Katusha. Han kjørte sterkt i Paris-Nice, og ble nummer seks i sammendraget. Senere i måneden vant han Volta a Catalunya. Han vant også GP Miguel Indurain, før han vant en etappe og ble nummer tre sammenlagt i Vuelta al Pais Vasco. Ardenneklassikerne ble en liten skuffelse for den fjærlette spanjolen. Selv om han ble nummer to i Fleche Wallonne hadde han nok håpet på noe bedre. Han måtte gi seg i Amstel Gold Race og ble bare nummer 43 Liege-Bastogne-Liege. I oppkjøringen til sin debut i Tour de France, ble han nummer ni i Tour de Suisse. I Touren tok han en meget sterk etappeseier til Mende (samme sted som han tidligere på året hadde blitt nummer tre i Paris-Nice). Han spurtslo Alberto Contador, og kunne juble for sin første etappeseier i verdens største sykkelritt. Opp til Col du Tourmalet ble han nummer tre, og ble nummer åtte i sammendraget. Han fortsatte sin gode kjøring i Clasica San Sebastian, hvor han ble nummer fem.

I Vuelta España vant han en etappe, kjørte jevnt og svært godt og ble tilslutt nummer fire i sammendraget (blir trolig flyttet opp til 3.plass etter at Mosquera Miguez ble tatt i doping). Plasseringen kunne vært bedre hadde det ikke vært for katastrofal tempo. Etter Vueltan hadde han sikret seg seieren i verdensrankingen, takket være meget solid og god kjøring.

Fabian Cancellara
Sveitseren begynte sesongen med seier i Tour of Oman., selv om han ble slått av Edvald Boasson Hagen på tempoen. Etter det ble det gjennomkjøringer i Italia før årets høydepunkter. Brosteinsklassikerne. Han vant E3 Prijs Vlaanderen – Harelbeke, general prøven til Flandern og Paris-Roubaix. Han vant både Flandern Rundt og Paris-Roubaix i overlegen stil. Han vant prologen i Sveits Rundt, og dro med seg en andreplass på den avsluttende tempoen i hjemmeløpet. I Tour de France vant sveitseren begge tempoene foran Tony Martin. På den eneste individuelle tempoen i Vuelta a España ble han nummer tre. Så kom årets høydepunkt nummer to. Tempo-Vm i Geelong. Sveitseren vant, ikke overraskende, overlegent, og toppet en uhyre god sesong.

Mark Cavendish
Sesongen begynte trått for den rappkjefta briten. I februar ble han spurtslått av Theo Bos, i kampen om seieren i Clasica de Almeria. Første seier kom faktisk så sent som i siste halvdel av mars. Da hadde det gått dårlig i Tirreno-Adriatico og Milano-Sanremo. Det ble snakket om at verdensraskeste ikke lenger var så rask som før. Dermed smakte det godt med seier i Volta a Catalunya, og mange trodde nok at det kom til å løsne. Men det gjorde det ikke. Han måtte vente over en måned for sin neste seier. Den kom i Tour de Romandie, før han dro med seg en etappeseier i Tour of California. I Tour de Suisse fikk han skylden for en massevelt på den 4.etappen.

Før Tour de France var presset enormt på briten. Og det begynte ikke bra. På den første spurtetappen veltet han, og på den neste ble han nummer tolv. Folk begynte å lure på om presset var for stort for verdens beste sprinter. Men så løsnet det. Han vant de to neste etappene, og plutselig var han igjen i sitt rette element. Han hadde også kommet inn i kampen om den grønne trøya. Cav vant tre etapper til og ble to på en etappe hvor han vant spurten i hovedfeltet. I kampen om den grønne trøya ble han nummer to bare slått av Petacchi.

Etter Touren kjørte han bare et par ritt. Det ene var Vuelta a España hvor han begynte litt under pari, før det igjen løsnet. Det endte med tre etappeseire og fire andre pallplasser. Poengtrøya ble også hans til odel og eie. I VM ga han seg, og avsluttet sesongen med en 7.plass i Commonwealth Games. Briten vant til slutt 11 seire i 2010-sesongen.

Stemme gjør dere til høyre i bloggen. Mener du noen andre burde vært nominert kan du gjerne legge inn en kommentar.

tirsdag 23. november 2010

Er det nye regelverket rundt ProTouren bra eller dårlig for sporten?

I går ble det klart hvilke lag som fikk ProTour status for 2011. Nytt av året er resultatrankingen som bestemmer hvilke lag som kvalifiserer seg til ProTour status. La oss ta en rask oppsummering av reglene rundt tildeling av ProTour lisenser, for de er blitt endret i år. Det er fire kriterier lagene vurderes utfra: det sportslige, det etiske, det juridiske og det finansielle. I år vektlegges det sportslige i mye større grad enn tidligere. UCI vil etter hver sesong rangere lagene etter resultater på deres 15. beste ryttere. Lagene som er plassert fra første til femtene plass har i UCIs øyne oppfylt de sportslige kriteriene. Så sant de ikke stryker på noen av de tre andre områdene de bedømmes etter, vil de får ProTour lisens. Lagene som oppnår en plassering mellom 16-20, skal vurderes på alle fire punkter. De blir på en måte sett på som likeverdige sportslig sett, og det vil være en helhetsvurdering av alle fire kriteriene, som avgjør hvilke tre av fem lag som får den etterlengtede invitasjonen til sportens gjeveste liga, og med det friplass i alle Grand Tours kommende år. Lagene som er ranket dårligere enn topp 20 har ifølge UCI strøket på det sportslige kriteriet. I dette innlegget skal vi vurdere om dette er en fair måte å avgjøre hvilke lag som får ProTour lisens.

Økt risiko for dopingbruk?
Flere har lenge ønsket et system hvor sportslige prestasjoner i større grad avgjør hvilke lag som får ProTour lisens. Jeg er en av dem. Det sørger for at de beste lagene til enhver tid kjører de største rittene. Samtidig er det en del faremomenter knyttet til dette. Regelendringen vil føre til et enda større resultatpress på lagene. Det er ikke ideelt for en idrett som har slitt voldsomt med doping de siste årene. Da er det i det minste viktig at UCI bruker det etiske kriteriet aktivt, slik at lag ikke kan dope seg til en ProTour lisens. De nye reglene vil heller ikke gjøre livet lettere for unge ryttere. Stjerneryttere vil bli enda mer verdsatt fordi de nå ikke bare sørger for å holde sponsoren fornøyd gjennom å vinne store sykkelritt, de vil være helt avgjørende for om laget kvalifiserer seg til ProTour lisens eller ikke. Faren for at vi opplever samme "hysteriske" tilstander rundt overganger i sykkel som vi ser i fotballen er tilstede. Dette blir spesielt aktuelt hvis reglene forblir som de er i år. Da er det nemlig de rytterne lagene har etter at overgangsmarkedet har vært åpent en stund som teller. Da vil det gå an å gjøre som "Team Schleck", nemlig å "kjøpe seg til" en plass topp 15 på rankingen.

Ikke lenger "friplasser"
Det som er fint med den nye ordningen er at det ikke lenger er "friplass" i ProTouren. Tidligere har det vært få utskiftninger av ProTour lagene, og kun lag med veldig store budsjetter og en del høyprofilerte syklister har kommet inn underveis. Det har ikke vært lett å vite hva som skal til for å ga fra å være et Prokontinentallag til å bli et ProTour lag. Med det nye systemet vil alle være klar over hva som gjelder. Først og fremst må det presteres på sykkelsetet, og så må administrasjonen ha orden i sysakene. Samtidig er det en del ting som gjør at det ikke er et like rettferdig system som det kan høres ut som. For det første har UCI valgt å ikke gå ut offentlig med poengskalaen de opererer med. Det vil si hvordan lag oppnår poeng som tilslutt utgjør denne "beryktede" rankinglista. Selv om de ikke er offentlige er det relativt åpenbart at ProTour ritt er de som genererer flest poeng. Siden det er de største rittene så er vel det fair? I hvertt fall sånn halvveis. Problemet er at lagene som "banker på døra" til ProTouren ikke er invitert til alle ProTour rittene. Siden det er her det deles ut flest poeng, vil disse lagene ha dårligere forutsetninger for å oppnå like gode resultater som ProTour lagene. De lagene som ikke får plass i det gode selskap i år vil derfor også starte med et handikap med tanke på å klare å kvalifisere seg neste år. Det blir på en måte en slags "dobbeltstraff".

Litt vagt regelverk
Jeg er også litt skeptisk til de tre kravene som ikke går på det sportslige. De er i mine øyne litt vage. Hvordan kan for eksempel et lag stryke på det etiske? Hvis en av rytterne deres blir tatt i doping? Eller må det mer enn èn positiv prøve til? Kanskje må det oppdages et helt dopingnettverk i et lag før de stryker på dette kravet? Det er umulig å si, før vi faktisk opplever at et lag blir nektet ProTour lisens, etter å ha strøket på grunnlag av dette kravet. Jeg frykter de tre kriteriene blir en slags buffer for UCI, som gir dem mulighet til å velge og vrake de lagene de ønsker. Det kan fort bli litt lett for UCI å gjemme seg bak et vagt regelverk når konfliktene oppstår. I utgangspunktet er jeg fornøyd med at det sportslige nå skal være mer avgjørende i utvelgelsen av ProTour lag, men jeg hadde ønsket meg et mer detaljert og spesifikt regelverk, som hadde tegnet opp tydelige grenser. På grunn av dette, og det faktum at poengberegningen for rangeringen av lagene ikke er offentlig, vil det fortsatt være vanskelig for oss sykkelfans å få oversikt over hvilke lag som til enhver tid ligger an til å skaffe seg ProTour status.

Hva synes dere om det nye systemet? Er det mer rettferdig enn det forrige? Og er det tydelig nok til at vi som følger sporten kan følge med?

mandag 22. november 2010

Geox-TMC og Cofidis vraket

Jeg mener at UCI tok feil når de ga ProTour-lisens til Vacansoleil og Ag2r istedenfor Cofidis og Geox-TMC.

I dag ble det klart at Geox-TMC og Cofidis ikke får ProTour-status. Det vil si at Geox-TMC og Cofidis ikke automatisk får kjøre løp som Giro d’Italia, Tour de France og Vuelta a España. Istedenfor Geox og Cofidis fikk lag som Vacansoleil, Ag2r, Lampre, Euskaltel og Movistar status som ProTour-lag. Personlig mener jeg at både Cofidis og Geox-TMC burde hatt plass. Etter min mening burde Cofidis tatt plassen til Ag2r. Cofidis er et bedre og morsommere lag enn Ag2r. Vacansoleil mener jeg også at ikke burde vært i det gjeve selskapet. Signerningen av Ricco var dråpen som fikk begeret til å renne over. Tidligere hadde de signert Leukemans, og ikke hatt noe klar anti-doping politikk etter det, og nå har de altså gitt en av sykkelsportens verste en ny sjanse. Riktignok har Geox også hatt sine problemer opp gjennom årene. Men siden det er laget total renovert, og har nå en god miks mellom unge, sultne ryttere og mer erfarne, etablerte syklister. Det eneste problemet er sportsdirektør Gianetti, men han har klart å bygge opp et nytt lag og Geox vil nok ikke få de samme dopingproblemene som de fikk under Saunier-Duval perioden. De har også stjerner som Sastre og Menchov som nesten alene burde være nok. Selv om Vacansoleil har et offensivt og spennende lag, skygger doping problematikken over det hele. Dermed ville jeg heller hatt Geox i det gjeve selskap enn Vacansoleil. Hvis Vacansoleil først skulle vært med, ville jeg gjerne hatt inn Geox istedenfor både Cofidis og Ag2r. Geox burde vært med.

De lagene som nå har fått ProTour-status er: Ag2r, Garmin-Cervélo, Katusha, Lampre-ISD, Omega Pharma-Lotto, Quick Step, Rabobank, Saxo Bank-SunGard, Team Sky, RadioShack, BMC Racing Team, Euskaltel-Euskadi, HTC-Highroad, Liguigas-Cannondale, Luxembourg Pro Cycling Project, Movistar Team, Astana og Vacansoleil.

Synes dere at UCI har gitt lisens til de riktige lagene? Hvem synes dere eventuelt burde vært med/ikke vært med?

lørdag 20. november 2010

Radioshack har vært ett langt gjesp i år!

Team Radioshack hadde i år verdens mest kjente syklist i stallen. Lance Armstrong tok med seg et kobbel av syklister fra Astana til sitt eget lag. Ryttere som Leipheimer, Brajkovic, Klöden, Horner og Popovych (bildet) skulle ledes av Johan Bruyneel, en av verdens mest sukssesfulle sportsdirektører. Resultat: Et av verdens kjedeligste sykkellag! Laget har ikke vunnet mange tilhengere, hverken blant publikum eller arrangører. At et nydannet lag med så store ressurser kjører så defensivt og dårlig, er relativt oppsiktsvekkende.

Få oppturer
Med en så sterk stall som Radioshack hadde fått på plass, var det forventet at laget skulle være blant de beste i verden. Det klarte de på ingen måte, selv om de fikk noen fine plasseringer. Lagets første store seier kom i april, da superveteranen Chris Horner vant Baskerland Rundt sammenlagt. Rittet er fryktelig kupert, og passet derfor perfekt for det amerikanske laget. Resultatet var ikke nok til å bli invitert til Giro d'Italia, og laget måtte derfor heller fokusere på Tour de France. Litt utenom planen (regner jeg med) ble det ikke juli som ble jubelmåneden til Radioshack, men istedenfor juni. At laget til Armstrong ikke skulle være best når det gjaldt, men heller før det virkelig gjaldt, var overraskende. Det er ikke helt i tråd med slik Armstrongs karriere har vært. Når det er sagt så hadde laget virkelig en utrolig juni måned. I Frankrike satt Brajkovic selveste Alberto Contador på plass, og vant Criterium Dauphiné. I tillegg viste Lance Armstrong tidlig Tour-form ved å bli nummer tre sammenlagt i Luxembourg og nummer to sammenlagt i Sveits Rundt. Jubelmåneden ble, som de fleste vet, avløst av en utrolig skuffende Tour de France. Armstrong gikk inn i rittet som soleklar kaptein. Han bommet totalt med formen, og dro med seg sine lagkamerater ned i gjørma. Chris Horner var en av rytterne som måtte sitte "barnevakt" for Armstrong mens han slet voldsomt. Han fikk etterhvert lov til å kjøre for seg selv, og ble nummer 10 sammenlagt. Utrolig godt gjort, men hadde ikke Armstrong vært så egenrådig hadde det nok blitt en del bedre. Sergio Paulinho reddet sammen med Horner noe av lagets ære i rittet, ved å vinne den 10. etappen.

Resten av sesongen var ikke for mye å skrive hjem om. Haimar Zubeldia vant Tour de l'Ain sammenlagt, mens Taylor Phinney vant tempomesterskapet i USA og tempoen i U23 VM mens han kjørte som trainee (prøvekontrakt) på laget. Ellers gikk laget glipp av den siste Grand Touren også. Arrangøren bak Vueltaen så ikke noe behov for å invitere laget, så da ble de sittende hjemme under en Grand Tour, for andre gang denne sesongen. I tillegg til resultatene jeg allerede har nevnt har de hatt noen flere gode prestasjoner, som blant annet seieren til Rosseler i Brabantes Pijl, Machedos andreplass i Circuit de la Sarthe, Horners andreplass sammenlagt i Giro di Sardegna, Leipheimers tredjeplass i California Rundt og Steegmans tredjeplass i Paris-Tours. Laget avsluttet sesongen ved å "grine" seg til plass i Lombardiet Rundt etter at arrangøren egentlig ikke ønsket å ha laget til start. Det oppsummerer vel Radioshacks sesong ganske bra.

Spennende unggutter forsterker laget
Paradoksalt nok hadde laget som var preget av mange gamle og noe "sirumpa" syklister det mest spennende U23 laget. Det ser ut til at laget har innsett at de trenger litt mer ungdommelig friskhet, og har dermed utnyttet sine nære forbindelser til Trek Livestrong U23. Selv om de gikk glipp av gullfuglen Taylor Phinney (gikk istedenfor til BMC) hentet de Jesse Sergent og den amerikanske Ben King fra sitt farmerlag. I tillegg har de hentet stortalentene Michal Kwiatkowski og Nelson Oliveira. De har også hentet inn Manuel Cardoso fra Fotoon-Servetto og Phillipe Deignan fra Cervélo Test Team. Alle er gode nykommere. Sergent er en meget god temporytter, som blant annet ble nummer tre sammenlagt i Olympia Tour. God temporytter er også Nelson Oliveira. Portugiseren ble nummer fire under temporittet i U23 VM. Det toppet en meget god sesongen for den meget lovende syklisten. Kwiatkowski vant VM-gull på tempo i begge hans sesonger som junior. Selv om han ikke har vært like brilliant som U23 syklist som han var som junior, er han meget god.

Ben King har vært en av de beste rytterne på Trek-Livestrong U23 i år. Den største prestasjonen hans i år var når han i ensom majestet sikret seg seieren på felelsstarten i eliteklassen i det amerikanske mesterskapet. Han sitter utrolig pent på sykkelen, noe han virkelig fikk vist frem da han lå lenge alene i brudd under felelsstarten for U23 rytterne i VM. Også Deignan og Cardoso er sterke signeringer. Den førstnevnte er en god klatrer, men Cardoso er en relativt god allrounder med en brukbar spurt. De erstatter Derryl Impey, Fuju Li (som ble tatt i doping), Rubiera (som legger opp) og Vaitkus. Om de som kommer inn er bedre enn de som forsvinner er det ikke helt lett å gi et godt svar på. Det er ikke sikkert, men godt mulig. Det som er viktig med disse signeringene er at de viser at laget har staket ut en ny retning. Nå skal ikke lenger alt fokus være på de etablerte rytterne, som er litt "over the top". Nå har de en ny generasjon på vei frem, som forhåpentligvis kan puste frisk luft inn i dette laget. Det trengs!

God miks mellom unge og gamle?
Neste sesong vil ikke lenger alt handle om Lance Armstrong. Etter Tour Down Under i januar legger han opp, trolig en gang for alle. Laget vil da stå uten den soleklare kapteinen, men med flere gode kandidater til å overta rollen, i Horner, Leipheimer, Klöden, Zubeldia og Brajkovic. Om de klarer å fordele rollene riktig, og ikke lenger setter alle pengene sine på et kort, vil de nok bli mer suksessrike neste sesong enn de var i årets debutsesong. I tillegg er de veldig avhengige av at Gert Steegmans leverer flere gode spurter, og at han har en god vårsesong. For laget er fortsatt klart best på etapperitt. Det er et lag med mange slitere og få eksplosive typer. Da blir det vankselig å vinne sykkelritt, men på den andre siden har de flere ryttere som er kapable til å levere store resultater. Jeg tror nok ikke de blir et topplag neste sesong heller, men liker den nye ungdomslinja de tydeligvis satser på. Den gir håp om at dette laget vil ha livets rett i flere år fremover. Men da må gamle gutta ta i et tak og dra med seg de unge fremover. Det nytter ikke lenger å gjemme seg i feltet, trøya må bli mer synlig. Det betyr at Radioshack syklistene må bli mer offensive i innstillingen.

fredag 19. november 2010

FDJ blir et spennende lag å følge i neste sesong

En seiersrik sesong
Sesongen begynte fra for Française des Jeux (FDJ). Så tidlig som i februar viste de seg frem i hjemlandet. En etappeseier fra finske Jussi Veikkanen og to fra hvitrusseren Yauheni Hutarovich sørget for jubel allerede i Tour Méditerranéen, i februar. Veikkanen ble også nummer 6 sammenlagt. Benoit Vaugrenard fortsatte den gode måneden for FDJ da han vant første etappe av Volta ao Algarve med lagkamerat Matthieu Ladagnous på fjerdeplass. Lagets kanskje største profil, i alle fall før sesongen, avsluttet den gode, men korte måneden med etappeseier og sammenlagtseier i kuperte Tour du Haut Var. Etter dette gikk det en stund før laget igjen kunne juble for en mann øverst på seierspallen. Jérémy Roy hadde levert flere gode prestasjoner tidligere i sesongen, og kunne juble for seier i Tro-Bro Léon. Vaugrenard vant sin andre seier for sesongen på 4.etappe av 4 Jours de Dunkerque. Circuit de Lorraine ble en stor opptur for laget. Vaugrenard og Hutarovich vant hver sin etappe i løpet. Wesley Sulzberger avsluttet en god måned med seier i GP de Plumelec-Morbihan. FDJ fikk også en nasjonalmester når Veikkanen vant det finske mesterskapet. Så ventet årets høydepunkt for alle franske lag som er involvert: Tour de France.

Franskmennene hadde store forhåpninger til Christophe Le Mevel. Han hadde blitt nummer 10 året før, og nå skulle han ta enda et par steg oppover resultatlista. Men i Touren var han aldri på høyden, og ble kun nummer 42 sammenlagt. Istedenfor var det en ringrev som nesten alltid vinner en etappe i Touren som skulle redde æren. Sandy Casar vant en etappe og fikk en andreplass, og laget kan takke han alene for at de fikk noe som helst ut av Touren.

Etter Touren fikk laget fire seire. Hutarovich vant en etappe i Tour de Pologne, Arthur Vichot vant en etappe i Paris-Corréze og Anthony Roux vant første etappe i Tour du Poitou Charentes et de la Vienne. Den største seieren etter Touren kom utvilsomt av årets mestvinnende FDJ-rytter. Hutarovich spurtslo bl.a. Cavendish, Farrar og Petacchi da han vant den 2.etappen av Vuelta a España. Le Mevel ble nummer 15 sammenlagt og viste at han fortsatt har potensialet til å komme mellom 10. og 15.plass i treukersrittene.

I tillegg til 17 seire skaffet laget seg 14 andre plasser (en sammenlagt i Paris-Corréze) og 12 tredjeplasser.

Store rokeringer
Le Mevel (Garmin), Sebastian Chavanel (Bbox), Veikkanen (OmegaPharma Lotto), Cherel (Ag2r), Di Gregorio (Astana) og Cazaux (Euskaltel) forlater alle laget etter denne sesongen. Det vil si at de mister sin antatt beste sammenlagtrytter i Le Mevel, en av sine raskeste menn i Chavanel og en offensiv klatrer i Di Gregorio. Veikkanen er en offensiv og morsom rytter, som er god i kupert terreng, mens Cherel er som en ren hjelperytter å regne.

Hele tolv ryttere kommer inn før neste sesong. Det er: Nicolas Cardepuy (U23), Steve Chainel (Bbox), Arnaud Courteille (U23), Mickael Delage (Omega Pharma-Lotto), Arnold Jeannesson (Caisse d’Epargne), Rémi Pauriol (Cofidis), Cedric Pineau (Roubaix Lille Metropole), William Bonnet (Bbox) Geoffrey Soupe (U23), Pierrick Fedrigo (Bbox), Nacer Bouhanni (U23) og Dominique Rollin (Cervelo).

Cardepuy er en 22 år gammel syklist som har kjørt godt i et par franske ritt, med blant annet en 2.plass sammenlagt i Ronde de l’Isard hvor han blant annet ble slått av stortalentet Andrew Talansky.
Courteille er 21 år, og ble i fjor nummer 16 i U23-VM. Ellers har han gjort det bra i noen mindre franske ritt. I år har han en etappeseier i et portugisisk ritt, og en del topp ti plasseringer fra ritt i Canada.
Soupe er 22 år gammel, og best på tempo. I fjor ble han nummer 8 på tempoen i U23-EM, rett foran Alex Dowsett. I år ble han nummer 2 i samme ritt bare slått av nevnte Dowsett, og han var foran årets fjerdemann fra U23-tempoen i VM, Nelson Oliveira. I U23-tempoen i Geelong ble han nummer 10.
De andre de har signert er mer kjente ryttere. Fedrigo og Pauriol er blant de aller beste franske rytterne i kupert terreng. Fedrigo er, som Casar, nærmest en garantist på en etappeseier i Tour de France, og en av Frankrikes aller beste syklister. Kanskje den beste. Chainel er en relativt rask herremann som er har vist seg som en god brosteinsrytter. Delage returnerer til laget etter to år i Silence-og Omega Pharma-Lotto. Også Delage er relativt rask, og som alle franskmenn kjører han offensivt. Bonnet og Rollin vil uten tvil bidra sterkt til sprintlaget som allerede har Hutarovich. Bonnet kan i tillegg kjøre relativt gode tempoer og vil kunne innkassere noen seire for laget. Cedric Pineau har vært en garantist for topp 10 plasseringer i år.

FDJ har uten tvil skaffet seg flere av de aller beste franskmennene før neste sesong. Både Fedrigo, Pauriol og Bonnet vil uten tvil være god signeringer for dette laget. Men de har også mistet flere av sine bedre ryttere. Le Mevel, Chavanel, Veikkanen og Di Gregorio vil uten tvil bli savnet.

Det må vel bli en etappeseier i Tour de France
FDJ har forsterket laget før neste sesong og håper nok på å få over 20 seire i løpet av sesongen. De kommer nok spesielt til å sikte seg inn på Tour de France, med mål om flere etappeseire og kanskje en klatretrøye? Fedrigo har også satt seg mål om å være med i kampen om sammenlagtseieren i Paris-Nice, og mener at han har muligheten til å gå helt til topps.

FDJ har flere rutinerte ryttere, men de har også en del store talenter. Spesielt Thibaut Pinot er et navn det er verdt å merke seg. Han har hatt en god første sesong for laget, og kanskje vil han ta enda flere steg neste sesong, og bli en rytter som holder høy internasjonal klasse. Kanskje kan også noen av de nye, unge rytterne vise seg frem. Gianni Meersman og Yoann Offredo har tatt store steg denne sesongen, og hvis de fortsetter utviklingen kan de etablere seg blant de ypperste rytterne i verden.

Laget vil uten tvil vinne mange franske ritt, men det er nok spesielt Tour de France som blir spesielt for laget, som virkelig prøver å etablere seg som det beste franske sykkellaget i verden.

Blir det en eller flere etappeseire i neste års Tour de France for FDJ? Har laget det som skal til for å bli det beste franske laget?