fredag 21. mai 2010

Hjemmeseier i Cesenatico

Nok en gang gikk bruddet inn i Giroen. Det var 17 ryttere med, heriblant to fra Katusha og raske Greg Henderson. Det ble ganske tidlig klart at bruddet ville gå inn. De siste 3-4 milene var det svært mye rykking i bruddet. Men tilslutt ble det en spurt mellom mesteparten av det opprinnelige bruddet. Craig Lewis angrep litt før kilometersmerket. Det så ut som at det skulle bli lykkes, men han ble kjørt inn når de bak begynte spurten. Henderson satt perfekt til, men hadde ikke kreftene. Manuel Belletti startet spurten først, og hjemmesyklisten vant klart, selv om han så mer bakover enn fremover de siste 200 metrene. Henderson kom på andreplass. Det vil si at Italia nå har to etappeseire på rad. Dette var også en viktig seier for Colgano-laget som har skuffet med Sacha Modolo og Domenico Pozzovivio i løpet. Modolo ga seg for noen etapper siden, mens Pozzovivo ga seg i dag. Rett etter løpet kunne man se en gråtende Belletti, som var tydelig rørt over å vinne på hjemmebane.

Og det er ingen Giro d'Italia etappe uten et skikkelig stunt, iallefall ikke i årets utgave. Dagens stunt kom fra Vladimir Karpets. Han rykket opp den nest siste kategoriserte stigningen, og kjørte 4-5 mil alene. De siste 7-8 kilometerne fikk han hjelp av lagkamerat Juan Horrach som ble sluppet ned fra bruddet. Karpets kom inn fem minutter etter Belletti, og fikk med det nesten to og et halvt minutt på sammenlagtfavorittene og klatrer med det mange plasser i sammendraget. Iban Mayoz som kom på tredjeplass på dagens etappe klatret også mange plasser i sammendraget. Begge ligger nå topp 15 og er med det foran løpere som Evans, Nibali og Basso.

David Millar, Anthony Ravard, Jack Bobridge, Pozzovivo og Morris Possoni ga seg i dag.

I morgen venter en hard etappe hvor de skal over Monte Grappa, men dessverre er det mye nedover etter toppen av bakken. Og med morgendagensetappe begynner fjellene. På søndag venter legendariske Monte Zoncolan, før rytterene får en velfortjent hviledag. Nå blir det spennende!!!

torsdag 20. mai 2010

Spurtetappen hvor favorittene stakk, og Italia fikk sin seier

Årets Giro har vært helt ekstrem. Da tenker jeg på både været, og ikke minst hvordan syklistene har kjørt.

Dagens etappe så ut som en spurtetappe hvor det eneste hinderet var en 3.kartegori stigning med over milen igjen. Og på den stigningen ble det angrep. Det begynte med Voeckler, Failli, Pinotti og Bisolti. Ikke noe spesielt med det, kanskje med unntak av Pinotti. Men så skjedde det svært få, kanskje ingen hadde spådd. Det ble angrepet av sammenlagtfavorittene. Scarponi, Garzelli, Nibali og Vinokourov fikk luke på feltet. Også Cunego og Basso kom seg opp. Dermed satt de fleste sammenlagtfavorittene, som ikke var med i gårsdagens utbrudd, med i tetfeltet, med untakk av Evans. Også Pozzato og Pineau hadde klart å komme seg med tetgruppen over bakketoppen. Bak i feltet ble det ikke jaktet med en gang. Sprinterne hadde fått det tøft opp bakken, og lagene deres måtte vente til de kom opp, før de kunne begynne å jakte favorittene. Garmin, Milram, Caisse d'Epargne, Cervelo og Rabobank, samt litt BMC (mest Evans selv) og Liquigas dro i feltet bak. Katusha gjorde det de kunne for å senke tempoet i teten i det jaktende feltet, noe som gjorde Evans svært irritert. På det verste begynte han å "sloss" med Righi og Mazzanti. Her kan det fort bli stenge straffer til alle rytterne. Oppe i tetfeltet samarbeidet de godt, med unntak av voeckler som sto over det meste av føringer.

Med under en kilometer igjen angrep Nibali, og ble fulgt av Vinokourov. De fikk en liten luke, men den ble tettet av Pinotti. Med melom 250 og 300 meter igjen til mål satt Pozzato på turboen. Han ble fulgt tett av Voeckler som kom opp på siden av han. Men Pozzato tok den første italienske seieren i rittet. Han var en halv hjullengde foran Voeckler men Pineau på tredjeplass. I spurten bak var Robbie McEwen raskest, og kanskje er den aldrende supersprinteren på vei tilbake.

Det ble ingen endringer helt i toppen av sammendraget, men de fleste sammenlagtfavorittene tok inn ti sekunder på de som satt i hovedfeltet. Litt overraskende er det at favorittene kjørte så hardt for og bare ta inn ti sekunder. Men også Evans måtte bruke krefter i dag.

PS: I dag var EBH endelig tilbake på sykkelen. I neste uke skal han sykle Bayern Rundfahrt, og forhåpentligvis vil han være i form innen Tour de France. Se intervju her. Også Nordhaug og Arvesen skal kjøre Bayern Rundfahrt.

Cavendish tapte i California - sjette til Kristoff - oppdatert

På nattens etappe av Amgen Tour of California var Francesco Chicchi raskest, og vant etappen foran Haedo og Cavendish. Dette betyr at det ikke bare er Greipel av Columbia-syklistene som taper spurter for tiden. Theo Bos ble nummer 4 etter at Cervelo hadde gjort det de kunne for å sette han i en god posisjon. Kristoff viste nok en gang hvilken spurter han er med en meget god 6. plass, til tross for at han fikk litt lite hjelp på slutten. Det blir nok ikke mange spurter før han kan strekke henda i været for en seier. Også i dag var han blant dem som hadde størst fart over målstreken, så hvis han får litt mer hjelp kan dette bli kjempebra.

Chicchi viste nok en gang for rask han er, og med god hjelp av super-talentet Peter Sagan, tok han sin femte seier i sesongen, hvis man tar med lagtempoen i Settiamana Coppi a Bartali (oppkalt etter legendene Fausto Coppi og Gino Bartali). Chicchi er en mann å se opp for i alle sprinter han deltar i, med sin ekstreme hurtighet.

David Zabriskie leder forsatt foran Rogers og Leipheimer. Armstrong var innvovert i et velt, men det så ut til å gå bra med han.

onsdag 19. mai 2010

Noen hjemme, Astana?

Dagens etappe i Giro d'Italia er den merkeligste sykkeletappen jeg noensinne har hørt om. At et brudd med 56 ryttere får et forsprang på 20 minutter er nærmest uvirkelig. Når ryttere som Sastre, Wiggins og Arroyo sitter der burde Astana kjent sin besøkelsestid og satt hele laget frem. Bruddet burde aldri fått minuttet en gang. Men det er herlig godt å sitte og le av Vinokourov. Det er nesten litt vanskelig å beskrive dagens etappe for sykkelhistorien byr ikke på mange historier som likner på denne. Den eneste som slår meg er historien om hvordan Oscar Pereiro Sio vant Tour de France i 2006. Han var helt ute av sammendraget inntil han på en flat etappe gikk i et brudd og fikk nesten 30 minutter "gratis" til feltet. Det endte med at han vant hele rittet, noe som også kan skje med en fra dagens brudd. For av forhåndsfavorittene er plutselig Sastre den som ligger best an, selv om han er den som har vært klart dårligst av dem. Han ligger nesten 3 minutter foran Vinokourov, helt plutselig. Men jeg tror ikke Sastre vinner årets Giro d'Italia. Jeg tipper sammenlagt seieren går til Xavier Tondo. Det vil i så tilfelle være en av historiens mest overraskende Grand Tour seiersherre. At rutinerte, men relativt annonyme Tondo plutselig seiler opp som favoritt bør få de fleste til å sette kaffen i halsen.

Det er ikke vanskelig å begrunne hvorfor Tondo er favoritt. For det første har han fått en stor ledelse på resten av sammendrag favorittene. Drøye 3 minutter til Sastre (som han har hjulpet så langt i giroen) og over 6 minutter til resten av favorittene. For det andre har han kjørt sterkt i hele år, med Paris-Nice som høydepunktet. For det tredje og siste har han levert et godt Giro d'Italia. Han har tapt en del på noen etapper, men det er mest fordi han har sittet "barnevakt" for Sastre. Opp Terminillo fikk han frie tøyler og kom i mål foran gruppa med Cadel Evans. Hans kanskje største utfordrer ligger nok foran han i sammendraget. Den like annonyme landsmannen David Arroyo kan nemlig også godt tenkes å vinne hele løpet. Han igjen ligger omtrent 2 minutter foran nevnte Tondo. Nå som verden har gått helt av skaftet kan vi også nevne at det er en mulighet for kroatisk sammenlagtseier. Da snakker vi bombe i verdensklasse! Robert Kiserlovski ligger nemlig på tredjeplass sammenlagt, 1.56 bak Richie Porte og 14 sekunder bak Arroyo. Giroen har gått fra å være helt "satt" til å bli vidåpen. Hvem tror du vinner og hvorfor? Legg gjerne inn en kommentar med ditt tips eller vær med på avstemningen.

PS: Etappen i dag viser hvorfor laget med ledertrøya pleier å sitte og dra i hele starten av etappen. Det er for å unngå krisetilstander av det nivået Astana opplevde i dag. Og husk; dette laget skal føre Contador til sammenlagt seier i Tour de France...

tirsdag 18. mai 2010

Et lite skråblikk på giroen så langt

Giro d'Italia 2010 har vært en merkelig giro. En kjedelig førsteuke er blitt byttet ut med vind, fall og gjørme. Giro d'Italia skulle være fjellenes giro. Kampen om den rosa skjønnhet, Maglia Rosa skulle avgjøres i Monte Zoncolan eller Plan de Corones, i partier med 20 prosents stigning. Istedenfor blir den ærverdige giroen avgjort i et gatehjørne i Nederland, eller i et gjørmehøl i midten av ingensteds ett eller annet sted i Italia. Giro d'Iatalia 2010 har vært rittet hvor lederen så langt har slitt mere med møkk i øye enn knallharde stigninger. Godbitene gjenstår, men mye er allerede avgjort. Carlos Sastre vinner for eksempel ikke Giro d'Italia i 2010. Spanjolen gikk på den ene blemmen etter den andre. At han kom inn i giroen med like mange konkurransedager som en middels ivrig norsk mosjonist var kanskje den største. Allikevel er han høvding på et Cervelo lag som ikke har vært noe mer enn et stort gjesp i årets giro. Bare Xavier Tondo har vist trøya langt fremme på en etappe. Istedenfor å jakte etappeseire lar heller Cervelo ledelsen alle mann passe på Sastre. Er lederen tørst skal han få drikke. Alt for å begrense sammenlagttapet fra en halvtime til 29 minutte og 30 sekunder!

Andre som skuffer er italienerne. Hvor er alle vinnertypene fra støvellandet? Utestengt sier du? Eller er det bare marginer som har gått imot dem? En ting er sikkert; italienerne tørster etter suksses, koste hva det koste vil. HTC Columbia derimot tørster bare etter å ta mest mulig vind. Laget virker til å delta for å gjøre rittet mest mulig behagelig for de andre deltakerne. Hvem skal kjøre inn bruddet? "Vi fikser det vi, bare ta det med ro dere" sier Columbia. Så får det så være at mannen de kjører for er ute av form, eller ikke tåler presset han har fått av sine egne. Men laget har ihvertfall en etappeseier. I tasmania er de så få at der er de vant til å gjøre jobben på egen hånd. Derfor kunne Goss komme ut av intet og sikre Columbia deres etterlengtede seier. Men det var ikke slik de hadde planlagt det, ikke slik det skulle bli. Flaks? Kanskje et tegn på at de burde lagt om taktikken?

Årets giro har også vært en nesestyver til oss som heier på en ren sykkelsport. Neida, ingen er tatt, enn så lenge... Men mens ryttere med rent rulleblad har slikket asfalt i Nederland og sklidd på såpeglatte italienske veier, har mange tidligere kriminelle hatt mer flaks enn man unner dem. Ingen skal komme her å snakke om karma. Det er et konsept som har gått ut på dato. I sykkelsporten får ikke jukserne som fortjent, de får heder og ære. Det er stor sannsynlighet for at den historiske lista over vinnere av Giro d'Italia vil få en ny mørk flekk i år. Eneste håp om en verdig seiersherre virker til å ligge hos regjerende verdensmester. Vinner han giroen blir det med tidenes dårligste "vinnerlag" i ryggen. For hvor er de andre stjernene til BMC? De er i USA, hvor Lance Armstrong har budt opp til fest.

Men det som har markert seg mest av alt i årets giro er været og tilskuerne. I Italia har været bidratt til at det tidvis er blitt bedrevet en ny idrett, 100 meter vannplaning. Gjørmebad den ene dagen blir etterfulgt av svømmetur dagen etter. Allikevel stiller publikum opp i hopetall. Hver gang feltet kommer inn i en liten by møter de reneste 17. mai stemningen. Nederlendere og italienere setter nemlig pris på en god sykkelfest. De bryr seg ikke om at årets giro i ettertid ikke blir sett på som noe særlig mer enn et vorspiel til Tour de France. Men før sommerens sykkelfest starter skal giroen avsluttes. De helsprekkende etappene med velt og sidevind er over. Nå blir Giro d'Italia normalt. Det blir høye fjell, det ene mer spektakulært enn det andre. Stigningsprosentene kommer til å overgå det vi ser ellers i sykkelsesongen. Giro d'Italia kommer til å bli en skikkelig fest, de må bare finne tilbake til sin særegenhet; Dolomittene. God fornøyelse!

En utfordrer til Mark Cavendish!

10. etppe i Giro d'Italia ble avgjort i en kaotisk spurt, grunnet trange veier og en svingete siste kilometer. Vant gjorde Tyler Farrar fra Garmin laget i det som må kalles en skikkelig lagseier. Lagsammarbeid var nøkkelen til å vinne en etappen, forid det gikk så fort på slutten, og løypa var så teknisk krevende. Teeam Sky og HTC Columbia som hadde gjort alt grovarbeidet på etappen mislyktes på slutten. Da overtok Garmin med Millar, Dean og sist men ikke minst Farrar. Amerikaneren har vist såpass lovende takter i spurtene i årets giro at Mark Cavendish garantert ser på han som en av de verste kokurrentene i årets tour. Allerede i fjorårets Tour de France var Farrar den syklisten som var nærmest Cavendish i massespurtene. At han har fortsatt utviklingen fra den gang, gjør at massespurtene kan bli noe mindre forutsigbare i årets tour enn i fjor.

Annet enn en meget spennende spurt skjedde det ikke så mye på dagens etappe. Sammendraget er uforandret, noe som ikke var direkte overraskende. Som tidligere nevnt var det Team Sky og HTC Columbia som gjorde det meste av jobben for å hente inn bruddet. Som Roberto Vacchi og Anders Adamsson påpekte under dagens sending er dette merkelig. Farrar har vært den sterkeste spurteren så langt i giroen, og da er det rart at Garmin slipper helt fri fra å arbeide. Spesielt fordi Garmin heller ikke har noen de satser på i sammendraget, og som de kunne brukt som en "unnskyldning" for å slippe unna drajobben. Det virker nesten som at HTC Columbia drar feltet av gammel vane. De har gått fra å være et lag som lar de fleste få sjansen til å begrense seg til å kjøre for bare et par-tre syklister i laget. Når ikke e lykkes, som Greipel virkelig ikke har gjort i årets giro, virker det ikke til å være noen plan B. At Goss vant i går for eksempel var rimelig tilfeldig. Egentlig kjørte han for Greipel, men så plutselig muligheten til å lykkes selv. Columbialaget virker fantasiløst og sitter fast i det samme sporet. Man kan nesten sammenlikne taktikken til laget med "Drillo-fotball". Det gåt ut på å ødelegge andres sjanser for å legge opp til å utnytte sitt eget lags spisskompetanse. Når den spisskompetansen (i HTC Columbia sitt tilfelle spurtstyrken) ikke fungerer fungerer det rett og slett ikke. Nå er det på tide å innse fakta og overlate en del av jobbinga til Garmin, HTC Columbia. Gjør de ikke det blir det en mager giro for verdens mestvinnende sykkellag.

Vi kommer tilbake med en spurtanalyse senere i dag.

mandag 17. mai 2010

Alexander Kristoff - Norges "nye" sprinthåp

De som har fulgt med norsk sykkelsport de siste årene ble neppe overrasket over at Alexander Kristoff slo til med en fantastisk flott tredjeplass på gårsdagens etappe i Amgen Tour of California. Potensialet viste han tidlig i karrieren. Allerede i yngre klasser var Alexander Kristoff mannen som kjempet med ikke ukjente Edvald Boasson Hagen om å være beste norske syklist i 1987 kullet. Også som junior var Alexander Kristoff på samme nivå som EBH. I junior VM var for eksempel Kristoff den nordmannen som fikk den beste plasseringen. EBH var den sterkeste rytteren av de to, men Alexander Kristoff har alltid vært en meget rask syklist, og har med det kjørt inn mange gode plasseringer. Mens EBH har trent seg opp til å bli en god sprinter er Alexander Kristoff mer et utpreget sprinttalent. Han har evnen til å plassere seg godt og har alltid et ekstra gir å sette inn når det drar seg til.

Årene som semi-profesjonell
I sitt første år som senior dro Kristoff til Danmark for å kjøre for Glud & Martents Horsens. Som de fleste førsteårs seniorer ble det begrenset med topplasseringer internasjonalt for Kristoff, men han vant norgescupen sammenlagt det året. Samtidig skjøt utviklingen til EBH ut over alle proposjoner, og Kristoff kom i skyggen av nordmannen. Karrierens lureste avgjørelse gjorde han da han signerte for Maxbo-Bianchi (det som i dag er Joker Bianchi). Hans første år i laget var Boasson Hagens siste. Da var Edvald Boasson Hagen og Gabriel Rasch helt suverent gode og sørget for at laget ble norges mestvinnende lag gjennom tidene. Edvald Boasson Hagen hadde ledertrøya i nesten hvert eneste løp han deltok i. Det ble ensbetydene med mye drajobb for Kristoff. Jeg tror det året, med alle de milene han dro feltet i internasjonale ritt, var det viktigste for hans utvikling som sykkelrytter. Det ga han et løft kapasitetsmessig som han var helt avhengig av å få. Det samme fikk Wilmann og Nordhaug det året, så å taue internasjonale felt blir du ikke overraskende sterkere av. Høydepunktet det året var allikevel NM tittelen han tok ved å spurtslå Thor Hushovd. En stor prestasjon som ble snakket ned av flere sykkeleksperter, fordi han tross alt hadde sittet på hjul til Hushovd i mange kilometer. Det var allikevel en helt utrolig sterk prestasjon, og det var et klart bevis på hva vi hadde i vente.

Året etter hadde EBH gått over i proffenes rekker og Kristoff fikk mer ansvar på Maxbo-Bianchi. Sammen med Joachim Bøhler utgjorde han en fryktet spurtduo. Han leverte en rekke topplasseringer med etappeseier på hjemmebane i Ringerike GP som høydepunktet. I fjor ble en god, men litt "nesten" sesong for Kristoff. Fordi Bøhler hadde lagt opp og Svein Erik Vold hadde en dårlig sesong fikk ikke Kristoff like god hjelp i spurtene som tidligere. Det ble en haug med pallplasser, men "bare" noen få seire. Han hadde allikevel markert seg nok til at BMC valgte å signere nordmannen.

Hardt matchet
Det gjorde de helt rett i. Det de fikk var nemlig et av verdens største sprinttalenter. Det er et talent de i mine øyne desverre ikke har behandlet helt slik de burde. For det første har Kristoffs løpsprogram vært helt sykt for en førsteårs senior. Tross at nordmannen slet med en skade i oppkjøringen ble han matchet nærmest konstant fra slutten av februar til slutten av april. Det ble rett og slett for mange ritt. Jeg ble litt skuffet da jeg så at han var meldt på i California også. Helst skulle han nok fått et par uker til med trening og ikke dratt til konkurranse i Amerika, som blir den tredje verdensdelen han konkurrerer i dette året. Men når han leverer som i går blir det selvsagt vanskelig å argumentere for at han blir kjørt for hardt. Det andre jeg har å klage på er at BMC ikke har klart å organisere seg i det hele tatt så langt denne sesongen. Det virker som at de har latt Kristoff, Murphy og Wyss fått kjøre litt hver for seg for å se hva de får til. Alt har sett ut til å være på måfå, uten mål og mening. I går viste de endelig at de hadde tenkt å satse på å gi Kristoff et skikkelig opptrekk. Hincapie og Burghardt, som begge er meget gode opptrekkere, guidet Kristoff i god posisjon. Det er det Kristoff trenger hjelp til. Hvis han blir hjulpet frem til en god posisjon vil resultatet garantert bli bra. Kristoff er nemlig en meget rask spurter. Han er Norges beste spurter i akselerasjonsfasen. Mens Hushovd og EBHs styrke i spurtene er at de er sterke nok til å holde toppfarten lenge ligger Kristoffs styrke i at han har et voldsomt "kick" i pedalene. Sånn sett likner han litt i stilen på Cavendish, Chicchi og Bos. Han er en moderne sprintertype som kan gjøre det mest utrolige med sin høye toppfart, men som er litt avhengig av å få hjelp til å komme i en god posisjon. Får han ikke den hjelpen må han bruke for mye krefter i posisjonskampen og han mister "kicket".

Talentet og kvalitetene til Alexander Kristoff er mye større enn det spaltemeterne han har fått tilsier. Fortsatt lever han litt i skyggen av EBH, og det virker ikke som at Norge har fått opp øynene for hvor stort talent denne rytteren har. Vi snakker om et talent som kan viderebringe spurttradisjonene Thor Hushovd har startet. At han om noen år vil kjempe om etappeseire i Tour de France er selvsagt, men jeg tror desverre ikke at han oppnår den respekten han fortjener før det. Det er fortsatt slik i lille sykkel-Norge at man må vinne i Tour de France for å oppnå stjernestatus. Det kommer Kristoff til å gjøre en gang i karrieren og da får kanskje nordmenn endelig øynene opp for Alexander Kristoff. Før det må han fortsette å ta steg for steg. Neste steg blir å ta en profesjonell seier. Kommer den allerede i år?

Matthew Goss vant uten opptrekk

Team Columbia har kjørt opptrekk for Greipel så langt i giroen, men i dag orket hverken laget eller Greipel og markere seg på denne måten. Da er det godt at Matthew Goss tar ansvar og fikser biffen på egen hånd. Det ble ikke en spurt lik noen andre vi har sett så langt i Giro d'Italia. Det var rett og slett en typisk Hushovd spurt som kunne minne noe om Barcelona-etappen han vant i fjorårets tour. Etappen ble avsluttet opp en liten stigning på et par-tre prosent. Favoritter som Evans og Vinokourov prøvde seg. Det samme gjorde Rubens Bertogliati som satt inn et hardt støt kun kilometeren fra mål. Han ble kjørt inn av David Millar, som så ut til å trekke Farrar opp til en ny etappeseier. Farrar "hoppet" fra hjulet til Millar over til Vinokourovs og fikk starte spurten fra beste posisjon. Men han hadde ikke krefter nok til å holde Goss og Pozzato bak seg. Begge "fløy" forbi amerikanerens venstre side.



Seieren smaker nok veldig godt for HTC Columbia laget som har jobbet hardt i hele Giro d'Italia uten å få helt uttelling. For Andre Greipel kan seieren til Goss slå begge veier. Det kan ta bort litt av presset på tyskeren, men det kan også være et lite stikk i siden på han. For mens Cavendish nærmer seg toppformen og vinner i California taper Greipel den ene spurten etter den andre i Italia, til og med til sin egen opptrekker. Kanskje er Greipel i ferd med å tape krigføringen spurterne i Columbia-laget har hatt seg imellom.

PS: Carlos Sastre tapte også i dag tid, grunnet punktering på et kritisk tidspunkt. Ting går virkelig ikke Sastre eller Cervelos vei i årets Giro d'Italia.

Fantastiske Kristoff!

Alexander Kristoff ble nummer tre på nattas etappe av Amgen Tour of California. Ikke overraskende vant Mark Cavendish foran Juan Jose Haedo. For en gangs skyld fikk Kristoff et bra opptrekk av laget sitt og viste sitt potensial med en kjempebra spurt. Takket være god hjelp av Hincapie og Burghardt på slutten klarte han å unngå veltene på slutten, hvor bl.a. Tom Boonen gikk ned. Han var et stykke bak Cavendish og Haedo, men med en killeravslutning føk han bl.a. forbi Robert Hunter som tidligere har vunnet en etappe i Tour de France, samt kjempet om den grønne trøyen. Dettte er Kristoffs desidert beste resultat i hans debutsesong blant proffene, i det som er et av de største rittene han har deltatt i. HELT RÅTT!!!



Det ble mye dramatikk i avslutningen av etappen. To velt gjorde at feltet sprakk helt opp. Store navn som O'Grady og Boonen gikk i bakken i siste sving. Det virket noe unødvendig med så mange ulykker siden veien var ekstremt bred, men siden de kjørte noen avslutningsrunder på 3,5 kilometer liknet avslutningen litt på et gateritt. Kristoff var veldig flink til å sitt godt fremme hele tiden. For engangs skyld virket det som at BMC hadde bestemt seg for å kjøre skikkelig for Kristoff. Det lønte seg. En tredjeplass i et felt med spurtnavn som Cavendish, Haedo, Sagan, Chicchi, Boonen og Bos for å nevne noen, var meget sterkt. Spurtfeltet er sterkere i dette rittet enn i giroen. Definivt Kristoffs internasjonale gjennombrudd i proffsirkuset!

Cavendish fikk som vanlig et strålende opptrekk, men var ikke like overlegen som vanlig. Haedo klarte å følge briten bra i akselerasjonen (det var derimot Robert Hunter ikke i nærheten av å klare), kom nesten helt opp på siden av Cavendis bare for å innse at briten nok engang var best av alle. Kristoff hadde litt uflaks da lagkamerat Burghardt ikke var klar over at han hadde nordmannen på hjul. Hadde han visst det kunne han prøvd å kjøre Kristoff opp på hjulet til Haedo. Så rask som Kristoff var på de siste meterne hadde det vært ekstremt morsomt og sett om han kunne gitt Cavendish skikkelig kamp. Trolig hadde nok ikke blitt noe bedre plassering, men han kune vært mye nærmere de to som var suverent først.

Eurosport viser rittet, så er du på jakt etter mer sykkelmoro, med en nordmann i en av hovedrollen, så er det bare å sitte oppe på natta.

søndag 16. mai 2010

En dansk fjellgeit til topps på første fjelletappe

Chris Anker Sørensen tok en noe overraskende etappeseier opp til Monte Terminilo i dag. Riktignok har han tidligere (spesielt i fjorårets Dauphine Libere) vist at han kan klatre virkelig bra, men sesongstarten har vært tøff for den populære dansken. I dag vant han etter å ha vært i brudd nesten hele dagen. I kamp med gode klatrere som Moncoutie, Jackson Rodriguez og Petrov var dansken klart sterkest opp siste bakke av de i bruddet. Han angrep ganske tidlig i bakken og kjørte seg da opp til Simone Stortoni, som allerede hadde angrepet resten. De to kjørte sammen en stund før Sørensen ble for sterk for den unge italieneren. Etter det var det bare et spørsmål om feltet med favorittene skulle kjøre så hardt at han ble hentet. Det gjorde de ikke, mye fordi det var få lag som hadde flere med. Bare Liquigas var sterkt representert med Basso, Nibali, Kiserlovski og delvis Szmyd. De asyrgrønne var uvanlige defensive og satt ikke tempo selv om de var så mange og Basso virket til å være blant de sterkeste.

Det var nesten ingen angrep fra favorittene. Ikke overraskende virket hovedprioriteten til de fleste favorittene å være og henge på fremfor å angripe for å ta igjen tapt tid. Det satser de nok heller på å gjøre den siste uka. De eneste som kom løs fra gruppa med favorittene var Xavier Tondo (nummer tre på dagens etappe) og John Gadret. Det var de som overrasket mest sammen med Sørensen, Stortoni og Mollema (som satt med favorittene nesten hele veien). De som skuffet mest i dag og falt av var Wiggins, Pozzovivo og Sastre. Spanjolen som har satset hardt på årets giro er langt unna toppformen. Det betyr at han nå må satse alt på etappeseire siste uka. Kanskje åpner det også for at Gabriel Rasch kan få kjøre for egne sjanser på en etappe eller to. Dagens etappe kan oppsummeres med at favorittene så på hverandre og var noe avventende. Det er mange i feltet som tydeligvis har stor respekt for den siste uka, og som sparer krefter til den. Så er det jo lettere ironisk at vinneren av den første fjelletappen i Giro d'Italia 2010 kommer fra "verdens flateste land".

lørdag 15. mai 2010

Årets første seier for raske Mats Lohne

Dagens gateritt i Østfold 3 dagers var første mulighet for spurterne her hjemme til å måle krefter. Seieren gikk ikke overraskende til Mats Lohne fra Nesset CK (samme klubb som Arvesen representerer). Når jeg sier at det ikke er overraskende er det basert på det han har bevist tidligere i år. Han har tatt et stort steg fra i fjor både kapasitetsmessig og i spurtene. Han er en sterk spurter med mye krutt i beina. I dag vant han foran tidligere lagkamerat Åsmund Sivertsen fra Plussbank Cervelo. Begge syklet i fjor for Kristiansand, en klubb som har satset hardt i noen år. Det har tydelig gitt resultat. Begge sørlendingene har stort potensiale som spurtere. De har selvsagt mye å hente kapasitetsmessig, men forsetter de den utviklingen de har hatt i det siste kan det bli veldig bra. Åsmund Sivertsen er allerede i et kontinentallag, mens Mats Lohne sikkert kommer til å bli jaktet av de fleste kontinentallagene i Norge etter sesongen.

I skrivende stund er desverre ikke resultatene klare. Vi må takke Kristiansand sykkelklubb for at de har lagt ut informasjon raskt. Etter å ha opplevd rask resultatformidling fra Bergen i norgescupåpningen, er det synd at det i Østfold 3 dagers tar betydelig lenger tid å få ut resultatlister. Men det som er viktigst er at løpet gir mange av de hjemlige syklistene mulighet til å kjempe på et høyt nivå. Så får heller vi sykkelinteresserte smøre oss med tålmodighet. I morgen er det fellesstart hvor det er nye muligheter til å vise seg frem.
Oppdatert: Resultatene ligger nå ute her.

PS1: Vi gratulerer Amund Grøndal Jansen med sammenlagtseier i U17 klassen i Tour de Himmelfart. Rytteren som representerer Team Igland Garasje vant klassen overlegent. 47sekunder skilte han fra nest beste mann i rittet som sammen med Youth Tour er det største nordiske rittet for juniorer og de yngre klassene. En prestasjon det virkelig står respekt av.

PS2: Alexander Lundgreen kjørte i går en fantastisk tempo for det norske laget (Ringerike sykkelklubb) som deltar i et stort internasjonalt ritt i Tyskland. Syklisten som også markerte seg positivt i Youth Tour kom i mål på en flott fjerdeplass. I dag gikk det desverre tyngre for det norske laget. Alexander Steen Haugen ble beste nordmann på en 31. plass. Lundgreen mistet sin fine sammenlagtplassering da han tapte drøyt tre og et halvt minutt til lederen. Resultatene finner dre her.

Møkkadag for Liquigas (og resten av feltet)

Verdensmester Cadel Evans viste at han er i fantastisk form da han vant dagens etappe. For en etappe! Dramatikken begynte ca 3 mil fra mål da Sastre og nesten hele Liquigas (inkludert lederen Nibali og kaptein Basso) falt i en utforkjøring. Etter det skulle syklistene inn på det som på papiret var grusveier, men som i realiteten var gjørmeveier. Det hadde regnet sørget for. Motbakke og gjørme ga store utslag. Tilslutt skulle Evans, Cunego, Vinokourov, Pinotti og Arroyo gjøre opp om seieren. Evans var sterkest og vant. Rekkefølgen ble som ovenfornevnt. For oss som håper på en ren sykkelsport ble dette en svart dag. Vinokourov overtok ledelsen sammenlagt med 1.12 på Cadel Evans. Det legger en stor demper på festen. I tillegg viste tidligere dopingutestengte Scarponi styrke. Han ble hindret i Liquigas velten, men kjørte raskest derifra og inn.

Carlos Sastre tapte sammendraget i dag. Han tapte nesten fem minutter til Evans og må nå konsentrere seg om etappeseire i denne giroen. Det begynner å se ut som at kampen om sammendraget skal bli en duell mellom regjerende verdensmester Cadel Evans og Alexander Vinokourov. Det er lite tvil om hvem vi heier på! I tillegg er Nibali, Basso og Scarponi i outsiderposisjoner. Det som kan skape litt action i morgen (opp Terminilo) er at Liquigas må angripe. Det kommer til å skape fart og spenning, så følg godt med i morgen. Det blir forøvrig den første klatreetappen i årets Giro d'Italia.

fredag 14. mai 2010

Bruddet gikk inn igjen

Dagens etappe av Giro d'Italia ble vunnet av Matthew Lloyd. Han hadde vært i brudd hele dagen, sammen med Rubens Bertogliati. Lloyd dro ifra Bertogliati opp den siste bakken, og kunne kjøre solo til mål. Lloyd overtok også klatretrøya etter etappen. Andreplassen gikk til Rubens Bertogliati, 1.06 bak, foran feltet. I feltet var Danilo Hondo raskest, og krysset linja med begge henda i været. Kanskje trodde han Hondo at han vant.

I dag var det også en del knall og fall. Verst gikk det nok utover Paolo Tiralongo som i ble fraktet vekk med ambulanse. Det er slått fast at han iallefall har brukket håndleddet. Også Sastre hadde problemer på dagens etappe, men kom seg opp til feltet etter sin punktering. Også David Millar punkterte, og også han kom seg lett opp igjen. Guillaume Bonnafond måtte også bryte etter fall.

torsdag 13. mai 2010

For et drama!

Den femte etappen i årets giro ble høydramatisk. Etappen minnet lenge om en typisk spurtetappe med det som så ut som et ufarlig brudd og et sultent og hardtjaktene hovedfelt. Firemannsbruddet bestod av Voss (som sikret flere poeng i klatrekonkurransen), Julien Fouchard, Yukiya Arashiro og Jerome Pineau. Det så som sagt lenge ut til at feltet hadde full kontroll på disse, men blant annet fordi det var noen bakker på slutten (hvor spurtlagene ikke kunne kjøre så hardt at de dro i fra sine egne spurtere) klarte de overraskende nok ikke å hente dem inn. Voss hadde sluppet frontgruppen, men de tre andre sammarbeidet godt, med et lite unntak av Arashiro. Japaneren var lur, men kanskje litt for lur. Han sparte seg litt, og da de var i ferd med å bli hentet inn 1,5 kilometer fra mål angrep han. Støtet var nødvendig for at ikke feltet skulle hente dem, men Arashiro fikk ødelagt sine vinnersjanser da han måte dra hele veien til mål derifra. Jerome Pineau satt på japanerns hjul og spurtet forbi på slutten. Han vant etappen ca en sykkellengde foran landsmannen Fouchard. Arashiro ble nummer tre.

I feltet ble de nødt til å kjempe om en fjerdeplass. Weylandt åpnet spurten alt for tidlig og ble passert av mange på slutten. Det ble en meget jevn spurt hvor Farrar klarte å slenge sykkelen foran Henderson, Petacchi, Brown og Greipel. Etappen utviklet seg fra å være litt kjedelig til å bli et skikkelig drama. Et drama av den typen som er ønskelig, ikke slik vi fikk oppleve det i Nederland. Giro d'Italia er rett og slett skikkelig gøy!

onsdag 12. mai 2010

Liquigas viser styrke!

Liquigas var 13 sekunder raskere enn Team Sky på dagens lagtempo, og vant med tiden 00:36:37. Nibali overtok med dette sammenlagtledelsen, 13 sekunder foran Basso og 20 sekunder foran Agnoli. Greipel innehar fjerdeplassen, 26 sekunder bak Nibali. Columbia kom på trejeplass på dagens lagtempo. De var 21 sekunder bak, mens Katusha var 27 sekunder bak. Cervelo, med Sastre og Rasch, kom 38 sekunder bak og var med det like raske som Astana. Av de virkelig store kanonene var det Evans som mistet mest tid. Hans BMC kom 1.21 bak Liquigas. Ellers tapte Acqua & Sapone, med bl.a. Garzelli, hele 2.30, og Scarponis Diquigiovanni tapte 2.22. Dermed har både Garzelli og Scarponi mye opp til sammenlagtkanonene. Også Evans og Sastre har et godt stykke opp til Liquigas-duoen Basso og Nibali.