Dagens etappe av Giro d'Italia ble helt spesiell. Vinden satte sitt preg på etappen, og feltet ble splittet flere ganger. Pettachi fikk ikke vært med i spurten pga. en punktering når det ble kjørt som sidevindskjøring. De fleste av sammenlagtkanonene hang med til det var litt over ti kilometer igjen til mål. Da falt nesten hele Sky, og blant annet Sastre, Farrar og Evans ble hindret. Det ble også en splitt i tetgruppa. Evans kjørte knallsterkt og kjøre seg på egenhånd opp til den andre gruppen. Dessverre for Evans hadde han ingen lagkamerater som kunne hjelpe han videre, og dermed kom han i mål 46 sekunder bak tetgruppa. I samme gruppe satt iallefall Sastre. Noen av sammenlagtfavorittene som satt med i den øverste gruppen var Nibali, Vinokourov, Basso, Garzelli og Scarponi. Vinokourov overtar ledelsen i sammendraget, noen tideler foran Richie Porte, som fortsetter å vise seg frem med god og smart sykling. Dagens taper blant sammenlaghåpene var Pozzovivo som tapte hele 8 minutter.
I spurten var sterkest Wouter Weylandt og vant etappen. Andreplassen gikk til Graeme Brown foran Robert Förster.
Andre Greipel fikk et meget fint opptrekk, men satt ikke klistret på hjulet til sin opptrekker, og dermed måtte han ta for mye vind. Dette gjorde at han ikke orket å spurte for fullt. Dermed kan det se ut som at Mark Cavendish har rett. Kanskje klarer ikke Greipel å vinne spurter når han virkelig får motstand, og det blir kjørt hardt over lang tid. For en ting er sikkert; Mark Cavendish hadde vunnet spurten hvis han hadde fått samme posisjon som Greipel. Et av de største forbedringspotensialene Greipel har, er å bli tøffere og bedre til å følge sine opptrekkere. Han har flere ganger i løpet denne sesongen tapt spurter fordi han har vært for dårlig til å følge opptrekkeren sin. Det så vi også et eksempel på i går.
Analyse
Dagens spurt var veldig "typisk", i den grad at rytterne som kjempet om seieren kjørte som de pleier. Som tidligere nevnt gjorde Greipel samme gamle feil nok engang. Det skal sies at med all den melkesyra han hadde i beina hadde det ikke hjulpet å sitte aldri så nærme opptrekkeren sin. Han hadde rett og slett ikke helt dagen. En annen som er seg selv lik er Graeme Brown. Rabobank syklisten er garantert en av de siste syklisten du ønsker å ha med i feltet når det drar seg til spurter. Ikke bare fordi han er en av verdens beste spurtere, også fordi han knuffer og fighter hardere for posisjonene enn noen andre. I dag fikk både Weylandt og Hondo "smake" skulderen til den iltre australieneren. Det at Hondo fikk skulderen av Brown, dyttet han videre på Blyth som lå foran Wouylandt. Blyth hadde så god balanse at han ikke ble hindret noe særlig av dette. Hadde han blitt det kunne Weylandt, som satt på hjul, fort blitt forhindret fra seierskampen. Det var i siste sving (se 2.40 ut i videoen) Weylandt avgjorde denne etappen. Det han gjør der er det bare å lære av. Svinger var todelt og Weylandt gikk på innern inn i første del. Så la han inn støtet i utgangen og hadde da størst fart av alle i feltet inn i andre halvdel. Han utnyttet luka som Greipel ga til opptrekkeren og smattet inn på hjul til lederen. Han akselererte ytterligere fra den posisjonen (som greipel burde klart å ha) og vant. Jeg tror det er den beste spurten, både taktisk og styrkemessig, jeg noen gang har sett Weylandt gjennomføre. Brown fikk hjulet til Weylandt, men hadde ikke kreftene til å komme forbi belgieren. Kanskje hadde all knuffingen og det fartstapet det medfører kostet for mye. På slutten kom Robert Førster med en kjempeavslutning og sikret seg tredjeplassen. Han hadde ikke deltatt i "knuffeleken" og hadde "spart" seg til de siste meterne. Det sikret han en topplassering, men sørget også for at han aldri var med i seierskampen. For å konkludere var det meget gode spurter av Weylandt, Brown og delvis Blyth, mens det blir en minus i boka for Greipel.
Ps: Verst gikk etappen utover Vandevelde, som måtte bryte med noe som så ut som et brukket kragebein.
mandag 10. mai 2010
søndag 9. mai 2010
Farrar vant høydramatisk etappe! - oppdatert
Alle de store sykkelnavnene (Contador, Schleck, Armstrong med fler) som satt hjemme å så dagens Giro d'Italia etappe må ha blitt skikkelig skremt. Etappen som gikk i Nederland, fra Amsterdam til Utrecht inneholdt nemlig så mange smale veier med teknisk krevende svinger at nesten alle syklister i feltet måtte i bakken minst en gang. Grunnen til at dette kan skremme en del tour favoritter er at Tour de France i år kommer til å starte i Nederland. Vi kan fort oppleve noe av de samme ville tilstandene når alle stjernene skal kjempe om posisjonene i rittet til sommeren. Det skal sies at de ville tempoet skal feltet hadde i dag bidro til å gjøre det ekstra farlig. Det virket ikke som at det var mange i feltet som hadde sett på løypeprofilene til giroen, for her tenkete ingen på å spare seg til den tøffe siste uka. "Alle" ønsket å ligge topp 10, og det endte i så mange velt at de tilslutt ikke kunne telles på en hånd. Det var allikevel en helt fantastisk etappe. Folkelivet i Nederland var helt enormt. Folk hadde samlet seg i småbyene rittet kjørte gjennom i nesten like stort antall som vi ser i Flandern rundt. Sjeldent har den første fellesstarten i Giro d'Italia vært preget av et liknende folkeliv. Nederland er rett og slett verdensmestere i å lage sykkelfest.
Splittelse i feltet
Spesilet dramatisk var velten som gikk ca 7 kilometer fra mål. Det var riktignok ikke alt for mange som så ut til å bli alvorlig skadet (gikk kanskje verst utover Fillipo Pozzato), men det ble store splittelser i feltet. I fremste felt lå blant annet Vinokourov, Cadel Evans, Basso og Scarponi. Verre gikk det for lederen Wiggins og Carlos Sastre. Wiggins lå i andre gruppe som kom i mål ca 36 sekunder bak vinneren. Der kom også Sastre takket være god hjelp av laget med blant annet Gabriel Rasch som gjorde en flott drajobb. Han lå opprinnelig i en tredje gruppe, men klarte altså med hjelp av laget å minimere tapet. Grunnet denne splittene i feltet overtok Cadel Evans ledelsen i sammendraget. Det er nok en seier med bismak siden BMC laget ikke er i nærheten av sterkt nok til å forsvare den i 19 etapper. "Heldigvis" for Evans mister han den etter all sannsynlighet på lagtempoetappen om bare noen dager, om ikke tidligere.
Spurten
De fleste spurterne hadde kommet seg fint unna veltene og satt med i finalen. Spurten ble allikevel preget av at mange lag manglet en del hjelpere, og det hele ble ganske uoversiktelig. Det vi allerede nå kan si er at Garmin og Tyler Farrar taklet stresset best. Han utnyttet en langspurt av Sky-syklist Sutton og vant klart. Columbia som ikke klarte å samle laget på slutten fikk andreplassen med Matthew Goss, som tok sjansen da kaptein Greipel kom litt for langt bak på slutten. Tredjeplassen gikk overraskende nok til Liquigas syklist Sabatini. Farrar, som var i bakken tidligere på etappen, er takket være bonussekundene på andreplass sammenlagt. Bare et lite sekund skiller han og Evans, så i morgen er Farrar favoritt til å ta over ledertrøya.
Analyse
Farrar vinner i dag mye på grunn av flott lagarbeid. Som dere kan se i videoen under er det bare Garmin som klarer å holde seg godt samlet. Med 500-600 meter igjen til mål holder David Millar et høyt tempo. I det han er ferdig med jobben og Julian Dean overtar så går Chris Sutton hardt til på yttern. Dean tetter luka til Sutton for kapteinen Farrar. Dette var helt avgjørende. Hadde Farrar måttet tette denne luka på egenhånd hadde han trolig ikke vunnet etappen. Den andre viktige jobben Dean gjør er rundt og etter den siste svingen med ca 250 meter igjen. I en slik sving må man holde litt avstand til mannen foran og Dean er flink til å hente inn de få meterne Sutton får rundt svingen. Da er Sutton ferdig, Matthew Goss fra Columbia går først, men Farrar reagerer så raskt at Goss aldri kommer forbi han. Rett og slett et opptrekk og en spurt tatt ut av læreboka. Men det var ikke alle som gjorde alt rett som Garmin, det var flere feil som ble gjort. Colnago rytter Sacha Modolo har ingen hjelpere og satt langt bak. Istedenfor å prøve å jobbe seg sakte oppover i feltet gjør han et voldsomt rykk med ca 700-800 meter igjen. Han får en voldsom fart, men fordi det kommer en høyre sving blir han raskt sperret litt inne på høyresiden og han har brukt opp rykket sitt på å avansere kun noen få plasser. Petacchi så lenge ut til å sitte flott med. Foran seg hadde han Hondo og vi bare satt og ventet på at han skulle klinke til, men plutselig var han borte. Hva skjedde? Han stolte rett og slett for mye på Hondo. I det Millar var ferdig med sin drajobb og Sutton angrep satt Dean og Farrar opp farten for å få ryggen på Sutton. Denne akselerasjonen klarte ikke Hondo og da mistet Petacchi raskt 6-7 plaseringer. Han får bakhjult til Modolo som allerede har brukt opp det meste av sin kraft. I løpet av det ene sekundet hvor det "smeller" i lårene til Hondo mister Pettachi sjansen på etappeseier. Så rakt kan det skje i en spurt! Sistemann som skal få litt refs er Andre Greipel. Tyskeren var favoritt på etappen, men gjorde også han en sjebnesvanger feil. Vi har tidligere kritisert Greipel på denne bloggen for ikke å være flink nok til å holde bakhjulet til sin opptrekker. I dag gjorde han samme feil (han kunne med fordel lest denne bloggen :). 600-700 meter fra mål finner Greipel bakhjulet til opptrekkeren Goss. Som tidligere har han en meter avstand frem til lagkameraten, og da han forserer på venstresiden etter Sutton og forbi Hondo og Brown blir det trangt og Greipel kommer ikke frem. Hadde han vært klistret på bakhjulet til Goss hadde han kommet frem bak han og kunne gått fra hans hjul når Goss nesten var på siden av Farrar. Da hadde han kommet på pallen. Istedenfor havner han i samme situasjon som Petacchi og forsvinner i mengden.
Hva syntes dere om etappen? En fantastisk actionfylt etappe eller ble det for mye uhell?
PS! Vi tar også med at Plussbank Cervelo fortsetter sin fine kjøring i Sverige. I et ufattelig tøft gateritt hvor omtrent bare 10 ryttere kom til mål og et tremannsbrudd gikk hele veien, klarte Niklas Åkvik å kapre en flott fjerdeplass. Han viste med det meget stor kjørestyrke, akkurat som i går. Løpet ble vunnet av Rabobank syklisten Tom Slagter.
Splittelse i feltet
Spesilet dramatisk var velten som gikk ca 7 kilometer fra mål. Det var riktignok ikke alt for mange som så ut til å bli alvorlig skadet (gikk kanskje verst utover Fillipo Pozzato), men det ble store splittelser i feltet. I fremste felt lå blant annet Vinokourov, Cadel Evans, Basso og Scarponi. Verre gikk det for lederen Wiggins og Carlos Sastre. Wiggins lå i andre gruppe som kom i mål ca 36 sekunder bak vinneren. Der kom også Sastre takket være god hjelp av laget med blant annet Gabriel Rasch som gjorde en flott drajobb. Han lå opprinnelig i en tredje gruppe, men klarte altså med hjelp av laget å minimere tapet. Grunnet denne splittene i feltet overtok Cadel Evans ledelsen i sammendraget. Det er nok en seier med bismak siden BMC laget ikke er i nærheten av sterkt nok til å forsvare den i 19 etapper. "Heldigvis" for Evans mister han den etter all sannsynlighet på lagtempoetappen om bare noen dager, om ikke tidligere.
Spurten
De fleste spurterne hadde kommet seg fint unna veltene og satt med i finalen. Spurten ble allikevel preget av at mange lag manglet en del hjelpere, og det hele ble ganske uoversiktelig. Det vi allerede nå kan si er at Garmin og Tyler Farrar taklet stresset best. Han utnyttet en langspurt av Sky-syklist Sutton og vant klart. Columbia som ikke klarte å samle laget på slutten fikk andreplassen med Matthew Goss, som tok sjansen da kaptein Greipel kom litt for langt bak på slutten. Tredjeplassen gikk overraskende nok til Liquigas syklist Sabatini. Farrar, som var i bakken tidligere på etappen, er takket være bonussekundene på andreplass sammenlagt. Bare et lite sekund skiller han og Evans, så i morgen er Farrar favoritt til å ta over ledertrøya.
Analyse
Farrar vinner i dag mye på grunn av flott lagarbeid. Som dere kan se i videoen under er det bare Garmin som klarer å holde seg godt samlet. Med 500-600 meter igjen til mål holder David Millar et høyt tempo. I det han er ferdig med jobben og Julian Dean overtar så går Chris Sutton hardt til på yttern. Dean tetter luka til Sutton for kapteinen Farrar. Dette var helt avgjørende. Hadde Farrar måttet tette denne luka på egenhånd hadde han trolig ikke vunnet etappen. Den andre viktige jobben Dean gjør er rundt og etter den siste svingen med ca 250 meter igjen. I en slik sving må man holde litt avstand til mannen foran og Dean er flink til å hente inn de få meterne Sutton får rundt svingen. Da er Sutton ferdig, Matthew Goss fra Columbia går først, men Farrar reagerer så raskt at Goss aldri kommer forbi han. Rett og slett et opptrekk og en spurt tatt ut av læreboka. Men det var ikke alle som gjorde alt rett som Garmin, det var flere feil som ble gjort. Colnago rytter Sacha Modolo har ingen hjelpere og satt langt bak. Istedenfor å prøve å jobbe seg sakte oppover i feltet gjør han et voldsomt rykk med ca 700-800 meter igjen. Han får en voldsom fart, men fordi det kommer en høyre sving blir han raskt sperret litt inne på høyresiden og han har brukt opp rykket sitt på å avansere kun noen få plasser. Petacchi så lenge ut til å sitte flott med. Foran seg hadde han Hondo og vi bare satt og ventet på at han skulle klinke til, men plutselig var han borte. Hva skjedde? Han stolte rett og slett for mye på Hondo. I det Millar var ferdig med sin drajobb og Sutton angrep satt Dean og Farrar opp farten for å få ryggen på Sutton. Denne akselerasjonen klarte ikke Hondo og da mistet Petacchi raskt 6-7 plaseringer. Han får bakhjult til Modolo som allerede har brukt opp det meste av sin kraft. I løpet av det ene sekundet hvor det "smeller" i lårene til Hondo mister Pettachi sjansen på etappeseier. Så rakt kan det skje i en spurt! Sistemann som skal få litt refs er Andre Greipel. Tyskeren var favoritt på etappen, men gjorde også han en sjebnesvanger feil. Vi har tidligere kritisert Greipel på denne bloggen for ikke å være flink nok til å holde bakhjulet til sin opptrekker. I dag gjorde han samme feil (han kunne med fordel lest denne bloggen :). 600-700 meter fra mål finner Greipel bakhjulet til opptrekkeren Goss. Som tidligere har han en meter avstand frem til lagkameraten, og da han forserer på venstresiden etter Sutton og forbi Hondo og Brown blir det trangt og Greipel kommer ikke frem. Hadde han vært klistret på bakhjulet til Goss hadde han kommet frem bak han og kunne gått fra hans hjul når Goss nesten var på siden av Farrar. Da hadde han kommet på pallen. Istedenfor havner han i samme situasjon som Petacchi og forsvinner i mengden.
Hva syntes dere om etappen? En fantastisk actionfylt etappe eller ble det for mye uhell?
PS! Vi tar også med at Plussbank Cervelo fortsetter sin fine kjøring i Sverige. I et ufattelig tøft gateritt hvor omtrent bare 10 ryttere kom til mål og et tremannsbrudd gikk hele veien, klarte Niklas Åkvik å kapre en flott fjerdeplass. Han viste med det meget stor kjørestyrke, akkurat som i går. Løpet ble vunnet av Rabobank syklisten Tom Slagter.
Norsk Tour de France fest i fare!
I år har vi nordmenn vært veldig uheldige med skader på våre mest profilerte uttøvere. Først brakk Arvesen kragebeinet i sesongstarten. Det sørget for at den sympatiske Sky-rytteren aldri kom helt i toppform til vårklassikerne. Så pådro Boasson Hagen seg betennelse i akillisen som har satt hele hans Tour de France i fare. Desverre kommer ikke ulykker alene og Hushovd har i dag brukket kragebeinet på en treningstur.
Bruddet kom på et meget ubelleielig tidspunkt, bare 9 uker før Tour de France. Han vil gå glipp av en god treningsperiode pluss en del viktige oppkjøringsritt. Han må nok rekke tilbake til Sveits rundt i midten av juni for å kunne være i nogenlunde ok form til touren. Det spørs om han rekker det. I verste fall rekker han bare et mindre etapperitt og NM uka før touren. Da må han nok bruke de første dagene av touren til å kjøre seg i form, noe som kan koste han den grønne trøya. Vi får bare krysse fingrene på en rask rekovalisens.
Tror dere han rekker touren, og i så tilfelle kommer raskt nok i form til å kjempe om den grønne trøya? Blir Tour de France et antiklimaks hvis verken Hushovd eller Boasson Hagen kan delta?
Følg oss også på twitter.com/sykkelerbest.
Bruddet kom på et meget ubelleielig tidspunkt, bare 9 uker før Tour de France. Han vil gå glipp av en god treningsperiode pluss en del viktige oppkjøringsritt. Han må nok rekke tilbake til Sveits rundt i midten av juni for å kunne være i nogenlunde ok form til touren. Det spørs om han rekker det. I verste fall rekker han bare et mindre etapperitt og NM uka før touren. Da må han nok bruke de første dagene av touren til å kjøre seg i form, noe som kan koste han den grønne trøya. Vi får bare krysse fingrene på en rask rekovalisens.
Tror dere han rekker touren, og i så tilfelle kommer raskt nok i form til å kjempe om den grønne trøya? Blir Tour de France et antiklimaks hvis verken Hushovd eller Boasson Hagen kan delta?
Følg oss også på twitter.com/sykkelerbest.
Brent Bookwalter
Hvis du ble overrasket over å se Brent Bookwalters navn på andreplass på resultatlisten fra gårsdagens åpningsetappe i Giro d'Italia er du neppe den eneste. Overraskelsesmannen så lenge ut til å vinne etappen, men ble til slutt slått av Bradley Wiggins med to fattige sekunder. Bak han på listen finner vi store navn som David Millar, Cadel Evans og Gustav Larsson. Den 26 år gamle amerikaneren (født 16.02.1984) er en av få på BMC laget som har kjørt for dette laget i mange år. Han har deltatt i en del store ritt, men aldri markert seg spesielt. Vi kan trygt si at han har levd litt "under radaren".
Bookwalter har en mountainbike-bakgrunn, og satset ikke fullt på landeveissyklingen før i år 2005. I 2007 pådro han seg en stygg skade under løpet Tryptique Monts et Chateaux. Et møte med en lyktestolpe resulterte i et brukket lårben. Lårbeinet grodde ikke skikkelig, noe som skapte mye problemer for amerikaneren. Flere operasjoner måtte til, og han fikk ikke syklet ritt på 11 måneder. Allikevel tok BMC sjansen på å signere han før 2008 sesongen. Husk at BMC den gang ikke var et like stort lag som de er i dag. Kanskje var det hans tittel som amerikans U23 mester på tempo fra 2006 som ga han kontrakt med BMC. 2008 ble først og fremst et comeback år etter den langvarige skaden for Bookwalter. Det største rittet han fikk sykle var Tour de Romandie, et løp han fullførte uten å vise seg spesielt frem. I fjor var et bedre år for Bookwalter. Store ritt som Paris-Roubaix, Tour de Rormandie og Dauphine Libèrè kjørte han, uten å vise seg spesielt frem i noen av de. Allikevel hjalp nok den gode matchingen han opp et nivå for han avsluttet sesongen med en fjerdeplass i det amerikanske mesterskapet på landevei (fellesstart)og en 9. plass på en etappe av Tour of Missouri. Det ble også en etappeseier (på prologen) i det nasjonale rittet Tour of Utah. Han deltok også i VM for USA, men klarte i likhet med de fleste i feltet ikke å fullføre det knalltøffe løpet.
Selv om Bookwalter alltid har hatt et naturtalent på tempoer (spesielt de litt kortere) har han aldri trent spesielt mye på temposykkelen. Før årets sesong tok han derimot litt mer tak i denne grenen og brukte en del tid på å optimalisere sittestillingen sin. De som så de siste par hundremeterne av løpet hans i går vil nok ikke tro det, for maken til gyngende stil skal man se lenge etter. Vi var en liten stund redd for at han skulle falle av sykkelen så vinglete var det. Men på den andre siden kunne man virkelig se hvor hardt han tok i. Det har ikke vært noe annet enn det faktum at han har trent mer tempo i år som har tydet på at han skulle overraske så fryktelig i går. Hverken i Tirreno-Adriatico eller Ardenner-klassikerne har han overbevist. Så plutselig slår han til i går og viser hvor herlig uforutsigbar sykkelsporten kan være. Bookwalter satser på å heve seg som en sammenlagtrytter. Å få ikle seg en av ledertrøyene (får "låne" poengtrøya av Wiggans) allerede på den andre etappen i hans første grand tour må da være en drøm som går i oppfyllelse. Så får vi se om han har klatreferdighetne til å kunne hjelpe Cadel Evans opp de stupbratte bakkene de skal opp i årets giro. En ting er i hvertfall sikkert; Brent Bookwalter har dukket opp på radaren!
Bookwalter har en mountainbike-bakgrunn, og satset ikke fullt på landeveissyklingen før i år 2005. I 2007 pådro han seg en stygg skade under løpet Tryptique Monts et Chateaux. Et møte med en lyktestolpe resulterte i et brukket lårben. Lårbeinet grodde ikke skikkelig, noe som skapte mye problemer for amerikaneren. Flere operasjoner måtte til, og han fikk ikke syklet ritt på 11 måneder. Allikevel tok BMC sjansen på å signere han før 2008 sesongen. Husk at BMC den gang ikke var et like stort lag som de er i dag. Kanskje var det hans tittel som amerikans U23 mester på tempo fra 2006 som ga han kontrakt med BMC. 2008 ble først og fremst et comeback år etter den langvarige skaden for Bookwalter. Det største rittet han fikk sykle var Tour de Romandie, et løp han fullførte uten å vise seg spesielt frem. I fjor var et bedre år for Bookwalter. Store ritt som Paris-Roubaix, Tour de Rormandie og Dauphine Libèrè kjørte han, uten å vise seg spesielt frem i noen av de. Allikevel hjalp nok den gode matchingen han opp et nivå for han avsluttet sesongen med en fjerdeplass i det amerikanske mesterskapet på landevei (fellesstart)og en 9. plass på en etappe av Tour of Missouri. Det ble også en etappeseier (på prologen) i det nasjonale rittet Tour of Utah. Han deltok også i VM for USA, men klarte i likhet med de fleste i feltet ikke å fullføre det knalltøffe løpet.
Selv om Bookwalter alltid har hatt et naturtalent på tempoer (spesielt de litt kortere) har han aldri trent spesielt mye på temposykkelen. Før årets sesong tok han derimot litt mer tak i denne grenen og brukte en del tid på å optimalisere sittestillingen sin. De som så de siste par hundremeterne av løpet hans i går vil nok ikke tro det, for maken til gyngende stil skal man se lenge etter. Vi var en liten stund redd for at han skulle falle av sykkelen så vinglete var det. Men på den andre siden kunne man virkelig se hvor hardt han tok i. Det har ikke vært noe annet enn det faktum at han har trent mer tempo i år som har tydet på at han skulle overraske så fryktelig i går. Hverken i Tirreno-Adriatico eller Ardenner-klassikerne har han overbevist. Så plutselig slår han til i går og viser hvor herlig uforutsigbar sykkelsporten kan være. Bookwalter satser på å heve seg som en sammenlagtrytter. Å få ikle seg en av ledertrøyene (får "låne" poengtrøya av Wiggans) allerede på den andre etappen i hans første grand tour må da være en drøm som går i oppfyllelse. Så får vi se om han har klatreferdighetne til å kunne hjelpe Cadel Evans opp de stupbratte bakkene de skal opp i årets giro. En ting er i hvertfall sikkert; Brent Bookwalter har dukket opp på radaren!
lørdag 8. mai 2010
Brite i rosa - Oppdatert
I dag gikk den første etappen av årets Giro d'Italia. Dagens etappe var en 8 kilometer lang tempoetappe, og det ble favorittseier. Bradley Wiggins vant, noe som gjorde at Team Sky vant i sin Grand Tour debut. Wiggins kjørte på 10 minutter og 18 sekunder. Med det slo han overraskelsesmannen Brent Bookwalter med 2 sekunder. På tredjeplass kom en av de største favorittene til sammenlagt seieren, Cadel Evans. Også han kom 2 sekunder bak. Vært å nevne er også at overraskelsesmannen fra Tour de Romandie, Richie Porte, igjen viser at han er en god temposyklist med en sjette plass. Gustav Erik Larsson ble beste skandinav på en åttende plass.
Andre Greipel kom 18 sekunder bak Wiggins, og dermed kan han sykle i Maglia Rosa på mandag, hvis han vinner morgendagens etappe, og med det skaffer seg 20 bonussekunder. Også Greg Henderson kan ta over den rosa ledertrøya i morra, etter at han kom på en sterk femte plass i dag, kun 5 sekunder bak lagkameraten Wiggins.
Ivan Basso kjørte inn til en tid som var 23 sekunder svakere en vinnertiden. Garzelli kjørte 3 sekunder raskere enn Basso, og var med det 1 sekund raskere enn Scarponi. Nibali kjørte meget godt for hvis man tenker på at han egentlig ikke skulle kjøre rittet. Han kjørte bare 10 sekunder dårligere enn Wiggins. Vinokourov ble nummer 4 bare 5 sekunder bak. En av de store outsiderne i årets ritt, Domenico Pozzovivo, kjørte greit til passering, men grunnet et fall på slutten kom han 1 minutt og 2 sekunder bak Wiggins. Sastre kjørte en godkjent tempo og ble nummer 42, 25 sekunder bak Wiggins.
Eneste nordmann i løpet, Gabriel Rasch, kjørte inn til en tid på 11 minutter og 10 sekunder. Dette var godt nok til en 141. plass.
Alle resulatater kan man finne her.
Andre Greipel kom 18 sekunder bak Wiggins, og dermed kan han sykle i Maglia Rosa på mandag, hvis han vinner morgendagens etappe, og med det skaffer seg 20 bonussekunder. Også Greg Henderson kan ta over den rosa ledertrøya i morra, etter at han kom på en sterk femte plass i dag, kun 5 sekunder bak lagkameraten Wiggins.
Ivan Basso kjørte inn til en tid som var 23 sekunder svakere en vinnertiden. Garzelli kjørte 3 sekunder raskere enn Basso, og var med det 1 sekund raskere enn Scarponi. Nibali kjørte meget godt for hvis man tenker på at han egentlig ikke skulle kjøre rittet. Han kjørte bare 10 sekunder dårligere enn Wiggins. Vinokourov ble nummer 4 bare 5 sekunder bak. En av de store outsiderne i årets ritt, Domenico Pozzovivo, kjørte greit til passering, men grunnet et fall på slutten kom han 1 minutt og 2 sekunder bak Wiggins. Sastre kjørte en godkjent tempo og ble nummer 42, 25 sekunder bak Wiggins.
Eneste nordmann i løpet, Gabriel Rasch, kjørte inn til en tid på 11 minutter og 10 sekunder. Dette var godt nok til en 141. plass.
Alle resulatater kan man finne her.
Strålende dag for Plussbank Cervelo!
UCI rittet Scandinavian Race gikk av stabelen i Sverige i dag. Seieren gikk til danske Philip Nilsen. 4 norske lag var med: Sparebanken Vest - Ridley, Plussbank Cervelo, TVK og CK Nor. De to førstnevnte lagene satt preg på løpet da de hadde med ryttere i et 11 mannsbrudd som var løse fra feltet hele dagen. Sparebanken Vest - Ridley hadde med Geir Inge Berg, mens Plussbank Cervelo virkelig var på offensiven og hadde med både Niklas Åkvik og Øystein Stake Laengen. I denne gruppa satt også vinneren av løpet Philip Nilsen. I tillegg til de norske lagene var hele den svenske eliten med, sammen med det sterke danske laget Team Concordia, Team Ducla Trencin Merida og det sterke Rabobanklaget.
Frontgruppa sammarbeidet lenge godt og opparbeidet seg et fint forsprang, men på slutten begynte de å angripe hverandre. Sterkest var altså danske Philip Nilsen fra Team Concordia. Plussbank Cervelo hadde en utrolig flott dag. Øystein Stake Laengen tok sin andre pallplass i UCI ritt denne sesongen med en tredjeplass i dag. For å toppe det hele ble Niklas Åkvik nummer 6. Fantastisk for det nyetablerte laget. Det blir nok mye morro i vente for den gjengen resten av inneværende sesong og i fremtiden. Geir Inge Berg gjorde et sterkt comeback med 11. plass i dag. Resultatene ligger her.
Frontgruppa sammarbeidet lenge godt og opparbeidet seg et fint forsprang, men på slutten begynte de å angripe hverandre. Sterkest var altså danske Philip Nilsen fra Team Concordia. Plussbank Cervelo hadde en utrolig flott dag. Øystein Stake Laengen tok sin andre pallplass i UCI ritt denne sesongen med en tredjeplass i dag. For å toppe det hele ble Niklas Åkvik nummer 6. Fantastisk for det nyetablerte laget. Det blir nok mye morro i vente for den gjengen resten av inneværende sesong og i fremtiden. Geir Inge Berg gjorde et sterkt comeback med 11. plass i dag. Resultatene ligger her.
fredag 7. mai 2010
Klart for årets Giro d'Italia
Et av verdens vakreste sykkelritt starter i morgen. Små italienske landsbyer, vakre fjellplass med strålende utsikt, noen av verdens beste sykkelryttere på start og sykkellidenskap er hovedingrendiensene. Italia representerer både det beste og verste i sykkelsporten. Lidenskapen befolkningne har for sykkelsporten og hvordan de feirer sine helter opp fjellsidene er Italia på sitt beste. Det er et sykkelpublikum som bidrar til at rittet får en ekstra dimensjon, omtrent på samme måte som tilskuerne på fotballkamper ofte blir refert til som den tolvte spilleren. Italienske sykkelfans er ikke bare den tolvte mann, de er vorspielet, festen og nachspielet som gjør Giro d'Italia til det vakre og unike rittet det er i dag. Den andre og mørkere siden av den italienske sykkelsporten kommer vi inn på når vi tar opp temaet doping. Doping er ikke like moralsk forkastelig i støvellandet som det er i Norge. Alt for mange ledere, doktorer og ryttere har alt for ofte blitt innblandet i ulovligheter. Kanskje kommer dette av at helter bygges noe voldsomt opp i Italia, og fansen snur ikke ryggen til en rytter som blir avslørt som jukser. Hvordan publikum fortsatt hyller den tidligere storheten Marco Pantani som den største helten i mannsminne er litt skremmende å se. Riktignok var han en fantastisk rytter, men en del av hans resultater og prestasjoner ble forsterket på grunn av doping. At juksere fortsatt hylles som helter sender helt feil signaler til ungdommen.
Løypa
Årets Giro d'Italia løype er praktfull. Den er lagt opp på en slik måte at høydepunktene aldri kommer med store mellomrom. Det er allikevel noe negativt med løypa. For det første er det en fare for at rittet blir "satt" tidlig. Etter en 8,4 kilometer lang tempoetappe første dag og en 32,5 kilometer lang lagtempoetappe på fjerde etappe vil avstanden allerede være ganske stor mellom en del av storfavorittene. Må i tillegg innrømme at vi ikke har spesiel sansen for lagtempo. Mindre interessante etapper for oss seere skal du se lenge etter. Det er riktignok en estra dimensjon, i den forstand at det stiller enda større krav til de som ønsker å vinne rittet, men uff av meg så kjedelig det er. I tillegg er det litt kjedelig at løpet avsluttes med en tempoetappe. Det kan riktignok bli spennende, hvis ikke sammendraget er avgjort, men sannsynligheten for at etappen vil by på mye drama er ganske liten. Vi synes heller løpet burde avsluttes med en rak og actionfylt spurt. Ellers er det bare positive ting å si om løypa. Rittet begynner forsiktig med noen flate etapper i Nederland og Italia. Å legge starten i Nederland er et lurt trekk av ledelsen bak Giro d'Italia. Der er det alltid folkeliv når store sykkelritt er på besøk. De som husker vueltaen i fjor husker at folkelivet var større og bedre i Nederland enn i Spania.
Fjellene
Mot slutten av ritte kommer fjellene. De kommer kanskje noe sent, men når de først kommer så er de så fantastiske at de kan ta pusten av de fleste sykkelfans. Det giroen er bedre enn touren til er å legge målgangene på de hardeste etappene i motbakker. Her blir det ikke snakk om harde etapper som resulterer i små tidsdifferanser, disse fjelletappene vil skille noe voldsomt. Det er to etapper som topper hele kransekaka. 15. etappe er det bare å markere i kalenderen allerede. 4 fjelltopper inneholder etappen som har målgang på toppen av legendariske Monte-Zoncolan. Fjellet er jevnt bratt med partier med over 20 prosents stigning. Det er noe vi aldri ser i touren. Sykkelfans vil se like mye frem til denne etappen som rytterne vil grue seg. For å eksempilifisere hvor hardt dette fjellet er kan vi gå tilbake til 2007. Da avsluttet også Monte-Zoncolan en av etappene. Bare måneder før Michael Rasmussen skulle sykle fra de fleste konkurrentene i Tour de France (en dominans som ble brått avbrutt fordi det viste seg at han hadde brutt meldeplikten) prøvde "kyllingen" seg på dette monsterfjellet. På toppen var han totalt ferdig og uttalte at han aldri tidligere hadde opplevd noe verre og aldri skulle utsette seg selv for det igjen.
Dagen etter blir det hviledag før et nytt monsterfjell står på programmet. En 12,9 kilometer bakketempo opp Plan de Corones. Det er en helt syk stigning som også ble kjørt i 2008. På det meste er stigningsprosenten opp i 24 (!). Det er så bratt at selv de best trente syklistene blir seende ut som glade amatører. Etappen er i seg selv ufattelig tøff, men når den kommer bare to dager etter Monte-Zoncolan etappen er det nærmest umenneskelig. Alle etappeprofilene finner dere her.
Favorittene
Å ramse opp favorittene til å vinne årets Giro d'Italia blir som å ramse opp hvem du ikke unner suksess. Basso, Vinokourov og Scarponi skal vi forbigå i stillhet. Da fokuserer vi heller på de favorittene som har hatt rent mel i posen hele sitt sykkelliv. Cadel Evans jakter desperat en grand tour seier. Etter fjorårets nedtur i Tour de France snudde han trenden i VM. Etter det har vi sett en ny og mer likanes Cadel Evans. Angrepsvillig og blid setter han farger på stadig flere sykkelritt. Giro d'Italia får en ekstra dimensjon attraksjon med en offensiv Evans i storform på startstreken. Vi tror allikevel at Carlos Sastre har vel så store vinnermuligheter. Spanjolen satser fullt og helt på å vinne giroen i år. I fjorårets ritt viste spanjolen at han behersker det ville italienske landskapet. Vi holder en liten knapp på Sastre i kampen om sammenlagtseieren. Av andre outsidere kan vi nevne Garzelli, Uran, Arroyo, Moncoutie, Pozzovivo (topp tre materialet!), Vandevelde, Nibali og Wiggins.
Følg giroen på bloggen
I tillegg til å skrive rapporter om etappene, kommer vi til å lage rytterportretter av noen av de som overrasker og imponerer underveis i rittet. Vi kommer også til å driste oss ut på noen analyser av spurtene. Det er vi selvsagt ikke kvalifisert for å gjøre, men det blir ikke noe mindre morsomt av den grunn. Har dere noen forslag til andre ting vi kan gjøre så legg gjerne igjen en kommentar.
Løypa
Årets Giro d'Italia løype er praktfull. Den er lagt opp på en slik måte at høydepunktene aldri kommer med store mellomrom. Det er allikevel noe negativt med løypa. For det første er det en fare for at rittet blir "satt" tidlig. Etter en 8,4 kilometer lang tempoetappe første dag og en 32,5 kilometer lang lagtempoetappe på fjerde etappe vil avstanden allerede være ganske stor mellom en del av storfavorittene. Må i tillegg innrømme at vi ikke har spesiel sansen for lagtempo. Mindre interessante etapper for oss seere skal du se lenge etter. Det er riktignok en estra dimensjon, i den forstand at det stiller enda større krav til de som ønsker å vinne rittet, men uff av meg så kjedelig det er. I tillegg er det litt kjedelig at løpet avsluttes med en tempoetappe. Det kan riktignok bli spennende, hvis ikke sammendraget er avgjort, men sannsynligheten for at etappen vil by på mye drama er ganske liten. Vi synes heller løpet burde avsluttes med en rak og actionfylt spurt. Ellers er det bare positive ting å si om løypa. Rittet begynner forsiktig med noen flate etapper i Nederland og Italia. Å legge starten i Nederland er et lurt trekk av ledelsen bak Giro d'Italia. Der er det alltid folkeliv når store sykkelritt er på besøk. De som husker vueltaen i fjor husker at folkelivet var større og bedre i Nederland enn i Spania.
Fjellene
Mot slutten av ritte kommer fjellene. De kommer kanskje noe sent, men når de først kommer så er de så fantastiske at de kan ta pusten av de fleste sykkelfans. Det giroen er bedre enn touren til er å legge målgangene på de hardeste etappene i motbakker. Her blir det ikke snakk om harde etapper som resulterer i små tidsdifferanser, disse fjelletappene vil skille noe voldsomt. Det er to etapper som topper hele kransekaka. 15. etappe er det bare å markere i kalenderen allerede. 4 fjelltopper inneholder etappen som har målgang på toppen av legendariske Monte-Zoncolan. Fjellet er jevnt bratt med partier med over 20 prosents stigning. Det er noe vi aldri ser i touren. Sykkelfans vil se like mye frem til denne etappen som rytterne vil grue seg. For å eksempilifisere hvor hardt dette fjellet er kan vi gå tilbake til 2007. Da avsluttet også Monte-Zoncolan en av etappene. Bare måneder før Michael Rasmussen skulle sykle fra de fleste konkurrentene i Tour de France (en dominans som ble brått avbrutt fordi det viste seg at han hadde brutt meldeplikten) prøvde "kyllingen" seg på dette monsterfjellet. På toppen var han totalt ferdig og uttalte at han aldri tidligere hadde opplevd noe verre og aldri skulle utsette seg selv for det igjen.
Dagen etter blir det hviledag før et nytt monsterfjell står på programmet. En 12,9 kilometer bakketempo opp Plan de Corones. Det er en helt syk stigning som også ble kjørt i 2008. På det meste er stigningsprosenten opp i 24 (!). Det er så bratt at selv de best trente syklistene blir seende ut som glade amatører. Etappen er i seg selv ufattelig tøff, men når den kommer bare to dager etter Monte-Zoncolan etappen er det nærmest umenneskelig. Alle etappeprofilene finner dere her.
Favorittene
Å ramse opp favorittene til å vinne årets Giro d'Italia blir som å ramse opp hvem du ikke unner suksess. Basso, Vinokourov og Scarponi skal vi forbigå i stillhet. Da fokuserer vi heller på de favorittene som har hatt rent mel i posen hele sitt sykkelliv. Cadel Evans jakter desperat en grand tour seier. Etter fjorårets nedtur i Tour de France snudde han trenden i VM. Etter det har vi sett en ny og mer likanes Cadel Evans. Angrepsvillig og blid setter han farger på stadig flere sykkelritt. Giro d'Italia får en ekstra dimensjon attraksjon med en offensiv Evans i storform på startstreken. Vi tror allikevel at Carlos Sastre har vel så store vinnermuligheter. Spanjolen satser fullt og helt på å vinne giroen i år. I fjorårets ritt viste spanjolen at han behersker det ville italienske landskapet. Vi holder en liten knapp på Sastre i kampen om sammenlagtseieren. Av andre outsidere kan vi nevne Garzelli, Uran, Arroyo, Moncoutie, Pozzovivo (topp tre materialet!), Vandevelde, Nibali og Wiggins.
Følg giroen på bloggen
I tillegg til å skrive rapporter om etappene, kommer vi til å lage rytterportretter av noen av de som overrasker og imponerer underveis i rittet. Vi kommer også til å driste oss ut på noen analyser av spurtene. Det er vi selvsagt ikke kvalifisert for å gjøre, men det blir ikke noe mindre morsomt av den grunn. Har dere noen forslag til andre ting vi kan gjøre så legg gjerne igjen en kommentar.
torsdag 6. mai 2010
Norske juniorer i verdenstoppen!
Nivået i juniorklassen i Norge er skyhøyt i år. Det har juniorlandslaget vist i "verdenscup" løpet for juniorer Fredsrittet. I går kjørte laget et fint opptrekk for Kristian Dyrnes, som vant første norgescupløp, men han var uheldig å få et uhell. Det kostet han en plass topp 5 på etappen. Opptrekker Bystrøm kjørte inn til en 8. plass på den etappen, som er meget imponerende da han egentlig ofret egne sjanser for uheldige Dyrnes. De fleste andre på det norske laget satt også langt fremme rundt 20. plassen i går. I dag var det en hardere løype og Sven Erik Bystrøm viste hva han kan utrette når han kjører egne sjanser. Kun en offensiv russer kom i mål foran Bystrøm melder Procycling.no. Dyrnes klarte også en plass topp 10. Utrolig god prestasjon av Bystrøm og hele det norske laget, i konkurranse med flere av verdens aller beste juniorrytere. Det gjenstår fire etapper av rittet. To av dem kjøres i morgen. Da er det en drøyt 10 kilometer lang tempoetappe og en fellesstart etappe på programmet. Blir spennende å se hvordan nordmennene klarer seg på tempoen. Ingen på det norske laget er så vidt jeg vet utpreget temporyttere, så vi kan nok heller ha større forventninger til de resterende fellesstartene. Resultatene blir etterhvert lagt ut på denne siden.
Vi må si at det er utrolig gledelig at vi har et juniorlag som hevder seg så til de grader i det beste selskapet. Spesilet morsomt er det at vi har så mange syklister som leverer toppresultater. Her er det ikke bare en stjerne på laget, men flere kommende storheter som preger internasjonale konkurranser. Dyrnes, Bystrøm og Hoelgaard virker alle til å være gode nok til å vinne på hvilke som helst dag. I tillegg er resten av laget (Galta, Nilsen og Skjerping) godt med på alle etapper og kan også de slå til med pallplasseringer og det som bedre er. Som om ikke det er nok er det mange andre norske juniorer som sitter hjemme og har et beretiget håp om å komme med på laget. Flere viste seg blant annet frem i Youth Tour. Vi våger å påstå at nivået i juniorklassen i Norge aldri har vært større. Det kommer forhåpentligvis til å generere flere fremtidige proffer. Kan også være greit å nevne at Norge kun har to medaljer fra tidligere VM og EM i juniorklassen (Haavardsholm på fellesstarten og Breen på tempo), men ingen av de er gull. Stratistikk er til for å brytes, og disse rytterne kan fort bli barrierebrytere.
Vi må si at det er utrolig gledelig at vi har et juniorlag som hevder seg så til de grader i det beste selskapet. Spesilet morsomt er det at vi har så mange syklister som leverer toppresultater. Her er det ikke bare en stjerne på laget, men flere kommende storheter som preger internasjonale konkurranser. Dyrnes, Bystrøm og Hoelgaard virker alle til å være gode nok til å vinne på hvilke som helst dag. I tillegg er resten av laget (Galta, Nilsen og Skjerping) godt med på alle etapper og kan også de slå til med pallplasseringer og det som bedre er. Som om ikke det er nok er det mange andre norske juniorer som sitter hjemme og har et beretiget håp om å komme med på laget. Flere viste seg blant annet frem i Youth Tour. Vi våger å påstå at nivået i juniorklassen i Norge aldri har vært større. Det kommer forhåpentligvis til å generere flere fremtidige proffer. Kan også være greit å nevne at Norge kun har to medaljer fra tidligere VM og EM i juniorklassen (Haavardsholm på fellesstarten og Breen på tempo), men ingen av de er gull. Stratistikk er til for å brytes, og disse rytterne kan fort bli barrierebrytere.
tirsdag 4. mai 2010
Hvordan mener du vi kan bekjempe dopingen i sykkelsporten?
Jeg er ikke blant de som tror at dagens sykkelfelt er det reneste vi har sett. Jeg tror dagens felt er noe av det reneste vi har sett, og jeg er overbevist om at en større andel av de som doper seg blir tatt. Men hjelper det? Ikke slik ordningen er i dag. En rytter kan kanskje være dopet noen måneder eller i verstefall noen år uten at han blir tatt. I løpet av den tiden har han trolig prestert godt over evne og tjent en del kroner på det. Økonomisk kriminalitet kalles det i alle andre bransjer enn idretten. Så får de en to års dopingdom hvor de blir nødt til å ta noen strøjobber som spinningsinstruktører. Etter to år (som går jævlig raskt) er de tilbake, trolig i et mindre italiensk lag som setter etikk og moral langt nede på lista over prioriteringer. De tidligere syklistene får fortsette karrieren og på den måten strø salt i såret de allerede har påført sykkelfans. Hele næringen kan tidvis virke jævlig usympatisk ovenfor oss fans. Med så korte og milde straffer tor jeg ikke det er mulig å bli kvitt dopingproblematikken, uansett hvor mye det jobbes med forebyggende tiltak. Det er så lett at så lenge syklister kan tjene på å jukse, så vil enkelte gjøre det. Jeg synes derfor at første skritt i kampen mot doping bør være å få mye strengere straffer.
Livstidsutestengelse
Den løsningen de fleste nevner, som jeg støtter fullt og helt, er livstidsutestengelser. Det er desverre absolutt ingenting som tyder på at det blir innført med det første, noe jeg tror neste generasjon vil se tilbake på som utrolig rart om en del år, når livstidsutestengelser er innført. Vi blir derfor tvunget til å se på andre alternativer hvis vi vil bli kvitt dopingproblemt eller i det minste få redusert det kraftig.
UCI må sette strengere krav
Et forslag er å innføre regler som gjør det mindre attraktivt for lag å ansette syklister med dopingdommer. Jeg synes for eksempel det er på høy tid at UCI setter krav om at lag som får protour lisens ikke skal ha syklister med en dopingdom på rullebladet i stallen. På den måten vil lagene som kjører alle de største rittene være kjemisk fri for tidligere dopere. Dette er ikke ensbetydene med at alle syklistene i stallen til protour lagene er rene, men det sender ut et sterkt signal. Det tvinger også lag til å velge mellom å konkurrere på like vilkår eller å ansette tidligere juksere for å oppnå rask, men tvilsom suksess. Et problem kan være å definere hvem som har et "kriminelt" rulleblad. Skal "utestengelsen" fra protour lag bare gjelde de som har blitt utesteng grunnet en positiv dopingprøve, eller skal de som har blitt dømt på bakgrunnet av etterforskning også inkluderes) Og hva med de som fortsatt etterforskes? Jeg foreslår å ta de som er dømt ikke de som "bare" mistenkes. Da vil trolig noen slippe unna i starten, men det meste av problemet vil fikses og det vil trolig være lettere å gjennomføre i praksis (grunnet jus). En muntlig ("gentlemans agreement") avtale om å ikke ansette allerede utestengte syklister finnes egentlig balnt lagene, men den brytes alt for ofte.
Arrangørene må ta ansvar
En annen og kanskje mer gjennomførbar plan er å la arrangørene ta ansvar. Få på plass en avtale mellom arrangørene av alle protour løp om at dopingdømte syklister blir utestengt fra disse rittene, helst til evig tid, og i det minste noen ekstra år i tillegg til det dopingdommen tilsier. Det krever at arrangørene tar ansvar for sportens omdømme og ikke lar lagene alene ta ansvar for at moralen blir overholdt. Det kan bety at arrangører (spesielt arrangøren av Giro d Italia) blir nødt til å utelukke mindre nasjonale lag. Det signaliserer at lagene må tenke seg grundigere om før de ansetter tidligere dopingdømte utøvere. Uten at jeg har noen spesielle kunnskaper om lov og rett, virker det et tiltak som kan utføres i praksis. Det er ingen menneskerett å få kjøre disse rittene, og har du dummet deg ut en gang burde utestengelse fra de viktigste rittene i evig tid vært en minimumsstraff!
På tide å stå sammen
Det hele bunner ut i hvem som skal ta hovedansvar for at ikke sporten vår blir skjemmet ytterligere. Helst burde det vært en samlet front som kjempet sammen, men selv om det har blitt jobbet godt mot doping i sykkelsporten de siste årene, er det fortsatt mye stolthet fra ulike parter som står i veien for at vi skal ta enda et steg i kampen mot doping. Arrangørene, de nasjonale forbundene og UCI kunne slik jeg sett det utført så mye mer hvis de forente seg i en 100 prosent felles kamp mot dopingen. De siste årene har tvister om andre forhold gjort sammarbeidet mellom flere av partene (spesielt mellom UCI og ASO) så vanskelig at det har gått utover kampen mot doping. Nå må de legge disse tvistene bak seg, og heller gå sammen om å innføre noen av de tidligere nevnte tiltakene, eller komme opp med andre gode ideer, for å unngå at tidligere dopere kommer tilbake til sporten, og at dopingbruken øker.
Hva mener du bør gjøres?
Temaet har desverre vært aktuelt i flere år, men det har de siste dagene blitt ekstra aktuelt. Desverre! Har dere noen meninger om noen av disse tiltakene kan fungere eller lar seg gjennomføre i praksis? Eller har dere noen egne teorier om hvordan vi kan bekjempe dopingen? Har dere det håper jeg virkelig at dere kan dele de ved å legge inn en kommentar på dette innlegget for doping er sportens største utfordring, noe som også gjør det til sportens viktigste diskusjon.
Livstidsutestengelse
Den løsningen de fleste nevner, som jeg støtter fullt og helt, er livstidsutestengelser. Det er desverre absolutt ingenting som tyder på at det blir innført med det første, noe jeg tror neste generasjon vil se tilbake på som utrolig rart om en del år, når livstidsutestengelser er innført. Vi blir derfor tvunget til å se på andre alternativer hvis vi vil bli kvitt dopingproblemt eller i det minste få redusert det kraftig.
UCI må sette strengere krav
Et forslag er å innføre regler som gjør det mindre attraktivt for lag å ansette syklister med dopingdommer. Jeg synes for eksempel det er på høy tid at UCI setter krav om at lag som får protour lisens ikke skal ha syklister med en dopingdom på rullebladet i stallen. På den måten vil lagene som kjører alle de største rittene være kjemisk fri for tidligere dopere. Dette er ikke ensbetydene med at alle syklistene i stallen til protour lagene er rene, men det sender ut et sterkt signal. Det tvinger også lag til å velge mellom å konkurrere på like vilkår eller å ansette tidligere juksere for å oppnå rask, men tvilsom suksess. Et problem kan være å definere hvem som har et "kriminelt" rulleblad. Skal "utestengelsen" fra protour lag bare gjelde de som har blitt utesteng grunnet en positiv dopingprøve, eller skal de som har blitt dømt på bakgrunnet av etterforskning også inkluderes) Og hva med de som fortsatt etterforskes? Jeg foreslår å ta de som er dømt ikke de som "bare" mistenkes. Da vil trolig noen slippe unna i starten, men det meste av problemet vil fikses og det vil trolig være lettere å gjennomføre i praksis (grunnet jus). En muntlig ("gentlemans agreement") avtale om å ikke ansette allerede utestengte syklister finnes egentlig balnt lagene, men den brytes alt for ofte.
Arrangørene må ta ansvar
En annen og kanskje mer gjennomførbar plan er å la arrangørene ta ansvar. Få på plass en avtale mellom arrangørene av alle protour løp om at dopingdømte syklister blir utestengt fra disse rittene, helst til evig tid, og i det minste noen ekstra år i tillegg til det dopingdommen tilsier. Det krever at arrangørene tar ansvar for sportens omdømme og ikke lar lagene alene ta ansvar for at moralen blir overholdt. Det kan bety at arrangører (spesielt arrangøren av Giro d Italia) blir nødt til å utelukke mindre nasjonale lag. Det signaliserer at lagene må tenke seg grundigere om før de ansetter tidligere dopingdømte utøvere. Uten at jeg har noen spesielle kunnskaper om lov og rett, virker det et tiltak som kan utføres i praksis. Det er ingen menneskerett å få kjøre disse rittene, og har du dummet deg ut en gang burde utestengelse fra de viktigste rittene i evig tid vært en minimumsstraff!
På tide å stå sammen
Det hele bunner ut i hvem som skal ta hovedansvar for at ikke sporten vår blir skjemmet ytterligere. Helst burde det vært en samlet front som kjempet sammen, men selv om det har blitt jobbet godt mot doping i sykkelsporten de siste årene, er det fortsatt mye stolthet fra ulike parter som står i veien for at vi skal ta enda et steg i kampen mot doping. Arrangørene, de nasjonale forbundene og UCI kunne slik jeg sett det utført så mye mer hvis de forente seg i en 100 prosent felles kamp mot dopingen. De siste årene har tvister om andre forhold gjort sammarbeidet mellom flere av partene (spesielt mellom UCI og ASO) så vanskelig at det har gått utover kampen mot doping. Nå må de legge disse tvistene bak seg, og heller gå sammen om å innføre noen av de tidligere nevnte tiltakene, eller komme opp med andre gode ideer, for å unngå at tidligere dopere kommer tilbake til sporten, og at dopingbruken øker.
Hva mener du bør gjøres?
Temaet har desverre vært aktuelt i flere år, men det har de siste dagene blitt ekstra aktuelt. Desverre! Har dere noen meninger om noen av disse tiltakene kan fungere eller lar seg gjennomføre i praksis? Eller har dere noen egne teorier om hvordan vi kan bekjempe dopingen? Har dere det håper jeg virkelig at dere kan dele de ved å legge inn en kommentar på dette innlegget for doping er sportens største utfordring, noe som også gjør det til sportens viktigste diskusjon.
søndag 2. mai 2010
Flott norsk avslutning i Youth Tour!
Youth Tour endte som den startet i juniorklasse, med flott norsk innsats. Den beste nyheten er at det ble norsk seier sammenlagt. Fredrikstad sykkelklubbs Kristofer Aurang klarte å forsvare ledelsen på siste etappe. Det klarte han ved å sitte med inn til massespurten og takket være at noen av hans landsmenn klarte å ta bonussekundene fra de største sammenlagt konkurrentene. Det ble nemlig dobbeltnorsk på etappen. Hvilke klubb var det som klarte å vinne? Selvsagt Stavanger sykkelklubb. Med unntak av prologen har beste nordmann på hver etappe kommet fra vestlandsklubben. I går slo Tormod Jacobsen til med en noe overraskende 3. plass. Smaken av å stige opp på pallen var tydeligvis så god at han ønsket å gjenta bedriften i dag. Takket være godt lagsammarbeid klarte han det med glans og vant sisteetappen. Ringerike syklist (en annen klubb som utvikler mange store talenter) Alexander Moe Lundgreen har også kjørt flott. Tar man og ser på gjennomsnittelige etappeplasseringer er han blant de som gjorde det best. To andreplasser, en tredjeplass og en 11. plass er mer enn godkjent. Det at han ikke satt med i gårsdagens avgjørende brudd var trolig det som hindret han fra å vinne sammenlagt.
Det er også verdt å nevne at Smaalenene syklisten Marius Skjolden kjørte inn til sin tredje andreplass i dag i U15 klassen (menn 13-14). Årets Youth Tour i Danmark har vært mer suksessfull enn på lenge, sett med norske øyne. En del av det skyldes at de beste danskene istedenfor å stille i Youth Tour heller kjørte GP Herning. Det førte til at nivået var et par hakk lavere enn vanlig, men det sørget for at mange av de norske syklistene som sjelden kjemper om seire fikk smaken av å lykkes. Det er viktig for deres utvikling og selvtillit. Alt i alt var Youth Tour en positiv og fin konkurranse. Vi gratulerer alle nordmenn som kjørte godt og sørget for at det var morsomt for norske sykkelentusiaster å lese resultatlisten.
Det er også verdt å nevne at Smaalenene syklisten Marius Skjolden kjørte inn til sin tredje andreplass i dag i U15 klassen (menn 13-14). Årets Youth Tour i Danmark har vært mer suksessfull enn på lenge, sett med norske øyne. En del av det skyldes at de beste danskene istedenfor å stille i Youth Tour heller kjørte GP Herning. Det førte til at nivået var et par hakk lavere enn vanlig, men det sørget for at mange av de norske syklistene som sjelden kjemper om seire fikk smaken av å lykkes. Det er viktig for deres utvikling og selvtillit. Alt i alt var Youth Tour en positiv og fin konkurranse. Vi gratulerer alle nordmenn som kjørte godt og sørget for at det var morsomt for norske sykkelentusiaster å lese resultatlisten.
Månedens rytter i April
Fabian Cancellara:
Cancellara viste klasse under brosteinsklassikerene. Han var klart best i både Ronde van Vlaanderen og Paris-Roubaix. Etter dette tok han pause. Men de to seirene i de to største brosteinsklassikerene taler for seg selv. Hans sesong er allerede vellykket.
Philippe Gilbert:
Gilbert viste seg nok en gang som en mulig seierherre i et fremtidig Ronde van Vlaanderen. For andre år på rad ble han nummer tre. Men han ga seg ikke med det. Han ble nummer fem i Brabantse Pijl. Han var den klart sterkeste i Amstel Gold Race, og var til slutt overlegen opp den siste bakken. Han fulgte opp med sjette og fjerdeplass i Fleche Wallonne og Liege-Bastogne-Liege.
Alejandro Valverde:
Valverde begynte måneden med en andreplass i GP Miguel Indurain, og forsatte med andreplass sammenlagt i Vuelta al Pais Vasco. Målet hans var hele tiden å lykkes i Liege-Bastogne-Liege. Askeskyen sørget for at han ikke rakk å komme seg til Amstel Gold Race. Men han kom seg til start i Fleche Wallonne. Der ble han nummer åtte. Han ble tredjemann i Liege-Bastogne-Liege. Han avsluttet måneden med å komme på andreplass på den andre tempoen i Tour de Romandie. Vi tar ikke med sammenlagtseieren i løpet fordi det ble avsluttet i mai.
Chris Horner:
Horner vant det prestisjetunge Vuelta al Pais Vasco. Han kom topp ti i alle ardenne-klassikerene, med plasseringsnummerene 10, 7 og 8. April ble en meget vellykket måned for den rutinerte amerikaneren.
Tom Boonen:
Boonen sine store mål for sesongen var Ronde van Vlaanderen og Paris-Roubaix. I Flandern Rundt var han den eneste som klarte å henge på Cancellara. Han ble kjørt i fra, men ble tilslutt nummer to. I Schelderprijs gjorde han en god optrekker jobb for Wouter Weylandt. Også i Paris-Roubaix virket han sterk. Han var imidlertid uoppmerksom når Cancellara rykket, og måtte gjøre mye av jobben for å prøve å hente sveitseren. Det lykkes ikke å Boonen ble tilslutt nummer fem. Det ble en litt skuffende måned for Boonen selv, men vi tar han med for det.
Det var også mange andre som presterte bra i april. Mener du at noen andre er månedens rytter i april må du gjerne legge inn en kommentar, gjerne med rytterens navn og begrunnelse.
Cancellara viste klasse under brosteinsklassikerene. Han var klart best i både Ronde van Vlaanderen og Paris-Roubaix. Etter dette tok han pause. Men de to seirene i de to største brosteinsklassikerene taler for seg selv. Hans sesong er allerede vellykket.
Philippe Gilbert:
Gilbert viste seg nok en gang som en mulig seierherre i et fremtidig Ronde van Vlaanderen. For andre år på rad ble han nummer tre. Men han ga seg ikke med det. Han ble nummer fem i Brabantse Pijl. Han var den klart sterkeste i Amstel Gold Race, og var til slutt overlegen opp den siste bakken. Han fulgte opp med sjette og fjerdeplass i Fleche Wallonne og Liege-Bastogne-Liege.
Alejandro Valverde:
Valverde begynte måneden med en andreplass i GP Miguel Indurain, og forsatte med andreplass sammenlagt i Vuelta al Pais Vasco. Målet hans var hele tiden å lykkes i Liege-Bastogne-Liege. Askeskyen sørget for at han ikke rakk å komme seg til Amstel Gold Race. Men han kom seg til start i Fleche Wallonne. Der ble han nummer åtte. Han ble tredjemann i Liege-Bastogne-Liege. Han avsluttet måneden med å komme på andreplass på den andre tempoen i Tour de Romandie. Vi tar ikke med sammenlagtseieren i løpet fordi det ble avsluttet i mai.
Chris Horner:
Horner vant det prestisjetunge Vuelta al Pais Vasco. Han kom topp ti i alle ardenne-klassikerene, med plasseringsnummerene 10, 7 og 8. April ble en meget vellykket måned for den rutinerte amerikaneren.
Tom Boonen:
Boonen sine store mål for sesongen var Ronde van Vlaanderen og Paris-Roubaix. I Flandern Rundt var han den eneste som klarte å henge på Cancellara. Han ble kjørt i fra, men ble tilslutt nummer to. I Schelderprijs gjorde han en god optrekker jobb for Wouter Weylandt. Også i Paris-Roubaix virket han sterk. Han var imidlertid uoppmerksom når Cancellara rykket, og måtte gjøre mye av jobben for å prøve å hente sveitseren. Det lykkes ikke å Boonen ble tilslutt nummer fem. Det ble en litt skuffende måned for Boonen selv, men vi tar han med for det.
Det var også mange andre som presterte bra i april. Mener du at noen andre er månedens rytter i april må du gjerne legge inn en kommentar, gjerne med rytterens navn og begrunnelse.
Spenning i Romandie
I dag ble Tour de Romandie avsluttet. Før dagens etappe var det svært jevnt i sammendraget, med fem ryttere innenfor 10 sekunder. Michael Rogers ledet foran Alejandro Valverde.
Valverde angrep opp dagens siste bakke. Han fikk med seg gårdagens vinner Spilak og fjorårets vinner av Giro d'Italia, Dennis Menchov. De fikk en luke på de øvrige, blant annet Rogers. Igor Anton var først på toppen, men ble hentet av Valverde og co nedover. Valverde fikk med seg tre bonussekunder på en innlagt spurt åtte kilometer før mål. Spilak tok med seg to bonussekunder. Feltet bak klarte ikke å ta igjen utbryterne. I spuren var Valverde sterkest og kunne juble for etappe- og sammenlagtseier. Igor Anton ble nummer to, med Spilak på plassen bak. Dermed vant Valverde sammendraget foran Spilak og Menchov. Rogers falt ned til fjerdeplass.
Med seier sammenlagt overtar Valverde ledelsen i UCI-rankingen.
Video av slutten kan man se på denne siden. Valverde sitter i dødens posisjon. Med under en kilometer igjen til mål sitter han i tet. Heldigvis for Valverde er Anton lit for ivrig, og går til med 400 meter igjen til mål. Valverde henger seg lett på, for så å passere Anton på slutten.
Valverde angrep opp dagens siste bakke. Han fikk med seg gårdagens vinner Spilak og fjorårets vinner av Giro d'Italia, Dennis Menchov. De fikk en luke på de øvrige, blant annet Rogers. Igor Anton var først på toppen, men ble hentet av Valverde og co nedover. Valverde fikk med seg tre bonussekunder på en innlagt spurt åtte kilometer før mål. Spilak tok med seg to bonussekunder. Feltet bak klarte ikke å ta igjen utbryterne. I spuren var Valverde sterkest og kunne juble for etappe- og sammenlagtseier. Igor Anton ble nummer to, med Spilak på plassen bak. Dermed vant Valverde sammendraget foran Spilak og Menchov. Rogers falt ned til fjerdeplass.
Med seier sammenlagt overtar Valverde ledelsen i UCI-rankingen.
Video av slutten kan man se på denne siden. Valverde sitter i dødens posisjon. Med under en kilometer igjen til mål sitter han i tet. Heldigvis for Valverde er Anton lit for ivrig, og går til med 400 meter igjen til mål. Valverde henger seg lett på, for så å passere Anton på slutten.
Dagen i går
Det ble en tyngre dag for de norske i går, enn dagen i forveien. Les mer her.
Stortalentet Simon Spilak viste i går hvilke klasse han innehar. Han vant etappen i Tour de Romandie. Tretten sekunder bak han kom Peter Sagan og Philippe Gilbert. Der var Sagan sterkest. To sekunder bak dem kom Hubert Dupont, som igjem hadde ti sekunder på hovedfeltet, hvor de største sammenlagtnavnene satt. Med gårsdagens seier klatret Spilak opp til tedjeplass i sammendraget, fem sekunder bak Michael Rogers og tre sekunder bak Alejandro Valverde. I dag venter en etappe hvor de skal over tre 1.kategori stigninger, men dessverre er det langt til mål etter at de har passert den siste. På dagens etappe vil nok Valverde prøve seg på noe, enten rykke mot slutten eller oppover, eller eventuelt prøve å spurte seg til nok bonussekunder for å kunne passere Rogers. Også Spilak, Vladimir Karpets og Denis Menchov har mulighet til å vinne sammendraget. Alle disse ligger ti eller færre sekunder bak i sammendraget.
På den fjerde og nest siste etappen av Vuelta Asturias Julio Alvarez Mendo, vant den tidligere U-23 verdensmester, Fabio Duarte. Han vant 16 sekunder foran lagkamerat Alex Cano. Lederen før etappen, Benat Inxausti, kom inn 1.10 bak sammen med Santi Perez. Med seieren i går overtok Duarte ledelsen i ssammendraget, 19 sekunder foran Inxausti.
I går gikk også Rund um den Finanzplatz Eschborn-Frankfurt. Løpet ble i år som i fjor vunnet av Fabian Wegmann. Løpet ble ingen suksess for den eneste norske deltakeren, Frederik Wilmann. Han var en av mange som brøt. Faktisk kom bare 28 rytter til mål. Lanbouwkrediet tok andre og tredje med Gert Verheyen og Bert Scheirlinckx.
Stortalentet Simon Spilak viste i går hvilke klasse han innehar. Han vant etappen i Tour de Romandie. Tretten sekunder bak han kom Peter Sagan og Philippe Gilbert. Der var Sagan sterkest. To sekunder bak dem kom Hubert Dupont, som igjem hadde ti sekunder på hovedfeltet, hvor de største sammenlagtnavnene satt. Med gårsdagens seier klatret Spilak opp til tedjeplass i sammendraget, fem sekunder bak Michael Rogers og tre sekunder bak Alejandro Valverde. I dag venter en etappe hvor de skal over tre 1.kategori stigninger, men dessverre er det langt til mål etter at de har passert den siste. På dagens etappe vil nok Valverde prøve seg på noe, enten rykke mot slutten eller oppover, eller eventuelt prøve å spurte seg til nok bonussekunder for å kunne passere Rogers. Også Spilak, Vladimir Karpets og Denis Menchov har mulighet til å vinne sammendraget. Alle disse ligger ti eller færre sekunder bak i sammendraget.
På den fjerde og nest siste etappen av Vuelta Asturias Julio Alvarez Mendo, vant den tidligere U-23 verdensmester, Fabio Duarte. Han vant 16 sekunder foran lagkamerat Alex Cano. Lederen før etappen, Benat Inxausti, kom inn 1.10 bak sammen med Santi Perez. Med seieren i går overtok Duarte ledelsen i ssammendraget, 19 sekunder foran Inxausti.
I går gikk også Rund um den Finanzplatz Eschborn-Frankfurt. Løpet ble i år som i fjor vunnet av Fabian Wegmann. Løpet ble ingen suksess for den eneste norske deltakeren, Frederik Wilmann. Han var en av mange som brøt. Faktisk kom bare 28 rytter til mål. Lanbouwkrediet tok andre og tredje med Gert Verheyen og Bert Scheirlinckx.
lørdag 1. mai 2010
Tyngre norsk dag i Danmark
GP Herning, senior
Med nesten hele den danske eliten på plass ble det en tøff oppgave for de utvalgte på Ringeriks Kraft og Plussbank Cervelo å hevde seg i GP Herning, som noe misvisende blir kalt danskenes svar på Paris-Roubaix. 16 gruspartier sørger for at rittet er en slags blanding av Paris-Roubaix og Strade Bianche (tidligere Monte Patchi Eroica). Ikke overraskende var det topplagene Vacansoleil og Team Saxo Bank som kjempet om seieren. Den tok Saxo Bank med tempo og spurtsterke Alex Rasmussen. Han spurtslo Martin Mortensen. De norske fikk det tung og var aldri med og preget rittet skikkelig. Øystein Stake Laengen, som vi kunne ha størst forventninger til, ble beste nordmann med en 26. plass. Altså ingen resultater å skrive hjem om, men helt sikkert veldig mye lærdom for unge norske syklister. Resultatlisten finner dere her.
GP Herning, junior
Som vi skrev i går ladet de fleste danske juniorene opp til juniorutgaven av GP Herning istedenfor å sykle Youth Tour. Dermed ble norsk dominans i juniorklassen i det rittet i går etterfulgt av dansk dominans i GP Herning i dag. Riktignok var alle de norske deltakerne (landslaget) godt med nesten hele veien, men de manglet det siste lille på slutten. Sven Erik Bystrøm ble beste nordmann på 8. plass. Plassene bak han ble også fylt med nordmenn. Daniel Hoelgaard ble nummer 9 og Kristian Dyrnes (står Sondre Holst Enger på resultatlisten, men det tror jeg ikke stemmer) ble nummer 10. Full resultatliste.
Youth Tour
Etter en fantastisk norsk dag i går, ble det i dag verre for nordmennene når den første fellesstarten stod på programmet i dag. Et 8 mannsbrudd gikk i juniorklassen inn med nesten 2 minutter og 30 sekunder. Her satt det 3 nordmenn. Stavanger satt selvsagt med og fortsetter å vise frem bredden de har i denne klassen. De hadde to mann i bruddet og Tormod Jacobsen (fra Stavanger SK) ble beste nordmann på etappen med sin tredjeplass. Lagkamerat Per Moe tok en flott 8. plass. Dagens nordmenn var allikevel Fredrikstad syklist Kristofer Aurang. Med en femteplass på dagens etappe gikk han opp i ledelsen sammenlagt, mye takket være en god tempo i går. Film av spurten (kommer sent i videoklippet), tatt av Stavanger SK, finner dere på denne siden. I og med at bruddet i dag fikk såpass mye tid på resten av feltet kan rittet virke noe "satt", men ingen lag virker til å være så sterke at de kan kontrollere feltet på morgendagens fellesstart. Det betyr at løpet fortsatt er åpent, og utslagene kan bli store i morgen når rytterne har flere konkurransekilometer i beina fra de siste dagene enn de pleier å ha. Den som takler det best kan vinne både etappen og sammenlagt. Forhåpentligvis blir det en nordmann.
Konklusjon fra dagens ritt
Selv om vi nærmer oss samme sykkelinteresse i Norge som i Danmark har vi fortsatt et stykke frem til vi er på samme nivå som danskene, spesielt i bredden. Det er derfor spesielt gledelig at mange nordmenn har kjørt bra i Youth Tour. Med mange unge syklister som får kjenne på følelsen av å kjempe om seieren i internasjonale ritt vil nok bredden bare øke. Fårhåpentligvis blir de resterende norgescuphelgene i juniorklassen preget av hardkjør, slik at nivået der kommer opp på et godt internasjonalt nivå. Mange unge norske syklister vil dra fra Norge i morgen med bedre selvtillit og tro på at nivået ute i resten av Europa ikke er så avskrekkende. Det er gjort masse positivt i norsksykkelsport de siste årene og det begynner vi å se resultatet av nå. Allikevel er det et stykke opp til de beste, så det er bare å fortsette med den gode innsatsen og ha stadig forbedringer som målsetting.
Med nesten hele den danske eliten på plass ble det en tøff oppgave for de utvalgte på Ringeriks Kraft og Plussbank Cervelo å hevde seg i GP Herning, som noe misvisende blir kalt danskenes svar på Paris-Roubaix. 16 gruspartier sørger for at rittet er en slags blanding av Paris-Roubaix og Strade Bianche (tidligere Monte Patchi Eroica). Ikke overraskende var det topplagene Vacansoleil og Team Saxo Bank som kjempet om seieren. Den tok Saxo Bank med tempo og spurtsterke Alex Rasmussen. Han spurtslo Martin Mortensen. De norske fikk det tung og var aldri med og preget rittet skikkelig. Øystein Stake Laengen, som vi kunne ha størst forventninger til, ble beste nordmann med en 26. plass. Altså ingen resultater å skrive hjem om, men helt sikkert veldig mye lærdom for unge norske syklister. Resultatlisten finner dere her.
GP Herning, junior
Som vi skrev i går ladet de fleste danske juniorene opp til juniorutgaven av GP Herning istedenfor å sykle Youth Tour. Dermed ble norsk dominans i juniorklassen i det rittet i går etterfulgt av dansk dominans i GP Herning i dag. Riktignok var alle de norske deltakerne (landslaget) godt med nesten hele veien, men de manglet det siste lille på slutten. Sven Erik Bystrøm ble beste nordmann på 8. plass. Plassene bak han ble også fylt med nordmenn. Daniel Hoelgaard ble nummer 9 og Kristian Dyrnes (står Sondre Holst Enger på resultatlisten, men det tror jeg ikke stemmer) ble nummer 10. Full resultatliste.
Youth Tour
Etter en fantastisk norsk dag i går, ble det i dag verre for nordmennene når den første fellesstarten stod på programmet i dag. Et 8 mannsbrudd gikk i juniorklassen inn med nesten 2 minutter og 30 sekunder. Her satt det 3 nordmenn. Stavanger satt selvsagt med og fortsetter å vise frem bredden de har i denne klassen. De hadde to mann i bruddet og Tormod Jacobsen (fra Stavanger SK) ble beste nordmann på etappen med sin tredjeplass. Lagkamerat Per Moe tok en flott 8. plass. Dagens nordmenn var allikevel Fredrikstad syklist Kristofer Aurang. Med en femteplass på dagens etappe gikk han opp i ledelsen sammenlagt, mye takket være en god tempo i går. Film av spurten (kommer sent i videoklippet), tatt av Stavanger SK, finner dere på denne siden. I og med at bruddet i dag fikk såpass mye tid på resten av feltet kan rittet virke noe "satt", men ingen lag virker til å være så sterke at de kan kontrollere feltet på morgendagens fellesstart. Det betyr at løpet fortsatt er åpent, og utslagene kan bli store i morgen når rytterne har flere konkurransekilometer i beina fra de siste dagene enn de pleier å ha. Den som takler det best kan vinne både etappen og sammenlagt. Forhåpentligvis blir det en nordmann.
Konklusjon fra dagens ritt
Selv om vi nærmer oss samme sykkelinteresse i Norge som i Danmark har vi fortsatt et stykke frem til vi er på samme nivå som danskene, spesielt i bredden. Det er derfor spesielt gledelig at mange nordmenn har kjørt bra i Youth Tour. Med mange unge syklister som får kjenne på følelsen av å kjempe om seieren i internasjonale ritt vil nok bredden bare øke. Fårhåpentligvis blir de resterende norgescuphelgene i juniorklassen preget av hardkjør, slik at nivået der kommer opp på et godt internasjonalt nivå. Mange unge norske syklister vil dra fra Norge i morgen med bedre selvtillit og tro på at nivået ute i resten av Europa ikke er så avskrekkende. Det er gjort masse positivt i norsksykkelsport de siste årene og det begynner vi å se resultatet av nå. Allikevel er det et stykke opp til de beste, så det er bare å fortsette med den gode innsatsen og ha stadig forbedringer som målsetting.
fredag 30. april 2010
Fantastisk norsk dag i Youth Tour!
Youth Tour arrangeres i Danmark og er sammen med Tour de Himmelfart det største rittet for juniorer og yngre klasser. Løpet har deltakere fra Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og noen andre land. I år er desverre juniorklassen i rittet noe B-preget. Det er fordi danskene har klart å legge dette 3-dagers rittet samme helg som juniorutgaven av GP Herning blir arrangert. De beste rytterne fra både Norge og Danmark har valgt å stille til start i det sistnevnte rittet. Det vil si at noen av de "nest-beste" rytterne skal kjempe om heder og ære. Dette betyr imidlertidig ikke at nivået er lavt, men ikke like høyt som det kunne vært hvis danskene hadde klart å kommunisere seg selv imellom.
Junior
I dag er det blitt kjørt en innledene tempoetappe og et gateritt. I juniorklassen har det vært total norsk dominans, noe som er utrolig morsomt. På tempoen ble det firedobbelt norsk med Frøy talentet Phan Åge Haugård som vinner. Det holdt til å lede løpet sammenlagt etter første dag. Han leder foran to andre nordmenn, Alexander Moe Lundgreen fra Ringerike sykkelklubb og Espen Sørensen Gullingsrud som også han sykler for Ringerike. Gaterittet ble en ny norsk suksess, spesilet for et utrolig sterkt Stavangerlag. Selv med sine to antatt beste ryttere (Sven Erik Bystrøm og Fredrik Galta) på landslagsoppdrag til GP Herning, klarte de å ta en dobeltseier i gaterittet. Det sier mye om den enorme bredden og entusiasmen som finnes i klubben som i flere år har vært Norges beste talentutviklingsklubb. Oscar Landa tok seieren foran Kristian Vika. Dette er to ryttere vi garantert kommer til å høre mer om i år. Dere kan lese mer om denne dobbeltseieren på klubbens hjemmeside. Her ligger det også ute et bilde av målgangen. Ringerike syklist Moe Lundreen ble nummer tre, Ullensaker syklist Magnus Erlend Tangen ble nummer 5, Gullingsrud fra Ringerike ble nummer 7, CK Nor syklist Andreas Sæterøy Johansen klarte en 8. plass og sammenlagtleder Haugård ble nummer 9. Med andre ord var det trolig 7 nordmenn topp 10 på etappen. Veldig bra!
Yngre klasser
I de yngre klassene er motstandsen litt større, men også der er Norge godt representert i toppen av resultatlistene. I U17 klassen er det sørlendingene som er Norges beste. Grimstad rytter Kristian Johanneson innkasserte 5 og 3 plass på dagens to etapper. Kristiandsand rytteren Thomas Larsen var ikke mye dårligere med en 3 og 6. plass. De er henholdsvis nummer 3 og 4 sammenlagt.
Junior
I dag er det blitt kjørt en innledene tempoetappe og et gateritt. I juniorklassen har det vært total norsk dominans, noe som er utrolig morsomt. På tempoen ble det firedobbelt norsk med Frøy talentet Phan Åge Haugård som vinner. Det holdt til å lede løpet sammenlagt etter første dag. Han leder foran to andre nordmenn, Alexander Moe Lundgreen fra Ringerike sykkelklubb og Espen Sørensen Gullingsrud som også han sykler for Ringerike. Gaterittet ble en ny norsk suksess, spesilet for et utrolig sterkt Stavangerlag. Selv med sine to antatt beste ryttere (Sven Erik Bystrøm og Fredrik Galta) på landslagsoppdrag til GP Herning, klarte de å ta en dobeltseier i gaterittet. Det sier mye om den enorme bredden og entusiasmen som finnes i klubben som i flere år har vært Norges beste talentutviklingsklubb. Oscar Landa tok seieren foran Kristian Vika. Dette er to ryttere vi garantert kommer til å høre mer om i år. Dere kan lese mer om denne dobbeltseieren på klubbens hjemmeside. Her ligger det også ute et bilde av målgangen. Ringerike syklist Moe Lundreen ble nummer tre, Ullensaker syklist Magnus Erlend Tangen ble nummer 5, Gullingsrud fra Ringerike ble nummer 7, CK Nor syklist Andreas Sæterøy Johansen klarte en 8. plass og sammenlagtleder Haugård ble nummer 9. Med andre ord var det trolig 7 nordmenn topp 10 på etappen. Veldig bra!
Yngre klasser
I de yngre klassene er motstandsen litt større, men også der er Norge godt representert i toppen av resultatlistene. I U17 klassen er det sørlendingene som er Norges beste. Grimstad rytter Kristian Johanneson innkasserte 5 og 3 plass på dagens to etapper. Kristiandsand rytteren Thomas Larsen var ikke mye dårligere med en 3 og 6. plass. De er henholdsvis nummer 3 og 4 sammenlagt.
Abonner på:
Innlegg (Atom)