Med dagens kanontempo viste Edvald Boasson Hagen at han er tilbake, ikke bare på sykkelen, men også i form. Selvsagt er ikke formen helt på topp ennå, men det gjør bare dagens tredjeplass enda mer imponerende. Den rekordraske formutviklingen hans skyldes mange faktorer. For det første er han så utrolig godt trent. Mange sier at det er talentet hans som gjør han så unik. Jeg tror det først og fremst er personligheten og profesjonaliteten hans som gjør han helt unik. Han virker til å være ekstremt god til å koble ut negative tanker rundt ting han ikke kan gjøre noe med. Han har vært god til å være tålmodig, og gitt skaden tid til å gro. Istedenfor å la seg stresse opp av problemene han har opplevd, har han fokusert på hva han skal gjøre for å bli fortest mulig frisk. Han har vært tålmodig der vi sykkelsupportere har begynt å bli lettere utålmodige. Han droppet den essensielle delen av vårsesongen fordi det var viktigere å være 100 % i Tour de France enn 80 % i Flandern Rundt og Paris-Roubaix. Et valg som virker veldig fornuftig i dag. At han i tillegg har vært heldig med hvilke mennesker han har fått rundt seg skal nevnes. Birger Hungerholdt (manageren), Fredrik Mohn (treneren) og Scott Sunderland (har vært en av de mest sentrale mennene i Team Sky) er alle helt på bølgelengde med Boasson Hagen. Der er rolige og kalkulerende av natur, akkurat som rudsbygdingen. Gruppa rundt Boasson Hagen har gjort en utmerket jobb i å følge han opp. Resultatet kan bli et fyrverkeri av et Tour de France.
Touren passer nemlig Edvald Boasson Hagen meget godt. Forventningene fra Norge kommer til å være enorme. Alt annet enn en etappeseier vil oppleves som skuffende. Noe som i utgangspunktet er sinnsykt. Han er tross alt debutant i rittet! Det flotte er at alt mediestyret og snakket om alt han skal prestere virker til å gå inn det ene øret og ut det andre. Han er ekstremt god på å fokusere på det han skal gjøre, ikke hva andre håper og drømmer at han skal gjøre. På det området likner han veldig på Petter Northug. Han kan allikevel åpne touren så bra at det allerede etter prologen blir slutt på spørsmålet om han skal klare å vinne en etappe. Bak Fabian Cancellara er han en av storfavorittene til å stikke av med seieren i Rotterdam. Det ville også gitt han den gule ledertrøya. Men den er mindre viktig. Fokuset bør heller ligge på den grønne trøya. Hvis Team Sky tør å satse på at Boasson Hagen skal vinne den trøya, og legger opp en realistisk plan for å lykkes med det, vil sannsynligheten være stor for at Boasson Hagen kan kjempe om grønn ære hele veien til Paris. Småkuperte og hektiske etapper i Nederland og Belgia kan bli direkte utslagsgivende i hvem som vinner de ulike trøyene. Mark Cavendish er favoritt til å ta den grønne trøya. Slik jeg ser det kan det ikke være noe tvil om det. Er han i form er han rett og slett den raskeste. Derfor må Boasson Hagen se seg ut noen etapper hvor han og laget kan parkere briten. Den tredjeetappen, med brostein, er slik jeg ser det en ypperlig anledning til å slå en norsk klo i trøya. Team Sky bør kunne klare å sette så høy fart på brosteinspartiene at Cavendish får store problemer. Men hva hvis Wiggins får like store problemer som Cavendish? Går da drømmen om gult foran det realistiske målet om grønt? Et annet morsomt scenario er hvis Boasson hagen vinner tempoetappen nest siste dag og med det fratar Cavendish trøya. At kampen om den grønne trøya blir avgjort på etappen som skal bestemme sammenlagtlista (gul trøye) er like sannsynlig som det er spesielt. Men viktigs er det at Boasson Hagen kommer til å stille til start. I god form. Da kan virkelig alt skje. Er bare å glede seg.
onsdag 9. juni 2010
Slovensk på dagen tempo i Dauphine Libere
På dagens tempo av Criterium du Dauphine Libere viste Edvald Boasson Hagen at han er tilbake. Han kjørte en flott tempo, og ledet lenge fra sin tidlig startposisjon, og slo bl.a. Denis Menchov og tidligere verdensmeste Bert Grabsch. Men tilslutt ble han slått. David Millar slo EBH med 17 sekunder, og Millar ledet helt til Janez Brajkovic kom. Han slo Millar med hele 27 sekunder. Brajkovic sin tid sto løpet ut og vant tempoen og overtok ledertrøya fra Alberto Contador. Dette er nok gode nyheter for Lance Armstrong både med tanke på at lagkamerat Brajkovic viser strålende form, og det at Contador ikke fikk det helt til å klaffe. Contador ble tilslutt nummer seks, 1.46 bak den uhyre sterke sloveneren. Men når det er sagt er det ikke sikkert at Contador tok ut alt på dagens tempo. EBH ble nummer tre på dagens etappe, og viser at han kommer til Tour de France. Og der kommer han til å vise seg frem med positive prestasjoner og kanskje en etappeseier eller to.
PS: Brajkovic måtte skifte sykkel på dagens tempo, noe som gjør hans resultat enda bedre.
PS: Brajkovic måtte skifte sykkel på dagens tempo, noe som gjør hans resultat enda bedre.
tirsdag 8. juni 2010
Haedo raskest i Dauphine Libere
Feltet klarte bare så vidt å kjøre inn utbryterne på dagens etappe. Mye takket være Edvald Boasson Hagen. Han dro omtrent en kilometer fra det var 2 til 1 kilometer igjen til mål, og vi kan jo også legge til at det var ganske sterk motvind. En enorm prestasjon av Boasson Hagen! Det lignet litt på sånn han gjorde for Cavendish i fjorårets Giro. Men Skys spurter Geraint Thomas klarte ikke å følge opp dra jobben til EBH. I spurten var Juan Jose Haedo klart raskest og vant foran Martin Reimer og gårsdagens vinner Bole. Både Haedo og Bole kom langt bakrfra noe som viste seg å være smart i og med at det var sterk motvind.
Dagens høydepunkt var allikevel nordmennes innsats. Gabriel Rasch var svært delaktig i dra jobben i feltet, mens EBH viser at han er tilbake. Det virker stadig lysere med tanke på EBH sine Tour de France-sjanser. Og kanskje er det som Lars Petter Nordhaug sier: "Edvald blir i form bare han sitter i sofaen og ser på sykkelen."
Dagens høydepunkt var allikevel nordmennes innsats. Gabriel Rasch var svært delaktig i dra jobben i feltet, mens EBH viser at han er tilbake. Det virker stadig lysere med tanke på EBH sine Tour de France-sjanser. Og kanskje er det som Lars Petter Nordhaug sier: "Edvald blir i form bare han sitter i sofaen og ser på sykkelen."
mandag 7. juni 2010
Viktigheten av suksessen til de norske neoproffene
I årets sesong er det tre norske neoproffer (førsteårs proffer). Vi nærmer oss halvkjørt sesong, og det er på tide å gjøre opp status på hvordan de har prestert så langt. Det er svært få førsteårs proffer som får resultatkrav tred ned over hodene sine av sportsdriektørene. De fleste sykkelledere er inneforstått med at neoproffene trenger tid til å tilvenne seg nivået. Lengre ritt, generelt høyere nivå på motstanderne og andre taktiske forutsetninger er med på å skape utfordringer. Disse utfordringene må man jobbe med å takle. Hvor bratt læringskurven er avgjør hvor fort en syklist "tar nivået". En forutsetning for å lykkes er at du i utgangspunktet er god nok til å kjøre på Protournivå. Hvis en syklist må sliter med de fysiske forutsetningene, i tillegg til at de må tilvenne seg den nye hverdagen som proffsyklist, blir resultatet sjelden bra. Nordmenn har ikke "problemet" med at de får proffkontrakter med Protourlag og pro kontinentallag. Derfor var jeg rimelig sikker på at Wilmann, Nordhaug og Kristoff ville takle nivået bra, fysisk sett.
Hvorvidt de skulle lykkes eller ikke handlet derfor, slik jeg ser det, heller om hvordan de tilpasset seg sin nye tilværelse. Fra åleve et "skjermet og trygt" liv i joker Bianchi, hvor de var en del av en håndfull syklister som alle fikk tett og god oppfølging, skulle de til lag hvor de ikke til enhver tid var de viktigste rytterne. Den taktiske skoleringen de har fått av Gino van Oudenhove i Joker Bianchi har de nok dratt veldig nytte av som proffer. Det at ulike taktiske grep og taktikker sitter i ryggraden skapet et problem mindre.
Lars Petter Nordhaug
Den tryggeste tilværelsen av våre neoproffer fikk nok Lars Petter Nordhaug. I Team Sky er han omringet av nordmenn og skandinavier. I tillegg har Sky fått stempel som et lag som tar godt vare på alle sine ryttere. Allikevel hadde Nordhaug en del utfordringer. Av alle de norske neoproffene var kanskje presset aller størst på han. Få hadde kunnskap nok til å forstå at Tønsberg-gutten var god nok for laget. Han fikk raskt stemplet som Boasson Hagens treningskompis. En som kom inn på laget for å gjøre EBH fornøyd, ikke fordi han selv var en så strålende syklist. Der tok de skammelig feil. Lars Petter Nordhaug har nemlig levert en fantastisk god sesongåpning. Den begynte med at han var en av Skys fem menn som passerte målstreken først på lagtempoen som åpnet Tour of Qatar. Hans innsats var til de grader avgjørende for at Team Sky vant den etappen. I tillegg hadde han en veldig god uke under Ardenner-klassikerne, som toppet seg med en 28. plass i Fléche Wallonne. Men det er først og fremst som hjelperytter han har utmerket seg. Han har gjort det aller meste. Alt fra å taue feltet så hardt i bakkene at Lance Armstrong falt av, til å kjøre spurtopptrekk for sine lagkamerater. Alt er selvsagt gjort med 100 prosent positiv innstilling og med utrolig mye vilje. Lars Petter Nordhaug har ved flere anledninger vært helt avgjørende for at Team Sky har hatt suksess. Arbeidet han har lagt ned kommer ikke alltid direkte frem av resultatlistene, men i Team Skys seiersrekke kan man indirekte få et inntrykk av hvor godt han har kjørt.
Frederik Wilmann
Den klatresterke trønderen har ikke fått noe optimalt opplegg av sitt Skil-Shimano lag. Det har vært få ritt på Wilmanns kalender, og det selv om han har vist hva han er god for. For når Fredrik Wilmann er i form, da er han en utmerket syklist. Det viste han I Tyrkia Rundt. Alle husker vel hans monsterbrudd, hvor han bare var en kilometer unna en seier eller andreplass. På den etappen, og ellers i det rittet, viste han hvor kjøresterk og klatresterk han er på sine beste dager. Wilmann har prestert mere på tross av laget enn takket være hjelpen deres. Det har som sagt vært få løp på rittkalenderen hans og enda færre som har passet han godt. Allikevel har han gjennomført en virkelig godkjent sesong så langt. Det bekymrer meg litt at det ikke virker som at Skil-Shimano har noen plan på hvordan de vil bruke han. Wilmann er en rytter som trenger en god del løp i kroppen før han virkelig slår til.
Alexander Kristoff
Det Alexander Kristoff har prestert så langt denne sesongen, tror jeg ikke har gått helt opp for det norske folket. Spurtpotensialet hans var vi klar over, men at han har klart å leve opp til det på tross av lite opptrekkshjelp av laget, er rett og slett en stor prestasjon. Jeg føler at Kristoff også er en som har fått det til litt på tross av laget. Riktignok har han mye matching i BMC, men det har kanskje vært litt vel mye. En haug med ritt i tre forskjellige kontinenter (og tidssoner) må begynne å ta på. Men det virker nesten som om det har gjort han bedre. Resultatene han har hatt i USA den siste tiden har i hvertfall vært fantastiske. Uten at BMC har prestert de helt store lagprestasjonene i form av gode opptrekk, har Kristoff levert over hva som er blitt forventet. En tredjeplass og en sjetteplass på etapper i Tour of California ble i går fulgt opp med en tredjeplass i det 25 mils(!) lange rittet Philadelphia International. Han har vist at han er nesten like god som ryttere som Cavendish, Sagan og Matthew Goss (som vant en etappe i Giro d'Italia). Han er i ferd med å klare å bygge seg opp som BMCs soleklare førstevalg i spurtene, og han har begynt å få et navn ute i verden.
Ringvirkninger
Det er mange positive ringvirkninger av at de norske neoproffene kjører så godt. Den mest åpenbare er at det skaper blest i media. Prestasjonene deres tiltrekker seg oppmerksomhet og er med på å øke interessen for sykkelsporten. Det er også viktig for de hjemlige rytterne som har et berettiget håp om å leve ut proffdrømmen. At nordmenn får et rykte på seg som bunnsolide syklister som både kan jobbe lojalt for andre, og i tillegg kjøre inn resultater på egen hånd, bør gjøre veien til profflivet kortere for de norske syklistene som er på vei oppover. For en syklist som Christer Rake må det også være viktig å se at de han har konkurrert med og mot i en årrekke klarer seg så godt i det øverste selskap. Han vet at han er nesten like god selv, og motivasjon må være høy når han ser klubbkammerat Kristoff levere så godt som han gjør. Det skaper tro på at det er mulig, det er ikke bare en fjerndrøm. Norsk sykkelsport har vokst eksplosivt de siste årene. Mye av det er takket være profiler som Thor Hushovd og Kurt Asle Arvesen. De begynner begge å dra litt på åra. De har ikke altfor mange toppsesonger igjen i kroppen. Da er det viktig at vi har klart å få frem nye profiler, som kan opprettholde og forhåpentligvis øke interessen for sporten. At ryttere som Boasson Hagen, Wilmann, Nordhaug, Kristoff og kanskje Rake er klare til å ta over det ansvaret er betryggende. Det sikrer norsk sykkelsport muligheten til å kunne jobbe langsiktig. Det øker sannsynligheten for at vi klarer å fostre opp enda en generasjon gode syklister som kan overta når unggutta runder 30.
Hvorvidt de skulle lykkes eller ikke handlet derfor, slik jeg ser det, heller om hvordan de tilpasset seg sin nye tilværelse. Fra åleve et "skjermet og trygt" liv i joker Bianchi, hvor de var en del av en håndfull syklister som alle fikk tett og god oppfølging, skulle de til lag hvor de ikke til enhver tid var de viktigste rytterne. Den taktiske skoleringen de har fått av Gino van Oudenhove i Joker Bianchi har de nok dratt veldig nytte av som proffer. Det at ulike taktiske grep og taktikker sitter i ryggraden skapet et problem mindre.
Lars Petter Nordhaug
Den tryggeste tilværelsen av våre neoproffer fikk nok Lars Petter Nordhaug. I Team Sky er han omringet av nordmenn og skandinavier. I tillegg har Sky fått stempel som et lag som tar godt vare på alle sine ryttere. Allikevel hadde Nordhaug en del utfordringer. Av alle de norske neoproffene var kanskje presset aller størst på han. Få hadde kunnskap nok til å forstå at Tønsberg-gutten var god nok for laget. Han fikk raskt stemplet som Boasson Hagens treningskompis. En som kom inn på laget for å gjøre EBH fornøyd, ikke fordi han selv var en så strålende syklist. Der tok de skammelig feil. Lars Petter Nordhaug har nemlig levert en fantastisk god sesongåpning. Den begynte med at han var en av Skys fem menn som passerte målstreken først på lagtempoen som åpnet Tour of Qatar. Hans innsats var til de grader avgjørende for at Team Sky vant den etappen. I tillegg hadde han en veldig god uke under Ardenner-klassikerne, som toppet seg med en 28. plass i Fléche Wallonne. Men det er først og fremst som hjelperytter han har utmerket seg. Han har gjort det aller meste. Alt fra å taue feltet så hardt i bakkene at Lance Armstrong falt av, til å kjøre spurtopptrekk for sine lagkamerater. Alt er selvsagt gjort med 100 prosent positiv innstilling og med utrolig mye vilje. Lars Petter Nordhaug har ved flere anledninger vært helt avgjørende for at Team Sky har hatt suksess. Arbeidet han har lagt ned kommer ikke alltid direkte frem av resultatlistene, men i Team Skys seiersrekke kan man indirekte få et inntrykk av hvor godt han har kjørt.
Frederik Wilmann
Den klatresterke trønderen har ikke fått noe optimalt opplegg av sitt Skil-Shimano lag. Det har vært få ritt på Wilmanns kalender, og det selv om han har vist hva han er god for. For når Fredrik Wilmann er i form, da er han en utmerket syklist. Det viste han I Tyrkia Rundt. Alle husker vel hans monsterbrudd, hvor han bare var en kilometer unna en seier eller andreplass. På den etappen, og ellers i det rittet, viste han hvor kjøresterk og klatresterk han er på sine beste dager. Wilmann har prestert mere på tross av laget enn takket være hjelpen deres. Det har som sagt vært få løp på rittkalenderen hans og enda færre som har passet han godt. Allikevel har han gjennomført en virkelig godkjent sesong så langt. Det bekymrer meg litt at det ikke virker som at Skil-Shimano har noen plan på hvordan de vil bruke han. Wilmann er en rytter som trenger en god del løp i kroppen før han virkelig slår til.
Alexander Kristoff
Det Alexander Kristoff har prestert så langt denne sesongen, tror jeg ikke har gått helt opp for det norske folket. Spurtpotensialet hans var vi klar over, men at han har klart å leve opp til det på tross av lite opptrekkshjelp av laget, er rett og slett en stor prestasjon. Jeg føler at Kristoff også er en som har fått det til litt på tross av laget. Riktignok har han mye matching i BMC, men det har kanskje vært litt vel mye. En haug med ritt i tre forskjellige kontinenter (og tidssoner) må begynne å ta på. Men det virker nesten som om det har gjort han bedre. Resultatene han har hatt i USA den siste tiden har i hvertfall vært fantastiske. Uten at BMC har prestert de helt store lagprestasjonene i form av gode opptrekk, har Kristoff levert over hva som er blitt forventet. En tredjeplass og en sjetteplass på etapper i Tour of California ble i går fulgt opp med en tredjeplass i det 25 mils(!) lange rittet Philadelphia International. Han har vist at han er nesten like god som ryttere som Cavendish, Sagan og Matthew Goss (som vant en etappe i Giro d'Italia). Han er i ferd med å klare å bygge seg opp som BMCs soleklare førstevalg i spurtene, og han har begynt å få et navn ute i verden.
Ringvirkninger
Det er mange positive ringvirkninger av at de norske neoproffene kjører så godt. Den mest åpenbare er at det skaper blest i media. Prestasjonene deres tiltrekker seg oppmerksomhet og er med på å øke interessen for sykkelsporten. Det er også viktig for de hjemlige rytterne som har et berettiget håp om å leve ut proffdrømmen. At nordmenn får et rykte på seg som bunnsolide syklister som både kan jobbe lojalt for andre, og i tillegg kjøre inn resultater på egen hånd, bør gjøre veien til profflivet kortere for de norske syklistene som er på vei oppover. For en syklist som Christer Rake må det også være viktig å se at de han har konkurrert med og mot i en årrekke klarer seg så godt i det øverste selskap. Han vet at han er nesten like god selv, og motivasjon må være høy når han ser klubbkammerat Kristoff levere så godt som han gjør. Det skaper tro på at det er mulig, det er ikke bare en fjerndrøm. Norsk sykkelsport har vokst eksplosivt de siste årene. Mye av det er takket være profiler som Thor Hushovd og Kurt Asle Arvesen. De begynner begge å dra litt på åra. De har ikke altfor mange toppsesonger igjen i kroppen. Da er det viktig at vi har klart å få frem nye profiler, som kan opprettholde og forhåpentligvis øke interessen for sporten. At ryttere som Boasson Hagen, Wilmann, Nordhaug, Kristoff og kanskje Rake er klare til å ta over det ansvaret er betryggende. Det sikrer norsk sykkelsport muligheten til å kunne jobbe langsiktig. Det øker sannsynligheten for at vi klarer å fostre opp enda en generasjon gode syklister som kan overta når unggutta runder 30.
Bole med flott seier!
Unggutten Grega Bole, som frem til i dag var mest kjent for å være innvolvert i en fryktelig massevelt i Paris-Nice, vant den første etappen i Dauphine Libere. Etter tøft kjør opp siste bakke og enda tøffere utfor endte det i en spurt i et felt som inneholdt ca 50 ryttere, men ingen nordmenn. Team Sky ofret seg for å kjøre inn Brajkovic og Capecchi som hadde fått en luke i utforbakken. Brajkovic jagtet ledertrøya. Sky ofret seg som sagt, men leverte Gerraint Thomas i front litt for langt fra målstreken. Det utnyttet Grega Bole. Det er slovakens største seier i karrieren. Han viste potensialet sitt allerede under Paris-Nice, da han fikk en andreplassen på en av etappene før han som nevnt var hovedpersonen i en fryktelig stygg velt. Dette var et meget sterkt comeback. Det ble en flott andreplass til HTCs Peter Velits. Contador leder fortsatt sammenlagt.
søndag 6. juni 2010
Kristoff fortsetter å vise seg frem!
Alexander Kristoff ble nummer tre i Philadelphia International Championship. Han ble kun slått av Matthew Goss og supertalentet Peter Sagan.
Men det så ikke hele tiden ut som at det skulle bli en spurt. Med 2 km igjen hadde restene av det store bruddet 20 sekunder. Men mye takket være Columbia og Liquigas ble det samlet spurt. I spurten var altså Goss raskest. Men Kristoff mener selv at han hadde størst fart på slutten. Han hadde fritt lege med 250 meter igjen, men valgte å vente med å starte spurten på grunn av sterk motvind og "døe" ben. Dessverre ble han sperret inne og fikk ikke åpen linje før det var 50 meter igjen.
Med dagens tredjeplass viste Kristoff at han virkelig har tatt steg foran årets sesong. Bare det at han klarer å henge med i feltet i hele 251 km er en utrolig prestasjon. Det at han i tillegg klarer å spurte såpass bra viser klasse og store fremskritt fra fjorårets sesong. Han viser også at det han viste i California ikke var noe blaff, og at han har potensiale til å bli en fremtidig superstjerne. Det er nesten ingen grenser for hvor langt Kristoff kan nå. Viktigst av alt virker det som at han utkrystaliserer seg som BMCs klare førstevalg i spurtene. Det bør bety slutten på hans dager som opptrekker for John Murphy (som ikke har samme kapasitet som Kristoff).
Nå er det bare å håpe at Kristoff fortsetter sin fine utvikling og fortsetter å kjøre inn fine resultater. Og snart blir det nok også en seier. Det er også viktig for norsk sykkelsport at Kristoff og de andre norske neoproffene leverer så godt som de gjør. Det gjør at unge norske syklister får et godt rykte. Det kan gjøre veien til proffenes rekker kortere for Christer Rake og andre norske sykkeltalenter. Det vil i løpet av neste uke komme et innlegg på denne bloggen som handler om hvor bra de "nye" norske proffene har gjort det og hvorfor det er så viktig for Norge som sykkelnasjon.
Er dere førnøyd med Kristoff hittil i sesongen, og hvor langt tror dere han kan nå? Er han den nye Thor Hushovd?
Men det så ikke hele tiden ut som at det skulle bli en spurt. Med 2 km igjen hadde restene av det store bruddet 20 sekunder. Men mye takket være Columbia og Liquigas ble det samlet spurt. I spurten var altså Goss raskest. Men Kristoff mener selv at han hadde størst fart på slutten. Han hadde fritt lege med 250 meter igjen, men valgte å vente med å starte spurten på grunn av sterk motvind og "døe" ben. Dessverre ble han sperret inne og fikk ikke åpen linje før det var 50 meter igjen.
Med dagens tredjeplass viste Kristoff at han virkelig har tatt steg foran årets sesong. Bare det at han klarer å henge med i feltet i hele 251 km er en utrolig prestasjon. Det at han i tillegg klarer å spurte såpass bra viser klasse og store fremskritt fra fjorårets sesong. Han viser også at det han viste i California ikke var noe blaff, og at han har potensiale til å bli en fremtidig superstjerne. Det er nesten ingen grenser for hvor langt Kristoff kan nå. Viktigst av alt virker det som at han utkrystaliserer seg som BMCs klare førstevalg i spurtene. Det bør bety slutten på hans dager som opptrekker for John Murphy (som ikke har samme kapasitet som Kristoff).
Nå er det bare å håpe at Kristoff fortsetter sin fine utvikling og fortsetter å kjøre inn fine resultater. Og snart blir det nok også en seier. Det er også viktig for norsk sykkelsport at Kristoff og de andre norske neoproffene leverer så godt som de gjør. Det gjør at unge norske syklister får et godt rykte. Det kan gjøre veien til proffenes rekker kortere for Christer Rake og andre norske sykkeltalenter. Det vil i løpet av neste uke komme et innlegg på denne bloggen som handler om hvor bra de "nye" norske proffene har gjort det og hvorfor det er så viktig for Norge som sykkelnasjon.
Er dere førnøyd med Kristoff hittil i sesongen, og hvor langt tror dere han kan nå? Er han den nye Thor Hushovd?
Contador viste klasse!
Alberto Contador vant dagens prolog i Dauphine Libere. Og styrker sitt favorittstempel, selv om han selv sier at han ikke går for seieren i sammendraget. Contador vant to sekunder foran megatalente Tejay van Garderen. Janez Brajkovic kom på tredje plass, ti sekunder bak spanjolen. Contador tok også klatretrøya.
Edvald Boasson Hagen kom 29 sekunder bak, mens Gabriel Rasch kom 1 min bak. Begge to tok det sannsynligvis rolig.
Alle resultatene finner man her.
Edvald Boasson Hagen kom 29 sekunder bak, mens Gabriel Rasch kom 1 min bak. Begge to tok det sannsynligvis rolig.
Alle resultatene finner man her.
Norsk seier i Ringerike GP!
Norge, Joker Bianchi og Christer Rake vant Ringerike GP sammenlagt. En utrolig viktig seier for norsk sykkelsport. Etter at de norske kontinentallagene har slitt så langt denne sesongen, smakte det utrolig godt med norsk seier i det viktigste internasjonale sykkelrittet som arrangeres i dette landet. Kanskje er det også siste gang Ringerike GP arrangeres i det formatet vi har sett de siste sesongene. Planene omkring et Tour of Norway kan gå på bekostning av dette flotte rittet. Siste etappe utviklet seg som den pleier å gjøre. Mange angrep på ledertrøya, men ingen klarer å få stor nok luke. Så ender det med at noen som ikke hadde sammendraget i tankene kommer avgårde på slutten og gjør opp om etappeseieren. Dermed ble det en flott seier til Christer Rake og Joker Bianchi.
Etappeseieren til Christop Pfhingsten kom i skyggen av den flotte norske sammenlagtseieren. Etter aktiv kjøring av Øystein Stake Laengen ble det norsk seier også i poengkonkurransen (poeng på de innlagte spurtene). Klatretrøya gikk til Firsanov, og ungdomskonkurransen ble vunnet av stortalentet Wilco Kelderman. Han var foresten uheldig på oppløpet og veltet. Det meldes at kragebeinet er brukket. Veldig synd, men han kommer nok meget sterkt tilbake. Alt i alt kan vi oppsummere med at det ble et godt norsk Ringerike GP. Nesten utelukkende takket være Christer Rake. Bak han var det noe tynt sett med norske øyne, men Roy Hegreberg og Øystein Stake Laengen har også prestert godt. Så skal vi ikke glemme at startfeltet kanskje var det beste i rittets historie.
Er dere fornøyd med den norske innsatsen i Ringerike GP?
PS: Det var et veldig proft opplegg rundt LIVE sendingene til procycling.no i år. Synd de ikke åpnet for toveiskommunikasjon med leserne, men opplegget kan ikke beskrives som noe annet enn proft. Godt jobbet!
Etappeseieren til Christop Pfhingsten kom i skyggen av den flotte norske sammenlagtseieren. Etter aktiv kjøring av Øystein Stake Laengen ble det norsk seier også i poengkonkurransen (poeng på de innlagte spurtene). Klatretrøya gikk til Firsanov, og ungdomskonkurransen ble vunnet av stortalentet Wilco Kelderman. Han var foresten uheldig på oppløpet og veltet. Det meldes at kragebeinet er brukket. Veldig synd, men han kommer nok meget sterkt tilbake. Alt i alt kan vi oppsummere med at det ble et godt norsk Ringerike GP. Nesten utelukkende takket være Christer Rake. Bak han var det noe tynt sett med norske øyne, men Roy Hegreberg og Øystein Stake Laengen har også prestert godt. Så skal vi ikke glemme at startfeltet kanskje var det beste i rittets historie.
Er dere fornøyd med den norske innsatsen i Ringerike GP?
PS: Det var et veldig proft opplegg rundt LIVE sendingene til procycling.no i år. Synd de ikke åpnet for toveiskommunikasjon med leserne, men opplegget kan ikke beskrives som noe annet enn proft. Godt jobbet!
Klart for Dauphiné Libéré
Det franske storløpet Dauphiné Libéré er et av de viktigste oppkjøringsrittene til Tour de France. Det er på mange måter en nedskalert utgave av Tour de France. I år er hovedfokuset lagt på temposyklikng. En innledende prolog i dag, og en 49 kilometer lang individuell tempoetappe på rittets fjerdedag, utgjør tilsammen nesten like mange tempokilometer som de skal kjøre i Tour de France. Det blir nesten litt vel mye tempo for et 7 etappersløp (pluss prolog). Rittprofilen ville passet en Boasson Hagen i form meget bra. Han kunne vunnet løpets prolog og de tre første etappene, men hovedfokuset hans ligger på å komme seg gjennom løpet uten å slå opp igjen skaden. Alt fokus ligger nå på touren. Edvald Boasson Hagen og de andre syklistene vil utover i rittet bli tvunget til å ta skikkelig i. Løpets fjerde, femte og sjette etappe er alle knalltøffe fjelletapper. Det hele ender opp i en stor folkefest på legendariske Alpe-d'Huez, som er målgang på den sjette og nest siste etappen. Sisteetappen er småkupert og avsluttes med flere lokale runder med en liten bakke. Etappen passer Edvald Boasson Hagen som hånd i hanske, og skulle han komme fint gjennom fjelletappene prøver han seg kanskje på denne etappen.
Fjelletappene vil bli en god test for de sammenlagtfavorittene (til touren) som stiller i Dauphiné Libéré. De ønsker nok å vise at formutviklingen er god, da det er under en måned til Tour de France starter. Samtidig må de være forsiktige med ikke å brenne av for mye krutt i dette rittet. Det er svært sjeldent at vinneren av Dauphiné Libéré også vinner Tour de France. Det gjelder å sitte med i fronten over de store fjellene, men ikke presse seg i kjelleren for å parkere motstanderne. I fjor var Cadel Evans den mest aktive i Dauphiné Libéré, og det resulterte som alle vet ikke i noe godt Tour de France. Men det vil selvsagt ikke være sånn at vi får et ritt hvor alle bare vil sitte å se på hverandre. Det er nok mange ryttere som vil risikere et litt dårligere Tour de France for å vinne det prestisjetunge Daphiné Libéré.
Favoritter
Sammenlagtfavorittene til rittet er Moreau (?), Contador, Menchov, Millar, Le Mevel, Horner, og Samuel Sanchez. Med andre ord er det ikke det mest spektakulære startfeltet i rittets historie. Det kommer mye av at Sveits Rundt har overtatt statusen som det aller viktigste oppkjøringsrittet til touren. Det er allikevel fortsatt stor prestisje å vinne Dauphiné Libréré, så her blir det et spennende sykkelritt. Det er to norske på startstreken. Edvald Boasson Hagen som jakter formen til Tour de France, og Gabriel Rasch som forhåpentligvis er ferdig restituert etter Giro d'Italia, og nå jakter en startplass i Tour de France for sitt Cervelo Test Team.
Fjelletappene vil bli en god test for de sammenlagtfavorittene (til touren) som stiller i Dauphiné Libéré. De ønsker nok å vise at formutviklingen er god, da det er under en måned til Tour de France starter. Samtidig må de være forsiktige med ikke å brenne av for mye krutt i dette rittet. Det er svært sjeldent at vinneren av Dauphiné Libéré også vinner Tour de France. Det gjelder å sitte med i fronten over de store fjellene, men ikke presse seg i kjelleren for å parkere motstanderne. I fjor var Cadel Evans den mest aktive i Dauphiné Libéré, og det resulterte som alle vet ikke i noe godt Tour de France. Men det vil selvsagt ikke være sånn at vi får et ritt hvor alle bare vil sitte å se på hverandre. Det er nok mange ryttere som vil risikere et litt dårligere Tour de France for å vinne det prestisjetunge Daphiné Libéré.
Favoritter
Sammenlagtfavorittene til rittet er Moreau (?), Contador, Menchov, Millar, Le Mevel, Horner, og Samuel Sanchez. Med andre ord er det ikke det mest spektakulære startfeltet i rittets historie. Det kommer mye av at Sveits Rundt har overtatt statusen som det aller viktigste oppkjøringsrittet til touren. Det er allikevel fortsatt stor prestisje å vinne Dauphiné Libréré, så her blir det et spennende sykkelritt. Det er to norske på startstreken. Edvald Boasson Hagen som jakter formen til Tour de France, og Gabriel Rasch som forhåpentligvis er ferdig restituert etter Giro d'Italia, og nå jakter en startplass i Tour de France for sitt Cervelo Test Team.
lørdag 5. juni 2010
Endelig norsk seier!
Der satt den Joker Bianchi! Der satt den Christer Rake! Etappeseier og den gule ledertrøya gjorde at dagen ble helt perfekt sett med norske øyne. Spesielt gledelig var det at stortalentet Christer Rake endelig fikk ut sitt potensiale. Forhåpentligvis kan denne seieren utløse en slags ketchup-effekt, som sørger for at den talentfulle rytteren kan vinne flere ritt. Allerede i morgen kan seiersrekken fortsette, for da skal Christer Rake forsvare ledertrøya. Eneste reele utfordrer er Sergey Firsanov. Det var nettopp de to rytterne som kom i fra feltet i dag. Sparebanken Vest - Ridleys Geir Inge Berg var opprinnelig også med de to, men han fikk det på slutten. De gikk ca 5 mil fra mål, og fikk aldri det store forspranget. Men når de to sterkeste i feltet samarbeidet godt, ble det en umulig oppgave for Jayco-Skins, Rabobank og resten av feltet og hente dem inn igjen. Spurten vant selvsagt Christer Rake. Roy Hegreberg sikret seg tredjeplassen på dagens etappe.
I morgen kommer nok Joker Bianchi til å forsvare ledertrøya med alle midler de kan. De har tidligere år klart akkurat den oppgaven, men i morgen blir det knalltøft. Sergey Firsanov er en eksepsjonelt god klatrer, og han kommer garantert til å angripe flere ganger. Heldigvis har Rake et meget sterkt lag i ryggen, og de kommer til å ofre seg 100 prosent. Spesielt Stian Remme og Vegard Robinson Bugge kommer til å bli meget viktige. De kan sitte med over Ripperbakken flere ganger, og sette fart imellom hver gang de passerer bakken. Men før det er det lov å suge litt på karamellen, for Joker Bianchi har ikke hatt noen toppsesong så langt i år. Christer Rake har derimot vist hva han er god for, og kan bli en tøff utfordrer til proffene i NM, senere denne sesongen. Men før det skal han gjenta Gabriel Rasch og Edvald Boasson Hagens tidligere bedrifter, ved å vinne Ringerike GP sammenlagt.
I morgen kommer nok Joker Bianchi til å forsvare ledertrøya med alle midler de kan. De har tidligere år klart akkurat den oppgaven, men i morgen blir det knalltøft. Sergey Firsanov er en eksepsjonelt god klatrer, og han kommer garantert til å angripe flere ganger. Heldigvis har Rake et meget sterkt lag i ryggen, og de kommer til å ofre seg 100 prosent. Spesielt Stian Remme og Vegard Robinson Bugge kommer til å bli meget viktige. De kan sitte med over Ripperbakken flere ganger, og sette fart imellom hver gang de passerer bakken. Men før det er det lov å suge litt på karamellen, for Joker Bianchi har ikke hatt noen toppsesong så langt i år. Christer Rake har derimot vist hva han er god for, og kan bli en tøff utfordrer til proffene i NM, senere denne sesongen. Men før det skal han gjenta Gabriel Rasch og Edvald Boasson Hagens tidligere bedrifter, ved å vinne Ringerike GP sammenlagt.
fredag 4. juni 2010
Månedens rytter i mai
Ivan Basso: Liquigas syklisten vant Giro d'Italia, hvor han vant etappen opp Monte Zoncolan, og var med på lagtemposeieren til Liquigas. I Giroen gjorde han også en god jobb for lagkamerat Nibali.
Michael Rogers: Han ble nummer tre i Tour de Romandie som ble avsluttet helt i starten av måneden. Austalieneren vant det prestisjefylte Tour of California sener i måneden. I det samme rittet innkaserte han fire pallplasseringer.
Taylor Phinney: Den amerikanske unggutten sim kjører for Trek-Livestrong har virkelig hatt en god måned. Selv om han ikke har deltatt i de største rittene har han markert seg på en strålende måte. Han vant fire etapper i Olympia Tour, fikk en andreplass og var totalt overlegen i sammendraget. Helt i slutten av måneden vant han Paris-Roubaix Espoirs for andre år på rad.
Simon Spilak: Spilak vant en etappe, fikk en andreplass og vant sammenlagt i Tour de Romandie. Alle disse plasseringene kom rett etter månedsskifte fra april. Han kjørte også meget godt i Bayern Rundtfahrt med en femte plass og han ble nummer tre i sammendraget. En særdeles god måned for den talentfulle rytteren som sykler for Lampre.
Det var også andre ryttere som kjørte bra i mai. Mener du at noen andre var månedens rytter må du gjerne legge inn en kommentar med navn på rytter, og gjerne en begrunnelse.
Michael Rogers: Han ble nummer tre i Tour de Romandie som ble avsluttet helt i starten av måneden. Austalieneren vant det prestisjefylte Tour of California sener i måneden. I det samme rittet innkaserte han fire pallplasseringer.
Taylor Phinney: Den amerikanske unggutten sim kjører for Trek-Livestrong har virkelig hatt en god måned. Selv om han ikke har deltatt i de største rittene har han markert seg på en strålende måte. Han vant fire etapper i Olympia Tour, fikk en andreplass og var totalt overlegen i sammendraget. Helt i slutten av måneden vant han Paris-Roubaix Espoirs for andre år på rad.
Simon Spilak: Spilak vant en etappe, fikk en andreplass og vant sammenlagt i Tour de Romandie. Alle disse plasseringene kom rett etter månedsskifte fra april. Han kjørte også meget godt i Bayern Rundtfahrt med en femte plass og han ble nummer tre i sammendraget. En særdeles god måned for den talentfulle rytteren som sykler for Lampre.
Det var også andre ryttere som kjørte bra i mai. Mener du at noen andre var månedens rytter må du gjerne legge inn en kommentar med navn på rytter, og gjerne en begrunnelse.
To på rad for Matthews
For andre gang på to dager var Michael Matthews raskest i spurten i Ringerike Grand Prix. Nummer to i dag ble Jespe Asseln (Van Vliet), mens dagens tredjemann ble Mats Boeve fra Rabobank. Heller ikke i dag ble det en pallplass til noen av de norske rytterne. Beste nordmann ble Svein Erik Vold på en femteplass. Det er godkjent for Vold, men jeg savner en skikkelig god norsk plassering, når det blir massespurt. Nest beste nordmann ble Niklas Åkvik på en niende plass. Dette var de to eneste nordmennene som topp ti. Jeg ønsker både mer kvalitet og kvantitet i toppen.
Dagens etappe ble preget av veldig aktiv kjøring. En eller flere syklsiter angrep, og når de ble hentet inn, angrep det flere rett etterpå. Det gjorde sånn at det ble full fart på feltet, som sprakk opp i flere grupper.
Toppen av sammendraget er fortsatt uendret. Wetterhall leder forsatt foran Rake, mens Matthews er på tredje.
Dagens etappe ble preget av veldig aktiv kjøring. En eller flere syklsiter angrep, og når de ble hentet inn, angrep det flere rett etterpå. Det gjorde sånn at det ble full fart på feltet, som sprakk opp i flere grupper.
Toppen av sammendraget er fortsatt uendret. Wetterhall leder forsatt foran Rake, mens Matthews er på tredje.
torsdag 3. juni 2010
Favorittseier til Team Jayco-Skins
Michael Matthews vant den andre etappen i Ringerike Grand Prix. Mannen som blant annet har vunnet en etappe i Tour de Langwaki (som tidligere nevnt) vant spurten foran den raske dansken Jens Erik Madsen. Team Jayco-Skins er som laget for å kjøre opptrekk. Alle deres syklister er raske og har stor tempostyrke. Det kommer av at de fleste av deres ryttere har en bakgrunn fra banesykling. I Norge derimot sliter vi med å få frem flere spurtere. Det har lenge vært tynt med gode spurtere i Norge, men det at vi har hat enere som Hushovd, Boasson Hagen og Kristoff har dekket over problemet. I år har vi sett at blant annet manglende sprintkvaliteter har sørget for en dårlig sesonginnledning for de norske kontinentallagene. Ingen seire og få pallplasseringer i internasjonale ritt gjør at det blir umulig å få "eksportert" flere talenter til øverste nivå.
I dag gjorde riktignok Christer Rake en flott spurt. 4. plass er veldig bra for en syklist som ikke er en utpreget spurter. Det er også et lite klaps i bakhode på de som kaller den lovende syklisten en klatrer. Ellers var det ganske begredelige norske resultater i dag. Roy Hegreberg er nok mindre fornøyd med sin 8. plass. Han er utrolig god på å kjøre inn topp 10 plasseringer, men klarer ikke å få ut det siste, for å nå pallen. I tilleg kom Svein Erik Vold på 9. plass. Daniel Jarstø var dagens norske høydepunkt. Det ble en flott 13. plass til Stavanger-rytteren som har minimal erfaring på dette nivået. Kanskje er han talentet som kan bli en ny norsk toppspurter? For vi må nå begynne å dyrke spurtkvalitetene til unge, talentfulle og eksplosive norske ryttere. Vi har talenter i blant annet Mats Lohne og Daniel Jarstø. Jeg synes i grunn at det er en tendens til at vi er litt dårlige til å dyrke spisskvaliteter i Norge. Vi er gode på å produsere bunnsolide syklister, med gode holdninger og stor lojalitet, men vi er ikke veldig gode på å dyrke frem spesialister. Thor Hushovd, Frederik Wilmann og Alexander Kristoff er unntakene. Forhåpentligvis kan vi få frem flere supre klatrere, spurtere og temposyklister. Så får vi heller leve med at de ikke er jevnt gode, men at de heller slår skikkelig til noen ganger. Kanskje er det på tide å ta lærdom av Team Jayco-Skins, og få bygget en skikkelig velodrom i Norge (men den diskusjonen har vi allerede tatt)
Ble lite Ringerike GP i dag og heller litt annet, men sånn ble det nå en gang. For å oppsummere dagen fra Ringerike, kan vi konkludere med at Christer Rake er i toppform. Det lover meget godt før de tøffeste dagene i rittet. Han er utvilsomt det største norske sammenlagthåpet. Det var noe merkelig at topplagene lot et brudd med en svensk landslagssyklist gå i dag. Det sørget for at laget med ledertrøya fikk en rolig dag, fremfor at de måtte slite seg ut for å forsvare trøya. Litt merkelig taktisk avveing fra topplagene. Kanskje undervurderer de det svenske landslaget litt? Det var eller meget gledelig å se at de to andre i tremannsbruddet var norske. En friskmeldt (og stadig bedre) Jahn Fredrik Grue og alltid offensive Øystein Stake Laengen fikk desverre ikke alt for mye igjen for innsatsen, men forsøket var meget godt. Hadde bruddet vært litt større og med litt flere av de store lagene representert kunne det fort gått hjem. I morgen blir det litt mer kupert, men ikke altfor hardt. Perfekt terreng for angrep og fartsøkninger. Kanskje får Rake sin etterlengtete seier.
I dag gjorde riktignok Christer Rake en flott spurt. 4. plass er veldig bra for en syklist som ikke er en utpreget spurter. Det er også et lite klaps i bakhode på de som kaller den lovende syklisten en klatrer. Ellers var det ganske begredelige norske resultater i dag. Roy Hegreberg er nok mindre fornøyd med sin 8. plass. Han er utrolig god på å kjøre inn topp 10 plasseringer, men klarer ikke å få ut det siste, for å nå pallen. I tilleg kom Svein Erik Vold på 9. plass. Daniel Jarstø var dagens norske høydepunkt. Det ble en flott 13. plass til Stavanger-rytteren som har minimal erfaring på dette nivået. Kanskje er han talentet som kan bli en ny norsk toppspurter? For vi må nå begynne å dyrke spurtkvalitetene til unge, talentfulle og eksplosive norske ryttere. Vi har talenter i blant annet Mats Lohne og Daniel Jarstø. Jeg synes i grunn at det er en tendens til at vi er litt dårlige til å dyrke spisskvaliteter i Norge. Vi er gode på å produsere bunnsolide syklister, med gode holdninger og stor lojalitet, men vi er ikke veldig gode på å dyrke frem spesialister. Thor Hushovd, Frederik Wilmann og Alexander Kristoff er unntakene. Forhåpentligvis kan vi få frem flere supre klatrere, spurtere og temposyklister. Så får vi heller leve med at de ikke er jevnt gode, men at de heller slår skikkelig til noen ganger. Kanskje er det på tide å ta lærdom av Team Jayco-Skins, og få bygget en skikkelig velodrom i Norge (men den diskusjonen har vi allerede tatt)
Ble lite Ringerike GP i dag og heller litt annet, men sånn ble det nå en gang. For å oppsummere dagen fra Ringerike, kan vi konkludere med at Christer Rake er i toppform. Det lover meget godt før de tøffeste dagene i rittet. Han er utvilsomt det største norske sammenlagthåpet. Det var noe merkelig at topplagene lot et brudd med en svensk landslagssyklist gå i dag. Det sørget for at laget med ledertrøya fikk en rolig dag, fremfor at de måtte slite seg ut for å forsvare trøya. Litt merkelig taktisk avveing fra topplagene. Kanskje undervurderer de det svenske landslaget litt? Det var eller meget gledelig å se at de to andre i tremannsbruddet var norske. En friskmeldt (og stadig bedre) Jahn Fredrik Grue og alltid offensive Øystein Stake Laengen fikk desverre ikke alt for mye igjen for innsatsen, men forsøket var meget godt. Hadde bruddet vært litt større og med litt flere av de store lagene representert kunne det fort gått hjem. I morgen blir det litt mer kupert, men ikke altfor hardt. Perfekt terreng for angrep og fartsøkninger. Kanskje får Rake sin etterlengtete seier.
onsdag 2. juni 2010
Svensk suksses i Norge
Den første etappen av årets Ringerik Grand Prix ble vunnet av Alexander Wetterhall. Svensken (som vi glemte å nevne blant favorittene i går) slo til opp siste bakke, og klarte å beholde ledelsen hele veien til mål. I feltet bak Wetterhall var Christer Rake best. Med det sikret han seg andreplassen på etappen. En fin start for Joker Bianchi rytteren, som nok allikevel er litt bitter på at etappeseieren røk. En tidlig etappeseier for Joker Bianchi hadde fjernet en del press, som tross alt ligger på deres skuldre. Fordelen med å "unngå" å vinne i dag er at laget kan spare seg i morgen. Det svenske landslaget (som Wetterhall representerer) har riktignok et sterkt lag på start, men det blir en tøff jobb å forsvare trøya de fire neste etappene. Det ble i alt tre norske topp 10 plasseringer på dagens etappe. I tillegg til Rakes flotte andreplass tok hans lagkamerat Vegard Robinson Bugge en fin femte plass. CK Nor fikk også en flott start på rittet med Kristian Forbords 9. plass. Favorittene klarte seg godt på etappen og satt med i hovedfeltet.
I morgen venter en mindre kupert etappe. Det blir spennende å se om det svenske landslaget ønsker å beholde trøya ved å gå for en massespurt, eller om de vil la en relativt ufarlig rytter få trøya.
I morgen venter en mindre kupert etappe. Det blir spennende å se om det svenske landslaget ønsker å beholde trøya ved å gå for en massespurt, eller om de vil la en relativt ufarlig rytter få trøya.
tirsdag 1. juni 2010
Det du trenger å vite før Ringerike GP
I morgen starter Ringerike GP. Løpet har vært det viktigste av sitt slag i Norge i mange år nå. I år har de fått et meget godt startfelt. I tillegg er etappene varierende, noe som betyr at her er det noe for enhver smak. Selv om det finnes en del tøffe etapper i årets ritt er det verdt å merke seg at ingen av etappene har målgang på toppen av en bakke. Det kan være med å gjøre rittet tettere enn det var i fjor. Da smadret Sergey Firsanov alle de andre på den tøffeste etappen og sikret seg med det en klar sammenlagtseier.
Løypetrasèen
Etappeprofilene finner dere her. Første etappe starter og ender i Geilo. Det er en etappe hvor det kommer til å gå et brudd før bakkene starter. Halvveis på etappen begynner det kuperte terrenget. Det går opp og ned hele veien, og det er en kategorisert bakke nære mål. Dette er en av etappene som blir viktige for sammenlagtrytterne. Andre etappe er mye mindre kupert. Den begynner med et par stigninger, men etter det flater det nesten helt ut. Etappen er ganske åpen. Hva som skjer på denne etappen avhenger mye av hvordan den første etappen endte. Hvis den første etappen skiller mye og et lag som Rabobank ikke var helt med, kan det hende at de vil prøve å ryste lederlaget på denne etappen. Er det mye vind får vi kanskje sidevindskjøring. Etappen kan også ende med at et utbrudd for gå hjem fordi de fleste lagene sparer seg til de tøffe etappene som kommer. Det mest sannsynlige er dog at det ender med en massespurt. Det at det er få utpregede spurter til start øker sjansen for at et brudd kan gå hjem. Det hade vært morsomt hvis noen nordmenn hadde vært offensive på denne etappen, og fått en god etappeplassering som betaling. Tredjeetappe, fra Drammen til Vikersund, er rittets mest åpne slik jeg ser det. Her går det opp og ned hele dagen, uten at det er noen vannvittige stigninger. De største favorittene sparer nok litt på kruttet til neste etappe, mens lag på jakt etter etappeseire kommer til å angripe fra start. Fjerdeetappen er et av rittets hardeste. Fire kategoriserte stigninger, og lite hvile er det som venter syklistene. Hvis et lag har forsvart ledertrøya fra dag en kan de fort være slitne allerede før denne etappen. Det kan skape muligheter for andre til å angripe ledertrøya. Han som leder rittet etter denne etappen kommer mest trolig til å vinne rittet. For selv om den siste etappen inneholder Riperbakken, som skal kjøres flere ganger (en tradisjon i Ringerike GP), skiller den sjeldent noe veldig. Du skal være en sterk syklist for å lede rittet før denne etappen, og da er du trolig så sterk at du klarer å forsvare den på sisteetappen.
Favorittene
Å snakke om favoritter i flertall blir nesten litt feil. Det finnes en soleklar favoritt, men han får tøff kamp av mange utfordrere. Den soleklare favoritten er fjorårsvinneren Sergey Firsanov. Han har kvaliteter i motbakkene som hadde ført han ganske langt også i Protourløp. Det gjør han til storfavoritt. At han viste god form, ved å kjøre fra resten av feltet i Rogaland GP (sammen med Rake) opp den første bakken, gjør ikke favorittstemplet noe mindre. I tillegg har han et sterkt og rutinert Designa Kökken lag i ryggen, som kan klare å forsvare en eventuel ledertrøye i flere dager. Kanskje mangler hjelperytterne litt klatrestyrke. Rabobank må man alltid regne med, og de setter nok sin lit til Wilco Kelderman. Team Jayco-Skins har jeg desverre ikke veldig mye kunnskap om. Av det jeg har klart å grave frem av informasjon er Michael Matthews mannen å se opp for på dette laget. Han har fire seire så langt i år, inkludert en i kjente Tour de Langwaki. Ellers er det veldig mye tempostykre i laget. Så gjenstår det å se hvordan de takler norske fjell. Et annet lag jeg ikke er godt oppdatert på er ISD. Jeg kan allikevel advare mot Popkov, som vant Rogaland GP. Han har flere seire fra russiske ritt tidligere i år. Ellers kan vi advare mot følgende andre utenlandske syklister: Lasse Bøchmann (Glud & Marstrand), Lars Andersson (Svenske landslaget), Johan Lindgren (Cykelcity), Rikke Dijkxhoorn, Bram Schmitz (begge Van Vliet) og Christofer Stevenson (Borås). Sistnevnte var i enstygg velt for ikke lenge siden. Det er mulig han ikke stiller. Hele startlista er forøvrig her.
De norske håpene
Det finnes også flere norske håp. Både til sammenlagtseieren og etappeseire. Flest finnes det i kategorien "potensielle etappevinnere". Joker Bianchi kan satse på etappeseire med Rake, Robinson Bugge og Remme. Sparebanken Vest - Ridley har Hegreberg, Stevenson (svenske) og Berg. Plussbank Cervelo (som har vært det beste norske kontinentallaget i år?) har Stake Laengen, Åkvik og Gjølberg som alle er kapable til å lykkes. TVKs Aasvold, CK NORs Hoem og Forbord, og Sør-Norge Mix Teams Jarstø kan alle på en god dag overraske med en etappeseire. Det er i årets ritt nok av etapper som er såpass uvisse at de kan bli utnyttet av de mindre lagene til å skape resultater, gjennom lange utbrudd.
Skal vi være realistiske er det bare et norsk håp til en sammenlagt seier. Slik sesongen i år har utviklet seg er Christer Rake den eneste nordmannen som virker sterk nok til å ta opp kampen mot utlendingene. Hans kombinasjon av gode klatreegenskaper og eksplosivitet passer perfekt med årets løype. Så spørs det om han orker å gå med Firsanov og de andre gode klatrerne når de setter inn det siste giret.
De siste årene har syklingensverden fulgt rittet LIVE. Jeg håper de gjør det også i år. Hva er ders forventninger til rittet? Risikerer vi et Ringerike GP uten norske etappeseire?
Løypetrasèen
Etappeprofilene finner dere her. Første etappe starter og ender i Geilo. Det er en etappe hvor det kommer til å gå et brudd før bakkene starter. Halvveis på etappen begynner det kuperte terrenget. Det går opp og ned hele veien, og det er en kategorisert bakke nære mål. Dette er en av etappene som blir viktige for sammenlagtrytterne. Andre etappe er mye mindre kupert. Den begynner med et par stigninger, men etter det flater det nesten helt ut. Etappen er ganske åpen. Hva som skjer på denne etappen avhenger mye av hvordan den første etappen endte. Hvis den første etappen skiller mye og et lag som Rabobank ikke var helt med, kan det hende at de vil prøve å ryste lederlaget på denne etappen. Er det mye vind får vi kanskje sidevindskjøring. Etappen kan også ende med at et utbrudd for gå hjem fordi de fleste lagene sparer seg til de tøffe etappene som kommer. Det mest sannsynlige er dog at det ender med en massespurt. Det at det er få utpregede spurter til start øker sjansen for at et brudd kan gå hjem. Det hade vært morsomt hvis noen nordmenn hadde vært offensive på denne etappen, og fått en god etappeplassering som betaling. Tredjeetappe, fra Drammen til Vikersund, er rittets mest åpne slik jeg ser det. Her går det opp og ned hele dagen, uten at det er noen vannvittige stigninger. De største favorittene sparer nok litt på kruttet til neste etappe, mens lag på jakt etter etappeseire kommer til å angripe fra start. Fjerdeetappen er et av rittets hardeste. Fire kategoriserte stigninger, og lite hvile er det som venter syklistene. Hvis et lag har forsvart ledertrøya fra dag en kan de fort være slitne allerede før denne etappen. Det kan skape muligheter for andre til å angripe ledertrøya. Han som leder rittet etter denne etappen kommer mest trolig til å vinne rittet. For selv om den siste etappen inneholder Riperbakken, som skal kjøres flere ganger (en tradisjon i Ringerike GP), skiller den sjeldent noe veldig. Du skal være en sterk syklist for å lede rittet før denne etappen, og da er du trolig så sterk at du klarer å forsvare den på sisteetappen.
Favorittene
Å snakke om favoritter i flertall blir nesten litt feil. Det finnes en soleklar favoritt, men han får tøff kamp av mange utfordrere. Den soleklare favoritten er fjorårsvinneren Sergey Firsanov. Han har kvaliteter i motbakkene som hadde ført han ganske langt også i Protourløp. Det gjør han til storfavoritt. At han viste god form, ved å kjøre fra resten av feltet i Rogaland GP (sammen med Rake) opp den første bakken, gjør ikke favorittstemplet noe mindre. I tillegg har han et sterkt og rutinert Designa Kökken lag i ryggen, som kan klare å forsvare en eventuel ledertrøye i flere dager. Kanskje mangler hjelperytterne litt klatrestyrke. Rabobank må man alltid regne med, og de setter nok sin lit til Wilco Kelderman. Team Jayco-Skins har jeg desverre ikke veldig mye kunnskap om. Av det jeg har klart å grave frem av informasjon er Michael Matthews mannen å se opp for på dette laget. Han har fire seire så langt i år, inkludert en i kjente Tour de Langwaki. Ellers er det veldig mye tempostykre i laget. Så gjenstår det å se hvordan de takler norske fjell. Et annet lag jeg ikke er godt oppdatert på er ISD. Jeg kan allikevel advare mot Popkov, som vant Rogaland GP. Han har flere seire fra russiske ritt tidligere i år. Ellers kan vi advare mot følgende andre utenlandske syklister: Lasse Bøchmann (Glud & Marstrand), Lars Andersson (Svenske landslaget), Johan Lindgren (Cykelcity), Rikke Dijkxhoorn, Bram Schmitz (begge Van Vliet) og Christofer Stevenson (Borås). Sistnevnte var i enstygg velt for ikke lenge siden. Det er mulig han ikke stiller. Hele startlista er forøvrig her.
De norske håpene
Det finnes også flere norske håp. Både til sammenlagtseieren og etappeseire. Flest finnes det i kategorien "potensielle etappevinnere". Joker Bianchi kan satse på etappeseire med Rake, Robinson Bugge og Remme. Sparebanken Vest - Ridley har Hegreberg, Stevenson (svenske) og Berg. Plussbank Cervelo (som har vært det beste norske kontinentallaget i år?) har Stake Laengen, Åkvik og Gjølberg som alle er kapable til å lykkes. TVKs Aasvold, CK NORs Hoem og Forbord, og Sør-Norge Mix Teams Jarstø kan alle på en god dag overraske med en etappeseire. Det er i årets ritt nok av etapper som er såpass uvisse at de kan bli utnyttet av de mindre lagene til å skape resultater, gjennom lange utbrudd.
Skal vi være realistiske er det bare et norsk håp til en sammenlagt seier. Slik sesongen i år har utviklet seg er Christer Rake den eneste nordmannen som virker sterk nok til å ta opp kampen mot utlendingene. Hans kombinasjon av gode klatreegenskaper og eksplosivitet passer perfekt med årets løype. Så spørs det om han orker å gå med Firsanov og de andre gode klatrerne når de setter inn det siste giret.
De siste årene har syklingensverden fulgt rittet LIVE. Jeg håper de gjør det også i år. Hva er ders forventninger til rittet? Risikerer vi et Ringerike GP uten norske etappeseire?
Abonner på:
Innlegg (Atom)