lørdag 10. april 2010

Årets største ritt

Paris-Roubaix. Årets største endagsritt. Ulikt de fleste andre ritt. Det eneste rittet som har like høy status som Paris-Roubaix er Tour de France. For de som assosierer landeveissykling med vakkert landskap, majestetiske fjell og syklister i lystig prat, vil bli overveldet over det de opplever når TV2 sender Paris-Roubaix i morgen. Med unntak av løpsarrangøren og hvilke land rittet arrangeres i, er Paris-Roubaix helt ulike. De danner hver sin ende av skalaen. Det som venter i morgen er hard og kantete brostein, endeløse sletter, trange veier, kramper, fall, punkteringer, 27 spurtopptrekk og en velodrom. Paris-Roubaix er vrikelig noe for seg selv.



Det er allerede arrangert to store klassikere i år. Milan-Sanremo utmerker seg ved at rittet kan vinnes på så mange forskjellige måter, noe som gjør at det er mange favoritter. Flandern rundt er tradisjon og belgisk/flamsk nasjonalisme på sitt beste. Med korte, men bratte og ofte brosteinsbelagte bakker som ligger i småbyer hvor det er full folkefest, er Flandern noe helt spesielt. Så hvordan utmerker Paris-Roubaix? Dette er ikke et ritt med mange favoritter, faktisk skal du lete lenge etter ritt med færre store favoritter som på en normal dag kan vinne. Løpet er heller ikke lagt til småbyer, men heller relativt øde landeveier. Det er med andre ord noe annet som er tiltrekkende ved dette rittet enn de andre klassikerne. Jeg tror det ligger i hva vi mennesker finner fascinerende i idrett. "Raskere, høyere, sterkere" er de olympiske lekers idealer. Idrett skal pushe grenser. Idrettsutøvere skal prestere noe vi "ordinære" mennesker bare kan drømme om å oppnå. Akkurat slik er Paris-Roubaix.

Løpet er et slit uten like. Dette rittet vinnes ikke ved å støte fra front. Feltet vil bli gradvis redusert bakfra. Flere og flere vil falle av. Er du den som sitter igjen når alle andre ikke lenger orker å holde farte, da vinner du Paris-Roubaix! Det er flere elementer som bidrar til å gjøre denne klassikeren så beinhard. Det mest åpenbare er distansen. 259 kilometers sykling er ikke noen spøk. Legg til at syklistene skal over 27 brosteinspartier, hvor det rister så mye i styret at hendene blir fulle av sår. Disse syklene har så godt som ingen demping. Det er allikevel ikke disse partiene som i seg selv er grunnen til at så mange ryttere slipper. Det er posisjonskampen før brosteinspartiene som sliter mest på rytterne. Resultatet får vi sett på brosteinspartiene, det er mange stive bein. Brosteinspartiene er smale. De fleste har ikke plass til mer enn tre-fire ryttere i bredden. Når vi i tillegg vet at det er hull i brosteinen innimellom forstpr alle at her er det viktig å få kjøre ideal sporet. Akkurat som i en oppkjørt alpintbakke, vil alle andre veivalg enn idealsporet by på en mer humpete vei, som koster mye krefter. Med andre ord; her må kapteinene frem i front av feltet før hvert av de 27 brosteinspartiene. Det blir som å kjøre spurtopptrekker hver gang. Se for deg hvordan du som kaptein sitter bak "opptrekk" før det første brosteinspartiet: Pulsen nærmer seg terskel farlig fort, beina stivner litt, men du når første brosteinsparti. Litt sliten, men fornøyd innser du at det er igjen 161,5 kilometer til mål og enda 26 slike akselrasjoner.

Alle disse akselrasjonene sørger for at ingen kan sitte og hjemme seg bort og spare beina til de siste kilometerne. Her må du være med hele veien. Første store utskilling skjer med stor sannsynlighet 95 kilometer fra mål. Da passerer rytterne den berømte Arenbergskogen. Det 2,4 kilometer lange brosteinspartiet minner mer om terreng for mountenbike-rytterne enn for landeveis syklister. For rytterne er det forferdelig, for oss seere er det fantastisk underholdning. Etter dette partiet vil frontfeltet bli redusert sakte, men sikkert. Tilslutt vil det sitte igjen knappe 10 mann. De vil gjøre opp seg i mellom, å finne ut hvem som er den sterkeste av de sterkeste. Det vil de gjøre på de siste brosteinspartiene, med tusenvis av tilskuere på siden. Noen av de vil være på en armlengdes avstrand av utøverne. Noen vil kanskje veive flagget sitt i en av rytternes hjul. Denne nærheten fansen får til sporten, er noe av det som gjør idretten så unik og populær. Vinneren kåres på velodromen i målbyen. Oversikt over alle brosteinspartiene finner dere på feltet.dk.

Som sagt er det ikke altfor mange favoritter. Tom Boonen, Fabian Cancellara, Fillipo Pozzato, Juan Antonio Flecha og Thor Hushovd er storfavorittene. Vinner ikke en av de, er det en liten overraskelse. Bak de følger en del seriøse utfordrere som Hincapie, Breschel, Millar, Farrar, Langeveld, Hoste, Oss, Eisel og Leukemanns. Det finnes også flere potensielle , fremtidige vinnere på startstreken. De vil få sitt første møte med dronningen av klassikerne, men vil trolig være med på å markere seg i rittet i fremtiden. Vi tenker først og fremst på trekløveret Boom, Keukeleire og Sagan. I tillegg sitter nok en fremtidig vinner av rittet i Oslo og prøver å lege sin skadde akilles. Edvald Boasson Hagen går glipp av muligheten til å vinne i år, men han har mange flere muligheter senere. Han vil bli savnet i år, men kommer garantert sterkt tilbake de neste årene. I hans fravær må vi satse på at Thor Hushovd kan kjøre inn en norsk triumf. Formen virker bra, det er bare å håpe at ikke all sykdommen tidlig i sesongen har ødelagt for mye. Arvesen nærmer seg toppform og kommer garantert til å kjøre sterkt. Sammen med Hayman blir han Flechas viktigste hjelper. Gabriel Rasch skal ofre seg for Hushovd og lojalt prøve å hjelpe han frem til seier. For Alexander Kristoff blir det en tur for erfaringens skyld. Han kommer neppe til å prege årets ritt, men det kan han gjøre i fremtiden. Da blir morgendagens erfaringer viktig å ha i bagasjen.

Løpet sendes i morgen på TV2s moderkanal fra 13.30 og på Eurosport fra 14.30. Dette må du ikke gå glipp av!

Ny god dag for det norske laget i Circuit des Ardennes

Etter en fantastisk flott etappe av Øystein Stake Laengen i går, hadde det norske laget mye å forsvare på dagens etappe. Stake Laengen lå på andre plass sammenlagt, hadde ungdomstrøya med drøye 3 minutters margin. Som om ikke det var nok, så var også det unge og urutinerte norske laget best i lagkonkurransen. Det hadde vært forståelig hvis laget hadde fått problemer med å lande etter dette. Heldigvis virket det som at feiringen hadde vært liten, for de leverte varene i dag også.

Etappen ble preget av to store og farlige utbrudd. 12 mil fra mål, etter å ha passert dagens første kategoriserte stigning, slet 12 ryttere seg løs. Her var fjerde og femtemannen i sammendraget med. Katushas rekruttlag (som hadde ledertrøya) var heldigvis våkne, og som russere flest var de ikke redd for å legge seg først i feltet og taue. Bruddet fikk aldri opparbeidet seg et stort forsprang, knappe 2 minutter fikk de på det meste. Rett før dette bruddet ble kjørt inn ca 3 mil fra mål angrep Lasse Bøchman (nr 5 sammenlagt) og Jean-Marc Bideau ifra det opprinnelige bruddet. De fikk drøye 30 sekunder, og når resten av bruddet ble kjørt inn, angrep 10 nye syklister. De kjørte seg opp til de to i tet og dannet en sterk 12 manns gruppe. Desverre satt ingen nordmenn med i denne gruppa, men det gjorde sammenlagtleder Mikhailov. De fikk raskt et forsprang på ca 40 sekunder, og det begynte å se litt stygt ut sett med norske øyne.

Avstanden ble heldigvis redusert kraftig på slutten, og restene av hovedfeltet kom i mål kun 8 sekunder bak vinneren Slagter fra Rabobankl, og 2 sekunder bak bakerste del av bruddet, hvor lederen Mikhailov satt. Stake laengen tapte dermed bare et par sekunder til sin argeste konkurrent i sammendraget. Av de 78 syklistene som kom først i mål (riktignok med disse 8 sekundene som avstand fra første mann til sistemann) satt det to nordmenn. Stavanger syklist Daniel Jarstø, som nok en gang imponerte. 20. plass er bra for en rytter som knapt har kjørt store internasjonale ritt tidligere. Norge har et spurttalent i Jarstø, og kan han lære av klubbkamerat Kristoff kan det bli veldig bra i fremtiden. Øystein Stake Laengen var siste nordmann som satt med inn. Han mistet kanskje poengtrøya (har ikke sett resultatene for denne trøya oppdatert med dagens poeng), men beholder andreplassen sammenlagt. En pallplass sammenlagt begynner å se ut som et realistisk mål. I morgen venter en 14,4 kilometer lang tempo (håper virkelig de har med temposykkel, ellers kan det bli en tøff etappe), før rittet avsluttes senere på dagen med en relativt kort fellesstartetappe.

Norge mistet nok ledelsen i lagkonkurransen, trolig fordi flere av gutta på laget ofret seg for Stake Laengen. Resultatene finner dere på denne siden.

Horner seiret i Baskerland!

Horner vant både dagens etappe og sammenlagt i Vuelta al Pais Vasco. Han vant etappen 7 sekunder foran Valverde og 12 sekunder foran Maxime Monfort.

Kristoff tatt ut til Paris-Roubaix laget!

I går kom beskjeden om at Alessandro Ballan ikke skulle kjøre flere løp for BMC, før etterforsknigen av han i en dopingsak er ferdig. Han er ikke suspendert for doping, men det står i kontraktene til alle i BMC at man suspenderes midlertidig hvis man er under etterforskning. Dermed ble det en ledig plass på BMC laget. En av reservene var Alexander Kristoff. I dag kom beskjeden om at Kristoff skal kjøre morgendagens klassiker. Kristoff selv mener at det kommer til å bli tungt, og at han bare er med for å lære. Han har aldri kjørt et så langt løp før, men dette er svært god trening for 22-åringen, og kanskje går han i brudd.

De øvrige nordmennene i rittet er Kurt Asle Arvesen, Thor Hushovd og Gabriel Rasch. Dessverre er ikke Edvald Boasson Hagen med etter at han måtte trekke seg pga. en trøblete akilles.

fredag 9. april 2010

Flott seier for Joaquin Rodriguez Oliver - Oppdatert

Joaquin Rodriguez fikk en slags revansje etter en litt dårlig etappe i går. Han stakk i den nest siste 2.kategorien, og kjørte inn utbryterne (utenom Txurruka), og mellom de to 2.kategorien fikk han svært god hjelp av sin lagkamerat Kolobnev. Euskaltel, Caisse d'Epargne og RadioShack tok halvhjertet opp jakten, og på toppen av den siste 2.kategorien var det ingen ordentlig organisering bak, og Joaquin Rodriguez hadde en luke på omtrent 40 sekunder på det meste med omtrent 7 kilometer igjen til mål. Euskaltel, Caisse d'Epargne og RadioShack satt opp et par folk hver, og når Valverde, Horner og S. Sanchez stakk av, med god hjelp av Euskaltels Intxuasti, i en bakke omtrent 2 kilometer før mål, sank avstanden betraktelig. Men de klarte aldri å ta igjen den uhyre sterke spanjolen. Han kom inn 14 sekunder før den jaktende tremannsgruppen. Sanchez kom på andre foran Valverde. De andre favorittene kom inn i en større gruppe 20 sekunder bak Joaquin Rodriguez. Men det var en som ikke satt der. Tredjemann i sammendraget Robert Gesink falt i nedoverbakken etter den siste 2.kategorien, hvor mange syklister må gå av sykkelen og gå opp, og dermed mistet han mye tid og er ute av sammendraget. Han ligger nå som nummer åtte hele 54 sekunder bak Valverde., på samme sekund som Marco Pinotti og Sandy Casar. Heldigvis går det greit med nederlenderen, selv om det i starten ble fryktet for et brukket håndledd.

Før siste etappe i morgen (tempo) skiller det kun ett sekund mellom Valverde og Horner, og 34 sekunder ned til tredjeplassen som inneholdes av Joaquin Rodriguez.

Video av løpet finnes her. Den er imidlertid uten kommentering. Rykket til Joaquin Rodriguez kommer etter omtrent en time og 10 minutter ut i filmen.

Se video av den siste bakken her. Her kan man også se fallet til Txurruka etter den siste bakken. Med kommentering av Paasche og J. Kaggestad.

Ps: Ikke hør på det Kaggestad sier om at han faller pga. den gule stripen.

Kjempeetappe av Stake Laengen! - oppdatert

Øystein Stake Laengen kom på en flott andreplass på den første etappen i Circuit des Ardennes. Han var med i et tremannsbrudd som gikk inn. Med omtrent 1 kilometer igjen angrep han, men ble hentet inn av Mikhail Antonov (Itera-Katusha). Antonov var den sterkeste av de to i spurten, og vant foran Stake Laengen som kjørte for det norske landslaget. Til vanlig er Øystein Stake Laengen Plussbank Cervelo rytter, og dette må være en drømmestart for laget som eies av Thor Hushovd.

Prestasjonen han gjorde i dag er utrolig sterk. Faktisk er andreplassen han fikk i dag den beste norske plasseringen i et ritt av denne størrelsen i år. Hverken Joker-Bianchi eller Sparebanken Vest - Ridley har klart det samme. Riktignok fikk SPV Stevenson på en annen plass i et større ritt i Italia, men han er svensk. Prestasjonen blir ikke mindre når vi vet at dette er Stake Laengens tredje ritt i sin første fulle sesong som kontinental rytter. Fra før har han vært beste Plussbank Cervelo rytter i de to tyske løpene de har kjørt, med en 6. plass som best. Han har utvilsomt utviklet seg voldsomt fra i fjor, og har i tillegg funnet formen tidlig i sesongen. Dessverre virker det som at det norske laget er tatt ut både til Flandern rundt for U23 og Liege-Bastogne-Liege U23, før Stake Laengen viste seg frem med dette fantastiske resultatet. Forhåpentligvis kan han få sjansen i noen andre ritt for landslaget (som han representerte i dag) senere. Det har han gjort seg fortjent til.

Måten han vant en topplassering på, kan alle norske syklister ta lærdom av. Han viste null respekt for de mer etablerte løperne fra blant annet Rabobank sitt talentlag, og gikk i brudd 110 kilometer fra mål. Han fikk bare med seg to bruddkamerater, og det så lenge ut som at bruddet skulle bli kontrolert greit av hovedfeltet. Men i det de begynte å ta litt innpå utbryterne, ble feltet stoppet ved en jernbaneovergang. De tapte et par-tre minutter og plutselig så bruddet at her hadde de sin livs sjanse. Når feltet i tillegg ikke virket videre interessert i å kjøre sykkelritt, ble avstanden konfortabel. 3 kilometer fra mål måtte den ene mannen i bruddet (Thomas Rostollan) slippe. Med 2 kilometer igjen til mål angrep Stake Laengen russeren Mikhail Antonov, men han kom tilbake med under en kilometer igjen til mål og vant spurten. Allikevel en flott andreplass på nordmannen.

Sammenlagt ligger han bra an, siden hovedfeltet kom så mye som 3 minutter bak bruddet. Det betyr ikke at sammendraget er avgjort! Etapper hvor potensiel sidevind kan sprenge feltet i småbiter venter, så Stake Laengen må være våken hvert eneste sekund. I tillegg venter en 14 kilometer lang tempoetappe på søndag. Det var flere nordmenn som kjørte sterkt i dag. Stavangertalentet Daniel Jarstø satt med inn i hovedfeltet og ble nr. 29. Veldig sterkt av en andre års senior. Også Thor Inge Espeland satt i hovedfeltet og ble nr. 44.

Rittet kan dere følge LIVE resten av helgen på directvelo.com.

torsdag 8. april 2010

Uoppmerksom Valverde ga bort seieren

Dagens etappe av Vuelta al Pais Vasco var den tøffeste i rittet. Innen de siste 4 milene skulle to 1.kategorien og en 2.kategori stigning forseres. Allerede på den første 1.kategorien ble satt fart. Kolobnev angrep og fikk med seg blant annet Andy Schleck og Robert Gesink. Disse ble hentet inn på grunn av at Valverde ikke var der og derfor kjørte Caisse d'Epargne de inn. I den påfølgende 2.kategorien ble det igjen satt fart, men ingen av de store angrep og inn til den siste 1.kategorien var det et felt på ca. 50 mann som jaktet de fem foran. Det var Amets Txurruka, Johannes Fröhlinger, Jakob Fuglsang, Aitor Perez Arrieta og Ivan Santaromita som var dagens utbrytere, men alle ble hentet inn relativt tidlig i den siste bakken.

Opp den siste bakken ble det veldig spennende. Lampe og Caisse d'Epargne tok kontroll inn i bakken og kjørte for henholdsvis Cunego og Valverde. Den første som angrep var Andy Schleck og kun Jurgen Van Den Broeck fulgte. Angrepet ble satt inn akkurat da Valverde la seg litt lenger ned i feltet. Både Schleck og Van Den Broeck skulle imidlertidig få angre på det. De ble hentet inn av Valverde, Gesink, S. Sanchez, Horner og Jean-Christophe Peraud. Schleck var den første som slapp sammen med Peraud. Ikke overraskende gikk Gesink rett opp og dro, noe som kan ha ødelagt hans muligheter for dagens etappe. Horner var den første som prøvde å stikke fra firemannsgruppen og fikk en god luke. Baskeren Sanchez kjørte lurt og lot Gesink og Valverde, i hovedsak Gesink, dra litt før han satt inn et angrep. Ingen av de to andre klarte å følge, og etter en liten stund kom han seg opp. Sanchez og Horner hadde en liten luke på toppen av bakken, og det ventet en 1 kilometers slak nedoverbakke. Der brukte Valverde sin eksplosivitet, og kom seg opp til lederduoen. Rett etterpå kom også Gesink seg opp. Valverde la seg i andre posisjon, på halen til Sanchez. Alt lå til rette for den tredje etappeseieren i rittet. Men i et uoppmerkosomt øyeblikk hvor Valverde kikket bakover øket Sanchez farten litt og fikk den lille luken han trengte. Han kom i mål to sekunder foran Valverde, Gesink og Horner, i den rekkefølgen. 33 sekunder bak trillet Peraud og Benat Intxausti inn.

Valverde overtok ledertrøya, men baskerne er nok mest fornøyd med at hjemmeyndlingen Samuel Sanchez vant etappen. Dette er nok også en slags oppreisning etter den svake andreetappen hvor han tapte over et og et halvt minutt til Valverde. Horner ligger på andreplass i sammendraget, med samme tid som Robert Gesink bare ett sekud bak Valverde.

I morgen venter nok en tøff etappe, men det er tvilsomt om den kommer til å ha noe å si i sammendraget. Kanskje blir det nok en duell mellom Freire, Valverde og Gavazzi. Sammendraget blir nok avgjort på den siste tempoetappen over 22 km. Hvem tror dere vinner sammenlagt?

Ps: Det var helt utrolig mange tilskuere opp den siste bakken, og man fikk en slags Tour de France-følelse. Det er kun i de største Tourene og endagsløpene at man ser bedre stemning og villere mennesker enn det man gjør når det er ritt i Baskerland, og spesielt nå det er en basker som vinner.

onsdag 7. april 2010

Hviler det en forbannelse over Freire?

I dag gikk den tredjeetappen av Vuelta al Pais Vasco, og som ventet endte det i en spurt, etter at utbryterne ble hentet inn med 3 kilometer igjen til mål. I spurten var Freire den klart raskeste, men pga. dårlig posisjonering fra hans side var det Fransesco Gavazzi som kunnne passere mållinjen først. Freire tok andreplassen, mens Peter Velits, som ble sperret av Gavazzi i starten av spurten, ble nummer tre. Dette er den tredje andreplassen til Freire på like mange etapper. Etter de 11 første ble det en luke på 2 sekunder ned til resten av feltet, hvor alle de største kanonene satt. Derfor vil nok ikke splittet ha noen spesiell betydning på sluttstillingen, men Freire overtar ledertrøya fra Valverde.

I morgen venter en tøff etappe, med en 1.kategori kort før mål. Morendagens etappe er den mest avgjørende i løpet sammen med tempoen på den siste dagen.

Seier til Farrar, topp 10 på Kristoff

Scheldeprisj ble i dag kjørt i Belgia. Det er et forholdsvist stort løp, men det at det ligger presset inn midt mellom Flandern rundt og Paris-Roubaix, gjorde nok at de fleste brosteinsspesialistene tok det litt rolig, og lot spurterne gjøre opp om seieren. Løpet ble lenge preget av et 8-manns strot brudd, men sistemann fra dette bruddet ble hentet inn da det gjenstod en mil. Etter det ble det satt høy fart. De siste kilometerne gikk på en smal og svingete vei, som gjorde at det ble vanskelig for syklistene å skaffe seg god posisjon til spurten.

I spurten vant Tyler Farrar. Han vant foran McEwen, som fortsatt mangler den store toppfarten. Förster ble nr. 3, Henderson nr. 4 og Weylandt nr. 5. Boonen gjorde en god opptrekksjobb for Weylandt, men belgieren stoppet helt opp da han skulle passere Boonen. Alexander Kristoff kjempet hardt for posisjonene i spurten. Frem til 2 kilometer fra mål fikk han hjelp av en lagkamerat, men derifra og inn måtte han klare seg på egenhånd. Synd BMC ikke hadde en eller to mann til fremme for å hjelpe Kristoff, men de sparer nok stjernene til Paris-Roubaix. Må si at alle BMCs opptrekksforsøk denne sesongen har vært rimelig halvhjertet og dårlige. Merkelig at laget, som virkelig ikke har innfridd forventningene så langt i år, ikke står sterkere sammen og kjemper mer under "èn for alle, og alle for èn"-mottoet. Kristoff kjempet hardt alene, måtte ta litt vind, men klarte allikevel å spurte inn til en sterk 10. plass. En veldig god prestasjon, når de fleste av verdens beste spurtere er med. Gir BMC Kristoff et topp opptrekk, gjerne med Hincapie og Burghardt som opptrekkere, tror jeg det kan bli en virkelig topplassering. Så får vi se om BMC tar til fornuften.

tirsdag 6. april 2010

Harmonien har forsvunnet. Forsvinner resultatene også?

HTC-Columbia har i et par år vært stjernelaget. Takket være eksepsjonelle ryttere og godt lagsammarbeid, har de vært laget med klart flest seire de siste to sesongene. Nå virker det som at harmonien er borte. Før året mistet de en haug med stjerner (Hincapie, Kirchen, Boasson Hagen blant annet), men allikevel virker det til å være trangt i kapteinstolen i laget. I hvert fall ser de to eminente spurteren, Mark Cavendish og Andre Greipel seg nødt til å angripe hverandre verbalt i media. Grunnet tannpine har ikke Cavendish funnet formen ennå. Den vanlige mengden med seire som briten kjører inn har uteblitt. En eneste etappeseier er det blitt så langt. Allikevel har Columbia vunnet nesten like mange ritt så langt denne sesongen, som i fjor (12 seire i år, mot 15 i fjor per 6. april). Så hvem har sørget for alle disse seierne?

Ironisk nok er det rytteren som får gjennomgå i media av Mark Cavendish, Andre Greipel. Han har syklet hjem halvparten av seierne til laget denne sesongen. I dag kan vi lese at Cavendish sier at han utvilsomt er den beste spurteren av de to, og at Greipel bare vinner småløp. Begge påstandene kan begrunnes, men vinner virkelig Greipel bare småløp? Det er i bestefall en sannhet med moderasjoner. Tour Down Under er kanskje ikke det aller største løpet, men det er et Protour løp, og derfor er tre seire og sammenlagtseier et veldig sterkt resultat. Skittkastingen kan potensielt skape grupperinger innad i laget. Siden Cavendish og Greipel så godt som aldri sykler samme ritt, kan det etterhvert bli slik at hver av spurterne får "sine egne" hjelpere. Et team til å trekke opp Cavendish og et til å trekke opp Greipel. Det er i så tilfelle så langt unna den vennskapelige stemningen som har preget laget siden Bob Stapleton tok over.

Hvor har det egentlig blitt av nevnte Stapleton. Eieren av laget, som de seneste årene har opptrått i media som selve symbolet på roligheten og vennskaplighet i laget, er nå helt borte. Har stjernestatusen til enkelte av rytterne vokst over nivået Stapleton kan takle? Har han begynt å miste kontrollen over rytterstallen sin? Som sagt har årets sesong nesten vært like god som forrige sesong, men de største seierne har uteblitt. Har laget egentlig nok kvaliteter til å vinne de store klassikerne, eller er det "bare" etappeseire laget kommer til å sitte igjen med etter endt sesong? Med en redusert bredde i stallen og begge superspurterne på kontrakter som går ut etter sesongen, kan superlaget "gå under". Et mulig scenario kan være at Cavendish blir satset på i år, men drar til Team Sky etter sesongen. Kanskje vil Greipel bli så fornærmet over at Cavendish blir prioritert denne sesongen, at også han ønsker seg til et nytt lag før 2011. Da kan plutselig Columbia laget stå på bar bakke, og hele fundamentet deres være revet bort. For første gang siden Bob Stapleton overtok før 2008 sesongen, møter laget problemer. Hvordan de takler disse problemene vil gi oss svar på akkurat hvor solid laget er.

Valverde er i form

I dag gikk den andre etappen av Vuelta al Pais Vasco, og på andre dag på rad ble det Valverde som vant foran Freire. Spurten gikk i en bratt motbakke og der var Valverde så vidt sterkere enn sin landsmann Freire, som holdte på å kjøre inn i bakhjulet til Valverde noen titallsmeter før mål. De to fikk sekundet ned på tredjemann Francesco Gavazzi og resten av det ca. 20 manns store feltet. Men det så ikke hele tiden ut som at det skulle bli spurt med en såpass stor gruppe. Opp den siste bakken prøvde Jose Angel Gomez Marchante seg, men han ble først tatt igjen av et par ryttere før hele det resterende feltet hentet inn utbryterne. Med omtrent 2 kilometer angrep Wiggins og ble fulgt av Ryder Hesjedal (tilslutt nummer 6) og Rigoberto Uran. Uran sto over føringer noe som gjorde at det jaktende feltet med Katusha i spissen kunne hente de inn. I spurten klarte Uran å hjelpe Valverde i noen få meter som kan ha gjort slik at Valverde orket å holde Freire bak seg hele veien.

Tidligere i løpet hadde dagen vært preget av et tremannsbrudd bestående av Michael Rogers, Amets Txurruka og Jose Alberto Benitez, men disse var aldri en trussel for hovedfeltet. Det ble også noen splitter i sidevinden, men det ble samlet igjen.

I morgen venter en lettere etappe, og da kan det bli et nytt oppgjør mellom Freire og Valverde.

Ps: Dette var Caisse d'Epargne sin andre seier for dagen etter at Luis Leon Sanchez vant etappen i Circuit Cycliste Sarthe tidligere i dag.

mandag 5. april 2010

Dramatikk i Baskerland! Oppdatert

Dagens etappe var den første i det tradisjonsrike og harde Vuelta al Pais Vasco (Baskerland rundt). Løpet består av mange bakker, og er lagt opp til de beste klatrenerne. Selv om det ikke var den tøffeste etappen i rittet, var det ikke en løypeprofil som skulle gagne spurterne, men de sterke klatrerne. De skulle opp to andrekategorier og tre tredjekategorier. På den kategoriserte stigningen kom en gruppe bestående av favoritter avgårde. Der satt Robert Gesink og kanskje de tre største favorittene i sammendraget Alejandro Valverde, Andy Schleck og formsterke Joaquin Rodriguez Oliver. Men med noen kilometer igjen ble de kjørt inn, og det så ut som at Freire skulle vinne. Spurteren Freire viste seg sterkere opp bakkene enn blant annet baskernes hjemmehåp Samuel Sanchez, og i spurten slo han Alejandro Valverde og Christophe Le Mevel. Selv om det lenge så ut til at Kolobnev skulle trekke det lengste strået, men han fikk det på slutten. I tillegg til S. Sanchez sitt tidstap på hele et minutt og trettiåtte sekunder, blir nok det store samtaleemnet det at Freire ble deplassert. I det Valverde var på vei forbi dro Freire til venstre og sperret Valverde inne ved gjerdene. Valverde var mektig irritert på sin landsmann, og la inn protest. Etter lang betenkningstid av juryen ble det klart at Freire ble deplassert. Dermed ble Valverde vinneren foran Le Mevel og Ryder Hesjedal.

I morgen venter en tøffere etappe. Der skal de opp seks kategoriserte stigninger, hvor av en førstekategori. Etappen avslutter litt tøffere enn i dag med en tredjekategori ganske nærme mål, før det kommer en liten nedoverbakke og avslutter med et slakt oppløp.
Hvem tror dere vinner sammenlagt?

Ps: Nå viser det seg at Freire bare ble deplassert til andreplass, plassen bak Valverde. I og med at det ikke deles ut bonussekunder i løpet har det ikke noe å si i sammendraget, når det gjelder sekunder, men det gir Rabobank en bedre plass i karavanen.

søndag 4. april 2010

Rå maktdemonstrasjon i belgisk klassiker!

Klassikeren Ronde Von Vlaanderen (Flandern rundt på norsk) ble en duell mellom de to største favorittene, Tom Boonen og Fabian Cancellara. De to rytterne stakk ifra resten av feltet opp Molenberg (ca 45 km fra mål) Bak disse to samlet det seg en større gruppe, men mye takket være iherdig "blokkeringsarbeid" fra Devolder, ble luka de to i front fikk så stor at de i realiteten kjempet seg imellom om seieren. Millar, Leukemans og Gilbert klarte etterhvert å skaffe seg en luke til resten av feltet, og tok opp jakten på Boonen og Cancellara. Uten suksess. Opp Kapelmuur slapp Millar resten av forfølgertrioen, og Cancellara parkerte sin belgiske følgesvenn, på en måte vi aldri tidligere har sett Boonen blitt parkert på, i sitt hjemmeritt. Etter det var det grei skuring for Cancellara, som vant med ca minuttet.

Før dette hadde de to skandinaviske håpene, Hushovd og Breschel sett veldig sterke ut. Hushovd lå godt med i de første bakkene, men stoppet plutselig helt opp. Trolig slet han på grunn av mageproblemene han fikk forrige helg. Breschel ble stoppet av et teknisk uhell, og klønete opptreden av sportsdirektør Kim Andersen. Veldig synd for begge, men de kommer nok tilbake i Paris-Roubaix neste helg. Det ble ingen god norsk dag. I tillegg til Hushovds bråstopp, måtte "Gabba" bryte tidlig etter at han slo albuen i en velt. Den eneste norske oppturen var Arvesen, som kjørte hardt for Flecha. Godt å se at Arvesen har funnet litt form så kort tid etter skaden sin, men som i fjor kommer nok toppformen litt for sent til at den kan resultere i topplasseringer.

Cancellaras seier er en av de største maktdemonstrasjonene vi har sett i nyere sykkelhistorie. I et ritt hvor det skal så mye til for å vinne, fikk han det til å se lett ut. Kombinasjonen av fantastisk teknikk, perfekt posisjonering og enorm kraft gjorde at han vant helt overlegent. Han kjørte også på seg favorittstempelet før Paris-Roubaix.
Resultater:
1. Fabian Cancellara
2. Tom Boonen
3. Philip Gilbert
4. Bjorn Leukemans
5. Tyler Farrar
6. George Hincapie
7. Roger Hammond

Hva synes dere om rittet? Ble det den sykkelfesten dere forventet dere, eller la den skuffende norske innsatsen en demper på gleden?

Følg oss også på twitter.

PS! Lance Armstrong viste god form, og taklet brosteinen fantastisk bra. De andre Tour de France favorittene ble nok litt skremt, siden de vet at det venter dem en del brosteinsstrekker i touren. Kanskje kan Armstrong vinne en del tid på de andre favorittene på den tour etappen?

lørdag 3. april 2010

Ronde Van Vlaanderen - himmel og helvete

Sammen med Paris-Roubaix er morgendagens Ronde Van Vlaanderen det største endagsløpet på sykkelkalenderen. Løpet er et slit for enkelte, et eventyr for andre. Det er et løp som krever at enormt mye klaffer for at man kan vinne det, og som ødelegges så lett. En syklist kan føle seg helt fantastisk. Beina kan være topp, posisjonen perfekt og alt kan se ut til å klaffe perfekt. Så kommer punkteringen, og seieren forsvinner. Så lite skal til for å miste sjansen til seieren. For dette rittet skal det ikke være lett å vinne! Det er det som gjør rittet til en klassiker! En klassiker ingen nordmenn noen gang har vunnet tidligere. Dag Otto Lauritzen ble nummer 3 i 1989. Den prestasjonen var Hushovd i ferd med å tangere i fjor, men isteden veltet han i spurten.

Så hvor stort er dette løpet. MYE større enn de fleste nordmenn forstår, sikkert større en vi også kan forstå. En del klisjèer er blitt brukt for å forklare rittets posisjon i arrangørlandet Belgia. "Belgias svar på holmenkollsøndagen" og "17. mai, julaften og nyttårsaften på en og samme dag" er vel de to mest brukte. For å få et bedre innblikk i hvilken fest og tradisjon dette rittet er blitt i Belgia, kan man lese Gino Van Oudenhoves blogg på procycling.no. Dette er stort! Større enn noe idrettsarrangement vi har i Norge.

Desverre er det blitt tynnet litt ut i favorittsjiktet før årets utgave av rittet. For oss nordmenn svir tapet av Edvald Boasson Hagen på startstreken mest. Selv om han "på papiret" har for lite erfaring til å vinne rittet, hadde det allikevel vært veldig morsomt og sett han prøve. Når i tillegg Pozzato er ute, begynner det å se litt ut som at det skal bli en kamp mellom Quick-Step og Team Saxo Bank. Begge lagene har flere kort å spille på. Tom Boonen er den selvskrevne storfavoritten. Sammen med Sylvain Chavannel og Stijn Devolder (vunnet de siste to utgavene av rittet) utgjør de en trio som kommer til å sette farge på rittet. Saxo Bank kan svare med tempoverdensmester Fabian Cancellara og Matti Breschel, som ser ut til å ha tatt det siste steget opp i verdenseliten på brosteinsløp. Kampen disse to storlagene imellom kan bli rittets store drama. Det betyr ikke at det nødvendigvis er noen fra disse lagene som vinner. Vi nordmenn setter vår lit til Hushovd. Løpet passer han ikke helt perfekt, for det er bakkene litt for harde. Hvis han har funnet formen og løpet utvikler seg slik det passer han best (gjerne en større gruppe som kommer samlet mot mål), viste han i Milan-San Remo at han er sterk nok til å kunne vinne en klassiker. Morgendagen kan bli hans store dag. Andre favoritter er Gilbert, Bennati, Flecha, Ballan, Hincapie og Nuyens. Løpet blir en stor fest, med mange deltakere og få vinnere. I hvertfall blant syklistene. Alle oss tilskuere vil være vinnere, for dette blir show!

Profilen til rittet. Og her er en god oversikt over alle de 15 hellingen.

Rein Taaramäe

Rein Taaramäe ble født 24.april 1987 i den estiske byen Tartu. Selv om han bare snart er 23 år gammel har han vist seg godt frem i den ypperste sykkeleliten. Han er en rytter som liker å angripe, og er best i fjell og på tempo. Han kjørte som trainee i Cofidis på slutten av 2007, og signerte før 2008 sesongen. Allerede i sin første sesong kjørte han inn gode resultater. Han vant en etappe i Circuit des Ardennes og ble nummer fem sammenlagt. Han ble nummer tre i Paris-Troyes og kjørte inn til andreplass på tempoen i europamesterskapet for U23-ryttere.

Året etter viste han seg ytterligere frem. Han vant en etappe i Tour de l’Avenir og i Grand Prix du Portugal, hvor han tilslutt ble nummer tre. Han viste også at han hadde et stort potensial på tempo. Han kjørte inn til topp ti plasseringer på tempo i Tour de Romandie, Route de Sud, Tour de l’Avenir og Eneco Tour of Benelux.

Det neste året tok han et enormt skritt videre. Han viste seg meget godt frem i de sveitsiske løpene Tour de Romandie og Tour de Suisse. I Tour de Romandie ble han nummer tre sammenlagt, og slo blant annet Alejandro Valverde og Cadel Evans. I Tour de Suisse ble han nummer åtte sammenlagt. Han fikk også med seg en seier og sammenlagtseieren i Tour de l’Ain. Han vant også klatretrøya i Vuelta al Pais Vasco. Han ble også estisk mester på tempo og på landevei.

Han hadde vist at han hadde et ekstremt talent i harde etappeløp. I år skulle han ta et steg videre. Og det har han klart godt. Hittil i sesongen har han vist seg frem i to harde etappeløp. Han ble nummer åtte i Paris-Nice, hvor han viste god og offensiv kjøring. Men han skulle vise seg enda bedre litt senere i den samme måneden. Han ble nummer tre sammenlagt i det harde Volta Ciclista a Catalunya. Her fikk han også med seg to andreplasser og en femteplass. Så er det bare å se om han klarer å holde formen, og om han drar in flere gode plasseringer. Hva tror dere om fremtiden til Taaramäe?