Adam Blythe kan fort bli den nye Mark Cavendish. Likhetene er mange, men de er også ganske forskjellige. De er begge briter, har begge en bakgrunn fra banesykling, har begge vært innom det velkjente britiske baneprogrammet, de er fulle av selvtillit og de er begge spurtere. Enn så lenge er Cavendish langt mer kjent enn den yngre Blythe, men i løpet av denne sesongen kan fort sistnevnte gjøre seg bemerket i de største sykkelrittene.
Har gått sine egne veier
Adam Blythe var en banestjerne, som markerte seg som en strålende banesyklist allerde som 14-åring. Etter flere suksessfulle år ble han i oktober 2007 tatt opp i det britiske baneprogrammet. Det er dette programmet ryttere som Cavendish, Thomas og Stannard kommer fra. For Blythe var det derimot ikke ideelt. I februar 2008 brøt han med programmet og flyttet til Belgia for å fortsette karrieren. Der kom han i kontakt med den tidligere sykkelproffen Tim Harris, som ble hans mentor og veileder. Valget om å droppe det sikre britiske baneprogrammet for å prøve seg på egenhånd i Belgia sier mye om hvilke person han er. Full av selvtillit og med en urokkelig tro på at han kan lyktes, har han sakte men sikkert bygget seg opp til å bli en strålende syklist. Han er ikke redd gor å gå egne veier, og følger den veien han er overbevist om at er den rette for han.
Proff i Lotto
I 2009 kom han inn i Davo-Lotto-Davitamon laget. Dette var rekruttlaget til Protour-laget Silence-Lotto (nå OmegaPharma-Lotto). Etter flere fine resultater som inkluderer en andreplass på en etappe i Triptyque des Monts et Châteaux, andreplass i 1 Meiprijs - Ereprijs Victor De Bruyne og ikke minst etappeseier i Thüringen Rundfahrt (foran sterke spurtere som Adreas Stauff, Michael Van Stayen og John Delgenkolb), ble han tilbudt en stagiaire kontrakt av Silence-Lotto. Selv om han resultatmessig ikke gjorde de store bragdene spurte lagledelsen om han ikke burde skrive kontrakt med laget først som sist. Blythe takket ja til det tilbudet og skrev under en toårskontrakt for det belgiske storlaget. Dermed ble han proff i fjor. Han gjennomførte en meget sterk debutsesong i proffsirkuset. Etter en ålreit start på året fikk han prøve seg i Giro d'Italia. Han brøt rittet på den 11. etappen, noe som sikkert var lurt for en så ung spurter. Til sammenlikning kan vi nevne at Mark Cavendish brøt sin første Grand Tour, 2007 utgaven av Tour de France, på den 8. etappen. Året etter vant Cavendish to etapper i Giroen og fire i Touren. Før Blythe brøt Giroen fikk han med seg en flott femteplass på den tredje etappen.
Etter et tøft program i vårsesongen brukte den raske briten lang tid på å komme i storform igjen. Men formen kom. For han avsluttet sesongen med stor stil. 4. plass i Schaal Sels - Merksem, 4. plass i GP de Fourmies, 3. plass i Omloop van het Houtland - Lichtervelde, to etappeseiere og sammenlagtseier i Circuit Franco-Belge (hvor han blant annet spurtslo Kenny Van Hummel, Wouter Weylandt og Gerald Ciolek) og seier i Nationale Sluitingprijs - Putte-Kapellen er en imponerende høstsesong for en førsteårsproff. Med sine fire seiere ble han lagets nestmestvinnende rytter i fjor, kun slått av Gilbert. Da bør vi kanskje også nevne at i tillegg til de to nevnte var det kun Lloyd som vant sykkelritt for det belgiske laget. At Blythe ble så suksessfull i et lag som var såpass dårlige som OmegaPharma-Lotto var i fjor, sier i grunn sitt opp talentet han besitter.
Må regne med å spille andrefiolin
Før årets sesong har det vært store endringer i stallen til OmegaPharma-Lotto. Inn har storspurter Andre Greipel kommet, og han har tatt med seg en gjeng med tidligere lagkamerater på flyttelasset. En så sterk spurter kan selvsagt gjøre Blythe sin posisjon i laget noe usikker. Sett på en annen og rimelig ironisk side kan Adam Blythe i "verste fall" vise seg å bli Greipels nye overmann. Greipel flyttet fra HTC på grunn av Cavendish og nå er han i laget med mannen som fort kan vise seg å bli den nye Mark Cavendish. Når det er sagt så er det nok absolutt ingen tvil om at Greipel går inn i 2011 som lagets klare spurtkaptein. Det er både bra og dårlig for Blythe. Det er bra fordi det fjerner en del av presset på briten. Det betyr nok også at briten får kjøre litt mindre ritt, hvor han har store muligheter til å kjøre inn veldig flotte resultater. Det negative er at Greipel trolig vil ha førsterett på hvilke ritt han vil opptre som spurter i. Derfor tviler vi sterkt på at det blir noe Tour de France på Blythe neste år. Det vil derimot være store muligheter for at han får kjøre Giroen som lagets spurter. I beste fall kan han ta med seg en etappeseier fra det italienske storrittet. Blythe ønsker også å kjøre Vueltaen for å komme i form til VM (hvor han håper han får være med), men samme plan har nok Greipel. Skulle han bli tatt ut til dette rittet blir det nok som hjelper for tyskeren.
Etter å ha bodd i Belgia en del år så har Blythe ikke bare utviklet spurtegenskapene, men også en styrke på klassikerne. Han har en 6. plass i juniorutgaven av Paris-Roubaix, noe som beviser at han kan mer enn bare å spurte. De store klassikerene kan han ikke forvente å gjøre det bra i allerede neste år, men i semi-klassikerene kan han kanskje vise hva som bor i han. Han har uttalt at han i fremtiden ønsker å vinne Milan-Sanremo. Dette er et ritt som passer han godt, men som han nok trenger minst et par år på å takle. I 2011 må han nok konsentrere seg om å vinne en del mindre ritt, i tillegg til at han kan jakte etappeseiere i de større rittene. Om 2-3 år tipper vi at Blythe er en av verdens beste spurtere, og allerde neste år kan alle sykkelfans forberede seg på flere seiersintervjuer med en ny selvsikker brite.
Hva tror dere Adam Blythe kan klare neste sesong? Er det noen som helst mulighet for at han kan få samme karriereutvikling som Mark Cavendish?
torsdag 13. januar 2011
onsdag 12. januar 2011
Slik blir Spania Rundt 2011
I dag ble årets Spania Rundt løype presentert. Rittet som går av stabelen mellom 20. august og 11. september er designet for klatrere. Hverken sprintere eller tempospesialister vil være spesielt fornøyd med løypa som ble presentert. For sprinterne betyr det at Tour de France er den eneste Grand Touren som gir dem mange muligheter til etappeseiere, mens tempospesialistene må sikte seg ut andre ritt enn Grand Tourene for å fylle opp merittlista. De som er mest fornøyde med løypa er baskerne. For første gang på 33 år går nemlig løypa gjennom den baskiske delen av Spania.
Lite spurtetapper den første uka
Rittet starter med en 16 kilometer lang lagtempo i Benidorm. Denne vil arrangeres på kveldstid. Neste dag er
det en ren spurtetappe, før vi kommer til en typisk Hushovd-etappe på den tredje dagen. En tredjekategoristigning 10,9 kilometer fra mål gjør at bare de sterkeste spurterne vil gjøre opp om etappeseieren. Allerede på den fjerde etappen starter fjellene. Da skal det sykles en 172 kilometer lang etappe fra Baza opp til Sierra Nevada. Ca 1350 høydemetere fordelt på 15 kilometer avslutter den etappen, som også inneholder en første- og en tredjekategoristigning. På den femte etappen følger arrangøren det som i fjor var en suksessoppskrift. En ellers kjedelig etappe kommer til å få en fantastsik avslutning. 7,8 kilometer fra mål når syklistene toppen av en tidvis meget bratt andrekategoristigning. Derifra går det nedover, før de møter en vegg av en bakke ca 500 meter fra mål. På det meste stiger den med 27 prosent. Tar jeg ikke helt feil er avslutningen på denne etappen identisk med den fjerde etappen i fjorårsets Vuelta. Det var etappen
Igor Anton vant foran Nibali og Velits. Denne etappen blir utvilsomt et av flere høydepunkt i årets Spania Rundt. Også den sjette etappen er laget for klassikerne. Det er en flat etappe, men ingen sprinteretappe. For 11,7 kilometer fra mål er det en andrekategoristigning. Derifra går det nedover inn til mål. Dagen etter er det derimot en sprintdag. I verste fall for sprinterne blir dette kun den andre etappen med masseepurt i løpet av den første uka.
Knalltøff andreuke
Den andre uka gir ikke sprinterne særlig flere muligheter til etappeseiere. På den 8. etappen går det opp og ned nesten hel
e tiden (inneholder èn første-, to andre og èn tredjekategori), og målgang er på toppen av en kort, men fryktelig bratt bakke (opp mot 28 prosent stigning). Etappen ser ut til å være laget for Joaquin Rodriguez og Igor Anton. 9. etappe begynner med en liten stigning før det blir flatt. Det hele avsluttes med en lang motbakke opp til Sierra de Bejar. La Covatilla. En viktig etappe med tanke på sammendraget. Det blir neste etappe også, for det er rittets eneste individuelle tempoetappe. Det er en flat 40 kilometers lang tempo som sikkert vil snu sammendraget litt opp ned. Etter tempoen kommer en etterlengtet hviledag. Det er nok noen som vil bruke denne dagen til å grue se
g til den 11. etappen. For da er det en kupert etappe som ender på toppen av et fjell som aldri tidligere er blitt kjørt i Spania Rundt. Fjellet heter La Manzaneda og er ikke veldig bratt, men hele 30 kilometer langt. Får du det tidlig i dette fjellet kan du tape veldig mye. De sprinterene som kommer seg over dette fjellet belønnes med en spurtetappe dagen etter. Neste etappe kan også ende med en spurt for noen av sprinterne. Det er en kupert etappe (to første- og tre tredjekategorier), men de siste 34,4 kilometerne er rimelig lettkjørte. Den andre uka avsluttes med en klassisk fjelletappe til Lagos de Somiedo. På ny er det toppfinish, denne gangen opp La Farrapona. Dette er en ny lang bakke, som ikke blir skikkelig bratt før helt på slutten.

Lite spurtetapper den første uka
Rittet starter med en 16 kilometer lang lagtempo i Benidorm. Denne vil arrangeres på kveldstid. Neste dag er
det en ren spurtetappe, før vi kommer til en typisk Hushovd-etappe på den tredje dagen. En tredjekategoristigning 10,9 kilometer fra mål gjør at bare de sterkeste spurterne vil gjøre opp om etappeseieren. Allerede på den fjerde etappen starter fjellene. Da skal det sykles en 172 kilometer lang etappe fra Baza opp til Sierra Nevada. Ca 1350 høydemetere fordelt på 15 kilometer avslutter den etappen, som også inneholder en første- og en tredjekategoristigning. På den femte etappen følger arrangøren det som i fjor var en suksessoppskrift. En ellers kjedelig etappe kommer til å få en fantastsik avslutning. 7,8 kilometer fra mål når syklistene toppen av en tidvis meget bratt andrekategoristigning. Derifra går det nedover, før de møter en vegg av en bakke ca 500 meter fra mål. På det meste stiger den med 27 prosent. Tar jeg ikke helt feil er avslutningen på denne etappen identisk med den fjerde etappen i fjorårsets Vuelta. Det var etappen
Igor Anton vant foran Nibali og Velits. Denne etappen blir utvilsomt et av flere høydepunkt i årets Spania Rundt. Også den sjette etappen er laget for klassikerne. Det er en flat etappe, men ingen sprinteretappe. For 11,7 kilometer fra mål er det en andrekategoristigning. Derifra går det nedover inn til mål. Dagen etter er det derimot en sprintdag. I verste fall for sprinterne blir dette kun den andre etappen med masseepurt i løpet av den første uka.Knalltøff andreuke
Den andre uka gir ikke sprinterne særlig flere muligheter til etappeseiere. På den 8. etappen går det opp og ned nesten hel
e tiden (inneholder èn første-, to andre og èn tredjekategori), og målgang er på toppen av en kort, men fryktelig bratt bakke (opp mot 28 prosent stigning). Etappen ser ut til å være laget for Joaquin Rodriguez og Igor Anton. 9. etappe begynner med en liten stigning før det blir flatt. Det hele avsluttes med en lang motbakke opp til Sierra de Bejar. La Covatilla. En viktig etappe med tanke på sammendraget. Det blir neste etappe også, for det er rittets eneste individuelle tempoetappe. Det er en flat 40 kilometers lang tempo som sikkert vil snu sammendraget litt opp ned. Etter tempoen kommer en etterlengtet hviledag. Det er nok noen som vil bruke denne dagen til å grue se
g til den 11. etappen. For da er det en kupert etappe som ender på toppen av et fjell som aldri tidligere er blitt kjørt i Spania Rundt. Fjellet heter La Manzaneda og er ikke veldig bratt, men hele 30 kilometer langt. Får du det tidlig i dette fjellet kan du tape veldig mye. De sprinterene som kommer seg over dette fjellet belønnes med en spurtetappe dagen etter. Neste etappe kan også ende med en spurt for noen av sprinterne. Det er en kupert etappe (to første- og tre tredjekategorier), men de siste 34,4 kilometerne er rimelig lettkjørte. Den andre uka avsluttes med en klassisk fjelletappe til Lagos de Somiedo. På ny er det toppfinish, denne gangen opp La Farrapona. Dette er en ny lang bakke, som ikke blir skikkelig bratt før helt på slutten.
Syklistene får prøve seg på Alto de l'Anglirú
Sisteuka får en eksplosiv start. For på den 15. etappen skal de ha målgang på toppen av legendariske Alto de l'Anglirú. Dette er et knalltøft fjell som på mange måter minner om Italias Monte Zoncolan. Dette e
r på forhånd den etappen jeg gleder meg absolutt mest til. Det er bare å markere 4. september på kalenderen allerde nå, for dette er en etappe du bare må se. De sprinterne som fortsatt er med i rittet kan se frem til en meget flat 16. etappe, etter en meget velfortjent hviledag. Så er det på ny duket for en kupert etappe og nok en toppfinish. Den siste bakken er 6 kilometer lang, med ca 10 prosent i gjennomsnitlig stigningsprosent og 18 prosent på det meste. Han som leder etter denne etappen har kjempestore muligheter til å vinne sammenlagt, men jobben er ikke ferdig. 18. etappe er kupert, men vil nok ikke skille de beste sammenlagtrytterne. En fin dag for utbryterne. Så, på den 19. etappen, ankommer rittet endelig Baskerland. Det er en kupert etappe, hvor den siste stigningen (en andrekategori) kommer 14,2 kilometer fra mål. Også her kan det være vanskelig for sammenlagtrytterne å ta tid fra hverandre, men vi kan nok forvente publikumstilstander som vi ofte ser i Giroen og Touren. Også 20. etappe går i
Baskerland, men nå er siste stigning enda lenger fra mål. Det er hele 46,5 kilometer med flatt terreng fra siste bakke til mål. Hele rittet avsluttes med en 94 kilometer kort etappe til Madrid. Den spanske hovedstaten blir målbyen for Spania Rundt 2011, og vinneren på denne etappen blir mest trolig en sprinter. Alle etappene kan du se på denne linken.
r på forhånd den etappen jeg gleder meg absolutt mest til. Det er bare å markere 4. september på kalenderen allerde nå, for dette er en etappe du bare må se. De sprinterne som fortsatt er med i rittet kan se frem til en meget flat 16. etappe, etter en meget velfortjent hviledag. Så er det på ny duket for en kupert etappe og nok en toppfinish. Den siste bakken er 6 kilometer lang, med ca 10 prosent i gjennomsnitlig stigningsprosent og 18 prosent på det meste. Han som leder etter denne etappen har kjempestore muligheter til å vinne sammenlagt, men jobben er ikke ferdig. 18. etappe er kupert, men vil nok ikke skille de beste sammenlagtrytterne. En fin dag for utbryterne. Så, på den 19. etappen, ankommer rittet endelig Baskerland. Det er en kupert etappe, hvor den siste stigningen (en andrekategori) kommer 14,2 kilometer fra mål. Også her kan det være vanskelig for sammenlagtrytterne å ta tid fra hverandre, men vi kan nok forvente publikumstilstander som vi ofte ser i Giroen og Touren. Også 20. etappe går i
Baskerland, men nå er siste stigning enda lenger fra mål. Det er hele 46,5 kilometer med flatt terreng fra siste bakke til mål. Hele rittet avsluttes med en 94 kilometer kort etappe til Madrid. Den spanske hovedstaten blir målbyen for Spania Rundt 2011, og vinneren på denne etappen blir mest trolig en sprinter. Alle etappene kan du se på denne linken.Mange likheter med fjorårets løype
Det er liten tvil om at arrangøren prøver seg med nogenlunde samme oppskrift som skapte et fyrverkeri av et ritt i fjor. Mange kuperte etapper, som gjerne har spennende og spektakulære avslutninger. Dessverre har de ikke fokusert på å ha en like spennede avslutning på rittet i år som de hadde i fjor. I fjor ble rittet avsluttet på den nestsiste etappen opp fantastiske Bola del Mundo. I år vil sammendraget trolig være avgjort allerede etter den 17. etappen. Da får vi heller trøste oss med at vi får oppleve elleville baskere på den 19. og 20. etappen. Det blir få massespurter, men allikevel en haug med adrenalinspekkede avslutninger. Med sju toppfinisher "sløser" ikke arrangørene med fjellene. Èn dårlig dag og du kan fort være ute av kampen om sammenlagtseieren. Alt i alt en løypeprofil som nesten virker skreddersydd for flere spanske sammenlagthåp som Joaquin Rodriguez, Igor Anton og Samuel Sanchez. Jeg tror årets Spania Rundt nesten kan leve opp til fjorårets suksess. Det er bare å glede seg.
PS: Spania Rundt avsluttes 10 dager før VM tempoen og 14 dager før fellesstarten, så mange av VM-favorittene vil sikkert kjøre store deler av Spania Rundt for å komme i toppform til VM.
tirsdag 11. januar 2011
3. plass - Michael Matthews
Mannen vi i dag prestenterer som en rytter vi tror at kommer til å slå gjennom i år er regjerende U23 verdensmester Michael Matthews. Han er kun 20 år (født 26.09.1990), men står ikke noe tilbake for mer rutinerte sykkelstjerner. Med sin enorme eksplosivitet har han allerede blitt sammenliknet med selveste Mark Cavendish.
Startet med sykling som 16 åring
Det australske stortalentet startet rimelig sent med å sykle, i en alder av 16 år. Han fant fort ut at han var et naturtalent, og satset hardt på en karriere som syklist. Etter en flott sesong som andreårs junior, hvor han spesielt utmerket seg på tempo, fikk han kjøre for det australske Team Jayco-Ais laget fra slutten av februar 2009. Der kjørte han meget sterkt. Han ble nummer to i GP della Liberazione, kun slått av stortalentet Sacha Modolo (nummer fire i fjorårets Milan-Sanremo). Han fortsatte å imponere den sesongen, og rundet av med en andreplass på en etappe i Jayco Herald Sun Tour, og med å bli oseansk U23 mester både på tempo og i fellesstart. Han hadde taklet overganen fra junior- til seniornivå veldig godt, men karrieren var så vidt i gang.
2010 ble et drømmeår
For det var først i fjor at Michael Matthews ble et velkjent navn for sykkelinteresserte. Han syklet for det samme laget, som nå hadde byttet navn til Team Jayco - Skins. Han startet sesongen allerede under Tour Down Under, uten å markere seg nevneverdig. Markerte seg gjorde han derimot da motstanden ble litt mindre i Tour of Wellington. Der ble det en etappeseier og femteplass sammenlagt for den unge australieneren. Hans første virkelig store internasjonale seier kom i Tour de Langkawi. Der vant han en etappe som endte i en massespurt. Han ble så nummer to i Trofeo Piva Banca Popolare di Vicenza, U23 utgaven av Flandern Rundt (bak Marko Kump) og GP della Liberazione (samme ritt som han ble slått i av Modolo året før), før han fikk en etappeseier på prologen i Tour of Japan. Han kjørte godt i det asiatiske rittet og endte tilslutt på fjerdeplass sammenlagt. Etter å ha reist verden rundt var turen nå kommet til Norge og Ringerike GP. Her slo han til med etappeseiere på andre og tredje etappe. Han klatret også såpass bra at han ble nummer sju sammenlagt i det største norske sykkelrittet.
Gjennom vårsesongen hadde han bevist at han var en av de mest spennende U23-rytterne, noe han også bekreftet under høstsesongen. I Tour de l'Avenir kjørte han jevnt godt, uten at det ble noen etappeseiere. Tredjeplassen på prologen viste at tempoegenskapene er gode, andreplassen på den første etappen viste hvor rask han er, mens 8. plassen sammenlagt viste at han også er overraskende sterk i bakkene. Takket være den imponerende innsatsen seilet han opp som en av favorittene til U23 VM på hjemmebane, og han innfridde. Ved å smadre de to antatt beste spurterne (John Degenkolb og Taylor Phinney) i spurten, kunne han løfte hendene i været og bli hyllet av hjemmepublikumet. Han hadde blitt U23 verdensmester, og med det tatt Australias femte verdensmestertittel gjennom tidene på landeveien.Med sin imponerende merittliste kunne Matthews velge og vrake mellom profflag. Valget falt på Rabobank, som neste år vil ha en stall full av lovende syklister.
God allrounder med ekstreme avslutningskvaliteter
Michael Matthews blir ofte omtalt som en spurter, men han er ingen ren sprinter. Han er temposterk, har en stor motor og klatrer ikke så verst på sine beste dager. Når han tidligere har uttalt seg om hvilke type rytter han vil bli har han vært rimelig defus. Han kan godt tenke seg å bli en Hushovd-type (dvs god i spurt og god i klassikerne), men vil også gjerne kunne spurte som Mark Cavendish. I tillegg har han ikke helt og holdent langt bort drømmen om å bli en god klatrer. Han trekker frem Michael Rogers som en rytter som begynte som en spurter, men som endte opp med å bli en god klatrer. Han har dog uttalt at han i år, som førsteårs proff, vil satse mest på spurtene. Det tror jeg han gjør ekstremt lurt i. Hvis vi ser på måten han vant U23-gullet på er det klart at han har mange av de egenskapene som trengs for å bli en toppspurter. I tillegg til fantastsike fysiske egenskaper, er han også god til å holde hode klart, god til å få oversikt i trange og stressende omgivelser og han er best når det gjelder.
Kan vinne omtrent hva som helst
Han har allerede vist denne sesongen at han kan hamle godt opp med de beste proffene. Han har allerde vunnet et av rittene i Jayco Bay Classics, hvor ryttere som Henderson, Goss og Gerrans deltok. I tillegg ble han i dag nummer tre i det australske tempomesterskapet. Han vil også stå på startstreken under Tour Down Under. Der vil han være en av favorittene, både til etappeseiere og sammenlagtseieren. Hvilke andre ritt han kan gjøre det godt i denne sesongen er vanskelig å si. Han kan prestere i omtrent alle ritt han får muligheten i. Etappeseiere i store etapperitt som Paris-Nice, Tirreno-Adriatico, Romandiet Rundt, Sveits Rundt, California Rundt og liknende er utvilsomt innen rekkevidde. Jeg er også spent på hvilke endagsritt han får kjøre for Rabobank. Selv har han lyst til å kjøre alle klassikerene, men det er nok utelukket. Jeg håper i allefall han får muligheten i Milan-Sanremo og Paris-Roubaix. Der vil han nok kunne få meget viktig erfaring med tanke på muligheten til å vinne disse rittene i fremtiden. Samtidig kan man ikke se bort i fra at han kan levere toppresultater i litt "lettere" ritt som Paris-Tours, Vattenfall Cyclassic og Eneco Tour. Skulle han ta proffnivået veldig fort (noe jeg tror han gjør) kan det bli vanskelig for det australske forbundet å komme utenom han når VM-troppen skal tas ut.
Har dere tro på at verdensmesteren bare fortsetter å imponere og tar proffnivået med engang? Hva kan han i så tilfelle fåt til?
Startet med sykling som 16 åring
Det australske stortalentet startet rimelig sent med å sykle, i en alder av 16 år. Han fant fort ut at han var et naturtalent, og satset hardt på en karriere som syklist. Etter en flott sesong som andreårs junior, hvor han spesielt utmerket seg på tempo, fikk han kjøre for det australske Team Jayco-Ais laget fra slutten av februar 2009. Der kjørte han meget sterkt. Han ble nummer to i GP della Liberazione, kun slått av stortalentet Sacha Modolo (nummer fire i fjorårets Milan-Sanremo). Han fortsatte å imponere den sesongen, og rundet av med en andreplass på en etappe i Jayco Herald Sun Tour, og med å bli oseansk U23 mester både på tempo og i fellesstart. Han hadde taklet overganen fra junior- til seniornivå veldig godt, men karrieren var så vidt i gang.
2010 ble et drømmeår
For det var først i fjor at Michael Matthews ble et velkjent navn for sykkelinteresserte. Han syklet for det samme laget, som nå hadde byttet navn til Team Jayco - Skins. Han startet sesongen allerede under Tour Down Under, uten å markere seg nevneverdig. Markerte seg gjorde han derimot da motstanden ble litt mindre i Tour of Wellington. Der ble det en etappeseier og femteplass sammenlagt for den unge australieneren. Hans første virkelig store internasjonale seier kom i Tour de Langkawi. Der vant han en etappe som endte i en massespurt. Han ble så nummer to i Trofeo Piva Banca Popolare di Vicenza, U23 utgaven av Flandern Rundt (bak Marko Kump) og GP della Liberazione (samme ritt som han ble slått i av Modolo året før), før han fikk en etappeseier på prologen i Tour of Japan. Han kjørte godt i det asiatiske rittet og endte tilslutt på fjerdeplass sammenlagt. Etter å ha reist verden rundt var turen nå kommet til Norge og Ringerike GP. Her slo han til med etappeseiere på andre og tredje etappe. Han klatret også såpass bra at han ble nummer sju sammenlagt i det største norske sykkelrittet.
Gjennom vårsesongen hadde han bevist at han var en av de mest spennende U23-rytterne, noe han også bekreftet under høstsesongen. I Tour de l'Avenir kjørte han jevnt godt, uten at det ble noen etappeseiere. Tredjeplassen på prologen viste at tempoegenskapene er gode, andreplassen på den første etappen viste hvor rask han er, mens 8. plassen sammenlagt viste at han også er overraskende sterk i bakkene. Takket være den imponerende innsatsen seilet han opp som en av favorittene til U23 VM på hjemmebane, og han innfridde. Ved å smadre de to antatt beste spurterne (John Degenkolb og Taylor Phinney) i spurten, kunne han løfte hendene i været og bli hyllet av hjemmepublikumet. Han hadde blitt U23 verdensmester, og med det tatt Australias femte verdensmestertittel gjennom tidene på landeveien.Med sin imponerende merittliste kunne Matthews velge og vrake mellom profflag. Valget falt på Rabobank, som neste år vil ha en stall full av lovende syklister.
God allrounder med ekstreme avslutningskvaliteter
Michael Matthews blir ofte omtalt som en spurter, men han er ingen ren sprinter. Han er temposterk, har en stor motor og klatrer ikke så verst på sine beste dager. Når han tidligere har uttalt seg om hvilke type rytter han vil bli har han vært rimelig defus. Han kan godt tenke seg å bli en Hushovd-type (dvs god i spurt og god i klassikerne), men vil også gjerne kunne spurte som Mark Cavendish. I tillegg har han ikke helt og holdent langt bort drømmen om å bli en god klatrer. Han trekker frem Michael Rogers som en rytter som begynte som en spurter, men som endte opp med å bli en god klatrer. Han har dog uttalt at han i år, som førsteårs proff, vil satse mest på spurtene. Det tror jeg han gjør ekstremt lurt i. Hvis vi ser på måten han vant U23-gullet på er det klart at han har mange av de egenskapene som trengs for å bli en toppspurter. I tillegg til fantastsike fysiske egenskaper, er han også god til å holde hode klart, god til å få oversikt i trange og stressende omgivelser og han er best når det gjelder.
Kan vinne omtrent hva som helst
Han har allerede vist denne sesongen at han kan hamle godt opp med de beste proffene. Han har allerde vunnet et av rittene i Jayco Bay Classics, hvor ryttere som Henderson, Goss og Gerrans deltok. I tillegg ble han i dag nummer tre i det australske tempomesterskapet. Han vil også stå på startstreken under Tour Down Under. Der vil han være en av favorittene, både til etappeseiere og sammenlagtseieren. Hvilke andre ritt han kan gjøre det godt i denne sesongen er vanskelig å si. Han kan prestere i omtrent alle ritt han får muligheten i. Etappeseiere i store etapperitt som Paris-Nice, Tirreno-Adriatico, Romandiet Rundt, Sveits Rundt, California Rundt og liknende er utvilsomt innen rekkevidde. Jeg er også spent på hvilke endagsritt han får kjøre for Rabobank. Selv har han lyst til å kjøre alle klassikerene, men det er nok utelukket. Jeg håper i allefall han får muligheten i Milan-Sanremo og Paris-Roubaix. Der vil han nok kunne få meget viktig erfaring med tanke på muligheten til å vinne disse rittene i fremtiden. Samtidig kan man ikke se bort i fra at han kan levere toppresultater i litt "lettere" ritt som Paris-Tours, Vattenfall Cyclassic og Eneco Tour. Skulle han ta proffnivået veldig fort (noe jeg tror han gjør) kan det bli vanskelig for det australske forbundet å komme utenom han når VM-troppen skal tas ut.
Har dere tro på at verdensmesteren bare fortsetter å imponere og tar proffnivået med engang? Hva kan han i så tilfelle fåt til?
mandag 10. januar 2011
4. plass - Diego Ulissi
Diego Ulissi er et italiensk supertalent, som herjet kraftig i juniorklassen for noen år siden. Etter et par tøffe sesonger på seniornivå fikk han i fjor prøve seg på Lampre. Der kjørte han meget godt, og bekreftet med det at han er et av verdens største talenter. Derfor har vi plukket ut han på lista over de utenlandske rytterne vi tror at vil få sitt gjennombrudd i 2011.
Dobbel juniorverdensmester
Allerede som 6-åring begynte Diego Ulissi med sykling. Hans far var en ivrig terrengsyklist, og sykkelgleden smittet over på hans sønn. Ulissi er den andre syklsiten gjennom tidene som har klart kunststykke det er å bli juniorverdensmester på fellesstart begge årene han var junior (2006 og 2007). Første mann som klarte det var også en italiener, Giuseppe Palumbo. Ikke rart sykkelgale italienere har holdt et spesielt øye med Ulissi. Men å vinne junior-VM er på ingen måte en garanti for at du blir en god proffsyklist. Riktignok har ryttere som Damiano Cunego, Pavel Tonkov og Roman Kreuziger klart det, men svært mange klarer aldri å slå til skikkelig på seniornivå. 21-årige Ulissi har også hatt litt problemer med å slå til på seniornivå. I hans første år som senior ble det ikke mange gode resultater, men en 6. plass på en etappe i Giro delle Regioni viste at han hadde potensialet til å takle det nye nivået. I tillegg vant han det nasjonale rittet Trofeo Tempestini Ledo.
Stadig bedre resultater
Hans andre U23-sesong (i 2009) ble også tøff, først og fremst fordi han slet mye med sykdom. Han hadde kyssesyken, og fant ikke formen før på høsten. Ulissi fikk med seg en sjetteplass på en etappe i baby-Giro, ble nummer tre i GP Capodarco og fikk representere Italia i VM. Det var nok til å overbevise Lampre til å ta sjansen på den doble verdensmesteren. Det skulle vise seg å være lurt, for Ulissi hadde en god sesong i fjor. Etter en god start på sesongen tok han en flott 5. plass på femte etappe av Sveits Rundt. Han fortsatte å overbevise ved å bli nummer fire sammenlagt i knallharde Brixia Tour. I Polen Rundt skapte han, sammen med lagkamerat Grega Bole, litt problemer for Daniel Martin, med sterk kjøring. Iren holdt riktignok unna for Lampre-kameratene, men Ulissi fikk femteplass på den femte etappen, samtidig som han ble nummer 11 sammenlagt. Den sterke kjøringen ble belønnet da han spurtslo Michele Scarponi og Alessandro Proni og med det vant GP Industria & Commercio di Prato. Dette er et tradisjonsrikt italiensk ritt som tidligere er vunnet av ryttere som Visconti, Pozzato, Bennati og Nuyens. Seieren var det store høydepunktet i forrige sesong for Ulissi.
En ekstremt allsidig syklist
Dette er en syklist det er vanskelig å definere. Han er en god allround rytter, som er angrepsvillig, kjøresterk, innimellom klatresterk og god i spurt i mindre grupper. Det er en syklist som jeg føler at kan bli hva som helst. Han har vist enkelte ganger at han kan bli en god sammenlagtrytter hvis han satser på det, men sannsynligvis passer han best som endagsrytter. Som sagt er han god i avslutninger i mindre grupper. Samtidig viste han under Polen Rundt at han kan gjøre det godt i kortere etapperitt hvor bakkene ikke er så veldig lange. Kanskje kan Tirreno-Adriatico være et ritt som passer han godt i fremtiden. Men som sagt skal vi ikke avskrive han i treukersrittene. Neste år får han trolig sitt første møte med en Grand Tour. Da får vi kanskje et svar på akkurat hvor god han er i fjellene.
Etter en fin debutsesong gjelder det nå å følge opp med et godt andreår. For en så allsidig syklist som Ulissi er det vanskelig å si akkurat hvor han vil være mest suksessfull. Men han bør klare å få et par-tre seiere, og flere pallplasser. I fjor slo Grega Bole igjennom fra Lampre. Ulissi likner en god del på sin slovenske lagkamerat og forhåpentligvis kan han ha en omtrent like god sesong i år som Bole hadde i fjor. De viste under Polen Rundt i fjor at de kan være et sterkt radarpar som Lampre kan få mye glede av. For neste sesong kan Ulissi bli en av svært få juniorverdensmestere og den eneste doble juniorverdensmesteren som blir en toppsyklist også i seniorklassen.
Tror du Diego Ulissi blir en fremtidig storrytter? Og hva slags ryttertype tror du han utvikler seg til å bli?
Dobbel juniorverdensmester
Allerede som 6-åring begynte Diego Ulissi med sykling. Hans far var en ivrig terrengsyklist, og sykkelgleden smittet over på hans sønn. Ulissi er den andre syklsiten gjennom tidene som har klart kunststykke det er å bli juniorverdensmester på fellesstart begge årene han var junior (2006 og 2007). Første mann som klarte det var også en italiener, Giuseppe Palumbo. Ikke rart sykkelgale italienere har holdt et spesielt øye med Ulissi. Men å vinne junior-VM er på ingen måte en garanti for at du blir en god proffsyklist. Riktignok har ryttere som Damiano Cunego, Pavel Tonkov og Roman Kreuziger klart det, men svært mange klarer aldri å slå til skikkelig på seniornivå. 21-årige Ulissi har også hatt litt problemer med å slå til på seniornivå. I hans første år som senior ble det ikke mange gode resultater, men en 6. plass på en etappe i Giro delle Regioni viste at han hadde potensialet til å takle det nye nivået. I tillegg vant han det nasjonale rittet Trofeo Tempestini Ledo.
Stadig bedre resultater
Hans andre U23-sesong (i 2009) ble også tøff, først og fremst fordi han slet mye med sykdom. Han hadde kyssesyken, og fant ikke formen før på høsten. Ulissi fikk med seg en sjetteplass på en etappe i baby-Giro, ble nummer tre i GP Capodarco og fikk representere Italia i VM. Det var nok til å overbevise Lampre til å ta sjansen på den doble verdensmesteren. Det skulle vise seg å være lurt, for Ulissi hadde en god sesong i fjor. Etter en god start på sesongen tok han en flott 5. plass på femte etappe av Sveits Rundt. Han fortsatte å overbevise ved å bli nummer fire sammenlagt i knallharde Brixia Tour. I Polen Rundt skapte han, sammen med lagkamerat Grega Bole, litt problemer for Daniel Martin, med sterk kjøring. Iren holdt riktignok unna for Lampre-kameratene, men Ulissi fikk femteplass på den femte etappen, samtidig som han ble nummer 11 sammenlagt. Den sterke kjøringen ble belønnet da han spurtslo Michele Scarponi og Alessandro Proni og med det vant GP Industria & Commercio di Prato. Dette er et tradisjonsrikt italiensk ritt som tidligere er vunnet av ryttere som Visconti, Pozzato, Bennati og Nuyens. Seieren var det store høydepunktet i forrige sesong for Ulissi.
En ekstremt allsidig syklist
Dette er en syklist det er vanskelig å definere. Han er en god allround rytter, som er angrepsvillig, kjøresterk, innimellom klatresterk og god i spurt i mindre grupper. Det er en syklist som jeg føler at kan bli hva som helst. Han har vist enkelte ganger at han kan bli en god sammenlagtrytter hvis han satser på det, men sannsynligvis passer han best som endagsrytter. Som sagt er han god i avslutninger i mindre grupper. Samtidig viste han under Polen Rundt at han kan gjøre det godt i kortere etapperitt hvor bakkene ikke er så veldig lange. Kanskje kan Tirreno-Adriatico være et ritt som passer han godt i fremtiden. Men som sagt skal vi ikke avskrive han i treukersrittene. Neste år får han trolig sitt første møte med en Grand Tour. Da får vi kanskje et svar på akkurat hvor god han er i fjellene.
Etter en fin debutsesong gjelder det nå å følge opp med et godt andreår. For en så allsidig syklist som Ulissi er det vanskelig å si akkurat hvor han vil være mest suksessfull. Men han bør klare å få et par-tre seiere, og flere pallplasser. I fjor slo Grega Bole igjennom fra Lampre. Ulissi likner en god del på sin slovenske lagkamerat og forhåpentligvis kan han ha en omtrent like god sesong i år som Bole hadde i fjor. De viste under Polen Rundt i fjor at de kan være et sterkt radarpar som Lampre kan få mye glede av. For neste sesong kan Ulissi bli en av svært få juniorverdensmestere og den eneste doble juniorverdensmesteren som blir en toppsyklist også i seniorklassen.
Tror du Diego Ulissi blir en fremtidig storrytter? Og hva slags ryttertype tror du han utvikler seg til å bli?
Tidligere sesongstart enn planlagt for Thor Hushovd
Nyhetsbrev Thor Hushovd
Sesongen 2011 er i gang for alvor
En meget glad og stolt Thor Hushovd reiste fra Hamar søndag morgen kl.05.00 for å rekke tidligste fly til Alicante hvor Garmin Cervelo starter sin første treningssamling som varer til 19.januar. Idrettsgallaen ble et flott punktum på sesongen 2010 hvor suksessen på sykkelsetet har utløst full uttelling på priser det er mulig å vinne for en toppidrettsutøver i Norge. Thor har vært og er fortsatt den som baner vei for sykkelsportens vekst i Norge. At det norske folk verdsetter hans prestasjoner gjort i 2010 er med og gir en ekstra motivasjon inn i en ny sesong full av spennende muligheter.
Etter samlingen sammen med Gabriel Rasch på Kanariøyene medio desember har Thor fått flere gode skiturer i Grimstad og på Hovden. Skitrening er godt påfyll for både kropp og sjel; bruk av hele kroppen kombinert med norske naturopplevelser er godt å ha med seg når asfalt blir treningsunderlaget de neste 10 månedene. På samlingen i Calpe er det fokus på mengdetrening for å bygge grunnmur inn mot sesongoppkjøringen. De fleste på Garmin Cervelo er med på samlingen unntatt de som kjører Tour Town Under i Australia, hvor bl.a. spurtkanonen Tylor Farrar er.
Som navnet Garmin Cervelo tilsier så fortsetter Thor å sykle på Cervelo sykkel. Det er han meget fornøyd med, få om noen, kan matche Cervelo på utstyrsutvikling. Den spesiallagede Paris-Roubaix sykkelen var en suksess i fjor, den vil også bli viktig for å oppnå et av Thors største mål denne sesongen nemlig å vinne denne prestisjefylte brosteinsklassikeren.
Sesongåpningen blir noe tidligere enn det som først var planlagt, nå starter han med Mallorca Rundt 5.-9.februar. Dette er enkeltløp slik at det er ikke sikkert han kjører alle løpene. Rett etter er det klart for Tour de Oman 15.-20.februar. Så kommer klassikerne tett som hagl:
26.februar Het Volk, Belgia
9-15. Mars Tirreno Adriatico, Italia
19.mars Milan San Remo, Italia
26.mars E3 Harelbeke, Belgia
3.april Flanderen Rundt, Belgia
6.april GP Schelderpreis, Belgia
10.april Paris Roubaix, Frankrike
Etter dette legger han inn en 5 ukers treningsperiode med mye mengdetrening før California Rundt 15.-22.mai markerer starten på andre halvdel av sesongen.
Sesongen 2010 er historie nå er det om å gjøre en optimal jobb framover som teller. Mark Twain sa det på en treffende måte: ”Hemmeligheten ved suksess er hardt arbeid. Det er derfor det er en hemmelighet for de fleste”.
Vi gleder oss til en ny sykkelsesong.
Sesongen 2011 er i gang for alvor
En meget glad og stolt Thor Hushovd reiste fra Hamar søndag morgen kl.05.00 for å rekke tidligste fly til Alicante hvor Garmin Cervelo starter sin første treningssamling som varer til 19.januar. Idrettsgallaen ble et flott punktum på sesongen 2010 hvor suksessen på sykkelsetet har utløst full uttelling på priser det er mulig å vinne for en toppidrettsutøver i Norge. Thor har vært og er fortsatt den som baner vei for sykkelsportens vekst i Norge. At det norske folk verdsetter hans prestasjoner gjort i 2010 er med og gir en ekstra motivasjon inn i en ny sesong full av spennende muligheter.
Etter samlingen sammen med Gabriel Rasch på Kanariøyene medio desember har Thor fått flere gode skiturer i Grimstad og på Hovden. Skitrening er godt påfyll for både kropp og sjel; bruk av hele kroppen kombinert med norske naturopplevelser er godt å ha med seg når asfalt blir treningsunderlaget de neste 10 månedene. På samlingen i Calpe er det fokus på mengdetrening for å bygge grunnmur inn mot sesongoppkjøringen. De fleste på Garmin Cervelo er med på samlingen unntatt de som kjører Tour Town Under i Australia, hvor bl.a. spurtkanonen Tylor Farrar er.
Som navnet Garmin Cervelo tilsier så fortsetter Thor å sykle på Cervelo sykkel. Det er han meget fornøyd med, få om noen, kan matche Cervelo på utstyrsutvikling. Den spesiallagede Paris-Roubaix sykkelen var en suksess i fjor, den vil også bli viktig for å oppnå et av Thors største mål denne sesongen nemlig å vinne denne prestisjefylte brosteinsklassikeren.
Sesongåpningen blir noe tidligere enn det som først var planlagt, nå starter han med Mallorca Rundt 5.-9.februar. Dette er enkeltløp slik at det er ikke sikkert han kjører alle løpene. Rett etter er det klart for Tour de Oman 15.-20.februar. Så kommer klassikerne tett som hagl:
26.februar Het Volk, Belgia
9-15. Mars Tirreno Adriatico, Italia
19.mars Milan San Remo, Italia
26.mars E3 Harelbeke, Belgia
3.april Flanderen Rundt, Belgia
6.april GP Schelderpreis, Belgia
10.april Paris Roubaix, Frankrike
Etter dette legger han inn en 5 ukers treningsperiode med mye mengdetrening før California Rundt 15.-22.mai markerer starten på andre halvdel av sesongen.
Sesongen 2010 er historie nå er det om å gjøre en optimal jobb framover som teller. Mark Twain sa det på en treffende måte: ”Hemmeligheten ved suksess er hardt arbeid. Det er derfor det er en hemmelighet for de fleste”.
Vi gleder oss til en ny sykkelsesong.
søndag 9. januar 2011
5. plass - Denis Galimzyanov
Denis Galimzyanov ble født i Russland, 7. mars 1987. Den raske rytteren ble profesjonell i 2008 på storsatsningen Katusha. Før det hadde han kjørt på et mindre russisk lag. Galimzyanov har holdt seg trofast til Katusha, og går inn i sitt fjerde år for laget. Vi har troa på at Galimzyanov vil slå skikkelig gjennom neste år. Derfor har vi puttet han på en 5.plass over utenlandske ryttere vi tror slår gjennom denne sesong.
Mange gode resultater
Denis Galimzyanov er en typisk sprinter. I fjor kjørte han inn gode resultater fra start til mål. Tilslutt endte det med 17 topp 10 plasseringer, men den eneste seieren kom på en lagtempo i Vuelta a Burgos. Sesongen endte med fire pallplasser, og en god del fjerde- og femteplasser. Galimzyanov har ofte vært den beste av de nest beste.
Selv om han hadde mange gode resultater i fjor, og hadde et par fine resultater årene før, var det først under Vuelta a España vi fikk øynene opp for han. Der blandet han seg inn helt i toppen. Han kjørte kun 13 etapper før han måtte gi seg. På disse 13 etappene dro han med seg fem topp 10 plasseringer. Alle etappene endte i massespurt. Hans beste resultat var en fjerdeplass, hvor han blant annet spurtslo Allan Davis, Freire, Hushovd og Bennati.
Hjelp fra Cipollini
Galimzyanov mangler kun det siste lille før han begynner å vinne ritt, og vi tror han vil klare det neste år. En av grunnene til at vi har troa på russeren er en av hans hjelpere neste sesong. Den tidligere supersprinteren og verdensmesteren Mario Cipollini skal hjelpe sprinterne i Katusha-laget neste sesong. Det at Cipollini vet hvordan man vinner sykkelritt er det liten tvil om. Om han kan lære bort triks, og kan gjøre Galimzyanov litt tøffere, kan samarbeidet ende med suksess. Som sagt mangler Galimzyanov bare litt på å være helt i toppen, og vi tror at samarbeidet med Cipollini kan gjøre at han kommer seg helt opp i verdenseliten.
Etappeseier i Grand Tour?
Neste år vil Galimzyanov helt sikkert kapre mange gode plasseringer. Han debuterer i Tour Down Under, og vil sammen med Trusov være de raskeste på Katusha-laget. Kanskje kan han vise seg frem allerede her. Ellers har han lov til å håpe på en etappeseier i en Grand Tour. Det kan fort bli for tøft å vinne en etappe i Tour de France, men hvis han kjører Giroen eller Vueltan er det fullt mulig å vinne en etappe. Spørsmålet er om han får nok hjelp fra laget. Laget er nemlig ikke bygget for spurter, men med mange kjøresterke ryttere kan han i alle fall få hjelp til å komme langt opp i feltet. Kanskje er også VM i Danmark et håp for russeren. Kanskje vil han gjøre det samme som sin ”mentor” Cipollini gjorde i 2002.
Vi tror i alle fall på et godt år, og at han skal få sitt definitive gjennombrudd.
Hva tror dere Galimzyanov kan gjøre neste år? Kan Cipollini gjøre han om til en superstjerne?
Mange gode resultater
Denis Galimzyanov er en typisk sprinter. I fjor kjørte han inn gode resultater fra start til mål. Tilslutt endte det med 17 topp 10 plasseringer, men den eneste seieren kom på en lagtempo i Vuelta a Burgos. Sesongen endte med fire pallplasser, og en god del fjerde- og femteplasser. Galimzyanov har ofte vært den beste av de nest beste.
Selv om han hadde mange gode resultater i fjor, og hadde et par fine resultater årene før, var det først under Vuelta a España vi fikk øynene opp for han. Der blandet han seg inn helt i toppen. Han kjørte kun 13 etapper før han måtte gi seg. På disse 13 etappene dro han med seg fem topp 10 plasseringer. Alle etappene endte i massespurt. Hans beste resultat var en fjerdeplass, hvor han blant annet spurtslo Allan Davis, Freire, Hushovd og Bennati.
Hjelp fra Cipollini
Galimzyanov mangler kun det siste lille før han begynner å vinne ritt, og vi tror han vil klare det neste år. En av grunnene til at vi har troa på russeren er en av hans hjelpere neste sesong. Den tidligere supersprinteren og verdensmesteren Mario Cipollini skal hjelpe sprinterne i Katusha-laget neste sesong. Det at Cipollini vet hvordan man vinner sykkelritt er det liten tvil om. Om han kan lære bort triks, og kan gjøre Galimzyanov litt tøffere, kan samarbeidet ende med suksess. Som sagt mangler Galimzyanov bare litt på å være helt i toppen, og vi tror at samarbeidet med Cipollini kan gjøre at han kommer seg helt opp i verdenseliten.
Etappeseier i Grand Tour?
Neste år vil Galimzyanov helt sikkert kapre mange gode plasseringer. Han debuterer i Tour Down Under, og vil sammen med Trusov være de raskeste på Katusha-laget. Kanskje kan han vise seg frem allerede her. Ellers har han lov til å håpe på en etappeseier i en Grand Tour. Det kan fort bli for tøft å vinne en etappe i Tour de France, men hvis han kjører Giroen eller Vueltan er det fullt mulig å vinne en etappe. Spørsmålet er om han får nok hjelp fra laget. Laget er nemlig ikke bygget for spurter, men med mange kjøresterke ryttere kan han i alle fall få hjelp til å komme langt opp i feltet. Kanskje er også VM i Danmark et håp for russeren. Kanskje vil han gjøre det samme som sin ”mentor” Cipollini gjorde i 2002.
Vi tror i alle fall på et godt år, og at han skal få sitt definitive gjennombrudd.
Hva tror dere Galimzyanov kan gjøre neste år? Kan Cipollini gjøre han om til en superstjerne?
lørdag 8. januar 2011
6. plass - Greg Van Avermaet
Greg Van Avermaet er et etablert navn i sykkelsporten, allikevel mangler han en virkelig storseier. Selv om dte virker som at han har vært en del av sykkelsirkuset i en liten evighet, så er han kun 25 år (født 17. mai 1985). Han er en klassikerrytter med en vass spurt, men har hverken vunnet noen klassikere eller semiklassikere så langt i karrieren. Et lagbytte skal forhåpentligvis sørge for at klassikerseieren endelig kommer.
Bedre syklist enn han var fotballspiller
Greg Van Avermaet var opprinnelig fotballspiller, og han var ganske talentfull på fotballbanen. Tilslutt ebbet fotballkarrieren hans litt ut og faren hans foreslo at han skulle begynne med sykling. Han hørte på sin far, og sykkel har vist seg å bli et rimelig lukrativt karrierevalg. I 2005 kjørte han for et lite belgisk lag, og overbeviste større lag med god kjøring. Det ble 7. plass i U23 utgaven av Flandern Rundt, 15. plass i U23 utgaven av Liege-Bastogne-Liege og etappeseier i Triptyque des Barrages. Etter sesongen fikk han kontrakt med Bodysol - Win for Life - Jong Vlaanderen, hvor han ble lagkamerat med andre belgiske talenter som Jürgen Roelandts, Dominique Cornu, Kennye De Ketele og Jelle Vanendert. Det var et godt valg, for han kjørte inn mange fine resultater for laget, med blant annet seier i Internationale Wielertrofee Jong Maar Moedig, andreplass på en etappe i Giro delle Regioni og andreplass i U23 utgaven av Paris-Tours.
Proff i Lotto-laget
I 2007 ble han proff i Predictor-Lotto (som i dag heter OmegaPharma-Lotto). Han ble en umiddelbar suksess med fire seiere. Seierene kom riktignok ikke de største rittene, men etappeseier i Tour of Oman, Tour de Wallonie og seiere i endagsrittene Rund um die Hainleite og Memorial Rik Van Steenbergen er meget sterkt for en førsteårs proff. Vel så imponerende var hans tredjeplass i Ronde van het Groene Hart, fjerdeplass i Nokere Koerse og ikke minst hans 8. plass i Vattenfall Cyclassics. Han tok med andre ord nivået ekstremt rakst, og leverte fra første rit som proff. 2008-sesongen ble enda bedre, og er så langt karrierens beste sesong. Han ble nummer tre sammenlagt i Tour of Qatar, treer i E3 Prijs Vlaanderen, nummer 8 i Flandern Rundt, nummer 2 i Belgia Rundt, nummer fire på en etappe i Sveits Rundt, fikk en etappeseier og andreplass i sammendraget i Tour de Wallonie, etappeseier i Tour de l'Ain, etappeseier og poengtrøye i Spania Rundt og en flott 17. plass i den harde VM-løypa i Varese. Altså en sesong full av høydepunkter, men som manglet en stor klassikerseier.
To litt tamme sesonger
Jevnt og godt er også stikkordet for hans to siste sesonger, men han er faktisk uten seiere i både 2009 og 2010. I 2009 var en fjerdeplass i Omloop Het Nieuwsblad høydepunktet. Fjorårssesongen var trøblete. Han fant ikke formen tidlig i sesongen, samtidig som han mistrivdes litt i OmegaPharma-Lotto. Han var på utkikk etter et nytt lag, og det var først etter at han i juni signerte for BMC at det begynte å løsne for Van Avermaet. Han fikk en tredjeplass på den sjuende etappen i Sveits Rundt og gjennomførte et godt Spania Rundt. I VM viste han seg virkelig frem og imponerte stort. Han både angrep, satt fart på feltet og tauet i front for Gilbert, og endte tilslutt på 5. plass. Det var et ritt hvor han virkelig fikk vist frem hva som bor i han. Han brukte den gode VM-formen til å sikre seg 16. plass i både Paris-Tours og Lombardiet Rundt.
Stadig mer utpreget klassikertype
Til tross for sin unge alder har Greg Van Avermaet allerede forandret seg en del som syklist. Han har alltid sett på seg selv som en klassikerrytter, men tidlig i karrieren var han vel så kjent for sin gode spurt. Nå viser han frem spurten stadig sjeldnere, samtidig som han kjører sterkere og sterkere i kuperte ritt. Han har gått fra å vinne poengtrøya i Spania Rundt til å kjøre like godt i Lombardiet Rundt som i Paris-Tours. Han blir en stadig mer utpreget klassikerrytter, som kan takle de aller fleste klassikerne. Han kan kjøre sterkt i alt fra Milan-Sanremo til Falndern Rundt til Ardenner-klassikerene, men det er snart på tide å virkelig være med i kampen om seieren i noen av disse rittene. Så langt har han ikke vært helt med når kampen om seieren i disse rittene har blitt utkjempet. Vi tror klassikerseieren kan komme i år. Han fikk en opptur i fjor høst og sammen med lagskifte tror vi at det vil gi han den ekstra motivasjonen som trengs for å nå toppen.
Må bli tøffere
Neste år dropper Van Avermaet Paris-Roubaix, men kjører så godt som alle brosteins-semiklassikerne og Flandern Rundt. I tillegg skal han kjøre Milan-Sanremo og Ardenner-klassikerene (se hele programmet her). Problemet til Van Avermaet er at han ikke liker å kjøre i nervøse og stressede felt. Han liker ikke posisjonskamper og spisse albuer. Det er rimelig uvanelige bekymringer for belgiere, for de er vanligvis oppvokst med å kjøre slike ritt. Nå skal det sies at Van Avermaet ikke kommer fra Flanderen, men han har allikevel kjørt mange ritt i det område. Fysisk sett har han alle forutsetninger for å lykkes i brosteinsritt. Han er utholden, akselerasjonssterk og tåler lange ritt meget godt. Han må rett og slett bli tøffere og bedre i felt for å ta steget opp på toppen av pallen. Kanskje kan han lære litt om dette av Karsten Kroon, Marcus Burghardt eller George Hincapie, som blir hans nye lagmkamerater i BMC. Det er nok denne "redselen" for tøff posisjonskamp og spisse albuer som også har gjort at han stadig sjeldnere melder seg på i massespurter. Han er mentalt sett ikke skapt for å være spurter.
Som sagt er det bare en ting som er godt nok for Van Avermaet neste år, og det er en seier det virkelig smaker fugl av. En seier i Milan-Sanremo, Flandern Rundt, en Ardenner-klassiker, VM, Paris-Tours eller Lombardiet Rundt vil være å ta et steg fremover i karrieren. Skulle han ikke klare det vil han stå omtrent på stedet hvil nok en sesong. Presset er stort, utfordringene gigantiske, men vi tror at han klarer det. I et BMC lag som har flere klassikerprofiler med en karriere på vei nedover enn oppover, vil Van Avermaet være et friskt pust. For det er slett ikke mye skal til før han kan stå øverst på pallen i de største rittene.
Blir dette Van Avermaets store år? Hvilke klassiker tror du han har størst sjanse til å vinne?
Bedre syklist enn han var fotballspiller
Greg Van Avermaet var opprinnelig fotballspiller, og han var ganske talentfull på fotballbanen. Tilslutt ebbet fotballkarrieren hans litt ut og faren hans foreslo at han skulle begynne med sykling. Han hørte på sin far, og sykkel har vist seg å bli et rimelig lukrativt karrierevalg. I 2005 kjørte han for et lite belgisk lag, og overbeviste større lag med god kjøring. Det ble 7. plass i U23 utgaven av Flandern Rundt, 15. plass i U23 utgaven av Liege-Bastogne-Liege og etappeseier i Triptyque des Barrages. Etter sesongen fikk han kontrakt med Bodysol - Win for Life - Jong Vlaanderen, hvor han ble lagkamerat med andre belgiske talenter som Jürgen Roelandts, Dominique Cornu, Kennye De Ketele og Jelle Vanendert. Det var et godt valg, for han kjørte inn mange fine resultater for laget, med blant annet seier i Internationale Wielertrofee Jong Maar Moedig, andreplass på en etappe i Giro delle Regioni og andreplass i U23 utgaven av Paris-Tours.
Proff i Lotto-laget
I 2007 ble han proff i Predictor-Lotto (som i dag heter OmegaPharma-Lotto). Han ble en umiddelbar suksess med fire seiere. Seierene kom riktignok ikke de største rittene, men etappeseier i Tour of Oman, Tour de Wallonie og seiere i endagsrittene Rund um die Hainleite og Memorial Rik Van Steenbergen er meget sterkt for en førsteårs proff. Vel så imponerende var hans tredjeplass i Ronde van het Groene Hart, fjerdeplass i Nokere Koerse og ikke minst hans 8. plass i Vattenfall Cyclassics. Han tok med andre ord nivået ekstremt rakst, og leverte fra første rit som proff. 2008-sesongen ble enda bedre, og er så langt karrierens beste sesong. Han ble nummer tre sammenlagt i Tour of Qatar, treer i E3 Prijs Vlaanderen, nummer 8 i Flandern Rundt, nummer 2 i Belgia Rundt, nummer fire på en etappe i Sveits Rundt, fikk en etappeseier og andreplass i sammendraget i Tour de Wallonie, etappeseier i Tour de l'Ain, etappeseier og poengtrøye i Spania Rundt og en flott 17. plass i den harde VM-løypa i Varese. Altså en sesong full av høydepunkter, men som manglet en stor klassikerseier.
To litt tamme sesonger
Jevnt og godt er også stikkordet for hans to siste sesonger, men han er faktisk uten seiere i både 2009 og 2010. I 2009 var en fjerdeplass i Omloop Het Nieuwsblad høydepunktet. Fjorårssesongen var trøblete. Han fant ikke formen tidlig i sesongen, samtidig som han mistrivdes litt i OmegaPharma-Lotto. Han var på utkikk etter et nytt lag, og det var først etter at han i juni signerte for BMC at det begynte å løsne for Van Avermaet. Han fikk en tredjeplass på den sjuende etappen i Sveits Rundt og gjennomførte et godt Spania Rundt. I VM viste han seg virkelig frem og imponerte stort. Han både angrep, satt fart på feltet og tauet i front for Gilbert, og endte tilslutt på 5. plass. Det var et ritt hvor han virkelig fikk vist frem hva som bor i han. Han brukte den gode VM-formen til å sikre seg 16. plass i både Paris-Tours og Lombardiet Rundt.
Stadig mer utpreget klassikertype
Til tross for sin unge alder har Greg Van Avermaet allerede forandret seg en del som syklist. Han har alltid sett på seg selv som en klassikerrytter, men tidlig i karrieren var han vel så kjent for sin gode spurt. Nå viser han frem spurten stadig sjeldnere, samtidig som han kjører sterkere og sterkere i kuperte ritt. Han har gått fra å vinne poengtrøya i Spania Rundt til å kjøre like godt i Lombardiet Rundt som i Paris-Tours. Han blir en stadig mer utpreget klassikerrytter, som kan takle de aller fleste klassikerne. Han kan kjøre sterkt i alt fra Milan-Sanremo til Falndern Rundt til Ardenner-klassikerene, men det er snart på tide å virkelig være med i kampen om seieren i noen av disse rittene. Så langt har han ikke vært helt med når kampen om seieren i disse rittene har blitt utkjempet. Vi tror klassikerseieren kan komme i år. Han fikk en opptur i fjor høst og sammen med lagskifte tror vi at det vil gi han den ekstra motivasjonen som trengs for å nå toppen.
Må bli tøffere
Neste år dropper Van Avermaet Paris-Roubaix, men kjører så godt som alle brosteins-semiklassikerne og Flandern Rundt. I tillegg skal han kjøre Milan-Sanremo og Ardenner-klassikerene (se hele programmet her). Problemet til Van Avermaet er at han ikke liker å kjøre i nervøse og stressede felt. Han liker ikke posisjonskamper og spisse albuer. Det er rimelig uvanelige bekymringer for belgiere, for de er vanligvis oppvokst med å kjøre slike ritt. Nå skal det sies at Van Avermaet ikke kommer fra Flanderen, men han har allikevel kjørt mange ritt i det område. Fysisk sett har han alle forutsetninger for å lykkes i brosteinsritt. Han er utholden, akselerasjonssterk og tåler lange ritt meget godt. Han må rett og slett bli tøffere og bedre i felt for å ta steget opp på toppen av pallen. Kanskje kan han lære litt om dette av Karsten Kroon, Marcus Burghardt eller George Hincapie, som blir hans nye lagmkamerater i BMC. Det er nok denne "redselen" for tøff posisjonskamp og spisse albuer som også har gjort at han stadig sjeldnere melder seg på i massespurter. Han er mentalt sett ikke skapt for å være spurter.
Som sagt er det bare en ting som er godt nok for Van Avermaet neste år, og det er en seier det virkelig smaker fugl av. En seier i Milan-Sanremo, Flandern Rundt, en Ardenner-klassiker, VM, Paris-Tours eller Lombardiet Rundt vil være å ta et steg fremover i karrieren. Skulle han ikke klare det vil han stå omtrent på stedet hvil nok en sesong. Presset er stort, utfordringene gigantiske, men vi tror at han klarer det. I et BMC lag som har flere klassikerprofiler med en karriere på vei nedover enn oppover, vil Van Avermaet være et friskt pust. For det er slett ikke mye skal til før han kan stå øverst på pallen i de største rittene.
Blir dette Van Avermaets store år? Hvilke klassiker tror du han har størst sjanse til å vinne?
fredag 7. januar 2011
7. plass - Thibault Pinot
I dag skal vi presentere et fransk klatretalent som egentlig er for ung til å slå igjennom enda. Men med den kometkarrieren han har hatt så langt tør vi ikke å vente et år eller to før vi presenterer han. For Thibaut Pinot har i likhet med for eksempel Edvald Boasson Hagen alltid klart å takle overgangen fra ulike klasser med glans. Gir du han en ny utfordring pleier han å takle den så godt som øyeblikkelig.
Kommer fra en sykkelfamilie
Thibaut Pinot er født 29/5/1990, og fyller altså ikke 21-år før nesten midtveis ut i kommende sesong. Dette blir hans tredje år som seniorsyklist. Det tilsvarer Edvald Boasson Hagens første år i Columbia, til sammenlikning. Det var hans far som introduserte han for sykkelsporten. Sammen med sin bror Julien viste han tidlig at han var et stort sykkeltalent. Broren har dessverre blitt tvunget til å legge opp på grunn av en hjertefeil, men Thibaut er fortsatt et av Frankrikes største talenter. Etter å ha vært en lovende junior syklet Pinot sin første seniorsesong i CC Etupes. Der kjørte han brilliant og vant en etappe og ble nummer åtte sammenlagt i det ekstremt kuperte rittet Tour des Pays de Savoie. Han fortsatte å vise frem sine klatreegenskaper i Giro della Valle d'Aosta Mont Blanc, som er et ritt som kjøres i de italienske alpene. Han ble den andre franskmannen som har vunnet dette rittet gjennom tidene. Tidligere har Gilberto Simoni og Yaroslav Popovych vunnet liknende ritt i samme område. Innsatsen gjorde at han som førsteårs senior fikk være med til U23 VM, på Frankrikes ekstremt sterke lag. Der bidro han til at Roman Sicard stakk av med seieren, mens han selv ble nummer 40.
Allerede en klatrekonge
Disse flotte resultatene første til at han ble proff rekordtidlig. FDJ var laget som tok sjansen på Pinot. Det er svært få som blir proffe allerede i sin andre seniorsesong, og det er veldig risikabelt å bli proff så tidlig. Men Thibaut Pinot taklet overgangen fra semiproff til proff like godt som han taklet overgangen fra junior- til seniorklassen. Det første rittet han virkelig markerte seg i som proff var Tour du Finistère. I det kuperte franske endagsrittet ble han nummer fem. Dette var i midten av april, og formen var tydeligvis meget god. For bare ti dager senere gjorde han sin livs innsats i Romandiet Rundt. I tøff konkurranse ble han som best nummer 11 på en etappe, men unggutten var "frekk" nok til å stikke av med klatretrøya. En utrolig sterk prestasjon for en hvilke som helst rytter. For en som på det tidspunktet ikke hadde fylt 20 år er det helt vilt. Det fikk også ledelsen i FDJ til å trekke han ut av troppen til Luxembourd Rundt, for heller å teste han i Dauphine Libere. Det var intet dumt valg, for nok en gang beviste unggutten hva som bor i han når fjellene blir lange og tøffe. På rittets femte etappe slo han til med en lettere sensasjonell tredjeplass. Han ble også nummer fem i kampen om klatretrøya i rittet. Med det beviste han at innsatsen i Romandiet Rundt slett ikke var et blaff.
Siden ha startet sesongen med Tour Down Under i januar var det ikke så mye krutt igjen i kroppen mot slutten av året. Han fikk allikevel med seg noen flotte plasseringer i august. Han ble nummer tre på en etappe og fem sammenlagt i Tour de l'Ain, og fikk også en tredjeplass på femteetappen i Tour du Poitou Charentes. Vi kan også nevne 14. plassen han i GP de Montréal som et sterkt resultat. Han har brukt sesongen til å etablere seg som en av de fremste i en bølge av franske talenter. Han har kjørt inn mange gode resultater, men viktigst av alt er at han har bevist at han takler nivået ekstremt godt. Det viser spesielt innsatsen hans i Romandiet Rundt og Dauphine Libere.
Fremtidig Tour de France vinner?
Fremtiden ser utvilsomt lys ut for Pinot, men som en ny fransk yndling er presset veldig stort. Mange franskmenn har tidligere vært spådd som den neste store franske syklisten, for så å falle totalt gjennom. Det er selvsagt mulig at det samme skjer med Pinot, men så langt har han vist at han er en mester til å bryte barrierer. Det viktigste nå er at FDJ ikke stresser utviklingen hans. Det er viktig at han ikke matches for hardt. Så langt har han blitt matchet veldig forsiktig, og har kun fått kjøre store ritt når han har bevist at formen er god nok til å takle disse harde rittene. Fortsetter laget å bruke han klokt, kan det være at han ikke får kjøre noen Grand Tour i år. Et alternativ kan selvsagt også være å la han kjøre en uke eller 10 dager av et treukersritt, for å gi han en pekepinn på hva det dreier seg om uten å kjøre han helt ned. For det er liten tvil om at det er i de store etapperittene at Pinot har sin fremtid. Han er en ren klatrer, og utvilsomt et av de mest spennende sammenlagtnavnene i det internasjonale sykkelfeltet. Å si at han er en fremtidig vinner av Tour de France (som en del franskmenn sikkert vil påstå) er litt for tidlig. Vi nøyer oss med å si at han meget trolig vil være med å kjempe om seieren en gang i fremtiden.
Neste år må nok heller fokuset ligge på å kjøre godt i etapperitt som passer han bra. Han har allerede vist at han kan kjøre sterkt i Romandiet Rundt og Dauphine Libere. Sistnevnte ritt er sikkert et av neste års store mål for Pinot, kanskje sammen med Paris-Nice. Det er her han får vist frem sine klatreferdigheter, hvis han ikke skal kjøre noen Grand Tour. Topp fem i et slikt ritt vil være mulig om utviklingen hans fortsetter i samme fart. Kankje kan han også vinne en etappe? I tillegg skulle jeg likt å se han i Ardenner-klassikerene. Rittene er trolig litt for lange og bakkene litt for korte for at han skal klare å havne høyt oppe på listene i år, men i fremtiden kan han hevde seg godt i disse rittene også. Pinot vil sikkert også ha fokus på litt mindre franke ritt, hvor han kan hente noen seiere. Det vil være viktig for selvtilliten, samtidig som han er så ung at han ikke er klar for et program fylt med bare ProTour-ritt. Vi tror neste år blir et stort år for franske Thibault Pinot.
Kan Pinot slå igjennom neste år og i så tilfelle i hvilke ritt? Eller er han for ung, og trenger flere sesonger bak seg før han lever opp til potensialet?
Kommer fra en sykkelfamilie
Thibaut Pinot er født 29/5/1990, og fyller altså ikke 21-år før nesten midtveis ut i kommende sesong. Dette blir hans tredje år som seniorsyklist. Det tilsvarer Edvald Boasson Hagens første år i Columbia, til sammenlikning. Det var hans far som introduserte han for sykkelsporten. Sammen med sin bror Julien viste han tidlig at han var et stort sykkeltalent. Broren har dessverre blitt tvunget til å legge opp på grunn av en hjertefeil, men Thibaut er fortsatt et av Frankrikes største talenter. Etter å ha vært en lovende junior syklet Pinot sin første seniorsesong i CC Etupes. Der kjørte han brilliant og vant en etappe og ble nummer åtte sammenlagt i det ekstremt kuperte rittet Tour des Pays de Savoie. Han fortsatte å vise frem sine klatreegenskaper i Giro della Valle d'Aosta Mont Blanc, som er et ritt som kjøres i de italienske alpene. Han ble den andre franskmannen som har vunnet dette rittet gjennom tidene. Tidligere har Gilberto Simoni og Yaroslav Popovych vunnet liknende ritt i samme område. Innsatsen gjorde at han som førsteårs senior fikk være med til U23 VM, på Frankrikes ekstremt sterke lag. Der bidro han til at Roman Sicard stakk av med seieren, mens han selv ble nummer 40.
Allerede en klatrekonge
Disse flotte resultatene første til at han ble proff rekordtidlig. FDJ var laget som tok sjansen på Pinot. Det er svært få som blir proffe allerede i sin andre seniorsesong, og det er veldig risikabelt å bli proff så tidlig. Men Thibaut Pinot taklet overgangen fra semiproff til proff like godt som han taklet overgangen fra junior- til seniorklassen. Det første rittet han virkelig markerte seg i som proff var Tour du Finistère. I det kuperte franske endagsrittet ble han nummer fem. Dette var i midten av april, og formen var tydeligvis meget god. For bare ti dager senere gjorde han sin livs innsats i Romandiet Rundt. I tøff konkurranse ble han som best nummer 11 på en etappe, men unggutten var "frekk" nok til å stikke av med klatretrøya. En utrolig sterk prestasjon for en hvilke som helst rytter. For en som på det tidspunktet ikke hadde fylt 20 år er det helt vilt. Det fikk også ledelsen i FDJ til å trekke han ut av troppen til Luxembourd Rundt, for heller å teste han i Dauphine Libere. Det var intet dumt valg, for nok en gang beviste unggutten hva som bor i han når fjellene blir lange og tøffe. På rittets femte etappe slo han til med en lettere sensasjonell tredjeplass. Han ble også nummer fem i kampen om klatretrøya i rittet. Med det beviste han at innsatsen i Romandiet Rundt slett ikke var et blaff.
Siden ha startet sesongen med Tour Down Under i januar var det ikke så mye krutt igjen i kroppen mot slutten av året. Han fikk allikevel med seg noen flotte plasseringer i august. Han ble nummer tre på en etappe og fem sammenlagt i Tour de l'Ain, og fikk også en tredjeplass på femteetappen i Tour du Poitou Charentes. Vi kan også nevne 14. plassen han i GP de Montréal som et sterkt resultat. Han har brukt sesongen til å etablere seg som en av de fremste i en bølge av franske talenter. Han har kjørt inn mange gode resultater, men viktigst av alt er at han har bevist at han takler nivået ekstremt godt. Det viser spesielt innsatsen hans i Romandiet Rundt og Dauphine Libere.
Fremtidig Tour de France vinner?
Fremtiden ser utvilsomt lys ut for Pinot, men som en ny fransk yndling er presset veldig stort. Mange franskmenn har tidligere vært spådd som den neste store franske syklisten, for så å falle totalt gjennom. Det er selvsagt mulig at det samme skjer med Pinot, men så langt har han vist at han er en mester til å bryte barrierer. Det viktigste nå er at FDJ ikke stresser utviklingen hans. Det er viktig at han ikke matches for hardt. Så langt har han blitt matchet veldig forsiktig, og har kun fått kjøre store ritt når han har bevist at formen er god nok til å takle disse harde rittene. Fortsetter laget å bruke han klokt, kan det være at han ikke får kjøre noen Grand Tour i år. Et alternativ kan selvsagt også være å la han kjøre en uke eller 10 dager av et treukersritt, for å gi han en pekepinn på hva det dreier seg om uten å kjøre han helt ned. For det er liten tvil om at det er i de store etapperittene at Pinot har sin fremtid. Han er en ren klatrer, og utvilsomt et av de mest spennende sammenlagtnavnene i det internasjonale sykkelfeltet. Å si at han er en fremtidig vinner av Tour de France (som en del franskmenn sikkert vil påstå) er litt for tidlig. Vi nøyer oss med å si at han meget trolig vil være med å kjempe om seieren en gang i fremtiden.
Neste år må nok heller fokuset ligge på å kjøre godt i etapperitt som passer han bra. Han har allerede vist at han kan kjøre sterkt i Romandiet Rundt og Dauphine Libere. Sistnevnte ritt er sikkert et av neste års store mål for Pinot, kanskje sammen med Paris-Nice. Det er her han får vist frem sine klatreferdigheter, hvis han ikke skal kjøre noen Grand Tour. Topp fem i et slikt ritt vil være mulig om utviklingen hans fortsetter i samme fart. Kankje kan han også vinne en etappe? I tillegg skulle jeg likt å se han i Ardenner-klassikerene. Rittene er trolig litt for lange og bakkene litt for korte for at han skal klare å havne høyt oppe på listene i år, men i fremtiden kan han hevde seg godt i disse rittene også. Pinot vil sikkert også ha fokus på litt mindre franke ritt, hvor han kan hente noen seiere. Det vil være viktig for selvtilliten, samtidig som han er så ung at han ikke er klar for et program fylt med bare ProTour-ritt. Vi tror neste år blir et stort år for franske Thibault Pinot.
Kan Pinot slå igjennom neste år og i så tilfelle i hvilke ritt? Eller er han for ung, og trenger flere sesonger bak seg før han lever opp til potensialet?
torsdag 6. januar 2011
8. plass - Elia Viviani
Elia Viviani har i flere år blitt sett på som et stort sykkeltalent, mest på grunn av sine fantastiske meritter i banesykling. I fjor fikk han for første gang virkelig vist at han også kan ha en meget lys karriere på landeveien.
Flotte resultater både på bane og landevei
Viviani er en av få italienske landeveisryttere som har en stor banekarriere bak seg. I Storbritania og Australia er det vanlig at gode baneryttere etterhvert også skaper seg et navn innenfor landeveissykling, men Italia har ikke hatt samme tradisjon. På banen har Viviani blant annet vunnet gull i ungdoms OL, U23 EM og i italienske mesterskap. I 2009 viste han også frem sitt talent på landeveien ved et par anledninger. 7. plass i La Côte Picarde og på en etappe i baby-giro, ble toppet med en 4. plass i ZLM Tour. Alle disse rittene er store utstillingsarenaer for unge syklister. Selv med så gode resultater ble han ikke proff før et stykke ut i fjorårets sesongen. Som vanlig kjørte han flere baneritt, og var derfor tidlig i form i 2010. Som oppkjøring til VM på bane, så dro han til Cuba sammen med det italienske banelandslaget, for å kjøre Vuelta a Cuba. I dette rittet kom han fire ganger på pallen, inkludert èn etappeseier. I VM ble en sjuendeplass i Madison (sammen med Angelo Ciccone) hans beste resultat.
Plukket opp av Liquigas
Etter bane-VM fikk han kjøre for Liquigas. Han hadde tydeligvis beholdt formen, for han kjørte strålende i Tyrkia Rundt. Han fikk til og med seg en etappeseier på rittets sjuende etappe (se video av seieren lengre ned i artikkelen). Etter det tok han seg en lengre pause, etter å ha hatt et tøft program med mange baneritt og en del landeveisritt. Han kom imidlertidig enda sterkere tilbake på høsten. I Eneco tour fikk han to plasseringer topp 10. Først ble det en 8. plass på den fjerde etappen, før han slo til med 4. plass to dager senere. Da kom han på plassen bak Edvald Boasson Hagen i spurten. Dette var første gang han viste at han kunne være helt i toppen i de største rittene. Han ble så nummer tre i GP Citta di Modena - Viviana Manservisi, vant Memorial Marco Pantani og Binche - Tournai - Binche (Frank Vandenbrouckes minnesritt). I tillegg ble han nummer to på en etappe i Circuit Franco-Belge. Her ble han kun slått av lagkamerat Jacopo Guarnieri, men han slo både Chicci og Ciolek i spurten. Selv om alle disse gode plasseringene kom i mindre ritt, var det god deltakelse i alle.
Samme ryttertype som Peter Sagan
Mange ser på Elia Viviani som en ren spurter. Slik er det ikke. Hans styrke er å avgjøre spurter i mindre felt og større grupper. Han er slett ikke håpløs i bakkene, så han kan derfor henge lenge med når det går oppover. Dermed klarer han ofte å henge med når feltene tynnes ut, og da pleier det å være igjen få ryttere som er raskere enn den unge italieneren. I tillegg har han gode tempoegenskaper mye takket være bakgrunnen som banesyklist. De tempoferdigheten har han ikke fått mange anledninger til å vise frem enda, men det kan han fort gjøre allerede kommende sesong. Skal vi sammenlikne Viviani med andre syklister, så likner han en god del på lagkamerat og fjorårets største komet, Peter Sagan. Per dags dato er slovaken et hakk bedre enn Viviani i alt, men de liker samme type ritt, og vinner ofte rittene på omtrent samme måte. Det er også den type rytter Edvald Boasson Hagen og Christer Rake er.
Hva kan vi forvente av Viviani?
Det er vanskelig å si hva vi kan forvente av Viviani i år. 21-åringen skal ikke legge banekarrieren helt på hylla, men han kjører langt ifra fullt baneprogram. Med andre ord satser han hardere på landeveien enn noen gang tidligere. Det kan han fort få betalt for. Liquigas har mistet sine to sprintere i Chicchi og Bennati, noe som kan slå ut begge veier for unge Viviani. Konkurransen internt blir mindre, og Viviani vil nok kjempe med Guarnieri og Sabatini om å bli lagets beste sprinter. Samtidig som konkurransen blir mindre mister han også to erfarne læremestere. Han har uttalt at spesielt Chicchi har vært viktig for hans utvikling, så i år blir det første året han ikke har rutinerte sprintere å henvede seg til hvis ting går trått. Da kan han i det minste trøste seg med at det ikke er spurterne Liquigas forventer seg mest av. Med Ivan Basso og Vicenzo Nibali er det i fjellene og sammendraget laget først og fremst skal bemerke seg. Dette kan også føre til at Vivianis sjanser til å bli tatt ut til en Grand Tour er liten. Spania Rundt skal være det mest aktuelle rittet hvis han skal få sjansen, men han er så ung at det på ingen måte er noe katastrofe om han ikke får kjøre noen av treukersrittene.
Det er nok først og fremst i de litt mindre rittene, og kanskje i noen av etapperittene i ProTouren at han kan komme høyt oppe på listene. Peter Sagan har bevist hva som er mulig for unge ryttere å oppnå, men Viviani trenger på ingen måte å levere like sterke resultater for å ha en god sesong. Det må allikevel være ekstremt spennede å sykle på et så godt lag som Liquigas er, sammen med så mange unge og gode syklister. Det italiesnke laget har vist at de er blant de beste til å utvikle syklister, og vi tror at årets Liquigas-komet kommer til å hete Elia Viviani. Kanskje beviser han det allerede under Tour Down Under.
Kan Viviani bli Liquigas nye supertalent eller må vi vente noen år på å høre mer om Viviani?
Flotte resultater både på bane og landevei
Viviani er en av få italienske landeveisryttere som har en stor banekarriere bak seg. I Storbritania og Australia er det vanlig at gode baneryttere etterhvert også skaper seg et navn innenfor landeveissykling, men Italia har ikke hatt samme tradisjon. På banen har Viviani blant annet vunnet gull i ungdoms OL, U23 EM og i italienske mesterskap. I 2009 viste han også frem sitt talent på landeveien ved et par anledninger. 7. plass i La Côte Picarde og på en etappe i baby-giro, ble toppet med en 4. plass i ZLM Tour. Alle disse rittene er store utstillingsarenaer for unge syklister. Selv med så gode resultater ble han ikke proff før et stykke ut i fjorårets sesongen. Som vanlig kjørte han flere baneritt, og var derfor tidlig i form i 2010. Som oppkjøring til VM på bane, så dro han til Cuba sammen med det italienske banelandslaget, for å kjøre Vuelta a Cuba. I dette rittet kom han fire ganger på pallen, inkludert èn etappeseier. I VM ble en sjuendeplass i Madison (sammen med Angelo Ciccone) hans beste resultat.
Plukket opp av Liquigas
Etter bane-VM fikk han kjøre for Liquigas. Han hadde tydeligvis beholdt formen, for han kjørte strålende i Tyrkia Rundt. Han fikk til og med seg en etappeseier på rittets sjuende etappe (se video av seieren lengre ned i artikkelen). Etter det tok han seg en lengre pause, etter å ha hatt et tøft program med mange baneritt og en del landeveisritt. Han kom imidlertidig enda sterkere tilbake på høsten. I Eneco tour fikk han to plasseringer topp 10. Først ble det en 8. plass på den fjerde etappen, før han slo til med 4. plass to dager senere. Da kom han på plassen bak Edvald Boasson Hagen i spurten. Dette var første gang han viste at han kunne være helt i toppen i de største rittene. Han ble så nummer tre i GP Citta di Modena - Viviana Manservisi, vant Memorial Marco Pantani og Binche - Tournai - Binche (Frank Vandenbrouckes minnesritt). I tillegg ble han nummer to på en etappe i Circuit Franco-Belge. Her ble han kun slått av lagkamerat Jacopo Guarnieri, men han slo både Chicci og Ciolek i spurten. Selv om alle disse gode plasseringene kom i mindre ritt, var det god deltakelse i alle.
Samme ryttertype som Peter Sagan
Mange ser på Elia Viviani som en ren spurter. Slik er det ikke. Hans styrke er å avgjøre spurter i mindre felt og større grupper. Han er slett ikke håpløs i bakkene, så han kan derfor henge lenge med når det går oppover. Dermed klarer han ofte å henge med når feltene tynnes ut, og da pleier det å være igjen få ryttere som er raskere enn den unge italieneren. I tillegg har han gode tempoegenskaper mye takket være bakgrunnen som banesyklist. De tempoferdigheten har han ikke fått mange anledninger til å vise frem enda, men det kan han fort gjøre allerede kommende sesong. Skal vi sammenlikne Viviani med andre syklister, så likner han en god del på lagkamerat og fjorårets største komet, Peter Sagan. Per dags dato er slovaken et hakk bedre enn Viviani i alt, men de liker samme type ritt, og vinner ofte rittene på omtrent samme måte. Det er også den type rytter Edvald Boasson Hagen og Christer Rake er.
Hva kan vi forvente av Viviani?
Det er vanskelig å si hva vi kan forvente av Viviani i år. 21-åringen skal ikke legge banekarrieren helt på hylla, men han kjører langt ifra fullt baneprogram. Med andre ord satser han hardere på landeveien enn noen gang tidligere. Det kan han fort få betalt for. Liquigas har mistet sine to sprintere i Chicchi og Bennati, noe som kan slå ut begge veier for unge Viviani. Konkurransen internt blir mindre, og Viviani vil nok kjempe med Guarnieri og Sabatini om å bli lagets beste sprinter. Samtidig som konkurransen blir mindre mister han også to erfarne læremestere. Han har uttalt at spesielt Chicchi har vært viktig for hans utvikling, så i år blir det første året han ikke har rutinerte sprintere å henvede seg til hvis ting går trått. Da kan han i det minste trøste seg med at det ikke er spurterne Liquigas forventer seg mest av. Med Ivan Basso og Vicenzo Nibali er det i fjellene og sammendraget laget først og fremst skal bemerke seg. Dette kan også føre til at Vivianis sjanser til å bli tatt ut til en Grand Tour er liten. Spania Rundt skal være det mest aktuelle rittet hvis han skal få sjansen, men han er så ung at det på ingen måte er noe katastrofe om han ikke får kjøre noen av treukersrittene.
Det er nok først og fremst i de litt mindre rittene, og kanskje i noen av etapperittene i ProTouren at han kan komme høyt oppe på listene. Peter Sagan har bevist hva som er mulig for unge ryttere å oppnå, men Viviani trenger på ingen måte å levere like sterke resultater for å ha en god sesong. Det må allikevel være ekstremt spennede å sykle på et så godt lag som Liquigas er, sammen med så mange unge og gode syklister. Det italiesnke laget har vist at de er blant de beste til å utvikle syklister, og vi tror at årets Liquigas-komet kommer til å hete Elia Viviani. Kanskje beviser han det allerede under Tour Down Under.
Kan Viviani bli Liquigas nye supertalent eller må vi vente noen år på å høre mer om Viviani?
Olav Aleksander Benjaminsen blir assisterende sportssjef i Plussbank Cervélo
Pressemelding Plussbank Cervélo:
OLAV ALEKSANDER BENJAMINSEN NY ASS. SPORTSSJEF I PLUSSBANK CERVÈLO
Plussbank Cervélo er et ungt sykkellag, med fokus på å forme gode talenter til toppsyklister ute i ProTouren. I 2011 skal Plussbank Cervélo kjøre med 11 aktive ryttere i alderen 18 - 24 år. Det hele skal ledes av Atle Kvålsvoll.
OLAV ALEKSANDER BENJAMINSEN NY ASS. SPORTSSJEF I PLUSSBANK CERVÈLO
Plussbank Cervélo er et ungt sykkellag, med fokus på å forme gode talenter til toppsyklister ute i ProTouren. I 2011 skal Plussbank Cervélo kjøre med 11 aktive ryttere i alderen 18 - 24 år. Det hele skal ledes av Atle Kvålsvoll.
Nytt nå er at vi har hentet inn Olav Aleksander Benjaminsen, et sykkeltalent, som nå blir Assisterende Sportssjef i laget. Olav er en naturlig leder, et klokt sykkelhode og som representerer autoritet og sunn
e verdier. Vi er stolte av å kunne annonsere Olav som ny Ass. Sportssjef i 2011, - i en rolle som skal inneholde mye læring begge veier. Olav skal lære sykkelgamet til fingerspissene gjennom Atle, men han vil også fungere som en leder og læremester for vår ryttergruppe. Med tidligere erfaringer fra sykkelsetet, tross ung alder, og hans taktisk kloke sykkelhode, så vil Olav høste respekt blant rytterne, og kunne være en god ressurs i gruppen.
e verdier. Vi er stolte av å kunne annonsere Olav som ny Ass. Sportssjef i 2011, - i en rolle som skal inneholde mye læring begge veier. Olav skal lære sykkelgamet til fingerspissene gjennom Atle, men han vil også fungere som en leder og læremester for vår ryttergruppe. Med tidligere erfaringer fra sykkelsetet, tross ung alder, og hans taktisk kloke sykkelhode, så vil Olav høste respekt blant rytterne, og kunne være en god ressurs i gruppen.Olav Aleksander Benjaminsen er 21 år, og fra Sandnessjøen. Har tidligere vært aktiv syklist i 6år, helt frem til fjoråret, men ønsker nå å gå videre på ledersiden. Han har kjørt for klubber som CK Nor, IK Hero og Ullensaker, og deltatt på ritt på nasjonalt og internasjonalt.Olav har også fullført Norges Toppidrettsgymnas. Han har meritter på sykkelsetet både innenlands og utenlands.
Olav er jevnalder med ryttergruppen i Plussbank Cervélo, men tross den tette alderen, vil han ha autoritet og tillit fra gruppen. Han kjørte blant annet med kapteinsrollen i CK Nor i 2010, pga sine lederegenskaper og gode innsikt om sykkeltaktikk.
For oss i Plussbank Cervélo så er det viktig å kunne aktivt delta i rekrutteringen av morgendagens sykkelproffer, og nå også av morgendagens ledere i sykkelsporten. Plussbank Cervélo er en arena hvor talentene utvikles, blomstrer og har et naturlig springbrett ut i profflivet, både som rytter og som leder.
Atle Kvålsvoll om Olav Benjaminsen: "Olav viste gjennom kapteinrollen i CK NOR at han har lederegenskaper og klarer å få folk til å jobbe mot et felles mål. Hans offensive holdning og kommunikasjonsevner var viktige egenskaper for å rekruttere han i PBC. Jeg ser fram til å kunne dele min erfaring med Olav og dette gir mitt engasjement i PBC en ekstra dimensjon. Her utvikles ikke bare unge talentfulle utøvere, men også unge talentfulle ledere."
onsdag 5. januar 2011
9. plass - Jan Bakelants
Andremann ut på lista over utlendinger å se opp for i 2011 er den unge belgieren Jan Bakelants. Belgieren er et klatretalent, noe som er relativt sjeldent fra den nasjonen. Han har nettopp fullført sin første sesong hos OmegaPharma-Lott, men har allerede vært proff i tre år. Det ble en rimelig vellykket sesong, som han nå skal prøve å følge opp.
Utviklet seg fint i Topsport Vlaanderen
Karrieren til 24 år gamle Bakelants startet å ta av i 2008. Etter å ha blitt nummer to sammenlagt i Triptyque des Monts et Châteaux, vunnet Circuit des Ardennes, gått til topps i U23 utgaven av Liège - Bastogne - Liège og kjørt inn flere gode plasseringer, fikk han stagiairekontrakt med Topsport Vlaanderen. Det er laget som de siste sesongene har vært de fremste til å utvikle belgiske talenter. Han lyktes direkte i laget, da han vant Tour de l'Avenir foran en haug med etterhvert velkjente syklister. Han ble den tredje belgieren gjennom tidene til å vinne "ungdommens Tour de France". Seieren toppet den fantastiske 2008-sesongen hans. 2009-sesongen ble også god, selv om det ikke ble noen seire. Topsport Vlaanderen var (og er fortsatt) et ProContinental-lag. Dermed fikk Bakelants prøve seg i mange knalltøffe ritt. Han viste frem brukbare klassikerferdigheter i starten av sesongen da han ble nummer sju i Le Samyn og nummer fem i Vlaamse Pijl - Harelbeke. Han fikk også prøve seg i Ardenner-klassikerene, uten at det ble noen topplasseringer i de rittene. Det ble allikevel en erfaring han kan komme til å trenge i årene fremover. I de litt mindre rittene var han med å kjempe om seieren flere ganger. Han ble nummer tre på en etappe i Circuit de Lorraine, og han ble nummer to i GP Triberg-Schwarzwald. I det rittet ble han kun slått av Heinrich Haussler. Han fikk også sin første virkelige positive opplevelse i et toppritt under ENECO Tour. Der ble han nummer 9 sammenlagt, og viste seg med det fint frem for hjemmepublikum.
Tøft rittprogam, rimelig gode resultater
Før fjorårssesongen tok han et skritt videre i karrieren da han signerte for det belgiske storlaget OmegaPharma-Lotto. Steget fra ProContinental-nivå til ProTour-nivå er ikke så veldig stort, men det ble enda flere storritt på Bakelants. Han viste tidlig frem sine klatreferdigheter da han i februar ble nummer sju i det knalltøffe rittet Trofeo Inca. Han bekreftet formen ved å bli nummer 15 sammenlagt i Tirreno-Adriatico. I Volta a Catalunya viste han også frem gode tempoegenskaper ved å bli nummer 5 på prologen. Han fikk ikke like mye tillit i Ardenner-klassikerene i OmegaPharma-Lotto som han hadde i Topsport Vlaanderen. Han kjørte kun Fleche Wallonne, og brøt det rittet. Han fikk prøve seg i Giro d'Italia, og selv om det var hans første Grand Tour noensinne var ambisjonene å prøve å skaffe seg en etappeseier. Slik gikk det ikke. Sett bort ifra lagtempoen var en 10. plass på gjørmeetappen hans beste etapperesultat. Han ble nummer 36 sammenlagt, noe som viser at han taklet treukersritt rimelig greit. Han ble nummer 6 i Tour de Wallonie, før han igjen gjorde seg klar for en Grand Tour.
Han fikk nemlig kjøre Vuelta a Espana også. Hann kjørte jevnt godt og endte tilslutt på 19. plass sammenlagt. Det er et meget sterkt resultat. Spesielt sterkt er det å fullføre to Grand Tours i sin første "ordentelige proffsesong". I VM gjorde han en god hjelperytterjobb for lagkamerat Gilbert. Han var en del av et overraskende sterkt belgisk lag i VM, og gjorde en god figur. Etter VM gjenstod èn viktig oppgave, nemlig å hjelpe Gilbert til seier i Lombardiet Rundt. Det klarte han, men personlig ble rittet en stor nedtur for Bakelants. Han pådro seg sin første alvorlige skade som proff, da han veltet. Hvordan han veltet er noe uklart. De første rapportene sa at han gikk i bakken fordi en Garmin-bil hadde bråbremset inn i en sving da den lå rett foran han. Det avkreftes på Bakelants egen hjemmeside, men der ligger det ingen forklaring på hva som skjedde. Det som derimot er helt klart er konsekvensene av uhellet. Brukket håndledd (brukket på tre steder), brukket skulder og et brudd i kneet. En trist avslutning på en god sesong.
Får han nok egne sjanser?
Skadene var såpass alvorlige at Bakelants drar de med seg inn i starten av forberedelsene til årets sesong. Det er selvsagt ikke heldig, men for en klatrer er det heller ingen katastrofe. Det er ingen vits i å være i toppform i januar eller februar. Det er først i mars at sesongen for alvor starter med Paris-Nice og Tirreno-Adriatico. Bakelants har vist at han kan gjøre det bra i korte etapperitt, Grand Tours og i kuperte klassikere. Han må helt sikkert jobbe mye for Gilbert og Van den Broeck i år. Allikevel vil nok Bakelants få en god del sjanser til å kjøre inn egne resultater, for bredden i OmegaPharma-Lotto er ikke så veldig stor. Får Bakelants sjansen tror vi at han kan komme på pallen i et enukers etapperitt som Paris-Nice, Tirreno-Adriatico, Baskerland Rundt, Volta a Catalunya eller liknende ritt. Hvor godt han kan gjøre det i Grand Tours avhenger helt av hvilke av de han får kjøre. Blir han plukket ut i troppen til Tour de France må han nok belage seg på å jobbe 100 prosent for Van den Broeck, og skrinlegge egne ambisjoner. Skulle han derimot få kjøre Giroen eller Vueltaen bør topp 10 være et ambisiøst, men oppnåelig mål. Skulle han i tilleg være den mest sentrale hjelperen til Gilbert i Ardenner-klassikerene, ja da får vi se mye til unge Bakelants i år.
Tror dere Bakelants kan levere store resultater neste år, eller vil han lide av å ha Gilbert, van den Broeck og Greipel på laget?
Utviklet seg fint i Topsport Vlaanderen
Karrieren til 24 år gamle Bakelants startet å ta av i 2008. Etter å ha blitt nummer to sammenlagt i Triptyque des Monts et Châteaux, vunnet Circuit des Ardennes, gått til topps i U23 utgaven av Liège - Bastogne - Liège og kjørt inn flere gode plasseringer, fikk han stagiairekontrakt med Topsport Vlaanderen. Det er laget som de siste sesongene har vært de fremste til å utvikle belgiske talenter. Han lyktes direkte i laget, da han vant Tour de l'Avenir foran en haug med etterhvert velkjente syklister. Han ble den tredje belgieren gjennom tidene til å vinne "ungdommens Tour de France". Seieren toppet den fantastiske 2008-sesongen hans. 2009-sesongen ble også god, selv om det ikke ble noen seire. Topsport Vlaanderen var (og er fortsatt) et ProContinental-lag. Dermed fikk Bakelants prøve seg i mange knalltøffe ritt. Han viste frem brukbare klassikerferdigheter i starten av sesongen da han ble nummer sju i Le Samyn og nummer fem i Vlaamse Pijl - Harelbeke. Han fikk også prøve seg i Ardenner-klassikerene, uten at det ble noen topplasseringer i de rittene. Det ble allikevel en erfaring han kan komme til å trenge i årene fremover. I de litt mindre rittene var han med å kjempe om seieren flere ganger. Han ble nummer tre på en etappe i Circuit de Lorraine, og han ble nummer to i GP Triberg-Schwarzwald. I det rittet ble han kun slått av Heinrich Haussler. Han fikk også sin første virkelige positive opplevelse i et toppritt under ENECO Tour. Der ble han nummer 9 sammenlagt, og viste seg med det fint frem for hjemmepublikum.
Tøft rittprogam, rimelig gode resultater
Før fjorårssesongen tok han et skritt videre i karrieren da han signerte for det belgiske storlaget OmegaPharma-Lotto. Steget fra ProContinental-nivå til ProTour-nivå er ikke så veldig stort, men det ble enda flere storritt på Bakelants. Han viste tidlig frem sine klatreferdigheter da han i februar ble nummer sju i det knalltøffe rittet Trofeo Inca. Han bekreftet formen ved å bli nummer 15 sammenlagt i Tirreno-Adriatico. I Volta a Catalunya viste han også frem gode tempoegenskaper ved å bli nummer 5 på prologen. Han fikk ikke like mye tillit i Ardenner-klassikerene i OmegaPharma-Lotto som han hadde i Topsport Vlaanderen. Han kjørte kun Fleche Wallonne, og brøt det rittet. Han fikk prøve seg i Giro d'Italia, og selv om det var hans første Grand Tour noensinne var ambisjonene å prøve å skaffe seg en etappeseier. Slik gikk det ikke. Sett bort ifra lagtempoen var en 10. plass på gjørmeetappen hans beste etapperesultat. Han ble nummer 36 sammenlagt, noe som viser at han taklet treukersritt rimelig greit. Han ble nummer 6 i Tour de Wallonie, før han igjen gjorde seg klar for en Grand Tour.
Han fikk nemlig kjøre Vuelta a Espana også. Hann kjørte jevnt godt og endte tilslutt på 19. plass sammenlagt. Det er et meget sterkt resultat. Spesielt sterkt er det å fullføre to Grand Tours i sin første "ordentelige proffsesong". I VM gjorde han en god hjelperytterjobb for lagkamerat Gilbert. Han var en del av et overraskende sterkt belgisk lag i VM, og gjorde en god figur. Etter VM gjenstod èn viktig oppgave, nemlig å hjelpe Gilbert til seier i Lombardiet Rundt. Det klarte han, men personlig ble rittet en stor nedtur for Bakelants. Han pådro seg sin første alvorlige skade som proff, da han veltet. Hvordan han veltet er noe uklart. De første rapportene sa at han gikk i bakken fordi en Garmin-bil hadde bråbremset inn i en sving da den lå rett foran han. Det avkreftes på Bakelants egen hjemmeside, men der ligger det ingen forklaring på hva som skjedde. Det som derimot er helt klart er konsekvensene av uhellet. Brukket håndledd (brukket på tre steder), brukket skulder og et brudd i kneet. En trist avslutning på en god sesong.
Får han nok egne sjanser?
Skadene var såpass alvorlige at Bakelants drar de med seg inn i starten av forberedelsene til årets sesong. Det er selvsagt ikke heldig, men for en klatrer er det heller ingen katastrofe. Det er ingen vits i å være i toppform i januar eller februar. Det er først i mars at sesongen for alvor starter med Paris-Nice og Tirreno-Adriatico. Bakelants har vist at han kan gjøre det bra i korte etapperitt, Grand Tours og i kuperte klassikere. Han må helt sikkert jobbe mye for Gilbert og Van den Broeck i år. Allikevel vil nok Bakelants få en god del sjanser til å kjøre inn egne resultater, for bredden i OmegaPharma-Lotto er ikke så veldig stor. Får Bakelants sjansen tror vi at han kan komme på pallen i et enukers etapperitt som Paris-Nice, Tirreno-Adriatico, Baskerland Rundt, Volta a Catalunya eller liknende ritt. Hvor godt han kan gjøre det i Grand Tours avhenger helt av hvilke av de han får kjøre. Blir han plukket ut i troppen til Tour de France må han nok belage seg på å jobbe 100 prosent for Van den Broeck, og skrinlegge egne ambisjoner. Skulle han derimot få kjøre Giroen eller Vueltaen bør topp 10 være et ambisiøst, men oppnåelig mål. Skulle han i tilleg være den mest sentrale hjelperen til Gilbert i Ardenner-klassikerene, ja da får vi se mye til unge Bakelants i år.
Tror dere Bakelants kan levere store resultater neste år, eller vil han lide av å ha Gilbert, van den Broeck og Greipel på laget?
Årets første sykkelaction!
Under finner dere de første videoene fra sykkelsesongen 2011. De to videoene er fra Jayco Bay Classics som er en rekke "kriteriumsritt". De fleste australienske storspurterne er med.
tirsdag 4. januar 2011
10. plass - Yoann Offredo
Vi gjentar fjorårets begrensede suksess ved å presentere de 10 utenlandske rytterne vi spår at vil få sitt gjennombrudd i årets sesong. Det er ingen hemmelighet at vi bommet rimelig stygt på rimelig mange av valgene i fjor, så i år er det gjort mye bedre forarbeid. Siden halve moroa med å presentere en slik liste er å presentere rytterne, har vi valgt ikke å ta med ryttere vi tidligere har presentert på denne siden. Selv om vi tror noen av dem kan slå igjennom i år. Eksempler på slike ryttere er Taylor Phinney, Andreas Stauff og Rein Taaramäe. Når det er sagt er det bare å presentere første mann ut på vår topp 10 liste.
Yoann Offredo
Yoann Offredo skal i år ut i sin fjerde hele proffsesong. Den 24-årige franskmannen har kjørt for Française des Jeux siden han ble proff. På høsten i 2007 fikk Offredo kjøre for laget som stagiaire etter å ha imponert i blant annet Tour Alsace. Han gjorde et godt inntrykk på lagledelsen og ble nummer to i Tour de la Somme. Han fikk kontrakt for 2008, og viste seg frem allerede under Tour Down Under. Takket være offensiv kjøring lå han en stund på 6. plass i sammendraget. Meget sterkt for en første års proff. Han klarte ikke å forsvare plasseringen, men hadde definitivt vist seg frem. For Offredo er en syklist som synes. Han er en typisk endagsrytter, som kjører offensivt og impulsivt. I 2008 var han veldig het på grøten og ga alt i hvert eneste ritt. Det endte med mange brukbare, men få strålende resultater. En 16. plass i Nokere-Koerse var i tillegg til innsatsen i Tour Down Under høydepunktet den sesongen. I tillegg fikk han vist at han taklet nivået meget godt, for han ble veldig sjeldent frakjørt.
I 2009 skiftet han mentalitet litt. Istedenfor å gi absolutt alt i alle ritt begynte han å bruke enkelte ritt som ren trening/gjennomkjøring for å være best mulig forberedt til de viktigste rittene. Det er slik ekte klassikerryttere tenker. Den nye tankegangen ga også resultater. I mai det året fikk han sin første og så langt eneste proffseier, da han vant fjerdeetappen i Tour de Picardie. Etappen vant han da han kjørte alene i mål, 46 sekunder foran hovedfeltet. Samme året viste han også at han har gode avslutninger da han ble nummer 8 i en massespurt i Sveits Rundt. Han kjørte meget godt i Tour de Wallonnie, hvor han tilslutt endte på 5. plass sammenlagt.
Noe stort på gang
Det er allikevel først i fjor at folk la skikkelig merke til den kjøresterke franskmannen. Selv om du ikke husker navnet så fikk du sikkert med deg innsatsen hans i fjorårets Milan-Sanremo. Det var nemlig Offerdo som var rytteren som overraskende angrep før Poggio. Det var kanskje ikke verdens mest veloverveide angrep, men godt var det. Det holdt ikke helt inn, men han viste sin styrke da han klarte å bite seg fast i feltet og kapre en 16. plass, da han ble kjørt inn av favorittene. Selv om angrepet ikke førte helt frem fikk han for første gang markert seg som en av de mest lovende talentene på endagsritt. Han har selv uttalt at favorittrittet er Flandern Rundt, men foreløpig har han ikke taklet brosteinsrittene så veldig bra. Han ble riktignok nummer 14 i fjorårets Omloop Het Nieuwsblad, men kom ikke topp 50 i hverken Flandern Rundt eller Paris-Roubaix i fjor. Etter en god vårsesong i fjor slet han noen måneder med sykdom. Deltakelse i Tour de France var derfor uaktuelt, noe som kanskje er like greit i og med at han synes det rittet er litt kjedelig. Han kjørte istedenfor Tour de Wallonnie og Polen Rundt for å finne formen. Det fungerte godt, for da det var tid for nye klassikere var han igjen med i toppen. Han endte på en 11. plass i Vattenfall Cyclassic, mens han en uke senere havnet på pallen i GP Ouest France - Plouay med sin tredjeplass (se de siste kilometerne fra det rittet i videoen under).
Han hadde vist at han stadig tok steg i riktig retning i klassikerne. Nå var det på tide å debutere i en Grand Tour. Egentlig skulle han kjørt Spania Rundt allerede i 2009-sesongen, men da brakk han kragebeinet under ENECO Tour. Derfor måtte han vente helt til fjorårets sesong for å få prøve seg i rittet. Det gikk ikke helt som planlagt. Han ønsket å bruke rittet som forberedelser til VM, men måtte bryte rittet på den 10. etappen etter en velt. Heldigvis var han heldig og slapp unna stygge skader. Allerede ti dager senere var han tilbake på sykkelen i et mindre fransk ritt. I VM viste han stor kjørestyrke, og han var med i teten hele tiden. Det ble ingen topplassering, men en 26. plass er ikke noe å skamme seg over. Uka etter VM beviste han at han er kommet for å bli i toppen av klassikerne, med en flott 7. plass i Paris-Tours. Han prøvde seg også på Lombardiet Rundt, men det ble for kupert. Alt i alt har han hatt en god sesong hvor han har fått vist at han er best når det gjelder.
På tide med en klassikerseier
Selv uttaler Offredo at han er en vinnertype, selv om han foreløpig kun står med èn proffseier på tre sesonger. Selv om han ikke har bevist det ennå så tror vi på det Offredo sier. Han er en vinnertype i den forstand at han alltid jakter de store seirene. Utfordringene hans er at han hverken er brilliant i en spurt eller i motbakker. Hans vinnende våpen er kjørestyrken og offensiviteten han innehar. Det gjør det vanskelig å vinne sykkelritt, for de fleste ritt avgjøres enten i en spurt eller ved at noen kjører fra i motbakkene. Offredo har imidlertidig bevist at han kommer stadig nærmere en storseier, og at spurten hans er langt ifra dårlig. Faktisk tror jeg han har en spurt som er et hakk bedre enn han selv tror, i hvertfall på slutten av lange ritt. For det er som han selv sier; han blir bedre idet de andre begynner å bli dårligere. Han takler rett og slett lange distanser bedre enn de fleste andre. Det er kanskje ikke så rart når han trener mye alene og slett ikke er redd for å sykle mange treningsturer på over 250 kilometer. Mange vil sikkert mene at det er risikabelt å sette opp en franskmann på lista over ryttere vi tror at vil slå gjennom i år, men han er en rytter som i tidlig alder har forstått hvilke ritt som passer han best. Han har i tillegg blitt gradvis bedre for hvert eneste år han har vært proff. Så i våre øyne er det lite som tyder på at han har nådd toppen.
Så hva kan vi forvente av Offredo neste år? Først og fremst kan vi forvente at han er med og kjemper om seieren i ritt som Milan-Sanremo, noen semiklassikere, Vattenfall Cyclassic, GP Ouest France - Plouay, VM og Paris-Tours. Vi tror han ikke bare kommer til å kjempe om seieren, men også kommer til å vinne minst ett av disse rittene. Han er en mann som liker seg bedre jo viktigere rittene er. I de nevnte rittene bør han være FDJs kaptein. Det samme bør han kunne bli under VM. Den lette løypa som venter i Danmark, med en spurt i slak motbakke, bør passe Offredo meget godt. Han vil helt sikkert være en outsider til verdensmestertittelen. Flandern Rundt og Paris-Roubaix kan nok i fremtiden passe Offredo godt, men vi tror ikke han kommer til å prege disse rittene allerde denne sesongen. For Offredo har allerede bevist hvilke ritt som passer han. Nå er bare spørsmålet om han i år tar enda et skritt fremover og slår skikkelig gjennom.
Tror dere at Offredo blir en etterlengtet fransk klassikerstjerne?
Yoann Offredo
Yoann Offredo skal i år ut i sin fjerde hele proffsesong. Den 24-årige franskmannen har kjørt for Française des Jeux siden han ble proff. På høsten i 2007 fikk Offredo kjøre for laget som stagiaire etter å ha imponert i blant annet Tour Alsace. Han gjorde et godt inntrykk på lagledelsen og ble nummer to i Tour de la Somme. Han fikk kontrakt for 2008, og viste seg frem allerede under Tour Down Under. Takket være offensiv kjøring lå han en stund på 6. plass i sammendraget. Meget sterkt for en første års proff. Han klarte ikke å forsvare plasseringen, men hadde definitivt vist seg frem. For Offredo er en syklist som synes. Han er en typisk endagsrytter, som kjører offensivt og impulsivt. I 2008 var han veldig het på grøten og ga alt i hvert eneste ritt. Det endte med mange brukbare, men få strålende resultater. En 16. plass i Nokere-Koerse var i tillegg til innsatsen i Tour Down Under høydepunktet den sesongen. I tillegg fikk han vist at han taklet nivået meget godt, for han ble veldig sjeldent frakjørt.
I 2009 skiftet han mentalitet litt. Istedenfor å gi absolutt alt i alle ritt begynte han å bruke enkelte ritt som ren trening/gjennomkjøring for å være best mulig forberedt til de viktigste rittene. Det er slik ekte klassikerryttere tenker. Den nye tankegangen ga også resultater. I mai det året fikk han sin første og så langt eneste proffseier, da han vant fjerdeetappen i Tour de Picardie. Etappen vant han da han kjørte alene i mål, 46 sekunder foran hovedfeltet. Samme året viste han også at han har gode avslutninger da han ble nummer 8 i en massespurt i Sveits Rundt. Han kjørte meget godt i Tour de Wallonnie, hvor han tilslutt endte på 5. plass sammenlagt.
Noe stort på gang
Det er allikevel først i fjor at folk la skikkelig merke til den kjøresterke franskmannen. Selv om du ikke husker navnet så fikk du sikkert med deg innsatsen hans i fjorårets Milan-Sanremo. Det var nemlig Offerdo som var rytteren som overraskende angrep før Poggio. Det var kanskje ikke verdens mest veloverveide angrep, men godt var det. Det holdt ikke helt inn, men han viste sin styrke da han klarte å bite seg fast i feltet og kapre en 16. plass, da han ble kjørt inn av favorittene. Selv om angrepet ikke førte helt frem fikk han for første gang markert seg som en av de mest lovende talentene på endagsritt. Han har selv uttalt at favorittrittet er Flandern Rundt, men foreløpig har han ikke taklet brosteinsrittene så veldig bra. Han ble riktignok nummer 14 i fjorårets Omloop Het Nieuwsblad, men kom ikke topp 50 i hverken Flandern Rundt eller Paris-Roubaix i fjor. Etter en god vårsesong i fjor slet han noen måneder med sykdom. Deltakelse i Tour de France var derfor uaktuelt, noe som kanskje er like greit i og med at han synes det rittet er litt kjedelig. Han kjørte istedenfor Tour de Wallonnie og Polen Rundt for å finne formen. Det fungerte godt, for da det var tid for nye klassikere var han igjen med i toppen. Han endte på en 11. plass i Vattenfall Cyclassic, mens han en uke senere havnet på pallen i GP Ouest France - Plouay med sin tredjeplass (se de siste kilometerne fra det rittet i videoen under).
Han hadde vist at han stadig tok steg i riktig retning i klassikerne. Nå var det på tide å debutere i en Grand Tour. Egentlig skulle han kjørt Spania Rundt allerede i 2009-sesongen, men da brakk han kragebeinet under ENECO Tour. Derfor måtte han vente helt til fjorårets sesong for å få prøve seg i rittet. Det gikk ikke helt som planlagt. Han ønsket å bruke rittet som forberedelser til VM, men måtte bryte rittet på den 10. etappen etter en velt. Heldigvis var han heldig og slapp unna stygge skader. Allerede ti dager senere var han tilbake på sykkelen i et mindre fransk ritt. I VM viste han stor kjørestyrke, og han var med i teten hele tiden. Det ble ingen topplassering, men en 26. plass er ikke noe å skamme seg over. Uka etter VM beviste han at han er kommet for å bli i toppen av klassikerne, med en flott 7. plass i Paris-Tours. Han prøvde seg også på Lombardiet Rundt, men det ble for kupert. Alt i alt har han hatt en god sesong hvor han har fått vist at han er best når det gjelder.
På tide med en klassikerseier
Selv uttaler Offredo at han er en vinnertype, selv om han foreløpig kun står med èn proffseier på tre sesonger. Selv om han ikke har bevist det ennå så tror vi på det Offredo sier. Han er en vinnertype i den forstand at han alltid jakter de store seirene. Utfordringene hans er at han hverken er brilliant i en spurt eller i motbakker. Hans vinnende våpen er kjørestyrken og offensiviteten han innehar. Det gjør det vanskelig å vinne sykkelritt, for de fleste ritt avgjøres enten i en spurt eller ved at noen kjører fra i motbakkene. Offredo har imidlertidig bevist at han kommer stadig nærmere en storseier, og at spurten hans er langt ifra dårlig. Faktisk tror jeg han har en spurt som er et hakk bedre enn han selv tror, i hvertfall på slutten av lange ritt. For det er som han selv sier; han blir bedre idet de andre begynner å bli dårligere. Han takler rett og slett lange distanser bedre enn de fleste andre. Det er kanskje ikke så rart når han trener mye alene og slett ikke er redd for å sykle mange treningsturer på over 250 kilometer. Mange vil sikkert mene at det er risikabelt å sette opp en franskmann på lista over ryttere vi tror at vil slå gjennom i år, men han er en rytter som i tidlig alder har forstått hvilke ritt som passer han best. Han har i tillegg blitt gradvis bedre for hvert eneste år han har vært proff. Så i våre øyne er det lite som tyder på at han har nådd toppen.
Så hva kan vi forvente av Offredo neste år? Først og fremst kan vi forvente at han er med og kjemper om seieren i ritt som Milan-Sanremo, noen semiklassikere, Vattenfall Cyclassic, GP Ouest France - Plouay, VM og Paris-Tours. Vi tror han ikke bare kommer til å kjempe om seieren, men også kommer til å vinne minst ett av disse rittene. Han er en mann som liker seg bedre jo viktigere rittene er. I de nevnte rittene bør han være FDJs kaptein. Det samme bør han kunne bli under VM. Den lette løypa som venter i Danmark, med en spurt i slak motbakke, bør passe Offredo meget godt. Han vil helt sikkert være en outsider til verdensmestertittelen. Flandern Rundt og Paris-Roubaix kan nok i fremtiden passe Offredo godt, men vi tror ikke han kommer til å prege disse rittene allerde denne sesongen. For Offredo har allerede bevist hvilke ritt som passer han. Nå er bare spørsmålet om han i år tar enda et skritt fremover og slår skikkelig gjennom.
Tror dere at Offredo blir en etterlengtet fransk klassikerstjerne?
mandag 3. januar 2011
Får vi flere norske sykkelproffer i 2011?
I går skrev vi om våre proffer og hvilke forventninger og forhåpninger vi hadde til dem. I dag skal vi se på hva vi kan vente oss fra våre semiproffer, dvs. de rytterne som kjører på Sparebanken Vest - Ridley, Joker Merida og Plussbank Cervélo. I tillegg skal vi se frem mot det som kan bli en meget god sesong for det norske juniorlandslaget.
eg noe usikker på. Team Ringeriks-Kraft vil være en naturlig arvtaker. Laget er UCI-registrert, men vil så vidt jeg vet satse mest på hjemlige ritt. De har et sterkt lag med unge ryttere, som både opplevde nedturer og oppturer forrige sesong. Men det er flere norske lag som er sterke. Eidsvoll har flre unge og lovende ryttere, TVK har en solid rytterstall, mens Sandnes som vanlig ser ut til å ha fått stablet et meget sterkt seniorlag på beina. Samtidig skal vi huske at både Plussbank Cervélo og Joker Merida har store og brede staller, så de kommer helt sikkert til å stille opp og prege flere av de norske rittene.
Flere Joker Merida ryttere satser på å bli proffe
Neste års Joker Merida lag er knallsterkt. Spesielt tre av rytterne deres bør være høyaktuelle for profflivet etter endt sesong. Frederik Wilmann, Christer Rake og Vegard Stake Laengen har alle vist at de har kjørestyrken til å ta steget opp. Nå trenger de bare resultatene som overbeviser sportsdirektørene til profflagene til å plukke opp telefonen. Det er allikevel en fare for at det blir for mange gode syklister på et og samme lag. Alle de tre ovenfornevnte har sin styrke i motbakker. Faren for at ikke alle får kjøre for egne sjanse
r ofte nok er tilstede, men det er tross alt et luksusproblem. Det er også mulig å se på det fra en annen vinkel. At Joker Merida kan ha flere ryttere med langt opp i bakkene gjør at de får flere muligheter taktisk sett, og sjansene til seier øker.
Det finnes rutine og kjørestyrke i ryttere som Reidar Borgersen, Svein Erik Vold og Stian Remme, så det er flere ryttere som kan hjelpe disse tre og laget til suksess. Sistnevnte vil nok sammen med Vegard Robinson Bugge være parat til å overta lederansvaret hvis de tre antatt beste ikke skulle slå til. Bugge har litt andre styrker enn Stake Laengen, Rake og Wilmann. Han liker også motbakker, men ser gjerne at de er litt kortere og brattere enn det de tre andre foretrekker. Han har en avslutning/spurt som er et hakk dårligere enn Rakes, men langt bedre enn den Stake Laengen og Wilmann besitter. Joker Merida vil få en liten utfordring i å gi alle sine ryttere de sjansene de fortjener, samtidig som jeg tror de bør gjøre noen forandringer i rittprogramet. Tidligere har de hatt mange sterke sprintere (som Bøhler, EBH og Kristoff) og de har med hell kjørt mange flate ritt i Belgia, Nederland og Frankrike. Nå har de sin styrke i motbakkene og derfor bør de helst kjøre flere kuperte ritt. Men som sagt tidligere; alle Joker Meidas "problemer" er luksusproblemer. Og da kan de vel knapt nok kalles problemer?
Plussbank Cervélo har noe på gang
Det er liten tvil om at Plussbank Cervélo har noe veldig spennende på gang. De har ikke bare bygget opp en sterk rytterstall, men også fått inn ressurspersoner på ledersiden. I Thor Hushovd og Atle Kvålsvoll har laget kontakter som sørger for at de av rytterne på laget som presterer så godt at de fortjener en proffkontrakt mest trolig får det. Selv med store forsterkninger, først og fremst i Bjørn Tore Hoem og Lorents Ola Aasvold, er det vanskelig å si hva laget kan utrette i år. Dette blir deres første år med et rittpro
gram som har hovedvekt på internasjonale/utenlandske ritt. Svært få av rytterne har noe særlig erfaring fra konkurranser på dette nivået, og de trenger nok litt tid før alt fungerer 100 %. Å bli gode i sykkel tar tid, så vi vil nok se ett Plussbank Cervélo lag som bare blir bedre og bedre de nærmeste årene.
Det er liten tvil om at Plussbank Cervélo har noe veldig spennende på gang. De har ikke bare bygget opp en sterk rytterstall, men også fått inn ressurspersoner på ledersiden. I Thor Hushovd og Atle Kvålsvoll har laget kontakter som sørger for at de av rytterne på laget som presterer så godt at de fortjener en proffkontrakt mest trolig får det. Selv med store forsterkninger, først og fremst i Bjørn Tore Hoem og Lorents Ola Aasvold, er det vanskelig å si hva laget kan utrette i år. Dette blir deres første år med et rittpro
Jeg tror ikke vi kan forvente at laget rekrutterer noen ryttere videre til profflivet etter årets sesong, men det hadde vært veldig morsomt hvis de motbeviste meg. Lorents Ola Aasvold og Øystein Stake Laengen har begge vist at de takler nivået godt, mens de andre rytterne på laget har hatt svært få sjanser til å bevise hva de er gode for internasjonalt. Men laget er bygget opp av ryttere som har vist seg å være blant de aller beste i norske ritt, så de fortjener virkelig sjansen.
Slår noen av Sparebanken Vest - Ridleys unggutter til?
Sparebanken Vest - Ridley har et like sterkt lag i år som i fjor. De må nok først og fremst satse på at deres mest rutinerte ryttere nok engang leverer gode resultater. Da te
nker jeg først og fremst på Roy Hegreberg og de svenske Stevenson-brødrene. Det er nok også disse som er nærmest en proffkontrakt. Det som interesserer meg mest er om de klarer å få noen av de unge talentene deres til å levere på et jevnt og høyt nivå. I fjor fikk flere av unggutta enkelte topplasseringer (for eksempel vant Filip Eidsheim en etappe i tour des Pyrenèes), men ingen av dem klarte å holde et høyt nivå gjennom hele sesongen. Med ryttere som Blikra, Jarstø, Ziesler og Eidsheim bør det være mer enn nok talent i laget. Nå er det bare å håpe at flere av dem har fått nok erfaring til å levere flere gode resultater.
En hel haug med spennende førsteårs seniorer
Det blir ekstremt morsomt å følge de som i fjor var juniorer. Siden man i sykkel er juniorrytter i to år er det i år noen av de som presterte best i juniorklassen som er blitt seniorer, mens noen har enda ett år igjen i juniorklassen. Blant dem som blir seniorer kan vi nev
ne Sven Erik Bystrøm, Fredrik Galta, Kristian Dyrnes og Jaran Nilsen. Disse var blant dem som gjorde det best i fjor. Dette er alle store talenter som vi kan få mye glede av i fremtiden. Hvor fort man tar takler endringene man skal gjennom når man skifter fra junior- til seniorklassen (som for eksempel lengre ritt og flere konkurrenter) er veldig individuelt. Jeg føler meg allikevel sikker på at minst èn av disse tar overgangen rakst, og vil sette farge på de norske rittene. I år kjørte både Hoem og Blikra så godt som førsteårs seniorer at de fikk kontrakt med et kontinentallag. Jeg er sikker på at det er flere av årets førsteårs seniorer som har mål om å oppnå det samme, og som kommer til å lykkes.
Et av verdens beste juniorlandslag
Jeg tror at foran neste sesong vil det norske juniorlandslaget være blant verdens beste. Allerede i år viste det norske juniorlaget seg frem med flere internasjonale seiere og pallplasser. Riktignok har juniorlaget "mistet" en del ryttere til seniorenes rekker, men samtidig har ryttere som Kristoffer Skjerping, Daniel Hoelgaard, Sindre Eid Hermansen og Sondre Holst Enger blitt ett år eldre. Og dette er talentfulle karer. Ekstremt talentfulle! I tillegg kommer flere sterke syklister opp fra M15-16 til juniorklassen. Ryttere som Thomas Larsen, Fridtjof Røinås, Petter Scmidt, Kristoffer Ylven Westgaard med flere, kommer til å sørge for at bredden i juniorklassen også neste år kommer til å være meget god. Med alle de fantastiske juniorrytterne vi har neste år er det grunn til å tro og drømme om norske medaljer i de internajonale mesterskapene.
Ringeriks-Kraft og Sandnes de sterkeste hjemlige lagene?
Posisjonen som det beste hjemlige sykkellaget er ledig etter at Plussbank Cervélo bestemte seg for å satse internasjonalt. Hvilke lag som skal overta den tittelen er jHva tror du de norske semiproffen kan klare å presetere? Hvor mange nye proffer tror dere Norge står igjen med etter endt 2011 sesong? Og hvilke ryttere vil prege junior- og seniorklassen her hjemme?
søndag 2. januar 2011
De norske proffene går en spennede sesong i møte
For norsk sykkelsport ble 2010 et meget godt år. Vi har derfor store forhåpninger og forventninger til de norske sykkelproffene også i år. Det meste har gått rett vei for sporten de siste årene, og vi begynner virkelig å se resultater av det. Vi har neste år seks proffer, mot årets sju.
Hushovd jakter nye storseiere
I Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen har vi to enere, som vil gi oss mange gledesstunder. Verdensmesteren vår har en stor sesong i vente. Å vinne sykkelritt iført regnbuetrøya er alle syklisters drøm. Å vinne store sykkelritt med trøya er det største du kan gjøre. Det har Hushovd alle muligheter til å gjøre i år. 10. april er garantert ringet
rundt på kalenderen til Grimstads store sønn. Da skal Thor Hushovd prøve å vinne det rittet han ønsker seg aller mest på merittlista, Paris-Roubaix. Dronningen av klassikerne har alltid vært et ritt som Hushovd har drømt om å vinne. Med selvtilliten fra fjorårets kjempesesong og et ekstremt fysisk grunnlag er sjansene for seier større enn noen gang tidligere. I tillegg kommer han til å jakte seieren på første etappen i Tour de France og et nytt VM-gull. Jeg tipper han klarer å oppnå minst to av målene.
Skal Boasson Hagen satse på tempoen i VM?
Edvald Boasson Hagen har kanskje ikke like klare mål som Thor Hushovd, men også han ønsker å markere seg sterkt i Flandern Rundt eller Paris-Roubaix. Jeg tror sjansene kanskje er størst i Flandern. Topp 5 er realistisk, men på en virkelig toppdag kan det bli enda bedre. I det du setter en begrensning på hva den mannen kan oppnå så bryter han den ved første og beste anledning. Det kanskje viktigste for Boasson Hagen i år er å vinne en etappe i Tour de France. Med et bedre lag rundt seg og litt mer spesifikk spurttrening tror jeg den seieren kommer. Noen har også ytret et ønske om å se at Boasson Hagen spesialtrener på tempo foran VM. Det ønsket deler jeg ikke. Riktignok innser jeg at han har en mulighet til å vinne tempoen, og at det kan være viktige forberedelser til neste års OL. Allikevel synes jeg det fort kan koste mer enn det smaker. Boasson Hagen har tidligere vist at han kjører fryktelig sterkt i høstsesongen. Jeg ser heller at han satser på ritt som ENECO Tour, Vattenfall Cyclassic og de kanadiske endagsrittene, for så å prikke inn toppformen til landeveisrittet i VM. Trioen Hushovd, Boasson Hagen og Kristoff kan bli dødelige i det rittet. Jeg håper Edvald heller velger den varianten.
Alexander Kristoff jakter sin første proffseier
Alexander Kristoff står foran en spennende og viktig sesong. Måten han starter sesongen på i Tour Down Under, Tour of Qatar og Tour of Oman blir avgjørende for hvordan resten av sesongen kommer til å se ut. I fjor tilrev han seg posisjonen som BMCs beste spurter. Det er noe han bør klare å forsvare i år. I tillegg blir det viktig å gjøre om fjorårets topp 10 plasseringer til flere pallplasser og aller helst seiere. Skulle han klare å slå folk som Cavendish, Farrar og Greipel flere ganger i år, vil flere storlag legge merke til det. Så vidt jeg vet går Kritoffs kontrakt med BMC ut etter årets sesong. Med en toppsesong er mulighetene til å skifte til et bedre lag tilstede. I fjor var BMC veldig svake i opptrekkene og ingenting tyder på at de er vesentlig forsterket før årets sesong. Slik det så ut i fjor virker det som at et lagskifte kan være rett vei å gå for Kristoff. Tar han en del skalper i år kommer han til å bli et hett navn på overgangsmarkedet etter sesongen. Alle lag trenger unge og fremadstormende klassespurtere. En etappeseier i Giroen og gode plasseringer i større endagsritt og på etapper i store etapperitt er innenfor rekkevidde.
Nordhaug satser hardt på Ardenner-klassikerene
Lars Petter Nordhaug kommer til å få et meget godt år. Han er så sterk og gjennomtrent at jeg ikke har noen bekymringer for om han skal lykkes i år. I fjor viste han ved flere anledninger at han er viktigere for Team Sky enn de trodde han skulle være. Det som er litt synd er at hans to største mål for sesongen kolliderer litt. Han satser både på å kjøre godt i Ardenner-klassikerene i midten/slutten av april og i Giro d'Italia i mai. Det betyr at han ideelt sett skal være i toppform i over en måned. Det går selvsagt ikke, men han kommer allikevel til å vise seg meget positivt frem i disse rittene. Topp 10 i en av Ardenner-klassikerene er absolutt mulig. Spesielt Fleche Wallonne passer Nordhaug perfekt. Blir det i tillegg litt dårlig vær den dagen, ja da kommer nordmannen til å trives bedre enn de aller fleste. Det gleder jeg meg til. Like mye gleder jeg meg til å se hv
a han kan prestere i de tøffeste fjellpassene i Giroen. I mine øyne er Nordhaug den beste klatreren i Norge. Thomas Løfkvist vil være Team Skys kaptein i rittet, men jeg tror Nordhaug vil få en rimelig fri rolle i flere av de tøffeste etappene. De som har savnet å se en nordmann kjempe om topplasseringene på fjelletapper i Grand Tours må nå sette sin lit til Nordhaug.
Arvesen ønsker å avslutte med stil
Dette blir mest trolig Kurt Asle Arvesens siste sesong som aktiv syklist. Etter en mislykket fjorårssesong kan man nesten se revansjelysten gløde ut av øynene på Team Skys road-captain. Det virker som at han har funnet ny motivasjon i treningssamarbeidet med Boasson Hagen og Nordhaug. I fjor var han bare en skygge av seg selv i brosteinsrittene og han måtte se både Touren og VM fra godstolen. Det ønsker han ikke å gjenta, noe jeg tror han slipper. For med den rutinen han besitter, kombinert med den nye gnisten man kan se at han har fått, tror jeg årets sesong blir nesten like god som hans beste. Jeg tror at han igjen vil bli å se i finalen i de største rittene. Det vet jeg at veldig mange nordmenn hadde syntes at var velfortjent og meget gledelig.
Får vi se Gabriel Rasch i klassikerene?
En spennende sesong blir det også for Gabriel Rasch. Han var èn av flere syklister som gikk fra Cervélo Test Team til Garmin-Cervélo. Han hadde en middels sesong i fjor, hvor han blant annet var en del av Cervélos meget sterke klassikerlag. Å kapre en plass på Garmin-Cervélos klassikerlag bli meget tøft. Jeg tror han vil få sjansen i noe semiklassikere, men der må han overbevise for å få plass i troppen til Flandern Rundt og Paris-Roubaix. Jeg tror det skal holde hardt å få bli med på de to rittene, for stallen til Garmin-Cervélo er proppfull av ekstremt gode brosteinsryttere. Drømmen om å kjøre Tour de France tror jeg ikke blir oppfylt i år. Til det er det rett og slett for mange gode syklister i laget. På den postive siden betyr det at han kanskje får kjøre Giroen eller Vueltaen, hvor mulighetene for en etappeseier er betraktelig større. Rasch har alltid kjørt godt mot slutten av sesongen og kan derfor bli en meget viktig hjelperytter på det norske VM-laget. Han har en rutine og kjørestyrke som trengs i det norske laget. Selv om utsiktene til å kjøre inn egne resultater ikke er de beste, så vil han utvilsomt få oppleve enormt mye på det nye storlaget.
Hva er deres forhåpninger og forventninger til våre sykkelproffer denne sesongen?
Abonner på:
Innlegg (Atom)
