Andreas Stauff - en mann for nåtiden og fremtiden

Det tyske stortalentet, som sykler for Quick Step, kommer fra en skikkelig sykkelfamilie. Kanskje har du hørt om Werner Stauff og Beate Stauff, tidligere Habetz? Far Werner er fire ganger mester på 100 km lagtempo. I tillegg er han også nasjonal mester i fellesstart. Han syklet for Team Stuttgart, før han etter karrieren overtok som sportsdirektør for Team Telekom. Mor Beate var tidenes yngste verdensmester. Hun ble nasjonal banemester som 15 åring! Og hun vant VM allerede som 17 åring. Hun fikk også med seg en bronsemedalje fra VM, og vant flere nasjonale titler. Men når hun ble vraket til OL i 1984 la hun opp, i en alder av 22. Også tante Gabi Habetz har vært tysk mester på 80-tallet. Ikke rart at sønnen Andreas har blitt en strålende sykkelrytter. Men forhåpentligvis legger ikke sønnen opp tidlig, som moren. For at Andreas er et stort talent, er det ingen tvil. Den bare 23 år gamle mannen, født 22 januar 1987, har nemlig allerede vist at han har stort potensiale.

I 2006 dro han med seg et par fine resultater i Thüringen Rundtfahrt. Selv om han kjempet mot rytter som Tony Martin, Edvald Boasson Hagen, Mark Cavendish og Matthew Goss kapret han et par topp 5 plasseringer. Det ble ikke til noen særlig god plassering i sammendraget, hvor vår egen Boasson Hagen ble nummer tre. 2007 ble ikke noe særlig bra år, med kun en pallplass, og igjen var det i Thüringen Rundtfahrt han viste seg frem.

Så kom 2008. Stauff hadde gått fra AKUD-Rose, ungdomslaget til Team Wiesenhof, til Team Milrams kontinental lag. Og nok en gang var det i Thüringen Rundtfahrt han skaffet seg sine hyggelige plasseringer. To tredjeplasser og en fjerdeplass. På den ene etappen slo han blant annet de talentfulle John Degenkolb, Michael Van Staeyen og Ben Swift. I slutten av august vant han Bad Homburg, hans første seier som profesjonell, vel og merke i et kriteriums ritt. I september var det nok en gang tid for å skinne. Kampioenschap van Vlaanderen ble en opptur for den 21 årige syklisten. Han ble kun slått av Andre Greipel og Stefan Van Dijk, men var foran sterke ryttere som Nico Eeckhout og Robert Wagner. Og for de som lurer på hvor sterkt det er å gjøre det bra i Kampioenschap van Vlaanderen så er det bare å høre på disse navnene: Peter Van Petegem, Johan Museeuw, Jimmy Casper, Baden Cooke og Eddy Merckx. Alle disse har vunnet løpet minst en gang. Litt senere tk han sin andre seier for sesonger, da han vant en etappe i Brandeburg -Rundtfahrt.

2009 skulle bli hans virkelige gjennombrudd med mange seire. Han begynte sesongen med fjerdeplass i Ronde van Overijssel, kun slått av Van Hummel, Baumann og Theo Bos. Men det skulle ikke stoppe der. I Fleche du Sud ble han nummer tre på den tredje etappen. Syv plasser foran amerikansk-norske Bjørn Selander. Og så kom Thüringen Rundtfahrt. Løpet han alltid hadde vært så god i. Og det skulle ikke bli noen skuffelse, heller tvert om. Det endte med to etappeseire og en andreplass. Omtrent to måneder senere ble han nummer tre i Sparkassen Giro Bochum, bak Cavendish og Ciolek, men foran Haussler og Robert Wagner. Christer Rake ble forøvrig nummer 18 i det samme løpet. Etter det gikk det slag i slag. Et par uker senere ble han nummer seks i Antwerpse Havenpijl, tre plasser foran Roy Hegrebeerg. I Schaal Sels Merksem ble han nummer tre, foran ryttere som Napolitano og Robert Førster. Tour de l'Avenir ble nok en opptur. En etappeseier, en andreplass, to femteplasser og seier i poengkonkurranser taler for seg selv. På niende etappe vant han spurten i feltet, men det holdt ikke til seier. Bak seg hadde han blant annet Jens Keukeleire.

I desember 2009 skrev han under på en to-årskontrakt for belgiske Quick Step. Quick Step hadde stor tro på unggutten. De sa at han var en av de mest talentfulle spurterne i sin generasjon. Han selv hadde også store forhåpninger. Han sa at han gledet seg til over signeringen. «Dette er en god mulighet for meg. Jeg kommer til å lære mye, og håper på å kunne lage gode resultater». Hva slags rytter han var, visste han også. Belgiske klassikere og massespurter var der han skulle hevde seg. Og han har trivdes godt i laget. «Vi er som en familie. Det er en hyggelig atmosfære, vi deler vitser og har mye moro sammen». Men det første året i Quick Step har kanskje ikke gått helt som forventet. Faktisk har det ikke blitt noen pallplasser, men han er tross alt bare neo-pro. Men det betyr ikke at spruten har gått ut av unggutten. Han har slått sterke spurtere som Alexander Kristoff, Samuel Dumoulin (i absolutt toppform), Jacopo Guarnieri, Kenny Dehaes, Gerald Ciolek, Heinrich Haussler, Peter Sagan, Daniele Bennati og Tyler Farrar i inneværende sesong. Årets klart beste resultat kom på dagens etappe i Vuelta Espana. Han spurtet inn til en strålende fjerdeplass, foran blant annet Farrar, Bennati og Hutarovich. Kanskje kan han klare å komme seg opp topp tre i løper av Vueltaen. Uansett er dette en mann med enormt potensiale som kan bli svært farlig i årene som kommer. Hva tror du om fremtiden til Andreas Stauff?

PS: Andreas blir kalt Levi Strauss av sine lagkamerater i Quick Step, uten at han selv helt vet årsaken. «Sportsdirektøren kalte meg det under en treningsleir og nå har de andre også begynt å kalle meg det.»