VM favorittene - Matti Breschel

Å tippe VM vinnere er en vanskelig gren. Det er så mange faktorer som spiller inn, samtidig som VM er et helt spesielt ritt. Grunnet uttakskriterierene er det store forskjeller, både kvalitetsmessig og kvantitetsmessig, mellom de ulike nasjonene. Det gjør VM til et helt spesielt ritt, hvor taktikken er veldig annerledes enn i andre ritt. Vanligvis er det Italia og Spania som tar hovedansvar i feltet, og "styrer" rittet. Taktikken disse to nasjonene legger opp vil i stor grad bestemme hvordan VM utvikler seg. Det er med andre ord mye makt til få. Frem mot VM vil vi presentere noen av de vi tror kan stikke av med tittelen. Vi vil vurdere deres vinnerkandidatur utfra deres evner, lagstyrke, taktiske klokskap, rolle i rittet, hvor gode de er til å prikke formen med mer.

Det danske håpet
Vi starter det hele med å presentere en rytter som for mange nok bare er en outsider. Vi mener allikevel at det er ekstremt farlig å undervurdere danske Matti Breschel. Han er utvilsomt danskenes fremste håp, men ironisk nok er det en danske som har "jobbet" hardest med å stikke kjepper i hjulene for Breschels VM sjanser. Mannen vi snakker om er Bjarne Riis. Historisk sett har Spania Rundt vært den optimale oppkjøringen til VM. Sistemann som vant VM uten å ha kjørt Spanai Rundt som oppkjøring, var Romans Vainsteins. Det skjedde i 2000. Matti breschel må derfor håpe at han kan snu denne trenden. Bjarne Riis så nemlig ingen grunn til å ta ut Breschel til rundturen i Spania. Lurer på om han angrer sett i ettertid, da O'Grady og Andy Schleck ble kastet ut av rittet grunnet drikking, og Cancellara bestemte seg for at nok fikk være nok i langesonen på den 19. etappen. Det som taler i Breschels favør er at det er noen dager ekstra mellom slutten av Spania Rundt og VM i år, i forhold til tidligere år. Det skyldes selvsagt at rytterne må få tid til å snu døgnrytmen.

Skal vi tro alt vi hører om årets VM løype, bør den passe Matti Breschel perfekt. Da skal løypa være så hard at de beste spurterne som Cavendish og Farrar faller av, mens den er litt for lett for klatrere som Evans og Nibali. Det ligger i lufta at det blir et utskillingsløp, hvor kampen om seieren blir utkjempet i en 20-40 manns stor gruppe. Perfekt for Breschel. Når han er i form er han veldig god i korte, bratte bakker. Det viste han spesielt under årets Flandern Rundt. Da så han lenge ut som den sterkeste der han fløy opp bakkene, med luker ned til resten. Det rittet ble dessverre spolert for han da han fikk et teknisk uhell. Det viste allikevel at både kjørestyrken, og eksplosiviteten i bakkene er der. Han er også eksplosiv på flatmark, og er slett ingen dårlig spurter, spesielt i litt mindre grupper. Han vant tross alt avslutningsetappen i Spania Rundt i 2008, i en massespurt.

Sterkt dansk lag
Det er mer enn løypa som kan trekkes frem når man argumenterer med hvorfor Breschel blir en farlig mann. Noe av det viktigste er at Danmark har et større lag enn på lenge. I fjor var sportsdirektøren i Danmark, Lars Bonde, mildt sagt misunnelig på den norske kvoten. Da hadde Danmark bare tre plasser. I år har reglene blitt justert noe, og da klarte Danmark med et nædskrik å sikre seg 6 plasser. Breschel går med seg Lars Yting Bak, Anders Lund, Michael Mørkøv, Alex Rasmussen og Chris Anker Sørensen. Det er et jevnt og godt lag med komplementære ferdigheter, men det er først og fremst et lag med gode egenskaper i endagsløp. Bak og Lund viste god form i Vueltaen, spesielt viste Lund at han virkelig har noe på gang. Mørkøv og Rasmussen er raske, og gode i posisjoneringen. De viste begge god form i august, og har de klart å holde den formen kan de bli viktige, spesielt på de første 88 kilometerne inn til de avsluttende rundene. Der kan det bli sidevind, og da er disse to gode menn å ha med seg. Chris Anker Sørensen er en sterk klatrer, som nok deler kapteinsansvaret med Breschel. Har Sørensen en god dag kan han og Breschel spille et taktisk spill, hvor Sørensen angriper i bakkene og ligger i forkant av favorittene, mens Breschel sitter bak og lader til den absolutte finalen.

En mesterskapsrytter
Det er få som snakker om Breschel når de ramser opp favorittene, noe som utvilsomt er til hans fordel. Det er nok ikke mange som sitter og ser på hva dansken gjør, og som analyserer kroppssprket hans underveis. Han kan slå til litt overraskende, og kanskje bli litt undervurdert av de andre. ikke fordi han er en dårlig syklist, men fordi det er andre som har blitt hauset opp på forhånd. Slik var det for Cadel Evans i fjor, og et utnyttet han godt. Enten slår Breschel til som Evans og tar en topplassering, ellers faller han helt igjennom. Dte er litt den typen Breschel er. Når han er i toppform er han en av verdens beste syklister. Da er han helt outstanding. Da kan han kjempe om topplasseringer i brosteinsklassikere, han kan spurte strålende og han kan dra langt opp i fjellene. I form er han en av de mest komplette rytterne i feltet. Når formen ikke er god derimot, da legger man knapt merke til at han stiller til start. Heldigvis for danskene er han veldig god til å prikke inn formen til de store anledningene. Han ble nummer 7 i fjorårets VM og fikk bronse for to år siden. Han er med andre ord en mesterskapsrytter av rang, og løypa passer han bedre i år enn de siste to årene. Det kan fort bli deilig å være dansk i Australia.

Har dere tro på at det blir dansk medalje, og kanskje viktigst av alt; blir Breschel bedre enn alle nordmennene?