torsdag 2. september 2010

Tyler Farrar mest våken da Cavendish gikk på en langspurt

Grunnet nettverkstrøbbel i går kveld fikk jeg ikke lagt ut spurtanalysen i går. Men det er bere sent enn aldri, så her kommer den. Men aller først litt kritikk til de som styrer hva vi TV-seere får se av bilder. I spurten i går var det et par ting å klage over. For det første var det et håpløst valg av kamera da rytterne passerte kilometersmarkeringen. Med en kilometer til mål er det totalt unødvendig å vise hele feltet passere. Da er det i fronten av feltet at spenningen utspiller seg, så fil for guds skyld det! Å se mange sekunder av en Hushovd som er ferdig med opptrekksjobben er totalt unødvendig. Det var en enkelt feil som TV-produksjonen kan tilgis for. Vi mistet tross alt ikke noe stor dramatikk mens de filmet feltet, men vi mistet litt oversikten. En feil de derimot har gjort under begge spurtene så langt i vueltaen er at de har for dårlige repriser. Når vi får reprisene fra en spurt er det utvilsomt best med helikopterbilder fra et fugleperspektiv. Alt blir klarere og mer oversiktlig når vi ser feltet ovenfra. Det er også da det er lett å se alle rytternes valg og strategier, og lettere å skjønne akkurat hvordan vinneren klarte å komme seg først over målstreken.

Så over til gårsdagens spurt. Gårsdagens spurt ble mye mer kaotisk enn spurten for et par dager siden ble. Det skyldes at de som holdt farten oppe på slutten ikke er de som pleier å gjøre det. Hverken HTC Columbia eller Garmin var representert i teten med andre enn deres spurtere. For HTC Columbia skyldtes det at opptrekkeren Matthew Goss punkterte 5 kilometer før mål. Andrevalget som opptrekker Bernhard Eisel, som vanligvis hadde overtatt jobben til Goss, brøt rittet i går. Derfor var Cavendish isolert. Også Farrar var isolert på slutten i går. Det skyldes at ulykkesfuglen Julian Dean falt og slo seg på oppvarmingen til lagtempoen på rittets første dag. Han er derfor ikke i slag til å trekke opp Farrar. Ingen av de to storsputerne klarte å posisjonere seg veldig bra alene i går.



Verst i posisjoneringen var Mark Cavendish. Han havnet så håpløst langt bak at han måtte gå på en langspurt. Han visste helt sikkert selv også at det ble en alt for lang spurt da han startet den, men det var hans eneste mulighet. Idet Danilo Hondo startet sitt opptrekk, og trekker hele feltet mot venstresiden av veibanen går Cavendish til med fullt trøkk på høyresiden av veien. Tyler Farrar har posisjonert seg bedre og etterhvert fått bakhjulet til Petacchi, men skjønner at det ikke går fort nok med den italienske veteranen. Han hopper over på Weylandts hjul, for så å se at Cavendish stikker. Han forlater raskt Weylandts bakhjul og går ut i vinden. Det ser ut som han nøler et lite tidelssekund på om han skal gå alene derifra, men bestemmer seg for å ta Cavendis sitt bakhjul. Det gjør han veldig lurt i. Da han først fikk bakhjulet til Cavendish var det meste gjort. Da var det bare å kline til med alle kreftene han hadde igjen, noe som holdt til seier. Men det hadde ikke blitt seier hvis han ikke hadde klart å holde hode klart og få oversikten. Han hoppet fra bakhjul til bakhjul på helt riktig tidspunkt. Det er bare de aller beste spurterne som klarer å ha så god oversikt i spurten. Når man ser løpet i reprise er det lett å se hvilke bakhjul det er lurest å ta. Men midt i en massespurt, med stor hastighet og et høyt adrenalinnivå, er det en enrom prestasjon å finne den "rette veien" mot mål. Det gjorde Farrar med bravur i går.

Gårsdagens taper var Koldo Fernandez. Og ja, jeg er klar over at det er et litt oppsiktsvekkende utsagn. For andreplass i dette selskapet er en stor prestasjon av Euskatel spurteren. Og jeg er helt enig i at det er et kjempebra resultat for han. Grunnen til at jeg sier at han ble gårsdagens taper er fordi han for engangsskyld har den absolutt beste posisjonen i spurten. Han sitter på førsteklasse tidlig i spurten, men gir fra seg plassen uten kamp. Bare se nøye etter i øyeblikket Cavendish starter sin spurt. Den eneste som følger briten i starten er Koldo Fernandez. Han får Cavendis sitt hjul uten kamp. Desverre for han blir han for sikker på at han har hjulet. Han velger å "spare" seg litt ved ikke å reise seg og spurte, men heller sitte på setet og ta minst mulig luft. Det gjør at han slipper en liten luke til Cavendish. Ikke større enn at den er perfekt til å bygge opp litt fart for så å fyke forbi Cavendish på slutten. Men før han får gjort det smetter Farrar inn i denne luka. Da er det plutselig amerikaneren som har den beste posisjonen. Fernandez må da gå rundt både Cavendish og Farrar for å vinne. Han klarer bare å ta en av dem, og blir nummer to. I dette selskapet har du ikke rå til å gi en eneste centimeter til mannen foran deg, for da slår noen andre til. Her må du være ekstremt skjerpet hele tiden. Fernandez var ikke det, selv om han i det store og hele gjorde en god spurt. Han fikk en fin andreplass, men kunne fort stått igjen som etappevinner. Det er små marginer som avgjør!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar