Marcus Burghardt vant dagens etappe i Tour de Suisse, etter å ha vært i dagens lange utbrudd. Andreplassen gikk til Martijn Maaskant, 2 sekunder bak, som kom i mål 2 sekunder foran Daniel Oss. I spurten bak kunne man se at de fleste sprinterene hadde gått i bakken i går. Robbie McEwen vant spurten i hovedfeltet foran Diego Ulissi og Marco Marcato. Det ble ikke endringer i toppen av sammendraget etter dagens etappe.
Lars Petter Nordhaug satt med feltet inn til mål, mens Kurt Asle Arvesen og Thor Hushovd tapte over 8 minutter til feltet, i regnværet.
onsdag 16. juni 2010
Hva er lov i en spurt?
Et dårlig skrevet innlegg av meg i går, hvor det virket som at jeg beskyldte Haussler for velten som oppstod under spurten på den 4. etappen i Sveits Rundt, skapte en del reaksjoner. Det var herlig å se litt engasjement, selv om det skyldtes en stygg feil fra min side. Det virker som at det finnes noen sterke meninger om hva som er lov og hva som ikke er det i spurter. Derfor tenkte jeg at det passet godt med et diskusjonsinnlegg om hva som er lov og hva som ikke er det i massespurter. Jeg håper virkelig dere vil dele deres synspunkter ved å legge inn kommentarer.
Spurternes eller arrangørenes feil?
I Tour de France vil det garantert bli en del tette spurter og tøffe situasjoner. Hvor går grensen mellom rett og gal oppførsel? Hvor mye skal til for at ryttere bør bli deplassert. Det er spesielt to episoder som slår meg. Den første er fra Tour de France i 2006. På den fjerde etappen blir det en tett spurt og noen meter fra mål er det en slak venstresving. Sperringen på venstresiden, hvor Hushovd ligger, forsvinner i noen meter. Eisel utfordrer Hushovd, som naturlig nok "drar" litt mot venstre for ikke å la Eisel skli forbi uten en kamp. Da dukker det opp sperringer igjen og Eisel holder på å velte stygt. Hushovd blir deplassert for uaktsom opptreden i spurten. Det er omtrent slik jeg husker situasjonen. TV2 (med Johan Kaggestad i spissen) og det norske folket er i full harnisk. De mener det utvilsomt er en arrangær feil. "Hullet" i sperringen skaper en livsfarlig situasjon, og arrangøren lar Hushovd ta skylden for deres feil. Det var noe i den retningen det lød fra det holdet. Husker jeg rett brukte de omtrent 50 prosent av sendingen de to neste dagene til å slå fast akkurat hvor feil den deplasserings avgjørelsen var. Pipa fikk en annen lyd tre år senere, da Cavendish i fjor ble seplassert etter en liknende hendelse. Også da var det en sperring som ikke var rett hele veien. Etter min mening var det to tvilstilfeller. Jeg skal ikke være for bastant på om det var riktig å deplassere syklistene etter disse hendelsene, men jeg mener helt klart at det var riktig å gi samme sansksjon i de to situasjonene. Men skulle begge endt i deplassering? Jeg sier ,under tvil, nei. Jeg har desverre ikke funnet video fra situasjonen i 2006 (legg gjerne inn en link i kommentarfeltet hvis dere vet om et nettsted hvor videoen ligger ute), men situasjonen fra i fjor finner dere her.
Holde linja
Det som diskuteres mest heftig er i hvor stor grad en syklist skal holde linja si i spurten. Det er umulig i sykkelsporten å gjøre som for eksempel i langrenn og dele oppløpet inn i koridorer som ikke kan krysses. Det sier seg selv at det er praktisk umulig. Da er det også umulig for syklistene å holde linja perfekt. Noen ganger er det en svak sving eller sidevind som gjør at syklistens naturlige bane ikke er rett frem. Så hvor mye skal syklistene avvike fra deres naturlige bane før de skal deplasseres? Gårsdagens etappe hvor Cavendish med flere gikk i bakken er etter min mening et eksempel på når syklister skal deplasseres. Det er fordi Cavendish skrår på tvers av veibanen så skrått. Det er ikke snakk om at han sakte, men sikkert skjærer over mot en side. Da hadde det vært litt mer naturlig. Her skrår han over veibanen raskt og hardt, og motivasjonen virker til å være at han vil presse en motstander som har større fart. Etter min mening klar grunn til å bli deplassert. Enige?
Men det finnes mere tvilsomme situasjoner. For eksempel siste etappen i årets Tirreno-Adriatico. Vår egen Boasson Hagen vant etappen, men ble beskyldt for å skjene mot venstre og sperre inne motstanderne. Det gjør han utvilsomt, men nok til å bli deplassert? I min mening utvilsomt nei. Det er naturlig for spurterne å "oppsøke" gjerdene på en av sidene av veien. Da kan konkurrentene bare passere deg på en side og du får straks litt bedre kontroll på feltet. Jeg mener også at han skjener såpass forsiktig over at det ikke skaper en veldig farlig situasjon. I tillegg er han såpass klart først at jeg ikke føler at noen har mer rett på plassen enn han hadde. Allikevel skjønner jeg hvorfor noen mener at det kunne vært grunn til å sanksjonere han.
Henda på styret
Det siste deltemaet som kan diskuteres er knuffingen i feltet. Her likner reglene noe på de finner i fotball. Skulder mot skulder er som oftest greit, men det er ikke lov til å holde eller slå andre syklister. Historien gir oss noen eksempler på at ryttere har blitt disket/deplassert fordi de ikke har holdt henda på styret. En situasjon peker seg ut på dette feltet. Jeg tenker selvsagt på Theo Bos sin nedrivning av Impey i Tyrkia Rundt i fjor. En utvilsom disk og et skrekkeksempel som viser hvorfor reglene finnes.
Deplassert ble også Andre Greipel i Polen Rundt i fjor. Han løftet hånda fra styret i spurten, og ble straks deplassert. Det har med andre ord vært ganske konsekvent straffing av syklister som løfter hendene fra styret. Men bør det også straffes for overdreven pressing med skulderen? Skaper ikke det farlig situasjoner i spurtene? Samtidig skal det jo være tøff kamp om plasseringene i en spurt. Vi ønsker oss jo fortsatt tett racing, med tøffe og jevne spurter. Men hvor går grensen?
Spurternes eller arrangørenes feil?
I Tour de France vil det garantert bli en del tette spurter og tøffe situasjoner. Hvor går grensen mellom rett og gal oppførsel? Hvor mye skal til for at ryttere bør bli deplassert. Det er spesielt to episoder som slår meg. Den første er fra Tour de France i 2006. På den fjerde etappen blir det en tett spurt og noen meter fra mål er det en slak venstresving. Sperringen på venstresiden, hvor Hushovd ligger, forsvinner i noen meter. Eisel utfordrer Hushovd, som naturlig nok "drar" litt mot venstre for ikke å la Eisel skli forbi uten en kamp. Da dukker det opp sperringer igjen og Eisel holder på å velte stygt. Hushovd blir deplassert for uaktsom opptreden i spurten. Det er omtrent slik jeg husker situasjonen. TV2 (med Johan Kaggestad i spissen) og det norske folket er i full harnisk. De mener det utvilsomt er en arrangær feil. "Hullet" i sperringen skaper en livsfarlig situasjon, og arrangøren lar Hushovd ta skylden for deres feil. Det var noe i den retningen det lød fra det holdet. Husker jeg rett brukte de omtrent 50 prosent av sendingen de to neste dagene til å slå fast akkurat hvor feil den deplasserings avgjørelsen var. Pipa fikk en annen lyd tre år senere, da Cavendish i fjor ble seplassert etter en liknende hendelse. Også da var det en sperring som ikke var rett hele veien. Etter min mening var det to tvilstilfeller. Jeg skal ikke være for bastant på om det var riktig å deplassere syklistene etter disse hendelsene, men jeg mener helt klart at det var riktig å gi samme sansksjon i de to situasjonene. Men skulle begge endt i deplassering? Jeg sier ,under tvil, nei. Jeg har desverre ikke funnet video fra situasjonen i 2006 (legg gjerne inn en link i kommentarfeltet hvis dere vet om et nettsted hvor videoen ligger ute), men situasjonen fra i fjor finner dere her.
Holde linja
Det som diskuteres mest heftig er i hvor stor grad en syklist skal holde linja si i spurten. Det er umulig i sykkelsporten å gjøre som for eksempel i langrenn og dele oppløpet inn i koridorer som ikke kan krysses. Det sier seg selv at det er praktisk umulig. Da er det også umulig for syklistene å holde linja perfekt. Noen ganger er det en svak sving eller sidevind som gjør at syklistens naturlige bane ikke er rett frem. Så hvor mye skal syklistene avvike fra deres naturlige bane før de skal deplasseres? Gårsdagens etappe hvor Cavendish med flere gikk i bakken er etter min mening et eksempel på når syklister skal deplasseres. Det er fordi Cavendish skrår på tvers av veibanen så skrått. Det er ikke snakk om at han sakte, men sikkert skjærer over mot en side. Da hadde det vært litt mer naturlig. Her skrår han over veibanen raskt og hardt, og motivasjonen virker til å være at han vil presse en motstander som har større fart. Etter min mening klar grunn til å bli deplassert. Enige?
Men det finnes mere tvilsomme situasjoner. For eksempel siste etappen i årets Tirreno-Adriatico. Vår egen Boasson Hagen vant etappen, men ble beskyldt for å skjene mot venstre og sperre inne motstanderne. Det gjør han utvilsomt, men nok til å bli deplassert? I min mening utvilsomt nei. Det er naturlig for spurterne å "oppsøke" gjerdene på en av sidene av veien. Da kan konkurrentene bare passere deg på en side og du får straks litt bedre kontroll på feltet. Jeg mener også at han skjener såpass forsiktig over at det ikke skaper en veldig farlig situasjon. I tillegg er han såpass klart først at jeg ikke føler at noen har mer rett på plassen enn han hadde. Allikevel skjønner jeg hvorfor noen mener at det kunne vært grunn til å sanksjonere han.
Henda på styret
Det siste deltemaet som kan diskuteres er knuffingen i feltet. Her likner reglene noe på de finner i fotball. Skulder mot skulder er som oftest greit, men det er ikke lov til å holde eller slå andre syklister. Historien gir oss noen eksempler på at ryttere har blitt disket/deplassert fordi de ikke har holdt henda på styret. En situasjon peker seg ut på dette feltet. Jeg tenker selvsagt på Theo Bos sin nedrivning av Impey i Tyrkia Rundt i fjor. En utvilsom disk og et skrekkeksempel som viser hvorfor reglene finnes.
Deplassert ble også Andre Greipel i Polen Rundt i fjor. Han løftet hånda fra styret i spurten, og ble straks deplassert. Det har med andre ord vært ganske konsekvent straffing av syklister som løfter hendene fra styret. Men bør det også straffes for overdreven pressing med skulderen? Skaper ikke det farlig situasjoner i spurtene? Samtidig skal det jo være tøff kamp om plasseringene i en spurt. Vi ønsker oss jo fortsatt tett racing, med tøffe og jevne spurter. Men hvor går grensen?
tirsdag 15. juni 2010
Stygt fall for Mark Cavendish
Det endte med en massespurt på dagens etappe i Sveits Rundt. Det så ut som at Mark Cavendish skulle ta seieren, men han var ikke like overlegen som han har vært de siste sesongene. Heinrich Haussler kom veldig nærme, faktisk så nære at Cavendish så ut til å få litt panikk. Han "dro" mot venstre og bakhjulet hans "klippet" ned Hausslers forhjul, og begge gikk i bakken med et smell. Cavendish fikk så Ciolek og Boonen over seg. På høyresiden av veien kom noen ryttere seg unna velten. Best av de ble Alessandro Petacchi, som med det tok en noe heldig seier. Danske Matti Breschel tok andreplassen og fortsatte med det Saxo Banks solide innsats i rittet.
Hvor alvorlig velten var for Cavendish er for tidlig å si noe om, men med godt under en måned til Tour de France starter er det garantert en strek i regningen for briten. Han har allerede hatt et tøft år, og nå vil enda ett usikkerhetsmoment bli tilføyd lista over uromomenter foran Tour de France. Eventuelle skader og skrubbsår han pådro seg i dag vil nok tvinge Cavendish til å måtte omstrukturere sine planer. Det vil trolig påvirke hans muligheter til å trene spurt. Veldig synd for briten og alle oss som liker å se store sykkelprestasjoner.
Hvor alvorlig velten var for Cavendish er for tidlig å si noe om, men med godt under en måned til Tour de France starter er det garantert en strek i regningen for briten. Han har allerede hatt et tøft år, og nå vil enda ett usikkerhetsmoment bli tilføyd lista over uromomenter foran Tour de France. Eventuelle skader og skrubbsår han pådro seg i dag vil nok tvinge Cavendish til å måtte omstrukturere sine planer. Det vil trolig påvirke hans muligheter til å trene spurt. Veldig synd for briten og alle oss som liker å se store sykkelprestasjoner.
mandag 14. juni 2010
Spennende etappe i Sveits Rundt
Dagens kuperte etappe i Sveits Rundt ga stor sykkelunderholdning. Mange syklister ønsket å prøve seg på slutten av etappen. Etappeseier og ledertrøya fristet tydeligvis mange. Albasini og L.L. Sanchez var to av de som prøvde seg. Men de lyktes ikke, for Saxo-Bank var ivrige på å forsvare ledertrøya. Det ble imidlertidig tøft. Cancellaras form er tydeligivis ikke like god som den var i april for han slet hardt for å henge med i fronten. Han fikk Andy Schleck som personlig hjelperytter. Imens lillebror lojalt dro Cancellara inn til en ok plassering (ikke store tidstapet) utnyttet storebror Fränk Schleck muligheten til å få kjøre for egne sjanser. Et rykk den siste kilometeren holdt akkurat unna for Rigoberto Uran. Columbianeren hadde en fryktelig sterk avslutning, men det holdt ikke til å hente inn Schleck.
Saxo-Bank kjempet med andre ord på to fronter i dag. De kjempet og vant etappeseieren, men de tapte ledertrøya med noen få sekunder til Tony Martin. Et bevis på hvor vanskelig det kan være å kjempe to kamper samtidig i et sykkelritt. Det er allikevel positivt for Saxo-Bank å se at eldste bror Schleck virkelig er nærme Tour de France formen. Saxo-Bank viste virkelig lagstyrke i dag, slik vi er blitt vant til å se dem i touren de siste årene. Også hyggelig for svenskene å se at Thomas Løfkvist viser gryende form. Vi tviler sterkt på at Wiggins vil kjempe om sammenlagtseieren i touren, og da kan det åpne seg muligheter for den meget sterke svensken.
Synes dere det var riktig av Saxo-Bank å gå etter etappeseieren fremfor å gjøre alt de kunne for å forsvare Cancellaras ledertrøye?
Saxo-Bank kjempet med andre ord på to fronter i dag. De kjempet og vant etappeseieren, men de tapte ledertrøya med noen få sekunder til Tony Martin. Et bevis på hvor vanskelig det kan være å kjempe to kamper samtidig i et sykkelritt. Det er allikevel positivt for Saxo-Bank å se at eldste bror Schleck virkelig er nærme Tour de France formen. Saxo-Bank viste virkelig lagstyrke i dag, slik vi er blitt vant til å se dem i touren de siste årene. Også hyggelig for svenskene å se at Thomas Løfkvist viser gryende form. Vi tviler sterkt på at Wiggins vil kjempe om sammenlagtseieren i touren, og da kan det åpne seg muligheter for den meget sterke svensken.
Synes dere det var riktig av Saxo-Bank å gå etter etappeseieren fremfor å gjøre alt de kunne for å forsvare Cancellaras ledertrøye?
søndag 13. juni 2010
Heinrich Haussler seiret i Sveits
Dagens andre etappe av Tour de Suisse endte i en massespurt. Der viste Haussler hvem som var raskest. Det så lenge ut som at Marco Marcato skulle vinne, men fikk det på slutten og endte på en tredjeplass. Pablo Urtasun tok andreplassen. Fabian Cancellara beholder ledertrøya.
Men det så ikke ut som at det skulle være spurternes dag. Bruddet hadde lenge en god luke, men med 2 kilometer igjen hentet feltet inn den siste fra bruddet, Pavel Brutt, mye takket være Saxo Bank som tydeligevis ville beholde trøya til Cancellara. På slutten hjalp også Rabobank til for å hjelpe sin spurter, Oscar Freire. Men Freire kom for langt bak i starten i spurten og endte tilslutt som nummer fire. Ingen av nordmennene viste seg nevneverdig frem på dagens etappe.
Men det så ikke ut som at det skulle være spurternes dag. Bruddet hadde lenge en god luke, men med 2 kilometer igjen hentet feltet inn den siste fra bruddet, Pavel Brutt, mye takket være Saxo Bank som tydeligevis ville beholde trøya til Cancellara. På slutten hjalp også Rabobank til for å hjelpe sin spurter, Oscar Freire. Men Freire kom for langt bak i starten i spurten og endte tilslutt som nummer fire. Ingen av nordmennene viste seg nevneverdig frem på dagens etappe.
Boasson Hagen - en gave fra oven!
Edvald Boasson Hagen er tilbake på topp! Norges beste syklist er tilbake! Norge har et nytt håp i kampen om den grønne poengtrøya i Tour de France. Han mistet 2 måneder med trening og ritt, men det skal mer til for å stoppe den gudbenådede syklisten fra Rudsbygd. Boasson Hagens etappeseier på den etappen i Dauphiné Libéré var akkurat det norsk sykkelsport trengte. Han er den eneste norske proffen med seire i år (Christer Rake regner vi som semi-proff), og blir utvilsomt det største norske håpet i sommerens Tour de France.
Måten han vant etappen på i dag var en mester verdig. Han "cruiset" ikke i feltet og ventet på en spurt, han var offensiv hele etappen igjennom. Det begynte med et stort brudd med ca 20 syklister. Samarbeidet i gruppa var ikke bra nok da de kom inn på de lokale rundene. Disse rundene inneholdt en 3. kategori bakke de først skulle opp og så ned. Det var nesten ikke et flatt parti på disse rundene. Boasson Hagen innså allerede første gang de kjørte opp bakken at gruppa var for stor. Han satt opp farten og sprang frontgruppa i fillebiter. For eksempel David Millar fikk nok av kjøret hans. Det var igjen ca 10 ryttere i front. De to neste gangene de kjørte opp bakken ble frontgruppa stadig mindre.
Da de skulle ut på siste runden var det bare 5 mann igjen i front. Le Mevel, Duran, Santaromita, Silin og Boasson Hagen. De hadde bare 40 sekunder på hovedfeltet, og det var igjen 11 kilometer. Halvveis i bakken, da avstanden hadde falt ned til halvminuttet, slo Boasson Hagen til. Han parkerte sine bruddkammerater inkludert Le Mevel (som i fjor ble beste franskmann sammenlagt i Tour de France). Han dundret alene opp bakken, og kjørte fantastisk ned de våte veiene. Etappeseieren var et faktum og en hel norsk sykkelnasjon kan puste lettet ut. Bare for å demonstrere en siste gang hvor fort Boasson Hagen kjørte på slutten, kan vi nevne at han i mål var 40 sekunder foran en liten gruppe med Contador og Brajkovic. Han kjørte med andre ord like rakst som dem opp bakken, selv da de parkerte resten av feltet. Brajkovic vant sammenlagt, noe som er hans og Radioshacks største seier til nå. Men det blir for oss lett overskygget av mirakelskaperen Edvald Boasson Hagen.
Blir det grønn trøye på Boasson Hagen i Tour de France i år?
Måten han vant etappen på i dag var en mester verdig. Han "cruiset" ikke i feltet og ventet på en spurt, han var offensiv hele etappen igjennom. Det begynte med et stort brudd med ca 20 syklister. Samarbeidet i gruppa var ikke bra nok da de kom inn på de lokale rundene. Disse rundene inneholdt en 3. kategori bakke de først skulle opp og så ned. Det var nesten ikke et flatt parti på disse rundene. Boasson Hagen innså allerede første gang de kjørte opp bakken at gruppa var for stor. Han satt opp farten og sprang frontgruppa i fillebiter. For eksempel David Millar fikk nok av kjøret hans. Det var igjen ca 10 ryttere i front. De to neste gangene de kjørte opp bakken ble frontgruppa stadig mindre.
Da de skulle ut på siste runden var det bare 5 mann igjen i front. Le Mevel, Duran, Santaromita, Silin og Boasson Hagen. De hadde bare 40 sekunder på hovedfeltet, og det var igjen 11 kilometer. Halvveis i bakken, da avstanden hadde falt ned til halvminuttet, slo Boasson Hagen til. Han parkerte sine bruddkammerater inkludert Le Mevel (som i fjor ble beste franskmann sammenlagt i Tour de France). Han dundret alene opp bakken, og kjørte fantastisk ned de våte veiene. Etappeseieren var et faktum og en hel norsk sykkelnasjon kan puste lettet ut. Bare for å demonstrere en siste gang hvor fort Boasson Hagen kjørte på slutten, kan vi nevne at han i mål var 40 sekunder foran en liten gruppe med Contador og Brajkovic. Han kjørte med andre ord like rakst som dem opp bakken, selv da de parkerte resten av feltet. Brajkovic vant sammenlagt, noe som er hans og Radioshacks største seier til nå. Men det blir for oss lett overskygget av mirakelskaperen Edvald Boasson Hagen.
Blir det grønn trøye på Boasson Hagen i Tour de France i år?
Janez Brajkovic - talentet som endelig slår til
Alle som har fulgt sykkelsporten en stund har ventet på at slovenske Janez Brajkovic skal vinne ett av de store etappeløpene. Talentet hans har vi sett ved flere anledninger, men 26 åringen har ikke klart å leve opp til de enorme forventningene det har vært knyttet til han. La oss ta historien fra start av. Da Brajkovic begynte med sykling, var det absolutt ingen umiddelbar suksess. Han var liten av vekst og hadde rett og slett ikke muskelmassen til å følge de beste. Han sto allikevel på, noe han garantert ikke angrer på. Han har en kropp som er laget for å sykle raskt i lange motbakker. Fattige 58 kilo er fordelt på en 177 cm lang kropp. Med andre ord ikke mye unødvendig fett på den kroppen. Det som er overraskende er at denne relativt spinkle syklisten alltid har vært et tempotalent. Han har gjennom hele karrieren vært en av de beste i sitt årskull i kampen mot klokka. Det var også slik han fikk sitt første store gjennombrudd.
Tempo VM i U23 i 2004 hadde bare en favoritt. Gullet var nærmest forutbestilt av det nederlandske folk. Stortalentet Thomas Dekker var et av de største funnene i nederlandsk sykkelsport (og det sier sitt) og skulle bare "cruise" inn gullet. Da kom Janez Brajkovic og kjørte en fantastisk tempo. Han sikret seg gullet med 18 sekunders margin. Et knapt år og flere gode resultater senere var han inne i varmen hos selveste Johan Bruyneel, hos Discovery Channel. Han markerte seg direkte med en fjerdeplass på tempoen i Polen Rundt. Han fulgte opp med en 19. plass på VM tempoen og en 11. plass på fellesstarten. Det i en alder av 21 år! Ikke rart han ble lagt merke til. I 2006 fortsatte oppturene. En flott første del av sesongen med blant annet en 5. plass sammenlagt i Sveits Rundt, ble fulgt opp med en fantastisk Vuelta Espana. Selv om han fortsatt var ung nok til å kunne ha deltatt i U23 løp, markerte han seg som en av de sterkeste blant de "voksne". En fjerdeplass på den innledende tempoen i Spania Rundt, andreplass på den første fjelletappen og fjerdeplass på den andre fjelletappen, sikret han ledertrøya i rittet. Han klarte ikke å følge opp i resten av rittet, men en stjerne virket til å være født.
Seieren sammenlagt i Georgia Rundt tidlig i 2007 kom ikke veldig overraskende på sykkelverdenen, men det skulle også vise seg å bli det siste toppresultatet på over et år. For syklisten som har fulgt Johan Bruyneel lojalt (fra Discovey Channel til Astana, og videre til Radioshack) slet med sykdom og overtrening. Talentet forsvant fra søkelyset, uten at det virket til at det ble lagt skikkelig merke til. Han hadde tross alt ikke vunnet noen virkelige storløp enda. Som sagt var han overtrent i starten av 2008 sesongen, men han klarte å finne tilbake til formen mot slutten av året. 3. plass sammenlagt i Tyskland Rundt og 2. plass i Lombardiet Rundt var hans beste resultater i karrieren. Fjorårssesongen var en stabil sesong, uten de alt for store høydepunktene. Det virket som at han kanskje ikke skulle klare å få en etterlengtet storseier. Noen hadde begynt å avskrive ham. Det liknet mer og mer på nok et stortalent som aldri klarte å ta det siste steget.
Årets sesong ser ut til å bli vendepunktet. Han har startet året fint med 8. plass sammenlagt i Paris-Nice, 4. plass sammenlagt i Castilla y Leon, 5. plass sammenlagt i Romandiet Rundt og 9. plass sammenlagt i Tour of California. Med andre ord; veldig gode reultater, men ingen store seire. Et mønster vi har sett før. Det mønsteret kommer han til å bryte i dag, da han kjører inn som sammenlagtvinner i Dauphiné Libéré. Det er seieren sykkelverdenen har ventet på av sloveneren, men som de nesten hadde gitt opp håpet om at skulle komme. Men det viser at sykkel er en idrett hvor det må jobbes hardt over lang tid. Det finnes få snarveier (lovlige), og en karriere utvikler seg ikke alltid slik man skulle tro.
Neste steg for Janez Brajkovic blir å vise sitt talent gjennom en hel treukers tour. Han er den fødte Grand Tour rytter, med sin tempostyrke kombinert med fantastiske klatreegenskaper. Første mulighet kan bli i årets Tour de France. Han er en del av et lag med store katrere som ikke har kjørt særlig bra i år. Kanskje blir Brajkovic jokeren Lance Armstrong kan spille ut, når han skal prøve å vinne Tour de France. Det vil isåtilfelle bli Brajkovic sin Tour de France debut. Får han plass i Radioshacks tropp til sommerens store eventyr, vil han dra til Frankrike med en stor posjon selvtillit. For nå er han ikke bare god, han er best. En vinner!
Tempo VM i U23 i 2004 hadde bare en favoritt. Gullet var nærmest forutbestilt av det nederlandske folk. Stortalentet Thomas Dekker var et av de største funnene i nederlandsk sykkelsport (og det sier sitt) og skulle bare "cruise" inn gullet. Da kom Janez Brajkovic og kjørte en fantastisk tempo. Han sikret seg gullet med 18 sekunders margin. Et knapt år og flere gode resultater senere var han inne i varmen hos selveste Johan Bruyneel, hos Discovery Channel. Han markerte seg direkte med en fjerdeplass på tempoen i Polen Rundt. Han fulgte opp med en 19. plass på VM tempoen og en 11. plass på fellesstarten. Det i en alder av 21 år! Ikke rart han ble lagt merke til. I 2006 fortsatte oppturene. En flott første del av sesongen med blant annet en 5. plass sammenlagt i Sveits Rundt, ble fulgt opp med en fantastisk Vuelta Espana. Selv om han fortsatt var ung nok til å kunne ha deltatt i U23 løp, markerte han seg som en av de sterkeste blant de "voksne". En fjerdeplass på den innledende tempoen i Spania Rundt, andreplass på den første fjelletappen og fjerdeplass på den andre fjelletappen, sikret han ledertrøya i rittet. Han klarte ikke å følge opp i resten av rittet, men en stjerne virket til å være født.
Seieren sammenlagt i Georgia Rundt tidlig i 2007 kom ikke veldig overraskende på sykkelverdenen, men det skulle også vise seg å bli det siste toppresultatet på over et år. For syklisten som har fulgt Johan Bruyneel lojalt (fra Discovey Channel til Astana, og videre til Radioshack) slet med sykdom og overtrening. Talentet forsvant fra søkelyset, uten at det virket til at det ble lagt skikkelig merke til. Han hadde tross alt ikke vunnet noen virkelige storløp enda. Som sagt var han overtrent i starten av 2008 sesongen, men han klarte å finne tilbake til formen mot slutten av året. 3. plass sammenlagt i Tyskland Rundt og 2. plass i Lombardiet Rundt var hans beste resultater i karrieren. Fjorårssesongen var en stabil sesong, uten de alt for store høydepunktene. Det virket som at han kanskje ikke skulle klare å få en etterlengtet storseier. Noen hadde begynt å avskrive ham. Det liknet mer og mer på nok et stortalent som aldri klarte å ta det siste steget.
Årets sesong ser ut til å bli vendepunktet. Han har startet året fint med 8. plass sammenlagt i Paris-Nice, 4. plass sammenlagt i Castilla y Leon, 5. plass sammenlagt i Romandiet Rundt og 9. plass sammenlagt i Tour of California. Med andre ord; veldig gode reultater, men ingen store seire. Et mønster vi har sett før. Det mønsteret kommer han til å bryte i dag, da han kjører inn som sammenlagtvinner i Dauphiné Libéré. Det er seieren sykkelverdenen har ventet på av sloveneren, men som de nesten hadde gitt opp håpet om at skulle komme. Men det viser at sykkel er en idrett hvor det må jobbes hardt over lang tid. Det finnes få snarveier (lovlige), og en karriere utvikler seg ikke alltid slik man skulle tro.
Neste steg for Janez Brajkovic blir å vise sitt talent gjennom en hel treukers tour. Han er den fødte Grand Tour rytter, med sin tempostyrke kombinert med fantastiske klatreegenskaper. Første mulighet kan bli i årets Tour de France. Han er en del av et lag med store katrere som ikke har kjørt særlig bra i år. Kanskje blir Brajkovic jokeren Lance Armstrong kan spille ut, når han skal prøve å vinne Tour de France. Det vil isåtilfelle bli Brajkovic sin Tour de France debut. Får han plass i Radioshacks tropp til sommerens store eventyr, vil han dra til Frankrike med en stor posjon selvtillit. For nå er han ikke bare god, han er best. En vinner!
lørdag 12. juni 2010
Verdensmesteren seiret på hjemmebane
Fabian Cancellara vant prologen i Tour de Suisse. Han vant ett sekund foran Roman Kreuziger, som igjen var to sekunder foran Tony Martin og Peter Sagan. De fire var i en klasse for seg selv, og det var syv sekunder ned til Dries Devenyns. Igjen viser altså Cancellara at han nesten er uslåelig på tempo, Kreuziger viser at han som vanlig blir å regne med når det går store løp i Sveits, Matin viser nok en gang sitt potensial på tempo og Sagan viser nok en gang hvilken allrounder han er.
I dag har Liquigas virkelig vist sin bredde. Med andre- og fjerdeplass på prologen i Tour de Suisse, og med Szmyd sin tredjeplass i Criterium du Dauphine. Også Manuel Quinziato ble topp ti i dag. Og alle disse plasseringen har kommet uten deres kanskje tre største stjerner; Bennati, Basso og Nibali. Svært sterkt av laget som har en fin blanding mellom supertalenter, som f.eks. Kreuziger og Sagan, og mer rutinerte syklister som Basso og Bennati.
Rittet brukes av mange som oppkjøring til Tour de France. Hele seks av fjorårets topp ti i Touren deltar i løpet. Saxo Bank stiller med to blad Schleck, Fuglesang (nummer ti i dag) og Cancellara, mens RadioShack stiller med bl.a. Leipheimer og Armstrong. De syklistene som i fjor kom topp ti i Touren er Contador og Christophe Le Mevel (begge Dauphine) og Nibali og Wiggins som begge sparer krefter etter et tungt Giro d'Italia. Med andre ord er det et stjenespekket startfelt. Av de norske proffene er det Lars Petter Nordhaug, Kurt Asle Arvesen og Thor Hushovd som stiller til start.
I dag har Liquigas virkelig vist sin bredde. Med andre- og fjerdeplass på prologen i Tour de Suisse, og med Szmyd sin tredjeplass i Criterium du Dauphine. Også Manuel Quinziato ble topp ti i dag. Og alle disse plasseringen har kommet uten deres kanskje tre største stjerner; Bennati, Basso og Nibali. Svært sterkt av laget som har en fin blanding mellom supertalenter, som f.eks. Kreuziger og Sagan, og mer rutinerte syklister som Basso og Bennati.
Rittet brukes av mange som oppkjøring til Tour de France. Hele seks av fjorårets topp ti i Touren deltar i løpet. Saxo Bank stiller med to blad Schleck, Fuglesang (nummer ti i dag) og Cancellara, mens RadioShack stiller med bl.a. Leipheimer og Armstrong. De syklistene som i fjor kom topp ti i Touren er Contador og Christophe Le Mevel (begge Dauphine) og Nibali og Wiggins som begge sparer krefter etter et tungt Giro d'Italia. Med andre ord er det et stjenespekket startfelt. Av de norske proffene er det Lars Petter Nordhaug, Kurt Asle Arvesen og Thor Hushovd som stiller til start.
Contador prøvde og prøvde, men Brajkovic imponerte nok en gang
I dag skulle rytterne i Criterium du Dauphine Libere opp legendariske Alpe d'Huez. Bakken, som pleier å være overfylt med tilskuere, var stedet hvor Contador skulle prøvde å rykke fra Brajkovic. Etter at Astana satt opp en vanvittig i starten av bakken satt kun Contador, Brajkovic, Tejay van Garderen, Jerome Coppel, Sylvester Szmyd og Jürgen van den Broeck igjen i teten. Contador prøvde gang på gang, men hver gang svarte Brajkovic mens de andre slapp. Så kom de andre opp, med unntak av van Garderen som slapp for godt. Det første rytterne som kom opp igjen var å stikke. Contador svarte hver gang, og gikk så til igjen. Da datt Szmyd, Coppel og van den Broeck av igjen. Sånn pågikk det hele tiden, mens Brajkovic svarte hver eneste gang Contador økte farten. Tilslutt var det kun Brajkovic og Contador igjen. Contador vant etappen, mens Brajkovic så godt som sikret seg sammenlagtseieren. Szmyd ble nummer tre etter å ha blitt hindret av en motorsykkel innenfor de siste kilometerne. Coppel ble nummer fire, med van den Broeck rett bak.
Dagens rareste situasjon forekom når en gruppe med bl.a. Moreau, Horner, Riblon og Samuel Sanchez tok igjen van Garderen. Van Garderen gled rett gjennom gruppa, men fikk hjelp fra uventet hold. Landsmannen Horner slapp seg ned og hjalp van Garderen. Dette var spesielt rart i og med at van Garderen var den som var nærmest Brajkovic, kapteinen til Horner, i sammendraget.
Etter dagens etappe rykket Contador opp på andreplass i sammendraget, mens van Garderen falt ned til tredjeplass.
Ingen av de norske satt preg på dagens etappe.
PS: Også i dag var det svært mye motvind, noe som gjorde det mye vanskeligere å rykke fra de andre. Noen som også var tilfelle på etappen som Vogondy vant. Dermed skal nok Brajkovic gi en liten takk til vinden, hvis han vinner sammendraget.
Dagens rareste situasjon forekom når en gruppe med bl.a. Moreau, Horner, Riblon og Samuel Sanchez tok igjen van Garderen. Van Garderen gled rett gjennom gruppa, men fikk hjelp fra uventet hold. Landsmannen Horner slapp seg ned og hjalp van Garderen. Dette var spesielt rart i og med at van Garderen var den som var nærmest Brajkovic, kapteinen til Horner, i sammendraget.
Etter dagens etappe rykket Contador opp på andreplass i sammendraget, mens van Garderen falt ned til tredjeplass.
Ingen av de norske satt preg på dagens etappe.
PS: Også i dag var det svært mye motvind, noe som gjorde det mye vanskeligere å rykke fra de andre. Noen som også var tilfelle på etappen som Vogondy vant. Dermed skal nok Brajkovic gi en liten takk til vinden, hvis han vinner sammendraget.
fredag 11. juni 2010
Seier til Astana, men denne gangen var det en annen enn Contador
Daniel Navarro rykket opp dagens siste og tøffeste bakke. Han fikk raskt en luke på feltet og hentet inn bruddet. Bruddet inneholdt bl.a. Eros Capecchi og Thibaut Pinot. Spanjolen holdt helt til mål, og kunne juble for Astanas andre etappeseier i Criterium du Dauphine. Eros Capecchi slo Pinot i kampen om andreplassen. Verken Contador, Tejay van Garderen eller Brajkovic prøvde seg i dag, og toppen av sammenliagtlista ble ikke endret på dagens etappe.
Edvald Boasson Hagen kom inn i gruppa til Contador og Brajkovic. Dermed kunne det blitt etappeseier hvis alle foran dem hadde blitt hentet inn. Men i og med at det ikke ble mulighet til etappeseier valgte nok EBH å ta det rolig i spurten og trillet inn bakerst i gruppen. Gabriel Rasch kom inn i en gruppa som kom inn rett under 3 min bak favorittgruppa. Han er nok fortsatt skuffet etter å ha bli vraket til årets Tour de France.
Edvald Boasson Hagen kom inn i gruppa til Contador og Brajkovic. Dermed kunne det blitt etappeseier hvis alle foran dem hadde blitt hentet inn. Men i og med at det ikke ble mulighet til etappeseier valgte nok EBH å ta det rolig i spurten og trillet inn bakerst i gruppen. Gabriel Rasch kom inn i en gruppa som kom inn rett under 3 min bak favorittgruppa. Han er nok fortsatt skuffet etter å ha bli vraket til årets Tour de France.
torsdag 10. juni 2010
Contador prøvde, Brajkovic imponerte - Vogondy vant
På dagens etappe av Criterium du Dauphine skulle rytterne opp til Risoul. Etappen ble avsluttet med en 1. kategoristigning. På slutten av bakken ble det virkelig action. Stephan Denifl ble hentet inn med litt over to kilometer igjen til mål, etter at han hadde vært i dagens brudd sammen med Danny Pate. Den første store som satt fart på var Denis Menchov, og det var mye av grunnen til at Denifl og de andre som hadde angrepet tidligere ble hentet. Contador prøvde å riste av seg Brajkovic flere ganger, men hver gang var sloveneren på bakhjulet til spanjolen. Hver gang Contador satt seg ned igjen, etter et angrep, roet farten seg betreaktelig. Det visste Nicolas Vogondy å utnytte. Han støtet fra gruppa og fikk en god luke. Han holdt helt til mål. Bak prøvde Contador en gang til, men nok en gang var Brajkovic sterk nok til å henge på. Romain Sicard var den eneste som fikk støtet fra gruppa bak, men kom seg altså aldri opp til Vogondy. Dermed ble det andreplass til den talentfulle baskeren. Brajkovic tok tredjeplassen etter å ha spurtslått Contador. Brajkovic leder fortsatt løpet sammenlagt, men nå foran Tejay van Garderen og Alberto Contador. Men det kan bli tøft for Brajkovic å beholde trøya. For det ser ut som at Contador har bestemt seg for å virkelig teste bena sine, og da blir det tøft uansett, og det blir ikke bedre for Brajkovic at de skal opp legendariske Alpe d'Huez. Men hvis han sykler som i dag vil det bli vanskelig for noen å ta fra han ledelsen. Selv for Contador.
Edvald Boasson Hagen viste nok en gang styrke på dagens etappe. Han dro i nesten en kilometer i starten av bakken, for så å ta det rolig opp til målgang. Det samme gjorde nok også Gabba Rasch som hadde Denifl i front hele dagen.
PS: I dag ble Cervelos bruttotropp til Tour de France offentliggjort og dessverre ser vi ikke Gabriel Rasch i årets Tour.
Edvald Boasson Hagen viste nok en gang styrke på dagens etappe. Han dro i nesten en kilometer i starten av bakken, for så å ta det rolig opp til målgang. Det samme gjorde nok også Gabba Rasch som hadde Denifl i front hele dagen.
PS: I dag ble Cervelos bruttotropp til Tour de France offentliggjort og dessverre ser vi ikke Gabriel Rasch i årets Tour.
onsdag 9. juni 2010
Boasson Hagen er tilbake - sommeren er reddet!
Med dagens kanontempo viste Edvald Boasson Hagen at han er tilbake, ikke bare på sykkelen, men også i form. Selvsagt er ikke formen helt på topp ennå, men det gjør bare dagens tredjeplass enda mer imponerende. Den rekordraske formutviklingen hans skyldes mange faktorer. For det første er han så utrolig godt trent. Mange sier at det er talentet hans som gjør han så unik. Jeg tror det først og fremst er personligheten og profesjonaliteten hans som gjør han helt unik. Han virker til å være ekstremt god til å koble ut negative tanker rundt ting han ikke kan gjøre noe med. Han har vært god til å være tålmodig, og gitt skaden tid til å gro. Istedenfor å la seg stresse opp av problemene han har opplevd, har han fokusert på hva han skal gjøre for å bli fortest mulig frisk. Han har vært tålmodig der vi sykkelsupportere har begynt å bli lettere utålmodige. Han droppet den essensielle delen av vårsesongen fordi det var viktigere å være 100 % i Tour de France enn 80 % i Flandern Rundt og Paris-Roubaix. Et valg som virker veldig fornuftig i dag. At han i tillegg har vært heldig med hvilke mennesker han har fått rundt seg skal nevnes. Birger Hungerholdt (manageren), Fredrik Mohn (treneren) og Scott Sunderland (har vært en av de mest sentrale mennene i Team Sky) er alle helt på bølgelengde med Boasson Hagen. Der er rolige og kalkulerende av natur, akkurat som rudsbygdingen. Gruppa rundt Boasson Hagen har gjort en utmerket jobb i å følge han opp. Resultatet kan bli et fyrverkeri av et Tour de France.
Touren passer nemlig Edvald Boasson Hagen meget godt. Forventningene fra Norge kommer til å være enorme. Alt annet enn en etappeseier vil oppleves som skuffende. Noe som i utgangspunktet er sinnsykt. Han er tross alt debutant i rittet! Det flotte er at alt mediestyret og snakket om alt han skal prestere virker til å gå inn det ene øret og ut det andre. Han er ekstremt god på å fokusere på det han skal gjøre, ikke hva andre håper og drømmer at han skal gjøre. På det området likner han veldig på Petter Northug. Han kan allikevel åpne touren så bra at det allerede etter prologen blir slutt på spørsmålet om han skal klare å vinne en etappe. Bak Fabian Cancellara er han en av storfavorittene til å stikke av med seieren i Rotterdam. Det ville også gitt han den gule ledertrøya. Men den er mindre viktig. Fokuset bør heller ligge på den grønne trøya. Hvis Team Sky tør å satse på at Boasson Hagen skal vinne den trøya, og legger opp en realistisk plan for å lykkes med det, vil sannsynligheten være stor for at Boasson Hagen kan kjempe om grønn ære hele veien til Paris. Småkuperte og hektiske etapper i Nederland og Belgia kan bli direkte utslagsgivende i hvem som vinner de ulike trøyene. Mark Cavendish er favoritt til å ta den grønne trøya. Slik jeg ser det kan det ikke være noe tvil om det. Er han i form er han rett og slett den raskeste. Derfor må Boasson Hagen se seg ut noen etapper hvor han og laget kan parkere briten. Den tredjeetappen, med brostein, er slik jeg ser det en ypperlig anledning til å slå en norsk klo i trøya. Team Sky bør kunne klare å sette så høy fart på brosteinspartiene at Cavendish får store problemer. Men hva hvis Wiggins får like store problemer som Cavendish? Går da drømmen om gult foran det realistiske målet om grønt? Et annet morsomt scenario er hvis Boasson hagen vinner tempoetappen nest siste dag og med det fratar Cavendish trøya. At kampen om den grønne trøya blir avgjort på etappen som skal bestemme sammenlagtlista (gul trøye) er like sannsynlig som det er spesielt. Men viktigs er det at Boasson Hagen kommer til å stille til start. I god form. Da kan virkelig alt skje. Er bare å glede seg.
Touren passer nemlig Edvald Boasson Hagen meget godt. Forventningene fra Norge kommer til å være enorme. Alt annet enn en etappeseier vil oppleves som skuffende. Noe som i utgangspunktet er sinnsykt. Han er tross alt debutant i rittet! Det flotte er at alt mediestyret og snakket om alt han skal prestere virker til å gå inn det ene øret og ut det andre. Han er ekstremt god på å fokusere på det han skal gjøre, ikke hva andre håper og drømmer at han skal gjøre. På det området likner han veldig på Petter Northug. Han kan allikevel åpne touren så bra at det allerede etter prologen blir slutt på spørsmålet om han skal klare å vinne en etappe. Bak Fabian Cancellara er han en av storfavorittene til å stikke av med seieren i Rotterdam. Det ville også gitt han den gule ledertrøya. Men den er mindre viktig. Fokuset bør heller ligge på den grønne trøya. Hvis Team Sky tør å satse på at Boasson Hagen skal vinne den trøya, og legger opp en realistisk plan for å lykkes med det, vil sannsynligheten være stor for at Boasson Hagen kan kjempe om grønn ære hele veien til Paris. Småkuperte og hektiske etapper i Nederland og Belgia kan bli direkte utslagsgivende i hvem som vinner de ulike trøyene. Mark Cavendish er favoritt til å ta den grønne trøya. Slik jeg ser det kan det ikke være noe tvil om det. Er han i form er han rett og slett den raskeste. Derfor må Boasson Hagen se seg ut noen etapper hvor han og laget kan parkere briten. Den tredjeetappen, med brostein, er slik jeg ser det en ypperlig anledning til å slå en norsk klo i trøya. Team Sky bør kunne klare å sette så høy fart på brosteinspartiene at Cavendish får store problemer. Men hva hvis Wiggins får like store problemer som Cavendish? Går da drømmen om gult foran det realistiske målet om grønt? Et annet morsomt scenario er hvis Boasson hagen vinner tempoetappen nest siste dag og med det fratar Cavendish trøya. At kampen om den grønne trøya blir avgjort på etappen som skal bestemme sammenlagtlista (gul trøye) er like sannsynlig som det er spesielt. Men viktigs er det at Boasson Hagen kommer til å stille til start. I god form. Da kan virkelig alt skje. Er bare å glede seg.
Slovensk på dagen tempo i Dauphine Libere
På dagens tempo av Criterium du Dauphine Libere viste Edvald Boasson Hagen at han er tilbake. Han kjørte en flott tempo, og ledet lenge fra sin tidlig startposisjon, og slo bl.a. Denis Menchov og tidligere verdensmeste Bert Grabsch. Men tilslutt ble han slått. David Millar slo EBH med 17 sekunder, og Millar ledet helt til Janez Brajkovic kom. Han slo Millar med hele 27 sekunder. Brajkovic sin tid sto løpet ut og vant tempoen og overtok ledertrøya fra Alberto Contador. Dette er nok gode nyheter for Lance Armstrong både med tanke på at lagkamerat Brajkovic viser strålende form, og det at Contador ikke fikk det helt til å klaffe. Contador ble tilslutt nummer seks, 1.46 bak den uhyre sterke sloveneren. Men når det er sagt er det ikke sikkert at Contador tok ut alt på dagens tempo. EBH ble nummer tre på dagens etappe, og viser at han kommer til Tour de France. Og der kommer han til å vise seg frem med positive prestasjoner og kanskje en etappeseier eller to.
PS: Brajkovic måtte skifte sykkel på dagens tempo, noe som gjør hans resultat enda bedre.
PS: Brajkovic måtte skifte sykkel på dagens tempo, noe som gjør hans resultat enda bedre.
tirsdag 8. juni 2010
Haedo raskest i Dauphine Libere
Feltet klarte bare så vidt å kjøre inn utbryterne på dagens etappe. Mye takket være Edvald Boasson Hagen. Han dro omtrent en kilometer fra det var 2 til 1 kilometer igjen til mål, og vi kan jo også legge til at det var ganske sterk motvind. En enorm prestasjon av Boasson Hagen! Det lignet litt på sånn han gjorde for Cavendish i fjorårets Giro. Men Skys spurter Geraint Thomas klarte ikke å følge opp dra jobben til EBH. I spurten var Juan Jose Haedo klart raskest og vant foran Martin Reimer og gårsdagens vinner Bole. Både Haedo og Bole kom langt bakrfra noe som viste seg å være smart i og med at det var sterk motvind.
Dagens høydepunkt var allikevel nordmennes innsats. Gabriel Rasch var svært delaktig i dra jobben i feltet, mens EBH viser at han er tilbake. Det virker stadig lysere med tanke på EBH sine Tour de France-sjanser. Og kanskje er det som Lars Petter Nordhaug sier: "Edvald blir i form bare han sitter i sofaen og ser på sykkelen."
Dagens høydepunkt var allikevel nordmennes innsats. Gabriel Rasch var svært delaktig i dra jobben i feltet, mens EBH viser at han er tilbake. Det virker stadig lysere med tanke på EBH sine Tour de France-sjanser. Og kanskje er det som Lars Petter Nordhaug sier: "Edvald blir i form bare han sitter i sofaen og ser på sykkelen."
mandag 7. juni 2010
Viktigheten av suksessen til de norske neoproffene
I årets sesong er det tre norske neoproffer (førsteårs proffer). Vi nærmer oss halvkjørt sesong, og det er på tide å gjøre opp status på hvordan de har prestert så langt. Det er svært få førsteårs proffer som får resultatkrav tred ned over hodene sine av sportsdriektørene. De fleste sykkelledere er inneforstått med at neoproffene trenger tid til å tilvenne seg nivået. Lengre ritt, generelt høyere nivå på motstanderne og andre taktiske forutsetninger er med på å skape utfordringer. Disse utfordringene må man jobbe med å takle. Hvor bratt læringskurven er avgjør hvor fort en syklist "tar nivået". En forutsetning for å lykkes er at du i utgangspunktet er god nok til å kjøre på Protournivå. Hvis en syklist må sliter med de fysiske forutsetningene, i tillegg til at de må tilvenne seg den nye hverdagen som proffsyklist, blir resultatet sjelden bra. Nordmenn har ikke "problemet" med at de får proffkontrakter med Protourlag og pro kontinentallag. Derfor var jeg rimelig sikker på at Wilmann, Nordhaug og Kristoff ville takle nivået bra, fysisk sett.
Hvorvidt de skulle lykkes eller ikke handlet derfor, slik jeg ser det, heller om hvordan de tilpasset seg sin nye tilværelse. Fra åleve et "skjermet og trygt" liv i joker Bianchi, hvor de var en del av en håndfull syklister som alle fikk tett og god oppfølging, skulle de til lag hvor de ikke til enhver tid var de viktigste rytterne. Den taktiske skoleringen de har fått av Gino van Oudenhove i Joker Bianchi har de nok dratt veldig nytte av som proffer. Det at ulike taktiske grep og taktikker sitter i ryggraden skapet et problem mindre.
Lars Petter Nordhaug
Den tryggeste tilværelsen av våre neoproffer fikk nok Lars Petter Nordhaug. I Team Sky er han omringet av nordmenn og skandinavier. I tillegg har Sky fått stempel som et lag som tar godt vare på alle sine ryttere. Allikevel hadde Nordhaug en del utfordringer. Av alle de norske neoproffene var kanskje presset aller størst på han. Få hadde kunnskap nok til å forstå at Tønsberg-gutten var god nok for laget. Han fikk raskt stemplet som Boasson Hagens treningskompis. En som kom inn på laget for å gjøre EBH fornøyd, ikke fordi han selv var en så strålende syklist. Der tok de skammelig feil. Lars Petter Nordhaug har nemlig levert en fantastisk god sesongåpning. Den begynte med at han var en av Skys fem menn som passerte målstreken først på lagtempoen som åpnet Tour of Qatar. Hans innsats var til de grader avgjørende for at Team Sky vant den etappen. I tillegg hadde han en veldig god uke under Ardenner-klassikerne, som toppet seg med en 28. plass i Fléche Wallonne. Men det er først og fremst som hjelperytter han har utmerket seg. Han har gjort det aller meste. Alt fra å taue feltet så hardt i bakkene at Lance Armstrong falt av, til å kjøre spurtopptrekk for sine lagkamerater. Alt er selvsagt gjort med 100 prosent positiv innstilling og med utrolig mye vilje. Lars Petter Nordhaug har ved flere anledninger vært helt avgjørende for at Team Sky har hatt suksess. Arbeidet han har lagt ned kommer ikke alltid direkte frem av resultatlistene, men i Team Skys seiersrekke kan man indirekte få et inntrykk av hvor godt han har kjørt.
Frederik Wilmann
Den klatresterke trønderen har ikke fått noe optimalt opplegg av sitt Skil-Shimano lag. Det har vært få ritt på Wilmanns kalender, og det selv om han har vist hva han er god for. For når Fredrik Wilmann er i form, da er han en utmerket syklist. Det viste han I Tyrkia Rundt. Alle husker vel hans monsterbrudd, hvor han bare var en kilometer unna en seier eller andreplass. På den etappen, og ellers i det rittet, viste han hvor kjøresterk og klatresterk han er på sine beste dager. Wilmann har prestert mere på tross av laget enn takket være hjelpen deres. Det har som sagt vært få løp på rittkalenderen hans og enda færre som har passet han godt. Allikevel har han gjennomført en virkelig godkjent sesong så langt. Det bekymrer meg litt at det ikke virker som at Skil-Shimano har noen plan på hvordan de vil bruke han. Wilmann er en rytter som trenger en god del løp i kroppen før han virkelig slår til.
Alexander Kristoff
Det Alexander Kristoff har prestert så langt denne sesongen, tror jeg ikke har gått helt opp for det norske folket. Spurtpotensialet hans var vi klar over, men at han har klart å leve opp til det på tross av lite opptrekkshjelp av laget, er rett og slett en stor prestasjon. Jeg føler at Kristoff også er en som har fått det til litt på tross av laget. Riktignok har han mye matching i BMC, men det har kanskje vært litt vel mye. En haug med ritt i tre forskjellige kontinenter (og tidssoner) må begynne å ta på. Men det virker nesten som om det har gjort han bedre. Resultatene han har hatt i USA den siste tiden har i hvertfall vært fantastiske. Uten at BMC har prestert de helt store lagprestasjonene i form av gode opptrekk, har Kristoff levert over hva som er blitt forventet. En tredjeplass og en sjetteplass på etapper i Tour of California ble i går fulgt opp med en tredjeplass i det 25 mils(!) lange rittet Philadelphia International. Han har vist at han er nesten like god som ryttere som Cavendish, Sagan og Matthew Goss (som vant en etappe i Giro d'Italia). Han er i ferd med å klare å bygge seg opp som BMCs soleklare førstevalg i spurtene, og han har begynt å få et navn ute i verden.
Ringvirkninger
Det er mange positive ringvirkninger av at de norske neoproffene kjører så godt. Den mest åpenbare er at det skaper blest i media. Prestasjonene deres tiltrekker seg oppmerksomhet og er med på å øke interessen for sykkelsporten. Det er også viktig for de hjemlige rytterne som har et berettiget håp om å leve ut proffdrømmen. At nordmenn får et rykte på seg som bunnsolide syklister som både kan jobbe lojalt for andre, og i tillegg kjøre inn resultater på egen hånd, bør gjøre veien til profflivet kortere for de norske syklistene som er på vei oppover. For en syklist som Christer Rake må det også være viktig å se at de han har konkurrert med og mot i en årrekke klarer seg så godt i det øverste selskap. Han vet at han er nesten like god selv, og motivasjon må være høy når han ser klubbkammerat Kristoff levere så godt som han gjør. Det skaper tro på at det er mulig, det er ikke bare en fjerndrøm. Norsk sykkelsport har vokst eksplosivt de siste årene. Mye av det er takket være profiler som Thor Hushovd og Kurt Asle Arvesen. De begynner begge å dra litt på åra. De har ikke altfor mange toppsesonger igjen i kroppen. Da er det viktig at vi har klart å få frem nye profiler, som kan opprettholde og forhåpentligvis øke interessen for sporten. At ryttere som Boasson Hagen, Wilmann, Nordhaug, Kristoff og kanskje Rake er klare til å ta over det ansvaret er betryggende. Det sikrer norsk sykkelsport muligheten til å kunne jobbe langsiktig. Det øker sannsynligheten for at vi klarer å fostre opp enda en generasjon gode syklister som kan overta når unggutta runder 30.
Hvorvidt de skulle lykkes eller ikke handlet derfor, slik jeg ser det, heller om hvordan de tilpasset seg sin nye tilværelse. Fra åleve et "skjermet og trygt" liv i joker Bianchi, hvor de var en del av en håndfull syklister som alle fikk tett og god oppfølging, skulle de til lag hvor de ikke til enhver tid var de viktigste rytterne. Den taktiske skoleringen de har fått av Gino van Oudenhove i Joker Bianchi har de nok dratt veldig nytte av som proffer. Det at ulike taktiske grep og taktikker sitter i ryggraden skapet et problem mindre.
Lars Petter Nordhaug
Den tryggeste tilværelsen av våre neoproffer fikk nok Lars Petter Nordhaug. I Team Sky er han omringet av nordmenn og skandinavier. I tillegg har Sky fått stempel som et lag som tar godt vare på alle sine ryttere. Allikevel hadde Nordhaug en del utfordringer. Av alle de norske neoproffene var kanskje presset aller størst på han. Få hadde kunnskap nok til å forstå at Tønsberg-gutten var god nok for laget. Han fikk raskt stemplet som Boasson Hagens treningskompis. En som kom inn på laget for å gjøre EBH fornøyd, ikke fordi han selv var en så strålende syklist. Der tok de skammelig feil. Lars Petter Nordhaug har nemlig levert en fantastisk god sesongåpning. Den begynte med at han var en av Skys fem menn som passerte målstreken først på lagtempoen som åpnet Tour of Qatar. Hans innsats var til de grader avgjørende for at Team Sky vant den etappen. I tillegg hadde han en veldig god uke under Ardenner-klassikerne, som toppet seg med en 28. plass i Fléche Wallonne. Men det er først og fremst som hjelperytter han har utmerket seg. Han har gjort det aller meste. Alt fra å taue feltet så hardt i bakkene at Lance Armstrong falt av, til å kjøre spurtopptrekk for sine lagkamerater. Alt er selvsagt gjort med 100 prosent positiv innstilling og med utrolig mye vilje. Lars Petter Nordhaug har ved flere anledninger vært helt avgjørende for at Team Sky har hatt suksess. Arbeidet han har lagt ned kommer ikke alltid direkte frem av resultatlistene, men i Team Skys seiersrekke kan man indirekte få et inntrykk av hvor godt han har kjørt.
Frederik Wilmann
Den klatresterke trønderen har ikke fått noe optimalt opplegg av sitt Skil-Shimano lag. Det har vært få ritt på Wilmanns kalender, og det selv om han har vist hva han er god for. For når Fredrik Wilmann er i form, da er han en utmerket syklist. Det viste han I Tyrkia Rundt. Alle husker vel hans monsterbrudd, hvor han bare var en kilometer unna en seier eller andreplass. På den etappen, og ellers i det rittet, viste han hvor kjøresterk og klatresterk han er på sine beste dager. Wilmann har prestert mere på tross av laget enn takket være hjelpen deres. Det har som sagt vært få løp på rittkalenderen hans og enda færre som har passet han godt. Allikevel har han gjennomført en virkelig godkjent sesong så langt. Det bekymrer meg litt at det ikke virker som at Skil-Shimano har noen plan på hvordan de vil bruke han. Wilmann er en rytter som trenger en god del løp i kroppen før han virkelig slår til.
Alexander Kristoff
Det Alexander Kristoff har prestert så langt denne sesongen, tror jeg ikke har gått helt opp for det norske folket. Spurtpotensialet hans var vi klar over, men at han har klart å leve opp til det på tross av lite opptrekkshjelp av laget, er rett og slett en stor prestasjon. Jeg føler at Kristoff også er en som har fått det til litt på tross av laget. Riktignok har han mye matching i BMC, men det har kanskje vært litt vel mye. En haug med ritt i tre forskjellige kontinenter (og tidssoner) må begynne å ta på. Men det virker nesten som om det har gjort han bedre. Resultatene han har hatt i USA den siste tiden har i hvertfall vært fantastiske. Uten at BMC har prestert de helt store lagprestasjonene i form av gode opptrekk, har Kristoff levert over hva som er blitt forventet. En tredjeplass og en sjetteplass på etapper i Tour of California ble i går fulgt opp med en tredjeplass i det 25 mils(!) lange rittet Philadelphia International. Han har vist at han er nesten like god som ryttere som Cavendish, Sagan og Matthew Goss (som vant en etappe i Giro d'Italia). Han er i ferd med å klare å bygge seg opp som BMCs soleklare førstevalg i spurtene, og han har begynt å få et navn ute i verden.
Ringvirkninger
Det er mange positive ringvirkninger av at de norske neoproffene kjører så godt. Den mest åpenbare er at det skaper blest i media. Prestasjonene deres tiltrekker seg oppmerksomhet og er med på å øke interessen for sykkelsporten. Det er også viktig for de hjemlige rytterne som har et berettiget håp om å leve ut proffdrømmen. At nordmenn får et rykte på seg som bunnsolide syklister som både kan jobbe lojalt for andre, og i tillegg kjøre inn resultater på egen hånd, bør gjøre veien til profflivet kortere for de norske syklistene som er på vei oppover. For en syklist som Christer Rake må det også være viktig å se at de han har konkurrert med og mot i en årrekke klarer seg så godt i det øverste selskap. Han vet at han er nesten like god selv, og motivasjon må være høy når han ser klubbkammerat Kristoff levere så godt som han gjør. Det skaper tro på at det er mulig, det er ikke bare en fjerndrøm. Norsk sykkelsport har vokst eksplosivt de siste årene. Mye av det er takket være profiler som Thor Hushovd og Kurt Asle Arvesen. De begynner begge å dra litt på åra. De har ikke altfor mange toppsesonger igjen i kroppen. Da er det viktig at vi har klart å få frem nye profiler, som kan opprettholde og forhåpentligvis øke interessen for sporten. At ryttere som Boasson Hagen, Wilmann, Nordhaug, Kristoff og kanskje Rake er klare til å ta over det ansvaret er betryggende. Det sikrer norsk sykkelsport muligheten til å kunne jobbe langsiktig. Det øker sannsynligheten for at vi klarer å fostre opp enda en generasjon gode syklister som kan overta når unggutta runder 30.
Abonner på:
Innlegg (Atom)