Vuelta Espana arrangøren skal ha all verdens skryt for dagens etappe. Det er rett og slett fantastisk morsomt med et "endagsritt" i en Grand Tour. For finalen i dag liknet mere på en finale i en Ardennerklassiker enn i en Grand Tour. Syklistene måtte mot slutten av etappen ta seg over en andrekategoris stigning. Bakken var ikke blant de hardeste, men Katusha hadde bestemt seg for at de skulle ta over ledertrøya i dag. Det betydde at de satt stor fart opp denne bakken. Phillipe Gilbert skulle få lide, så Caruso og Karpets holdt stor fart opp fjellet. Feltet smuldret opp i mange biter, men så godt som alle favorittene satt med. Den eneste storfavoritten som falt av var Carlos Sastre. Ikke overraskende. Han har skuffet i hele år, og vueltaen ser ikke ut til å bli noen opptur for spanjolen. Sammendraget er for hans del allerede ødelagt, og formen virker ikke til å være i nærheten av så god som den burde vært.
Etter andrekategori stigningen gikk det utfor litt før det flatet ut. Etappen ble avsluttet opp en kort, men ekstremt bratt bakke. I utforkjøringen fikk vi se hvem som er feltets beste utforkjørere. Ikke overraskende var det nemlig Nibali, Gilbert og L.L. Sanchez som fikk en liten luke. De ble dog raskt kjørt inn igjen. Caisse d'Epargne satt i et klart overtall. Det prøvde de så godt som mulig å utnytte ved å gå annenhver gang. Først gikk L.L. Sanchez, og da han ble hentet inn gikk Rigoberto Uran kontra. Vladimir Karpets og Mikel Nieve ofret seg 100 prosent og kjørte dem inn. Da de gikk inn i den siste bakken, så rytterne bare en vegg stå imot dem. Bakken var ufattelig bratt. På det verste var det 25 prosent stigning. Det er noe av det bratteste disse syklistene sykler. Joaquin Rodriguez var ivrig på å fullføre arbeidet laget hans hadde startet. Desverre for Katusha rytteren ble han overivrig og gjentok en feil han ofte gjør. Han gikk for tidlig, og dro feltet opp mye av bakken. Da det flatet litte granne ut satte Igor Anton foten på gasspedalen. Han fikk raskt en luke som ingen kunne tette. Vicenzo Nibali prøvde hardt, men han endte på andreplass. Igor Anton var rett og slett for sterk for den unge italieneren i dag. Peter Velits tok en noe overraskende tredjeplass, da han fikk slengt sykkelen så vidt foran Joaquins over målstreken. Det kostet Joaquin Rodriguez noen bonussekunder. Det er noen sekunder som han kunne trengt.
Det var tydelig at Gilbert merket kjøret opp den siste bakken. Kjøret i den nestsiste bakken kostet han nok veldig mye krefter. Men han klarte på mesterlig måte å forsvare sammenlagtledelsen. Med dagens 5. plass har han 10 sekunder på Igor Anton og Joaquin Rodriguez. Lars Petter Nordhaug var i dag klart beste Sky rytter. Han ble nummer 44, drøye 3 minutter bak vinneren. Det ser ut som at det kun er tre Sky ryttere igjen i løpet. Laget har slitt med mageproblemer de siste dagene. Thor Hushovd ble nummer 149, 15 minutter bak vinneren.
Vi heter Jonas og Anders og er ivrige sykkelfans. Vi blogger om norsk og internasjonal sykkelsport. Vi synes det er få meninger og tanker rundt sykkelsporten som kommer frem i norske medier. Derfor deler vi våre meninger og synspunkter her, og hører gjerne på hva dere mener og synes.
tirsdag 31. august 2010
Hvorfor har BMC mislykkes?
De siste årene har vi sett at flere nye sykkellag har dukket opp i verdenstoppen. Lag som Team Sky, Cervelo og HTC Columbia (er egentlig en etterfølger av T-Mobile, men de representerer en så drastisk endring i laget at det var omtrent som nytt å regne) har kommet inn og satt farge på sykkelverdenen. Lagene har oppnådd omtrent umiddelbar suksess, og har hatt veldig lite innkjøringsproblemer. Mye ressurser og sterk økonomi har selvsagt hjulpet godt med når lagene har slått seg inn i verdenstoppen. Det er utvilsomt mye som kan kjøpes med penger.
Men det er heller ikke alt som kan kjøpes med penger. Det synes jeg BMC laget har vært et godt eksempel. Det tidligere veldige anonyme laget fikk før årets sesong til en skikkelig toppsatsing. Det ressurssterke laget hentet inn stjerner som George Hincapie, Karsten Kroon, Cadel Evans, Alessandro Ballan og Marcus Burghardt. Alt lå til rette for et nytt storlag. Men slik har det ikke blitt. Vi har fått sett et usedvanelig dårlig BMC lag. Et lag som på ingen måte har slått seg inn som et av verdens beste i år. Det er rett og slett noe som mangler. Resultatene taler sitt klare språk: 4 seire, 10 andreplasser og 9 tredjeplasser er utvilsomt et skuffende resultat. I realiteten er det bare Cadel Evans som har reddet laget fra å være en ren katastrofe. Så hva har BMC gjort feil i forhold til de lagene som har lykkes?
Slik jeg ser det har BMC først og fremst vært opptatt av å hente stjerner, og trodd at gode ryttere er lik gode resultater. Slik er det ikke! Det virker til å mangle en veldig god lagmoral. I prinsippet har de delt laget sitt i to, ett førstevalg og et andrelag. Førstelaget med alle stjernene har stort sett kjørt de store rittene, mens resten har måttet bevise sine egenskaper på ”andrelaget” i mindre lag før de har fått sjansen i store ritt. En av få ryttere som har klart å overbevise nok til å bli en del av ”førstelaget” er Alexander Kristoff. Han er også, slik jeg ser det, det eneste gode kjøpet ved siden av Cadel Evans (og mulignes Marcus Burghardt og Mauro Santambrogio). En slik ”inndeling” av laget skaper selvsagt ingen god lagmoral.
Det andre jeg synes er merkelig er at BMC aldri styrer noen løp. Når de har noen vinnertyper på laget burde de tatt mer tak i løpene og prøvd å påvirke løpene i den retningen de ønsker. Nå virker det som at de lar andre lag ta ansvar og få bestemme hvordan løpene skal utvikle seg, for så å satse på at noen av deres ryttere sitter med til finalen og har litt flaks der. Det holder ikke. De må synes mer og ha en klar plan for hva de skal gjøre, og hvordan de skal oppnå målene de setter seg. Til nå har laget virket planløst og tamt. Noe av grunnen til det er at ryttermaterialet er for dårlig. Stjernene er stort sett aldrene og på vei nedover i sin karriere, mens bredden i toppen er liten. I Giro d Italia for eksempel så vi tydelig at de ikke hadde et lag som var i nærheten av sterke nok til å forsvare en ledertrøye. Men det er ikke den fulle og hele forklaringen. Vi har utallige ganger i år opplevd at Kristoff ikke får noe som helst hjelp av laget i spurtene. Det ser rett og slett ut som at det ikke er avtalt noe som helst.
For å oppsummere litt virker det som at BMC kjemper med en og en rytter, istedenfor å kjempe en for alle, alle for en. At de heller ikke tar styring i rittene, eller på noe som helst annen måte prøver å påvirke løpsutviklingen i rittene de kjører vitner om at sportsdirektørene opptrer planløst og lite forberedt. Kanskje har laget vokst for fort får de som skal styre det sportslige. Jeg mener forresten at vi har sett mye av det samme med Radioshack, så enkelt er det ikke å slå igjennom med et tilnærmet nytt lag. Vi får bare håpe at laget klarer å kjøre bedre, og at de sammen klarer å peile ut en retning de ønsker at laget skal utvikle seg i.
Men det er heller ikke alt som kan kjøpes med penger. Det synes jeg BMC laget har vært et godt eksempel. Det tidligere veldige anonyme laget fikk før årets sesong til en skikkelig toppsatsing. Det ressurssterke laget hentet inn stjerner som George Hincapie, Karsten Kroon, Cadel Evans, Alessandro Ballan og Marcus Burghardt. Alt lå til rette for et nytt storlag. Men slik har det ikke blitt. Vi har fått sett et usedvanelig dårlig BMC lag. Et lag som på ingen måte har slått seg inn som et av verdens beste i år. Det er rett og slett noe som mangler. Resultatene taler sitt klare språk: 4 seire, 10 andreplasser og 9 tredjeplasser er utvilsomt et skuffende resultat. I realiteten er det bare Cadel Evans som har reddet laget fra å være en ren katastrofe. Så hva har BMC gjort feil i forhold til de lagene som har lykkes?
Slik jeg ser det har BMC først og fremst vært opptatt av å hente stjerner, og trodd at gode ryttere er lik gode resultater. Slik er det ikke! Det virker til å mangle en veldig god lagmoral. I prinsippet har de delt laget sitt i to, ett førstevalg og et andrelag. Førstelaget med alle stjernene har stort sett kjørt de store rittene, mens resten har måttet bevise sine egenskaper på ”andrelaget” i mindre lag før de har fått sjansen i store ritt. En av få ryttere som har klart å overbevise nok til å bli en del av ”førstelaget” er Alexander Kristoff. Han er også, slik jeg ser det, det eneste gode kjøpet ved siden av Cadel Evans (og mulignes Marcus Burghardt og Mauro Santambrogio). En slik ”inndeling” av laget skaper selvsagt ingen god lagmoral.
Det andre jeg synes er merkelig er at BMC aldri styrer noen løp. Når de har noen vinnertyper på laget burde de tatt mer tak i løpene og prøvd å påvirke løpene i den retningen de ønsker. Nå virker det som at de lar andre lag ta ansvar og få bestemme hvordan løpene skal utvikle seg, for så å satse på at noen av deres ryttere sitter med til finalen og har litt flaks der. Det holder ikke. De må synes mer og ha en klar plan for hva de skal gjøre, og hvordan de skal oppnå målene de setter seg. Til nå har laget virket planløst og tamt. Noe av grunnen til det er at ryttermaterialet er for dårlig. Stjernene er stort sett aldrene og på vei nedover i sin karriere, mens bredden i toppen er liten. I Giro d Italia for eksempel så vi tydelig at de ikke hadde et lag som var i nærheten av sterke nok til å forsvare en ledertrøye. Men det er ikke den fulle og hele forklaringen. Vi har utallige ganger i år opplevd at Kristoff ikke får noe som helst hjelp av laget i spurtene. Det ser rett og slett ut som at det ikke er avtalt noe som helst.
For å oppsummere litt virker det som at BMC kjemper med en og en rytter, istedenfor å kjempe en for alle, alle for en. At de heller ikke tar styring i rittene, eller på noe som helst annen måte prøver å påvirke løpsutviklingen i rittene de kjører vitner om at sportsdirektørene opptrer planløst og lite forberedt. Kanskje har laget vokst for fort får de som skal styre det sportslige. Jeg mener forresten at vi har sett mye av det samme med Radioshack, så enkelt er det ikke å slå igjennom med et tilnærmet nytt lag. Vi får bare håpe at laget klarer å kjøre bedre, og at de sammen klarer å peile ut en retning de ønsker at laget skal utvikle seg i.
mandag 30. august 2010
Seier og rødt for Gilbert
Dagens etappe hadde en spennende løypeprofil, med blant annet en 1.kategori. Men det var ikke det som skulle bli det mest utslagsgivende.
Helt i starten av etappen kom et stort brudd avgårde. Her satt blant annet Philippe Gilbert, men det ble hentet inn. Etterhvert gikk det et nyt brudd. Blel Kadri, Javier Ramirez, Egoi Martinez, Mikael Cherel, Jelle Vanendert, Niki Terpstra and Serafin Martinez. På 1.kategorien viste Serafin Martinez seg som den klart sterkeste av de syv og rykket fra. Han fikk en god luke, og tok over klatretrøya. Bak i feltet hadde det ikke blitt satt noe særlig fart på, men blant annet Liquigas og Katusha hadde sørget for at feltet var krafitg minsket. Blant annet Andy Schleck falt av, og beviser at han ikke kommer til vueltaen med intensjoner for å vinne sammendraget. David Moncoutie prøvde seg, og hentet lett restene av utbruddet, og var nummer to over bakketoppen. Men selv om han samarbeidet med Egoi Mrtinez og Cherel klarte de ikke å ta igjen mannen i tet, og ble tatt igjen med noen kilometer igjen. Foran hadde Serafin Martinez kjørt svært bra, og det så ut som at det skulle gå inn. Men det ble for tøft for Martinez, og med 1,6 kilometer igjen var det slutt for den tapre spanjolen. Det var Astana, Katusha, Caisse d'Epargne og Omega Pharma-Lotto gjorde mesteparten av jobben i feltet. Inn i bakken var det kamp om posisjonene. Selv om det på papiret så ut som en relativ lett kneik, hadde man skumle intensjoner.
Liquigas satt fart på i starten av bakken. De ble utfordret av Katusha, Omega Pharma-Lotto og AG2R. Pharma-Lotto laget med Jan Bakelandts, Jean-Christophe Peraud og Greg Van Avermaet kjørte Gilbert i perfekt posisjon. Akkurat i det siste mann fra Lotto var ferdig gikk Vincenzo Nibali til. Han ble lett fulgt av Gilbert, og de to fikk en luke sammen med Igor Anton. Gilbert kom litt for fort på Nibali, og overtok teten med ca. 800 meter igjen til mål. Gilbert nølte litt før han satt inn nok et støt. Da var det slutt for Nibali og Anton. Gilbert fikk en god luke, og det så ut som at han skulle plukke seieren uten særlige problemer. Men så bestemte Joaquin Rodriguez Oliver seg. Spanjolen kom ut fra ingenting, og holdt på å ta igjen Gilbert. Da Gilbert så Joaquin Rodriguez klarte han å sette inn et enda høyere tempo, og vant til slutt med tre sekunder. Hadde Joaquin Rodriguez vært litt mer med på notene i starten av bakken, kunne det fort sett annerledes ut. På tredjeplass kom Igor Anton. Han var 13 sekunder bak, og igjen to sekunder foran Grega Bole, Nibali og Nicolas Roche. Et par sekunder senere kom Denis Menchov, David Arroyo, Fränk Schleck og Ezequiel Mosquera. De øvrige sammenlagtfavorittene tapte rundt halvminuttet til Gilbert.
Etter dagens etappe leder Gilbert sammendraget. Han er 14 sekunder foran Joaquin Rodriguez. Kanstantin Sivtsov ligger på tredjeplass 22 sekunder bak Gilbert. Joaquin Rodriguez ligger nå omtrent 30 sekunder foran de fleste av sine største favoritter i sammendraget. Han ligger 14 sekunder foran Nibali, 21 foran Anton, rundt 30 foran Roman Kreuziger, Carlos Sastre, Fränk Schleck, Arroyo og Mosquera. Menchov ligger 57 sekunder bak Gilbert. Andy Schleck tapte mye tid på dagens etappe.
I seiersintervjuet takket Gilbert laget, men sa at han hadde hatt nok med problemer på etappen. Det var meget varmt, og han måtte slippe opp 1.kategorien. Men han kom tilbake i nedoverbakken, og fikk god hjelp av laget inn til og i den siste kneika. Til slutt fikk han gjøre det han gjør best, vinne sykkelløp.
Til slutt vil jeg komme med en liten hylest til Lars Petter Nordhaug. Den uhyre sterke nordmannen kjørte inn til en 37. plass, og satt i gruppe med blant annet Sastre og Kreuziger. Også Løfkvist satt i gruppen som kom inn 30 sekunder bak Gilbert. Alt i alt en meget god prestasjon av Nordhaug som er litt småsyk. Og kanskje måtte han vente på Løfkvist i dag. Uansett er det en ekstremt sterk prestasjon av nordmannen. Han ligger nå på en 33. plass i sammendraget 1.01 bak Gilbert og kun fire sekunder bak Menchov.
Helt i starten av etappen kom et stort brudd avgårde. Her satt blant annet Philippe Gilbert, men det ble hentet inn. Etterhvert gikk det et nyt brudd. Blel Kadri, Javier Ramirez, Egoi Martinez, Mikael Cherel, Jelle Vanendert, Niki Terpstra and Serafin Martinez. På 1.kategorien viste Serafin Martinez seg som den klart sterkeste av de syv og rykket fra. Han fikk en god luke, og tok over klatretrøya. Bak i feltet hadde det ikke blitt satt noe særlig fart på, men blant annet Liquigas og Katusha hadde sørget for at feltet var krafitg minsket. Blant annet Andy Schleck falt av, og beviser at han ikke kommer til vueltaen med intensjoner for å vinne sammendraget. David Moncoutie prøvde seg, og hentet lett restene av utbruddet, og var nummer to over bakketoppen. Men selv om han samarbeidet med Egoi Mrtinez og Cherel klarte de ikke å ta igjen mannen i tet, og ble tatt igjen med noen kilometer igjen. Foran hadde Serafin Martinez kjørt svært bra, og det så ut som at det skulle gå inn. Men det ble for tøft for Martinez, og med 1,6 kilometer igjen var det slutt for den tapre spanjolen. Det var Astana, Katusha, Caisse d'Epargne og Omega Pharma-Lotto gjorde mesteparten av jobben i feltet. Inn i bakken var det kamp om posisjonene. Selv om det på papiret så ut som en relativ lett kneik, hadde man skumle intensjoner.
Liquigas satt fart på i starten av bakken. De ble utfordret av Katusha, Omega Pharma-Lotto og AG2R. Pharma-Lotto laget med Jan Bakelandts, Jean-Christophe Peraud og Greg Van Avermaet kjørte Gilbert i perfekt posisjon. Akkurat i det siste mann fra Lotto var ferdig gikk Vincenzo Nibali til. Han ble lett fulgt av Gilbert, og de to fikk en luke sammen med Igor Anton. Gilbert kom litt for fort på Nibali, og overtok teten med ca. 800 meter igjen til mål. Gilbert nølte litt før han satt inn nok et støt. Da var det slutt for Nibali og Anton. Gilbert fikk en god luke, og det så ut som at han skulle plukke seieren uten særlige problemer. Men så bestemte Joaquin Rodriguez Oliver seg. Spanjolen kom ut fra ingenting, og holdt på å ta igjen Gilbert. Da Gilbert så Joaquin Rodriguez klarte han å sette inn et enda høyere tempo, og vant til slutt med tre sekunder. Hadde Joaquin Rodriguez vært litt mer med på notene i starten av bakken, kunne det fort sett annerledes ut. På tredjeplass kom Igor Anton. Han var 13 sekunder bak, og igjen to sekunder foran Grega Bole, Nibali og Nicolas Roche. Et par sekunder senere kom Denis Menchov, David Arroyo, Fränk Schleck og Ezequiel Mosquera. De øvrige sammenlagtfavorittene tapte rundt halvminuttet til Gilbert.
Etter dagens etappe leder Gilbert sammendraget. Han er 14 sekunder foran Joaquin Rodriguez. Kanstantin Sivtsov ligger på tredjeplass 22 sekunder bak Gilbert. Joaquin Rodriguez ligger nå omtrent 30 sekunder foran de fleste av sine største favoritter i sammendraget. Han ligger 14 sekunder foran Nibali, 21 foran Anton, rundt 30 foran Roman Kreuziger, Carlos Sastre, Fränk Schleck, Arroyo og Mosquera. Menchov ligger 57 sekunder bak Gilbert. Andy Schleck tapte mye tid på dagens etappe.
I seiersintervjuet takket Gilbert laget, men sa at han hadde hatt nok med problemer på etappen. Det var meget varmt, og han måtte slippe opp 1.kategorien. Men han kom tilbake i nedoverbakken, og fikk god hjelp av laget inn til og i den siste kneika. Til slutt fikk han gjøre det han gjør best, vinne sykkelløp.
Til slutt vil jeg komme med en liten hylest til Lars Petter Nordhaug. Den uhyre sterke nordmannen kjørte inn til en 37. plass, og satt i gruppe med blant annet Sastre og Kreuziger. Også Løfkvist satt i gruppen som kom inn 30 sekunder bak Gilbert. Alt i alt en meget god prestasjon av Nordhaug som er litt småsyk. Og kanskje måtte han vente på Løfkvist i dag. Uansett er det en ekstremt sterk prestasjon av nordmannen. Han ligger nå på en 33. plass i sammendraget 1.01 bak Gilbert og kun fire sekunder bak Menchov.
søndag 29. august 2010
Hvordan klarte Hutarovich å snyte spurtstjernene?
I dagens spurtanalyse skal vi se på hvordan Hutarovich, på egen hånd, klarte å slå bransjens største spurtstjerner. For med alle de tre beste spurterne i årets sesong (Cavendish, Farra og Petacci) på start var det overraskende at Hutarovich vant. Den 26 år gamel hviterusseren er ikke den mest kjente spurteren i feltet, men han har et høyt toppnivå. Han magler mye på stabiliteten, men toppnivået er som sagt skyhøyt. Det viser blant annet en tredjeplass på en etappe i fjorårets Tour de France. Det er en rytter som alltid er et wildcard i spurtene. Men for å vinne i dette celebre selskapet må han ha gjort alt riktig.
For det første må det sies at ingen av de nevnte spurtstjernene hadde helt dagen i dag. Det sprutet ikke av Farrar, og det er sjelden Cavendish ikke vinner når han kommer i drømmeposisjonen han hadde i dag. En Cavendish i toppslag, som han hadde under Tour de France, ville vunnet dagens spurt med flere sykkellengder. Han klarte nemlig å kapre den beste posisjonen i spurten, og da er det svært sjeldent han ikke vinner.
Spurten i dag var veldig annerledes enn spurtene på de første etappene i Grand Tours pleier å være. De pleier å være svært kaotiske, og ofte preget av dramatiske velt. Slik var det slett ikke i dag. Det var brede og fine veier, og spurtfavorittene så ut til å finne hver sin posisjon på slutten. Dermed ble det ikke mange spisse albuer, men heller en litt lite dramatisk spurt. Lampre hadde overtaket på slutten, men sisteopptrekker Danilo Hondo kom fre alt for tidlig. Selv om han gjorde en kjempejobb og en stor prestasjon, var det ikke ideelt for Alessandro Petacchi. Siden Hondo måtte dra i flere hundremeter kunne han ikke akselerere opp i toppfart. På slutten av føringen hans ser vi at hele feltet tar innpå bakfra. Spurten begynner altså fra en veldig lav hastighet. Tyler Farrar blir utålmodig og starter spurten, fremfor å la Petacchi starte den. Desverre for amerikaneren starter han for tidlig, og han får aldri opparbeidet seg en luke. På bakhjulet hans sitter Cavendish. Han sitter bak Farrar mens han akselererer. Når Farrar har nådd toppfarten går Cavendish ut på siden og øker farten ytterligere litt. Det ser ut til å gå mot en oppskriftsmessig seier, men så kommer en hviterussisk rakett. Hutarovich, som hadded bakhjulet til Cavendish i hele spurten, merker at Cavendish ikke er like rå som han pleier. Da prøver han å gå forbi på venstresiden. Han kommer opp på siden og klarer å snike seg forbi briten. Han passerer mållinja med en halv sykkellengdes margin ned til Cavendish.
Hele den siste kilometeren er det tydelig at Hutarovich har lagt en enkel slagplan for dagen. Han skal sikre seg bakhjulet til Cavendish når spurten starter. Det er helt tydelig en bevisst strategi. For da Cavendish plutselig hoppet vekk fra bakhjulet til Farrar og over på Goss sitt, da var Hutarovich med. Det samme var han da Cavendish gikk tilbake til Farrars bakhjul. Han fikk overraskende lite kamp om Cavendish sitt bakhjul. Bare Cardoso utfordret Hutarovich litt, men han forsvant fort, da skulder mot skulder kampen begynte. Hutarovich var kald og rolig. Han klarte å følge Cavendish sin akselerasjon, ventet på at han mistet litt fart, og slo til. Han var den eneste som klarte å utnytte Cavendish sin noe svake dag på jobben. Godt gjort!
For det første må det sies at ingen av de nevnte spurtstjernene hadde helt dagen i dag. Det sprutet ikke av Farrar, og det er sjelden Cavendish ikke vinner når han kommer i drømmeposisjonen han hadde i dag. En Cavendish i toppslag, som han hadde under Tour de France, ville vunnet dagens spurt med flere sykkellengder. Han klarte nemlig å kapre den beste posisjonen i spurten, og da er det svært sjeldent han ikke vinner.
Spurten i dag var veldig annerledes enn spurtene på de første etappene i Grand Tours pleier å være. De pleier å være svært kaotiske, og ofte preget av dramatiske velt. Slik var det slett ikke i dag. Det var brede og fine veier, og spurtfavorittene så ut til å finne hver sin posisjon på slutten. Dermed ble det ikke mange spisse albuer, men heller en litt lite dramatisk spurt. Lampre hadde overtaket på slutten, men sisteopptrekker Danilo Hondo kom fre alt for tidlig. Selv om han gjorde en kjempejobb og en stor prestasjon, var det ikke ideelt for Alessandro Petacchi. Siden Hondo måtte dra i flere hundremeter kunne han ikke akselerere opp i toppfart. På slutten av føringen hans ser vi at hele feltet tar innpå bakfra. Spurten begynner altså fra en veldig lav hastighet. Tyler Farrar blir utålmodig og starter spurten, fremfor å la Petacchi starte den. Desverre for amerikaneren starter han for tidlig, og han får aldri opparbeidet seg en luke. På bakhjulet hans sitter Cavendish. Han sitter bak Farrar mens han akselererer. Når Farrar har nådd toppfarten går Cavendish ut på siden og øker farten ytterligere litt. Det ser ut til å gå mot en oppskriftsmessig seier, men så kommer en hviterussisk rakett. Hutarovich, som hadded bakhjulet til Cavendish i hele spurten, merker at Cavendish ikke er like rå som han pleier. Da prøver han å gå forbi på venstresiden. Han kommer opp på siden og klarer å snike seg forbi briten. Han passerer mållinja med en halv sykkellengdes margin ned til Cavendish.
Hele den siste kilometeren er det tydelig at Hutarovich har lagt en enkel slagplan for dagen. Han skal sikre seg bakhjulet til Cavendish når spurten starter. Det er helt tydelig en bevisst strategi. For da Cavendish plutselig hoppet vekk fra bakhjulet til Farrar og over på Goss sitt, da var Hutarovich med. Det samme var han da Cavendish gikk tilbake til Farrars bakhjul. Han fikk overraskende lite kamp om Cavendish sitt bakhjul. Bare Cardoso utfordret Hutarovich litt, men han forsvant fort, da skulder mot skulder kampen begynte. Hutarovich var kald og rolig. Han klarte å følge Cavendish sin akselerasjon, ventet på at han mistet litt fart, og slo til. Han var den eneste som klarte å utnytte Cavendish sin noe svake dag på jobben. Godt gjort!
Overraskelse i Spania
I dag ventet den første fellesstarten i årets utgave av Vuelta a Espana. Bruddet ble hentet inn, pga. Columbia. På veien hadde Delage vært første over dagens eneste 3. kategori, og sikret seg dermed klatretrøya.
Inn mot mål prøvde Liquigas å ta kontroll. Det så ut som de skulle lyktes, men på den siste kilometer kom Lampre forbi. Hondo, Pettachis siste opptrekker, var litt for tidlig ute. Dermed fikk ikke Pettachi det beste opptrekket, men Farrar som lå på bakhjulet hans. Bak der igjen satt Cavendish. Farrar åpnet spurten, men det ble for langt. Cavendish kom forbi, og det så ut som at det skulle blir nok en seier til den superraske briten. Men sånn skulle det ikke bli. Raske Hutarovich føk forbi, og kunne til slutt jubel for seieren, så vidt foran Cavendish. Farrar ble nummer tre, mens Petacchi måtte ta til takke med fjerdeplass.
Dagens resultat var nok en overraskelse for de aller fleste, men Hutarovich har tidligere vist at han er en habil spurter. Men det at han skulle vinne kom nok som en overraskelse også for han, i og med at han svært sjelden slår de aller raskeste. I morgen venter en spennende etappe. Etappen begynner med en 3.kategori, for de senere skal opp to 1.kategorier. Etter den siste 1.kategorien skal de ned, før det venter en liten kneik opp mot mål.
Inn mot mål prøvde Liquigas å ta kontroll. Det så ut som de skulle lyktes, men på den siste kilometer kom Lampre forbi. Hondo, Pettachis siste opptrekker, var litt for tidlig ute. Dermed fikk ikke Pettachi det beste opptrekket, men Farrar som lå på bakhjulet hans. Bak der igjen satt Cavendish. Farrar åpnet spurten, men det ble for langt. Cavendish kom forbi, og det så ut som at det skulle blir nok en seier til den superraske briten. Men sånn skulle det ikke bli. Raske Hutarovich føk forbi, og kunne til slutt jubel for seieren, så vidt foran Cavendish. Farrar ble nummer tre, mens Petacchi måtte ta til takke med fjerdeplass.
Dagens resultat var nok en overraskelse for de aller fleste, men Hutarovich har tidligere vist at han er en habil spurter. Men det at han skulle vinne kom nok som en overraskelse også for han, i og med at han svært sjelden slår de aller raskeste. I morgen venter en spennende etappe. Etappen begynner med en 3.kategori, for de senere skal opp to 1.kategorier. Etter den siste 1.kategorien skal de ned, før det venter en liten kneik opp mot mål.
lørdag 28. august 2010
HTC Columbia totalt overlegne
Vuelta Espana åpnet i kveld med en lagtempo. Det var en åpning som for mange sikkert ble forbigått i stillhet. En lagtempo på dette tidspunktet var ikke noe høydare. I hvertfall ikke for noen andre enn HTC Columbia. Laget er mestre på lagtempo og knuste i dag absolutt all motstand. Med Cavendish først over målstreken, og dermed i ledertrøya i morgen, satt HTC Columbia tidlig i løpet standarden. 14.06 etter 13 kilometers sykling viste seg å være en så sterk tid at de andre lagene bare måtte konsentrere seg om andreplassen. Den tok Liquigas, 10 sekunder bak HTC Columbia, og 2 sekunder foran Saxo Bank. Med andre ord en liten fordel for Vicenzo Nibali og Roman Kreuziger i sammendraget. Men bak HTC Columbia ble det veldig jevnt, så ingen av sammenlagtfavorittene ble hektet av. Med andre ord en veldig lite utslagsgivende åpning av vueltaen. Det var en åpning som ga ekstremt få svar.
De norske fikk en ok start på vueltaen. Cervelo overrasket positivt, og Thor Hushovd markerte god form ved å dra hardt på slutten. Faktisk litt for hardt for sine lagkamerater, som måtte gi en liten luke til oksen fra Grimstad. Cervelo ble nummer 4 på etappen. Team Sky overraket også, men de overrasket negativt. Laget som så langt i sesongen har markert seg som et sterkt lagtempolag mislyktes totalt i dag. 14. plass, 28 sekunder bak HTC var rett og slett ikke bra. Deres kaptein Thomas Løfkvist hadde tidlig på tempoen problemer med å følge laget. Det kan være litt av grunnen til at de kom så langt bak.
I morgen er det en mye mer underholdene etappe vi har i vente. En kupert etappe som kan ende med bruddseier, eller i en massespurt. Det er en veldig uviss og åpen etappe. Spenningsnivået bør med andre ord stige flere hakk fra i dag.
De norske fikk en ok start på vueltaen. Cervelo overrasket positivt, og Thor Hushovd markerte god form ved å dra hardt på slutten. Faktisk litt for hardt for sine lagkamerater, som måtte gi en liten luke til oksen fra Grimstad. Cervelo ble nummer 4 på etappen. Team Sky overraket også, men de overrasket negativt. Laget som så langt i sesongen har markert seg som et sterkt lagtempolag mislyktes totalt i dag. 14. plass, 28 sekunder bak HTC var rett og slett ikke bra. Deres kaptein Thomas Løfkvist hadde tidlig på tempoen problemer med å følge laget. Det kan være litt av grunnen til at de kom så langt bak.
I morgen er det en mye mer underholdene etappe vi har i vente. En kupert etappe som kan ende med bruddseier, eller i en massespurt. Det er en veldig uviss og åpen etappe. Spenningsnivået bør med andre ord stige flere hakk fra i dag.
Samarbeid med Plussbank Cervelo
Vi har innledet et lite samarbeid med Plussbank Cervelo. Det norske kontinentallaget har hatt en fantastisk debutsesong, og nå får vi lov til å skrive litt for dem. De som mot formodning ikke er lei oss enda kan ta en titt på vårt første innlegg på lagets hjemmeside.
fredag 27. august 2010
Det mest spennende Vuelta a Espana på lenge!
Vuelta Espana har utvilsomt mistet en del prestisje de seneste årene. Før Protouren ble innført var det vueltaen som var den største Grand Touren, bak Tour de France. Det var da Giro d'Italia slet voldsomt med svake startfelt, og liten interesse fra andre enn italienerne. Protouren sørget for at Giro d'Italia fikk bedre startfelt, da de beste lagene plutselig var "tvunget" til å delta i rittet. Siden da har Giro d'Italia og Vuelta Espana nærmest byttet plass. Giroen har fått økt oppmerksomhet, og er nok en gang blitt et ekstremt morsomt ritt å følge. Vueltaen derimot har bare blitt dårligere og dårligere de seneste årene. Mange av de største profilene har kjørt mange ritt tidligere i sesongen, og har valgt å stå over rittet. De stjernene som har stilt til start har gjort det med tanke på å få en best mulig oppkjøring til VM. De har stilt til start for å kjøre seg i form, fremfor å vise seg fra sin beste side i Spania. Det eneste som har holdt interessen for rittet nogenlunde oppe er prestisjen spanjolene synes det er å vinne dette rittet sammenlagt. De seneste årene har Spania vært det ledene landet når det kommer til å ha syklister som kjemper om sammenlagteierne i Grand Tourene. Ryttere som Contador, Sastre, Mosquera Miguez og Samuel Sanchez har vært og er fortsatt noen av verdens absolutt beste sammenlagtryttere. Det har derfor vært tøff kamp om sammenlagtseieren i vueltaen. Det har på mange måter reddet vueltaen.
Løypa
Årets løype er merkelig. Det er en løype ganske ulik de fleste andre Grand Tours. Det er en løype som på mange måter bryter normen på hvordan et treukers ritt skal legges opp. Det er både positivt og negativt. Vi skal prøve å ta dere gjennom løypa i grove trekk. Det hele begynner i morgen (lørdag) med en 13 kilometer lang lagtempo. Vi kan ikke forstå hvem som syntes det var en lur idè å åpne rittet med en lagtempo. I våre øyne er det den verste åpningen man kan ha på en Gran Tour. Istedenfor å starte rittet med et pang, blir det en noe søvndyssende start. Men ikke fortvil, for arrangøren vekker oss publikum opp allerede på søndag. Den første fellesstarten er nemlig ikke en helt typisk spurtetappe. Etappen er veldig kupert de første 140 kilometerne. Selv om det ikke er mange kategoriserte stigninger blir det allikevel tøft nok for sputerne å henge med. Slutten av etappen går nedover, før det flater ut en knapp mil før mål. Kanskje blir det en spurt, men her er det mange som sikkert ser sitt snitt til å gå i brudd og vinne etappen og ta over sammenlagtledelsen. De første 10 etappene er mer eller mindre kuperte, med noen få typiske massespurtetapper. Egentlig ser de første 10 etappene mer ut som et ritt satt sammen av flere endagsritt, enn en typisk start på en Grand Tour. Her vil det være mange etapper med mange spenningsmomenter, og med morsomme finaler. Mange av disse etappene bør forresten passe Lars Petter Nordhaug og Thor Hushovd meget godt.
På den 11. etappen starter kampen om sammendraget for alvor. Noen favoritter har kanskje allerede tapt litt tid på noen av de kuperte etappene tidligere i rittet, men her har de sjansen til å ta igjen noe av det tapte. Etappen avsluttes med en klatring opp til Andorra. En klassisk klatreetappe, til et sted vueltaen ofte besøker. Etter blodslitet opp til Andorra får rytterne to lettere etapper. Det er typiske "mellometapper" hvor det ofte går hjem utbrudd. men siden det har vært så få rene spurtetapper tidligere i rittet kan det godt hende at flere spurtlag går sammen om å samle feltet på disse etappene, slike at feltets raskeste menn får noen ekstra muligheter til å vinne etappeseire. For sammenlagtfavorittene gjelder det å hente seg inn på disse to etappene. For dem blir det stille før stormen. For fra den fjortende til og med den syttende etappen skal sammendraget mer eller mindre avgjøres. Etappe 14, 15 og 16 er klatreetapper. ikke like harde som rittet pleier å ha, men allikevel avgjørende. Den 17. etappen er en tempoetappe, rittets eneste sådan. Den er hele 46 kilometer lang, og vil nok være veldig avgjørende. Det er nok for eksempel ikke en dag Fränk Schleck gleder seg spesielt til. Vueltaen har gjort som Touren og lagt inn en lang tempoetappe fremfor to mellom lange.
Som sagt skal mye avgjøres på disse etappene. Resten av rittet er nemlig veldig fallt, med et hederlig unntak. For å bevare spenningen lengst mulig har arrangøren lagt inn en steintøff etappe på rittets nestsiste dag. Etappen som er en av rittets kongeetapper er kupert fra start til mål. I tillegg ender den på toppen av et monsterfjell. Her kan det skille veldig mye, så ingenting er avgjort før denne etappen er gjennomført. En del av rytterne som skal til VM står sikkert av rittet før denne etappen, for ikke å kjøre seg helt ned i kjelleren. Se ikke bort ifra at den kommende verdensmesteren sier takk for seg før denne etappen. Siste etappen er veldig kort (bare 85 kilometer lang) og like flat som Danmark. Hele rittet sett under ett er det veldig lite få fjell som skal sykles. Men de fjellene rytterne skal gjennom kan til gjengeld bli svært avgjørende da de fleste er lagt på slutten av etappene. Det er målgang på toppen av et fjell på nesten hver eneste fjelletappe. Det er bra, for det er oftest de etappene det blir mest støting i fjellene på. Ellers er det en løype med få rene spurtetapper, men med desto flere etapper som passer offensive ryttere godt. Alle etappeprofilene finner dere her.
Startlista
Det som først og fremst har gjort vueltaen litt kjedelig de siste årene er mangelen på gode ryttere i feltet. Slik er det ikke i år. Det er meget sterkt felt som starter i Sevilla i morgen. Det er et felt stappfullt av både gode sammenlagtfavoritter og spurtere. Mange vil også i år bruke rittet som ren oppkjøring til VM, men det bør allikevel bli mer enn nok action for sykkelfans i løpet av de tre ukene rittet varer. Sjekk bare ut denne lista av gode ryttere som stiller:
Hushovd, Bos, Sastre, Roche, Gomez Marchante, Davis, Bonnet, L.L. Sanchez, Arroyo, Moncoutie, Koldo Fernandez, Anton, Mata, Hutarovich, Farrar, Vandevelde, Millar, Danielson, Bole, Forlan, Petacchi, Guarnieri, Kreuziger, Bennati, Nibali, Gilbert, Barredo, Freire, Menchov, Løfkvist, Flecha, Swift, Cavendish, Van Garderen, Pozzato, Joaquin Rodriguez, Förster, Cancellara, Haedo, begge brødrene Schleck og Mosquera Miguez. Hele startlista finner dere her.
Kampen om sammendraget vil trolig stå mellom Nibali, Vandevelde, Menchov, Joaquin Rodriguez, "The Schlecks" og Mosquera Miguez. Fränk Schleck er nok i mange øynes den absloutte storfavoritten. Etter at han kræsjet ut av Tour de France har han rettet fokuset mot vueltaen. Med seg på laget har han lillebror Andy Schleck. Det finnes ingen bedre "hjelperytter" enn han i fjellene. Faktisk kan han være så god at han overtar kapteinsrollen fra sin storebror. Så er spørsmålet om Fränk Schleck har rukket å finne formen. Han har kjørt svært få ritt siden Tour de France, så det er noen usikkerhetsmomenter rundt han. Det er det forresten med de fleste sammenlagtfavorittene. Vi tipper følgende topp 3: 1. Fränk Schleck, 2. Vicenzo Nibali, 3. Ezequiel Mosquera Miguez.
Løypa
Årets løype er merkelig. Det er en løype ganske ulik de fleste andre Grand Tours. Det er en løype som på mange måter bryter normen på hvordan et treukers ritt skal legges opp. Det er både positivt og negativt. Vi skal prøve å ta dere gjennom løypa i grove trekk. Det hele begynner i morgen (lørdag) med en 13 kilometer lang lagtempo. Vi kan ikke forstå hvem som syntes det var en lur idè å åpne rittet med en lagtempo. I våre øyne er det den verste åpningen man kan ha på en Gran Tour. Istedenfor å starte rittet med et pang, blir det en noe søvndyssende start. Men ikke fortvil, for arrangøren vekker oss publikum opp allerede på søndag. Den første fellesstarten er nemlig ikke en helt typisk spurtetappe. Etappen er veldig kupert de første 140 kilometerne. Selv om det ikke er mange kategoriserte stigninger blir det allikevel tøft nok for sputerne å henge med. Slutten av etappen går nedover, før det flater ut en knapp mil før mål. Kanskje blir det en spurt, men her er det mange som sikkert ser sitt snitt til å gå i brudd og vinne etappen og ta over sammenlagtledelsen. De første 10 etappene er mer eller mindre kuperte, med noen få typiske massespurtetapper. Egentlig ser de første 10 etappene mer ut som et ritt satt sammen av flere endagsritt, enn en typisk start på en Grand Tour. Her vil det være mange etapper med mange spenningsmomenter, og med morsomme finaler. Mange av disse etappene bør forresten passe Lars Petter Nordhaug og Thor Hushovd meget godt.
På den 11. etappen starter kampen om sammendraget for alvor. Noen favoritter har kanskje allerede tapt litt tid på noen av de kuperte etappene tidligere i rittet, men her har de sjansen til å ta igjen noe av det tapte. Etappen avsluttes med en klatring opp til Andorra. En klassisk klatreetappe, til et sted vueltaen ofte besøker. Etter blodslitet opp til Andorra får rytterne to lettere etapper. Det er typiske "mellometapper" hvor det ofte går hjem utbrudd. men siden det har vært så få rene spurtetapper tidligere i rittet kan det godt hende at flere spurtlag går sammen om å samle feltet på disse etappene, slike at feltets raskeste menn får noen ekstra muligheter til å vinne etappeseire. For sammenlagtfavorittene gjelder det å hente seg inn på disse to etappene. For dem blir det stille før stormen. For fra den fjortende til og med den syttende etappen skal sammendraget mer eller mindre avgjøres. Etappe 14, 15 og 16 er klatreetapper. ikke like harde som rittet pleier å ha, men allikevel avgjørende. Den 17. etappen er en tempoetappe, rittets eneste sådan. Den er hele 46 kilometer lang, og vil nok være veldig avgjørende. Det er nok for eksempel ikke en dag Fränk Schleck gleder seg spesielt til. Vueltaen har gjort som Touren og lagt inn en lang tempoetappe fremfor to mellom lange.
Som sagt skal mye avgjøres på disse etappene. Resten av rittet er nemlig veldig fallt, med et hederlig unntak. For å bevare spenningen lengst mulig har arrangøren lagt inn en steintøff etappe på rittets nestsiste dag. Etappen som er en av rittets kongeetapper er kupert fra start til mål. I tillegg ender den på toppen av et monsterfjell. Her kan det skille veldig mye, så ingenting er avgjort før denne etappen er gjennomført. En del av rytterne som skal til VM står sikkert av rittet før denne etappen, for ikke å kjøre seg helt ned i kjelleren. Se ikke bort ifra at den kommende verdensmesteren sier takk for seg før denne etappen. Siste etappen er veldig kort (bare 85 kilometer lang) og like flat som Danmark. Hele rittet sett under ett er det veldig lite få fjell som skal sykles. Men de fjellene rytterne skal gjennom kan til gjengeld bli svært avgjørende da de fleste er lagt på slutten av etappene. Det er målgang på toppen av et fjell på nesten hver eneste fjelletappe. Det er bra, for det er oftest de etappene det blir mest støting i fjellene på. Ellers er det en løype med få rene spurtetapper, men med desto flere etapper som passer offensive ryttere godt. Alle etappeprofilene finner dere her.
Startlista
Det som først og fremst har gjort vueltaen litt kjedelig de siste årene er mangelen på gode ryttere i feltet. Slik er det ikke i år. Det er meget sterkt felt som starter i Sevilla i morgen. Det er et felt stappfullt av både gode sammenlagtfavoritter og spurtere. Mange vil også i år bruke rittet som ren oppkjøring til VM, men det bør allikevel bli mer enn nok action for sykkelfans i løpet av de tre ukene rittet varer. Sjekk bare ut denne lista av gode ryttere som stiller:
Hushovd, Bos, Sastre, Roche, Gomez Marchante, Davis, Bonnet, L.L. Sanchez, Arroyo, Moncoutie, Koldo Fernandez, Anton, Mata, Hutarovich, Farrar, Vandevelde, Millar, Danielson, Bole, Forlan, Petacchi, Guarnieri, Kreuziger, Bennati, Nibali, Gilbert, Barredo, Freire, Menchov, Løfkvist, Flecha, Swift, Cavendish, Van Garderen, Pozzato, Joaquin Rodriguez, Förster, Cancellara, Haedo, begge brødrene Schleck og Mosquera Miguez. Hele startlista finner dere her.
Kampen om sammendraget vil trolig stå mellom Nibali, Vandevelde, Menchov, Joaquin Rodriguez, "The Schlecks" og Mosquera Miguez. Fränk Schleck er nok i mange øynes den absloutte storfavoritten. Etter at han kræsjet ut av Tour de France har han rettet fokuset mot vueltaen. Med seg på laget har han lillebror Andy Schleck. Det finnes ingen bedre "hjelperytter" enn han i fjellene. Faktisk kan han være så god at han overtar kapteinsrollen fra sin storebror. Så er spørsmålet om Fränk Schleck har rukket å finne formen. Han har kjørt svært få ritt siden Tour de France, så det er noen usikkerhetsmomenter rundt han. Det er det forresten med de fleste sammenlagtfavorittene. Vi tipper følgende topp 3: 1. Fränk Schleck, 2. Vicenzo Nibali, 3. Ezequiel Mosquera Miguez.
torsdag 26. august 2010
Hvor sykler Thor Hushovd neste år?
Fremtiden til Norges beste syklist gjennom tidene er usikker.
Alt tyder på at Cervelo-laget blir oppløst etter årets sesong. Det er blitt ryktet om en fusjon mellom Garmin og nevnte Cervelo, men det er nok mer sannsynlig at Cervelo går inn og sponser det amerikanske laget. Det har ryktes at Hushovd, Klier, Haussler og Hammond er så godt som klare for laget, samtidig som at Lancaster og et par ryttere til skal være aktuelle.
Men hva skjer så hvis disse går til allerede sterke Garmin? Det vil danne et lag med et enormt potensial i klassikere og i massespurter. Med ryttere som Hushovd, Haussler, Klier, Hammond, Farrar, Maaskant, Vansummeren og Hesjedal kommer det til å lukte svidd av laget, spesielt til brosteinsrittene. Det ser skummelt ut selv for eksperter som Quick-Step. Hvis Hushovd blir kaptein kommer han utvilsomt til å få hjelp som få andre kan få. Noe som igjen vil gi betydeligere høyere sjanse i Paris-Roubaix og Vlaanderen. Men så kommer spørsmålet som må stilles. Hvem skal det kjøres for i spurtene? Mest sannsynlig blir det Farrar. I øyeblikket ville han vært den ubestridte lederen, med hjelp fra ryttere som Millar, Dean, Hunter, Hushovd og Haussler kommer det til å ha et skyhøyt potensial også i massespurter. Kanskje kan Hushovd og Dean finne tilbake til sitt gylne samarbeid fra Creidt-Agricole tiden. Kanskje kan de utfordre og utkonkurrere Columbia. Men som sagt er det tvilsomt om det er Hushovd det vil bli satset på i spurtene, og hvis det blir sånn, er han fornøyd med det?
Hvis dette skal bli realitet kan det hende at oksen fra Grimstad burde endre seg litt som sykkelrytter. Kanskje burde han gå mer inn for klassikerne og fremtidige VM? For jeg tviler på at han kommer til å slå seg til ro med å være opptrekker for Farrar. Jeg tror at han eventuelt kommer til å gå enda mer inn for klassikerne. Han kommer ikke til å få mer press på sine skuldre, heller litt mindre. I Cervelo har han hatt en meget viktig posisjon, med mye press på sine skuldre. Det var han som skulle det gjøre det helt store. Vinne klassikere og samtidig prestere i Touren. Hvis han velger å gå til Garmin vil det nok ligge mindre press på sørlendingens skuldre. Presset vil være mer fordelt, på han, Farrar og et par til. Kanskje kan det være godt for Hushovd og kunne ta det litt med ro. Kanskje kan det gi han den ekstra lille roen han trenger for og endelig lykkes i sitt kjære Paris-Roubaix.
Men er egentlig Garmin det rette laget for Hushovd? For det står nok ikke på tilbud for den sterke nordmannen, og han kan nok velge fra øverste hylle, dersom han velger og ikke gå til Garmin. Kanskje hadde det vært bedre for han å dra til et annet lag, som for eksempel Rabobank, som også de kommer til å ha et meget godt klassikerlag neste sesong, samtidig som han der mest sannsynlig blir deres sprinter. Hva tenker dere om Hushovds fremtid? Er Garmin det rette, eller burde han satse på noe annet?
Alt tyder på at Cervelo-laget blir oppløst etter årets sesong. Det er blitt ryktet om en fusjon mellom Garmin og nevnte Cervelo, men det er nok mer sannsynlig at Cervelo går inn og sponser det amerikanske laget. Det har ryktes at Hushovd, Klier, Haussler og Hammond er så godt som klare for laget, samtidig som at Lancaster og et par ryttere til skal være aktuelle.
Men hva skjer så hvis disse går til allerede sterke Garmin? Det vil danne et lag med et enormt potensial i klassikere og i massespurter. Med ryttere som Hushovd, Haussler, Klier, Hammond, Farrar, Maaskant, Vansummeren og Hesjedal kommer det til å lukte svidd av laget, spesielt til brosteinsrittene. Det ser skummelt ut selv for eksperter som Quick-Step. Hvis Hushovd blir kaptein kommer han utvilsomt til å få hjelp som få andre kan få. Noe som igjen vil gi betydeligere høyere sjanse i Paris-Roubaix og Vlaanderen. Men så kommer spørsmålet som må stilles. Hvem skal det kjøres for i spurtene? Mest sannsynlig blir det Farrar. I øyeblikket ville han vært den ubestridte lederen, med hjelp fra ryttere som Millar, Dean, Hunter, Hushovd og Haussler kommer det til å ha et skyhøyt potensial også i massespurter. Kanskje kan Hushovd og Dean finne tilbake til sitt gylne samarbeid fra Creidt-Agricole tiden. Kanskje kan de utfordre og utkonkurrere Columbia. Men som sagt er det tvilsomt om det er Hushovd det vil bli satset på i spurtene, og hvis det blir sånn, er han fornøyd med det?
Hvis dette skal bli realitet kan det hende at oksen fra Grimstad burde endre seg litt som sykkelrytter. Kanskje burde han gå mer inn for klassikerne og fremtidige VM? For jeg tviler på at han kommer til å slå seg til ro med å være opptrekker for Farrar. Jeg tror at han eventuelt kommer til å gå enda mer inn for klassikerne. Han kommer ikke til å få mer press på sine skuldre, heller litt mindre. I Cervelo har han hatt en meget viktig posisjon, med mye press på sine skuldre. Det var han som skulle det gjøre det helt store. Vinne klassikere og samtidig prestere i Touren. Hvis han velger å gå til Garmin vil det nok ligge mindre press på sørlendingens skuldre. Presset vil være mer fordelt, på han, Farrar og et par til. Kanskje kan det være godt for Hushovd og kunne ta det litt med ro. Kanskje kan det gi han den ekstra lille roen han trenger for og endelig lykkes i sitt kjære Paris-Roubaix.
Men er egentlig Garmin det rette laget for Hushovd? For det står nok ikke på tilbud for den sterke nordmannen, og han kan nok velge fra øverste hylle, dersom han velger og ikke gå til Garmin. Kanskje hadde det vært bedre for han å dra til et annet lag, som for eksempel Rabobank, som også de kommer til å ha et meget godt klassikerlag neste sesong, samtidig som han der mest sannsynlig blir deres sprinter. Hva tenker dere om Hushovds fremtid? Er Garmin det rette, eller burde han satse på noe annet?
Atle Kvålsvoll ny sportssjef i Plussbank Cervélo
Pressemelding fra Plussbank Cervelo
Vi er stolte over idag å kunne offentlig presentere Atle Kvålsvoll som ny sportssjef i Plussbank Cervélo.
Etter initiativ av Thor Hushovd, som er lagets eier, kom vi til enighet med Kvålsvoll om å tre inn i rollen gjeldende fra 2011-sesongen.Det sportslige apparatet vil styrkes, og det jobbes parallelt med å resten av brikkene på sportslig side.
Debutsesongen 2010 har gått over all forventning, og laget har produsert resultater både nasjonalt og internasjonalt, og leder blant annet Norgescupen sammenlagt.
I tillegg har vi den glede av å sende Øystein Stake Laengen til sykkelvm i Australia i Oktober.
Det sportslige apparatet i Plussbank Cervélo 2010 har vært under ledelse av Thor Inge Kostøl og Bjørnar Vestøl, og de har innfridd denne oppgaven meget godt.
Ansettelsen av Atle Kvålsvoll kommer som et resultat av vi ønsket å styrke laget ytterligere, og muligheten med Atle var umulig å takke nei til.Dette fører til at vi vil løfte laget ytterligere foran neste sesong, og utvikle både lag og ryttere et stort skritt videre.
Atle uttaler at han ikke hadde ikke gått inn i det her hvis han ikke hadde sett at det var muligheter til å utvikle utøverne opp mot et Protour-nivå. Det er dette som inspirerer han.
Atle trer offisielt i kraft som sportssjef fra 1.januar 2011, men arbeidet og planlegging vil naturlig nok tre i kraft ved utgangen av sesongen i år.
Laget vil bli ledet av Thor Inge Kostøl og Bjørnar Vestøl resten av sesongen 2010.
Vi er stolte over idag å kunne offentlig presentere Atle Kvålsvoll som ny sportssjef i Plussbank Cervélo.
Etter initiativ av Thor Hushovd, som er lagets eier, kom vi til enighet med Kvålsvoll om å tre inn i rollen gjeldende fra 2011-sesongen.Det sportslige apparatet vil styrkes, og det jobbes parallelt med å resten av brikkene på sportslig side.
Debutsesongen 2010 har gått over all forventning, og laget har produsert resultater både nasjonalt og internasjonalt, og leder blant annet Norgescupen sammenlagt.
I tillegg har vi den glede av å sende Øystein Stake Laengen til sykkelvm i Australia i Oktober.
Det sportslige apparatet i Plussbank Cervélo 2010 har vært under ledelse av Thor Inge Kostøl og Bjørnar Vestøl, og de har innfridd denne oppgaven meget godt.
Ansettelsen av Atle Kvålsvoll kommer som et resultat av vi ønsket å styrke laget ytterligere, og muligheten med Atle var umulig å takke nei til.Dette fører til at vi vil løfte laget ytterligere foran neste sesong, og utvikle både lag og ryttere et stort skritt videre.
Atle uttaler at han ikke hadde ikke gått inn i det her hvis han ikke hadde sett at det var muligheter til å utvikle utøverne opp mot et Protour-nivå. Det er dette som inspirerer han.
Atle trer offisielt i kraft som sportssjef fra 1.januar 2011, men arbeidet og planlegging vil naturlig nok tre i kraft ved utgangen av sesongen i år.
Laget vil bli ledet av Thor Inge Kostøl og Bjørnar Vestøl resten av sesongen 2010.
onsdag 25. august 2010
McEwen vurderer VM løypa!
Er VM løypa laget for spurterne eller for offensiver ryttere som er gode i korte bakker? Det er blitt heftig diskutert i det siste. Takket være en av dere leseres kommentarer kom jeg over disse videoene som viser McEwen som kjører gjennom VM løypa og kommer med kommentarer. Videoene er åpnbart spilt inn før McEwen ble vraket til VM:
tirsdag 24. august 2010
Martin tok en Boasson Hagen!
Tony Martin markerte hans dominans i årets Eneco Tour ved å vinne den avsluttende tempoetappen, noe som sikret han sammenlagtseieren. Tyskeren er utvilsomt blant favorittene til tempoløpet i VM. I sammendraget ble det små endringer i teten. Tony Martin vant foran Koos Morenhout og Edvald Boasson Hagen. Nordmannen klarte å forsvare pallplassen, selv om Richie Port kjørte en god tempo. Australieneren passerte Lars Boom og Svein Tuft i sammendraget. Dagens etappe ble som sagt vunnet av Tony Martin, foran Marten Tjallingii. På tredjeplass, et par sekunder bak Tjallingii, kom danske Alex Rasmussen.
Det har vært en god Eneco Tour for Boasson Hagen, men det virker som at han ikke har vært i helt samme form som i fjor. Kanskje skyldes det at rittet kom litt tett på Tour de France, kanskje sparer han den absolutte toppformen til VM, eller kanskje har akillesskaden satt han noe tilbake for resten av sesongen. La oss håpe det ikke er det siste, for vi trenger en Boasson Hagen i absolutt toppform når VM arrangeres.
PS: Alexander Kristoff ble i dag nummer 9 i et fransk løp. Gabriel Rasch ble nummer 10 etter å ha sittet hele dagen i et stort brudd. Deler av bruddet ble kjørt inn, mens noen få holdt unna.
Det har vært en god Eneco Tour for Boasson Hagen, men det virker som at han ikke har vært i helt samme form som i fjor. Kanskje skyldes det at rittet kom litt tett på Tour de France, kanskje sparer han den absolutte toppformen til VM, eller kanskje har akillesskaden satt han noe tilbake for resten av sesongen. La oss håpe det ikke er det siste, for vi trenger en Boasson Hagen i absolutt toppform når VM arrangeres.
PS: Alexander Kristoff ble i dag nummer 9 i et fransk løp. Gabriel Rasch ble nummer 10 etter å ha sittet hele dagen i et stort brudd. Deler av bruddet ble kjørt inn, mens noen få holdt unna.
mandag 23. august 2010
Ikke nødvendigvis feil!
I dag ble VM plassene offentliggjort. Det er alltid mange meninger rundt et VM uttak. Det er veldig bra og positivt at det er engasjement rundt sykkelsporten, men desverre blir det mer skittkasting enn konstruktiv diskusjon rundt uttaket. Mange lar følelsene ta overhånd og kommer med mer eller mindre gjennomtenkte utsagn. I dag har desverre ikke vært noe unntak. Mest "aggresiv" i sine uttalelser har Kurt Asle Arvesens manger Geir Kamsvåg vært (les hans meninger her). Han har noen gode argumenter, men når han stiller seg uforstående til hva landslagsledelsen legger til grunn i uttaket, og mener at det ikke finnes noen argumenter for at Arvesen ikke skulle bli tatt ut er skivebom. Vi kan kanskje tilskrive det kvota for subjektive sleivspark, hvis vi legger til godvilja. Desverre fremstår det for en utenforstående mer som en svertekampanje mot Kjærgaard og Kristoff. Det er synd og i hvertfall i stor grad urettferdig.
Vi kan nemlig gi Kamsvåg flere argumenter til hvorfor det var riktig å gi plassen til Kristoff fremfor Arvesen, enn motsatt. Om argumentene for å gi Kristoff plassen veier tyngre enn argumentene for å gi Arvesen plassen er derimot interessant å diskutere. Men kjære Kamsvåg det finnes flere argumenter! Vi skal gi dere noen her:
Det finnes selvsagt også noen argumenter for hvorfor Arvesen burde fått plassen:
Det argumentet som overraskende nok er det som oftest brukes er at Arvesen er i ferd med å finne toppformen. En merkelig begrunnelse for hvorfor han burde bli tatt ut. Selvsagt er det viktig å være i form, men er formutviklingen til Arvesen bedre enn Kristoffs? Det virker ikke sånn. Kristoff kjører stadig bedre, og får resultatene til å backe opp det utsagnet. At Arvesen kjørte godt i Dutch Food Valley Classic og Vattenfall Cyclassic, og kjører meget imponerende i ENECO Tour er nok for han desverre "too little too late".
Det er viktig å resisere at vi ikke mener at det er hundre prosent sikkert at det var riktig å velge Kristoff. Men det er verre å mene at det ikke finnes noen argumenter for å velge Kristoff.
Vi kan nemlig gi Kamsvåg flere argumenter til hvorfor det var riktig å gi plassen til Kristoff fremfor Arvesen, enn motsatt. Om argumentene for å gi Kristoff plassen veier tyngre enn argumentene for å gi Arvesen plassen er derimot interessant å diskutere. Men kjære Kamsvåg det finnes flere argumenter! Vi skal gi dere noen her:
- Kurt Asle Arvesen har i motsetning til Alexander Kristoff ikke klart uttakskriteriene satt av NCF, som alle som ønsket kunne sette seg inn i for lenge siden. De ligger ute her. Arvesen var med andre ord ikke engang kvalifisert til å være med i VM diskusjonen, hvis man følger uttakskriteriene slavisk.
- Alexander Kristoff er fremtiden. Han har sine beste VM løp foran seg, ikke bak seg. Da er det viktig med internasjonal erfaring, slik at han står bedre rustet til å hente hjem medaljer i fremtiden.
- Manager Kamsvåg virker også ukritisk til å mene at Arvesen er en bedre syklist enn Kristoff. Når han selv etterlyser faglige begrunnelser fra landslagsledelsen er det merkelig at han ikke kommer med slike begrunnelser for sitt syn. I idrett må man prestere hele veien for å bevise sine kvaliteter. Det at Arvesen var bedre enn Kristoff i fjor og forifjor betyr ikke at han også i år har vært bedre. Prestasjonsmessig og resultatmessig har Kristoff utvilsom vært best av de to i år.
Det finnes selvsagt også noen argumenter for hvorfor Arvesen burde fått plassen:
- Han er en mer rendyrket hjelperytter enn Kristoff, og har erfaring internasjonalt. Det gjør han i utgangspunktet bedre rustet til å takle en hjelperytterrolle enn det Kristoff er.
- Man vet alltid hva man får med Arvesen. Han takler utvilsomt løypeprofilen godt.
Det argumentet som overraskende nok er det som oftest brukes er at Arvesen er i ferd med å finne toppformen. En merkelig begrunnelse for hvorfor han burde bli tatt ut. Selvsagt er det viktig å være i form, men er formutviklingen til Arvesen bedre enn Kristoffs? Det virker ikke sånn. Kristoff kjører stadig bedre, og får resultatene til å backe opp det utsagnet. At Arvesen kjørte godt i Dutch Food Valley Classic og Vattenfall Cyclassic, og kjører meget imponerende i ENECO Tour er nok for han desverre "too little too late".
Det er viktig å resisere at vi ikke mener at det er hundre prosent sikkert at det var riktig å velge Kristoff. Men det er verre å mene at det ikke finnes noen argumenter for å velge Kristoff.
ØYSTEIN STAKE LAENGEN TIL VM U-23 i AUSTRALIA!
.JPG)
Pressemelding fra Plussbank CerveloDet er med stolthet vi idag kan delta på offentliggjøringen av årets VM-tropp, til å representere Norge i sykkel-vm i Australia. Fredag 1.oktober i Melbourne Australia, setter Øystein seg på sykkelen iført norsk landslagstrøye, klar til å representere Norge.For Plussbank Cervélo er dette veldig stort, og vi er stolte over å kunne skryte at vi har en VM-deltaker på startstreken i Melbourne!
Øystein Stake Laengen (til venstre på bildet) er 20 år gammel, og fra Asker. Han har hele sesongen i år vist god form og god kjørestyrke.Øystein får også med sin tvillingbror, som sykler for Joker Bianchi til VM.
Kun 2 dager etter, går det offisielle UCI verdensmesterskapet av stabelen, og da stiller selvsagt "sjefen sjøl" Thor Hushovd sulten på startstreken.Thor har vist meget god form med tanke på årets VM så langt i år og vil bruke Vuelta a Espana til oppladning mot den beste VM-formen noensinne.
Norge stiller med følgende ryttere til årets VM:
Menn U-23:
ØYSTEIN STAKE LAENGEN
Vegard Stake Laengen
Filip EidsheimVegard Robinson Bugge
Menn Senior:
THOR HUSHOVD
Edvald Boasson Hagen
Alexander Kristoff
Sykkelhilsen Plussbank Cervélo
Arvesen tauet for Edvald, Columbia kunne juble
I dag gikk den siste etappen av ENECO Tour, og den siste fellesstart etappen i og med at det venter en tempo i morgen. Og syklistene hadde virkelig skjønt at det var på tide å bruke sine krefter. For i dag var det angrep på angrep på angrep. Innenfor de siste 3-4 milene var det ekstremt mange angrep. Spesielt aktiv var Thiago Machado. Den meget talentfulle portugiseren prøvde gang på gang, men slet med å skaffe seg en luke. Kanskje burde han prøvd litt færre ganger, og brukt kreftene litt smartere. Men til slutt fikk han seg faktisk en luke, sammen med Devolder, Sicard og Aerts (fra det opprinnelige bruddet). Men takket være mye jobb fra bl.a. Columbia og Sky ble de hentet inn. Men det var ikke nok med det. Selv innenfor de siste 5 kilometerne var angrepene mange. Boom prøvde seg et par ganger, Steegmans prøvde seg og Porte, som også hadde prøvd mange ganger tidligere, prøvde seg, sammen med flere. Men mye takket være VM-vrakede Arvesen ble de uttalige forsøkene hentet inn, og det hele endte i en "massespurt". Det vil si en spurt med de som hadde klart å henge med på dagens hardkjør, i et kupert terreng. Det lå til rette for Boasson Hagen. Greipel hadde dratt, Lucas Haedo hadde slitt i bakkene mens McEwen hadde punktert og falt av.
Og Edvald fikk et meget godt opptrekk fra Chris Sutton. Og det så bra ut. Men så kom "Gorillaen". Greipel så sliten ut, men klarte å komme seg forbi Edvald og få en luke. Greipel vant, mens også Roelandts klarte å passere nordmannen i Sky. Dermed endte EBH på en litt skuffende tredjeplass. Fjerdeplassen gikk til Viviani, mens L. Haedo tok femteplassen.
Før morgendagens avsluttende tempo leder Tony Martin med 11 sekunder på Koos Moerenhout. Boasson Hagen er nummer 3 i sammendraget, men er hele 1.22 bak og har nok for langt opp, og dermed står trolig kampen om seieren mellom Martin og Moerenhout.
Og Edvald fikk et meget godt opptrekk fra Chris Sutton. Og det så bra ut. Men så kom "Gorillaen". Greipel så sliten ut, men klarte å komme seg forbi Edvald og få en luke. Greipel vant, mens også Roelandts klarte å passere nordmannen i Sky. Dermed endte EBH på en litt skuffende tredjeplass. Fjerdeplassen gikk til Viviani, mens L. Haedo tok femteplassen.
Før morgendagens avsluttende tempo leder Tony Martin med 11 sekunder på Koos Moerenhout. Boasson Hagen er nummer 3 i sammendraget, men er hele 1.22 bak og har nok for langt opp, og dermed står trolig kampen om seieren mellom Martin og Moerenhout.
Abonner på:
Innlegg (Atom)