lørdag 12. februar 2011

Dette sitter vi igjen med etter Tour of Qatar

Selv om Tour of Qatar går tidlig på året er det et ritt som gir en god del svar på mange spørsmål, først og fremst de som handler om den kommende klassikersesongen. Dette rittet er for mange syklister sesongdebuten, så selvsagt er ikke formen helt på topp. Det er mange som nettopp har kommet ut av "vinterdvalen" og trenger noen sykellritt i kroppen for å få den nødvendige fartsfølelsen. På den andre siden var dette et ritt som tidvis minner mye om klassikerene, i form av kraftig vind som førte til en vill posisjonskamp. Vi nordmenn er aller mest opptatt av hvordan det står til med våre egne proffer, og det er det vi først og fremst det vi vil fokusere på i dette innlegget. Men la oss først ta en titt på hvilke svar vi fikk fra de norskes utenlandske konkurrenter.

Flere tilbake på gammelt nivå
Tour of Qatar vil nok stå igjen i historiebøkene som rittet hvor mange av de "gamle stjernene" igjen skinte. Tom Boonen hadde ikke noe fryktelig dårlig 2010-sesong. Med en andreplass i Flandern Rundt oppnådde han det som for de fleste syklister ikke er noe annet enn en drøm, nemlig å stå på pallen i et av verdens aller mest prestisjefylte sykkelritt. Det ble allikevel en sesong preget av skader. Han mistet hele høstsesongen grunnet en kneskade, og det var derfor helt sikkert veldig godt for han å føle at han nå er tilbake i rute til årets klassikere. En annen som er tilbake i rute er Heinrich Haussler. Også han slet ekstremt mye med skader i fjor, men viste under Tour of Qatar at han er tilbake i god, gammel form. I tillegg imponerte Gert Steegmans og Daniele Bennati. Ingen av de to virker til å være like rakse som de var på sitt beste, men de har begge en fryktelig god motor. Steegmans kan sammen med Boonen utgjøre en farlig duo i klassikerene. Det samme kan til de grader sies om Leopard-Treks Fabian Cancellara og Daniele Bennati. Ellers er det selvsagt verdt å legge merke til at Mark Renshaw har tatt en del skritt, først og fremst når det kommer til å plassere seg riktig når det blir tøff kjøring på vindutsatte etapper. HTC har et langt dårligere klassikerlag enn de har hatt tidligere, men kombinajonen Renshaw/Eisel/Goss kan overraske i årets klassikere. Team Sky virker også sterke med Juan Antonio Flecha og Jeremy Hunt i første rekke. I Qatar manglet de det siste lille, la oss håpe at Evald Boasson Hagen er mannen som trengs for å sette "prikken over i-en" for det britiske storlaget.

Fantastisk kjøring av Gabba
Når vi da så vidt er inne på Boasson Hagen er det naturlig å snakke litt om de norske proffene. For selv om vi manglet de to store enerne våre (EBH og Hushovd) så var det allikevel knyttet stor spenning til hva de norske kunne få til i Qatar. La oss begynne med mannen som leverte best, Gabriel Rasch. Gabba har en formidabel oppgave foran seg. Han skal prøve å kvalifisere seg for verdens beste klassikerlag. For å klare å komme med på Garmin-Cervélos sterke klassikerlag må han prestere. Det gjorde han i Qatar. Før rittet uttalte han at målet var å sitte i fremste gruppe på hver etappe. Det klarte han, og resultatet ble en utrolig fin 7. plass i sammendraget. Plasseringen er god, men når vi tenker på at han først og fremst var en ren hjelperytter for Haussler og til dels Roger Hammond så er prestasjonen fantastisk. Gabba er en ekstremt klok syklist. Han vet at det ikke alltid er den sterkeste syklisten som gjør det best, det er den beste. I begrepet "beste" ligger det mer enn fysiske forutsetninger. Det ligger blant annet egenskaper som å lese ritt, plassere seg riktig og ikke minst spare mest mulig krefter underveis. På disse tre punktene er Gabba helt i verdenstoppen når han er i form. Disse egenskapene er utrolig viktige for et lag, spesilet under vårklassikerene.

En leser skrev for et par dager siden at han trodde klassikerlaget til Garmin-Cervélo ville bestå av Farrar, Hushovd, Haussler, Klier, Hammond, Van Summeren, Maaskant og Millar, hvis alle holdt seg skadefrie. Jeg er enig i at det først og fremst er en av disse Gabba må kjempe for å slå ut av laget. I tillegg har de et par meget lovende unggutter i Sep Vanmarcke og Ramunas Navardauskas. Førstnevnte ble nummer to i Gent-Wevelgem i fjor, mens sistnevnte vant U23-utgaven av Liege-Bastogne-Liege og ble nummer 4 i U23-utgaven av Flandern Rundt og nummer 8 i U23-utgaven av Paris-Roubaix. Dessverre for disse rytterne er det nok ikke unge håpefulle klassikerryttere Garmin trenger i år. Så med mindre de overbeviser noe fryktelig i de semi-klassikerene de får teste seg i, så tror jeg ikke de utgjør noen trussel for Gabba. Så hvem av de ovenfor nevnte rytterne er det mulig for Gabba og dunke ut? I mine øyne er det et navn som skiller seg ut og det er David Millar sitt. Han innehar ikke noen enorm rutine på brosteinsritt og er mer en joker enn en trofast og stabil hjelper. Slik jeg ser det trenger ikke Garmin-Cervélo flere jokere, det har de nok av i Haussler, Hammond, Farrar, Klier og Maaskant. Det de trenger er en som kan sørge for at alle disse "våpnene" kommer seg trygt og godt frem til dit klassiekrene avgjøres. Det er en jobb Gabba behersker meget godt. Jeg tror Gabba tar plassen fra Millar, ikke først og fremst fordi han er så mye bedre enn briten, men fordi han innehar kvaliteter som gjør at laget blir en god del bedre med Gabba i stallen i forhold til med Millar. Men Gabba må for all del bevise dette i semi-klassikerene.

Kristoff nærmer seg noe, sakte men sikkert
Alexander Kristoff er det helt tydelig mange som bryr seg om. Etter gårsdagens innlegg har det kommet mange kommentarer om BMC, Kristoffs fremtid og hva han har prestert så langt i år. Tour of Qatar ble ingen stor opptur for Kristoff. Han hadde garantert håpet på minimum en topp 5 plassering på en av etappene. BMC-laget kan jeg si mye om, noe vi forsåvidt allerede har gjort på denne bloggen. Det er hevet over en hver tvil at lagets totale mangel på samarbeid og samspill svekker Kristoffs sjanser i en spurt. Det blir en ensom manns kamp mot verdens største og beste sykkellag. Det er ingen enkel oppgave! I går beviste derimot Guardini at det heller ikke er en umulig oppgave. Det jeg gleder meg over er at Kristoff virker til å bli stadig sterkere. Han sitter igjen med mer og mer krefter til spurten. I Qatar gikk han fra å ikke være i nærheten av noe som helst på de første par etappene til i hvertfall å slåss hardt i teten av feltet mot slutten av gårsdagens etappe. Men grunnet trøbbel med posisjoneringen og en relativt middelmådig form har han enda ikke på alvor fått deltatt i en spurt så langt i år. Men Kristoff er på vei. Dessverre virker det ikke til at vi kan si det samme om BMC. Det er bare å håpe at Kristoff og Phinney kan finne tonen og få til et godt samarbeid.

Arvesen er i rute
De to siste norske rytterne i dette rittet var Sky-duoen Lars Petter Nordhaug og Kurt Asle Arvesen. For Nordhaug var ikke dette noe ritt som passet han godt, men en fin måte å komme tilbake i konkurransemodus på. Han er ikke en mester i sidevind (selv om han er bedre enn han viste i årets Tour of Qatar), men det er synd han nå ikke får bli med i Tour of Qatar. Der skal det kjøres en "fjelletappe" hvor det ville vært ekstremt interessant å se hva han kunne fått til. Men vi er sikre på at vi får høre langt mer om Nordhaug når han får kjøre ritt som passer han bedre. Når det kommer til ringreven Arvesen så er vi ekstremt imponert. Han er ikke i den formen hvor han kan sitte med i fronten i hver eneste etappe, men på enkelte etapper var han råsterk. Det har ikke Arvesen vært i sesongstarten på mange, mange år. Tour of Qatar bekreftet det jeg har hatt mistanke om i hele vinter; Kurt Asle Arvesen er på vei tilbake i verdenstoppen. Alt tyder på at han kommer til å avslutte karrieren med en fantastisk flott sesong i år. Etter Gabba er det Arvesen som har imponert meg mest av de norske. Det er virkelig deilig å se at han er i rute, ja kanskje til og med litt foran skjema.

Hvilke svar har Tour of Qatar gitt dere? Er Gabba nærmere Garmins klassikerlag enn han var før Tour of Qatar, og ikke minst klarer han til slutt å kapre en plass på Garmins "drømmelag" til Flandern Rundt og Paris-Roubaix? Hva synes dere om de andre nordmennene?

fredag 11. februar 2011

Andrea Guardini raskest for sjette gang i år!

Spenningen var stor før den siste etappen i Tour of Qatar. Mange ryttere ønsket seg en god plassering på tampen av rittet, mens Haussler hadde et håp om å ta tilbake ledertrøya fra Renshaw. Det var lite vind i dag, så istedenfor viftekjøring ble det kontrollert kjøring. Garmin-Cervélo tok det fulle ansvaret med å kjøre inn de to utbryterne som lå foran. Det amerikanske laget hadde full kontroll på de to, men brukte mye krefter på prosessen med å hente dem inn.

Den nye spurtkanon vant igjen
Da Garmin hadde hentet inn utbryterne tok Team Sky ansvar. De svidde av alt kruttet de hadde lenge før spurten og Downing fikk derfor så godt som ingen hjelp. Faktisk var det ingen lag som klarte å dominere avslutningen, selv om Leopard-Trek på nytt var råsterke. Siden ingen lag klarte å få kontroll ble det en noe hektisk og uryddig spurt, med mange syklister i bredden. Det så lenge ut til at Chicchi skulle stikke av med seieren etter at han forserte på yttersiden av feltet. Men bare 100 meter fra mål fant Andrea Guardini en liten luke og han utnyttet sin enorme akselerasjon til å smette forbi alle de andre og stikke av med etappeseieren. På tredjeplass kom Theo Bos, noe som vil si at pallen bestod av eksplosive og ekstremt akselerasjonssterke spurtere. Kristoff var bedre med i dag, men grunnet lite hjelp fra laget (som vanlig) måtte han ta mye vind tidlig. Det gjorde at han manglet litt krutt på de siste meterne. Siden Haussler ikke fikk noen bonussekunder i mål vant Mark Renshaw sammendraget. Gabba satt med feltet inn i dag og ble nummer 7 sammenlagt.

Resultater:
1. Andrea Guardini
2. Francesco Chicchi
3. Theo Bos

Sammenlagt:
1. Mark Renshaw
2. Heinrich Haussler
3. Daniele Bennati

torsdag 10. februar 2011

Hjalp seg selv til seier, for en gangs skyld

Mark Renshaw er blitt den evige hjelper. Han er først og fremst Mark Cavendish sin lojale spurtopptrekker, men har også måttet jobbe en del for Greipel og Goss de siste årene. Det har virket til at australieneren aldri skulle få sjansen til å kjøre for seg selv. Det skyldes ikke først og fremst at Renshaw er en dårlig syklist, men fordi han er verdens beste opptrekker. I Tour of Qatar har han kjørt sterkt og da Cavendish gikk i bakken under prologen åpnet det seg nye muligheter for Renshaw. De mulighetene har han utnyttet og i dag tok han både etappeseieren og ledelsen i sammendraget.

Gabba i storform
Et stort brudd kom avgårde tidlig på etappen, og der satt Gabba. Nordmannen var beste mann i sammendraget av de som satt i gruppa, noe som gjorde at han en stund var virtuell leder av hele rittet. Ca 18 kilometer fra mål kom det en større gruppe opp til utbryterne, og den nye store gruppen som da ble dannet skulle kjempe om etappeseieren. Team Sky med Kurt Asle Arvesen i front kjørte hardt og gruppa ble stadig redusert. 3,5 kilometer fra mål punkterte Gabriel Rasch. Han kjempet hardt for å holde seg i gruppa til det gjenstod 3 kilometer, for da ville han få samme tid som resten av frontgruppa. Det klarte han akkurat, og med de 3 bonussekundene han tok underveis sikret han seg en foreløpig 7. plass i sammendraget. Det er bare 4 sekunder opp til lagkamerat Hammond, som ligger på 5. plass før morgendagens siste etappe. Sitter Gabba med i første gruppe også i morgen (noe vi tror han klarer) vil han sikre seg et fantastisk resultat i sesongdebuten hans. Ufattelig sterkt! Men også i morgen må han nok først og fremst fokusere på å være en god lagkamerat. Da skal nemlig Haussler prøve å ta tilbake ledertrøya, som Renshaw rappet fra hans skuldre i dag.

Resultater:
1. Mark Renshaw
2. Daniele Bennati
3. Tom Boonen
4. Heinrich Haussler
5. Dennis Galimzyanov

Sammenlagt:
1. Mark Renshaw
2. Heinrich Haussler +0.06
3. Daniele Bennati +0.15
...
7. Gabriel Rasch +0.40

onsdag 9. februar 2011

To på rad for Haussler - Gabba viser form

Etappen i dag ble preget av mye vind. Feltet ble splittet i flere. I gruppe 1 satt blant annet Haussler, Gabba, Boom, Bennati, Cavendish, Renshaw og Flecha. Sammenlagtleder Boonen punkterte, og måtte dermed bli med i gruppe nummer 2 sammen med bl.a. Kristoff som hadde sittet i bruddet før sidevinden slo inn. Avstanden mellom de to gruppene økte og økte, og Boonen måtte se ledertrøya gå fra sine egne skuldre.

Garmin-Cervelo kontrollerte, og fikk blant annet hjelp av Cavendish. Cavendish måtte takke for seg med ca. 6 kilometer igjen til mål. Med 4 kilometer igjen til mål rykket Astanas Simon Clarke, men forsøket holdt ikke helt inn. Han ble hentet inn med litt under 500 meter igjen. I spurten var Haussler nok en gang sterkest, og vant sin andre etappe på rad. Mark Renshaw tok andreplassen, mens Bennati ble nummer 3. Eisel dro opp, og da han var ferdig tok Boom over. Bennati lå nærmest Boom, mens Renshaw satt på hjulet til Rollin som satt bak Bennati. Haussler hadde gitt en ørliten luke til Renshaw, men var sterkest i spurten og vant ganske lett.

Med dagens seier tok Haussler over ledelsen sammenlagt. Han leder med 4 sekunder på Renshaw og med 15 sekunder på Bennati.

Gabriel Rasch viste nok en gang strålende form. Han satt med i den fremste gruppa, og klatret til en utrolig sterk 8.plass sammenlagt.

Etapperesultater:
1. Heinrich Haussler
2. Mark Renshaw
3. Daniele Bennati
4. Dominique Rollin
5. Lars Boom

Sammenlagt:
1. Heinrich Haussler
2. Mark Renshaw +4 sek
3. Daniele Bennati +15 sek

tirsdag 8. februar 2011

Garmin Cervélo dominerer tidlig i sesongen

Sammenslåingen mellom Garmin og Cervélo virker til å være ekstremt vellykket. Så langt i sesongen har de vunnet det australske mesterskapet både på tempo og felelsstart, de har vunnet Tour Down Under, Bobridge har satt verdensrekord på 4000 meter forfølgelse og Farrar har vunnet de to første rittene i Mallorca Rundt (skal legges til at første rittet ikke offisielt telles grunnet at rittdommerne tok siesta etter en rytterprotest). I dag slo Heinrich Haussler til og vant den andre etappen i Tour of Qatar. Med andre ord en knallstart på denne sesongen for det "nye" storlaget.

Massespurt
Dagens etappe ble veldig ulik gårsdagens. Vinden hadde løyet i forhold til i fjor og den splittet ikke feltet. Et tidlig brudd ble enkelt hentet inn av feltet og det hele skulle avgjøres i en massespurt. Det ble en kaotisk spurt hvor det kun var de sterkeste og best organiserte lagene som klarte å sette sine spurtere i vinnerposisjoner. Sterkest av alle i dag var Team Leopard-Trek, med Fabian Cancellara i spiss. Sveitseren tok en kanonføring og satte laget sitt i perfekt posisjon. Resten av laget jobbet hardt og ga Bennati et flott opptrekk. Italieneren holdt nesten unna for alle de andre, men Haussler smatt forbi på innsiden helt på slutten. Katushas Dennis Galimzyanov var heller ikke langt unna en etappeseier og var den med størst fart over streken. Quickstep slet med å få til et godt opptrekk grunnet noen punkteringer på slutten, mens HTC for en gangs skyld var ekstremt bleke i avslutningen.

Resultater:
1. Heinrich Haussler
2. Daniele Bennati
3. Dennis Galimzyanov
4. Theo Bos
5. Roger Kluge

Sammenlagt etter andre etappe:
1. Tom Boonen

PS: Nordmenne viste seg også frem i dag. Gabba gjorde litt drajobb, mens Arvesen og Nordhaug begge var svært aktive i jakten på utbryterne. Kristoff prøvde seg i spurten, men dessverre virker det ikke som at BMC har blitt noe bedre på opptrekk siden i fjor. Dermed ble det umulig for Kristoff å kapre en topplassering.

mandag 7. februar 2011

Boonen tilbake for fullt!

Dagens etappe av Tour of Qatar inneholdt de elementene vi pleier å få oppleve i dette rittet. En sterk vind gjorde at en liten gruppe ryttere klarte å skille seg ut. I denne gruppen var det Garmin-Cervélo som var best representert. Gabriel Rasch var en av Garmin rytterne (og den eneste nordmannen) som satt med i fremste gruppe. Noe overraskende var Rabobank veldig dårlig representert. Graeme Brown var den eneste fra det sterke nederlandske laget som klarte å komme seg med i første gruppe i dag. Sammenlagtlederen Lars Boom satt i andre gruppe. Det meldes at han har slitt litt med magen og at det skal være grunnen til at han ikke klarte å sitte med helt i front.

Frekt og sterkt av Boonen
Frontgruppa samarbeidet godt inntil 3-4 kilometer fra mål. Da angrep Andreas Klier fra Garmin. Han ble hentet inn av Quicksteps Nikolas Maes. Da var det klart at det skulle bli en spurt. Bernard Eisel kjørte for Renshaw og Steegmanns kjørte for Boonen. Men de to opptrekkerne klarte ikke å holde høy nok fart og Garmin laget kom som et skudd til høyre i veibanen, med et flott opptrekk for Haussler. Det var Hammond som kjørte opptrekket for Haussler, og på hjulet hans igjen satt Flecha. Renshaw var våken på opptrekket til Garmin og tettet den lille luka som oppstod rakst, og begynte å fighte for posisjonen mot Flecha. Boonen slapp en sykkellengdes avstand frem til de to kamphanene og slapp derfor å måtte "stoppe" opp pga posisjonskampen foran. Istedenfor bygget han opp farten og føk ut til høyre i veibanen. Hammond hadde fått smake på motvinden og ble fort stiv. Det gjorde at den farten Boonen klarte å bygge opp var mye større enn den Haussler hadde, der han satt på hjulet til Hammond. Selv om det ble en lang spurt for Boonen så fikk han en liten luke gjennom sin gode akselerasjon. Han var derfor aldri truet og kunne ta seieren. Et endelig bevis på at Boonen er tilbake etter en fjorårssesong preget av store skadeproblemer. Haussler tok andre plassen, mens verdens beste opptrekker, Mark Renshaw, tok en 3. plass da han endelig fikk spurte for seg selv.

Resultater:
1. Tom Boonen
2. Heinrich Haussler
3. Mark Renshaw
4. Daniele Bennati
5. Graeme Brown

Sammenlagt etter 1. etappe:
1. Tom Boonen
2. Mark Renshaw +0.04
3. Fabian Cancellara +0.08

søndag 6. februar 2011

Boom med en fantastisk prolog i Qatar!

Tour of Qatar startet i dag med en 2,5 kilometer lang prolog. Det var en svingete prolog på litt ujevnt underlag og med mye vind. Juan Antonio Flecha satt tidlig beste tid, men han holdt på å bli revet i bakken på de siste meterne, da gjerdene blåste over ende. Spanjolen skled oppå det ene gjerdet, fikk en enorm sladd på bakhjulet, men klarte mirakuløst nok å holde seg på sykkelen. Selv om Flecha kjørte overraskende sterkt holdt det ikke til pallplass. Lars Boom, som kommer rett fra cyclocross sesongen, knuste absolutt alle og fikk til og med Fabian Cancellara til å se ut som en smågutt. Boom vant prologen knappe 4 sekunder for Cancellara, med en litt overraksende 3. plass til Tom Veelers.

Team Sky kjørte godt og deres debutant Alex Dowsett klinket til med en flott 5. plass i hans første profesjonelle ritt. Mange hadde store forventninger til Jack Bobridge, som satte ny verdensrekord på 4000 meter individuell forfølgelse for en ukes tid siden, men Garmin-rytteren skuffet og ble bare nummer 12. Det er også verdt å nevne at rittets store spurtstjerne Mark Cavendish falt og slo seg. Han kom seg til mål, men det kan godt tenkes at han blir litt reservet i resten av rittet. Da er det flaks for HTC at de har Eisel og Renshaw som kan overta kapteinsrollen.

Resultater:
1. Lars Boom
2. Fabian Cancellara +0.04
3. Tom Veelers +0.05
4. Juan Antonio Flecha +0.05
5. Alex Dowsett +0.06

lørdag 5. februar 2011

Alt klart for ørkenkamp i vinden

I morgen starter Tour of Qatar, en krig i sidevinden. For selv om løypeprofilen er paddeflat, så vil vinden skape avstander. Mister du bakhjulet til mannen foran deg i sidevinden taper du fort minutter. Feltet pleier å sprekke opp i mange fraksjoner på nesten hver eneste etappe. Det eneste som er nytt med årets ritt i forhold til tidligere utgaver, er at rittet i år starter med en veldig kort prolog. I fjor var det en lagtempo som var åpningsetappen og den utnyttet Team Sky til å sende Edvald Boasson Hagen i tet. I år vil den raskeste mannen på de 2,5 kilomterne som utgjør prologen få ikle seg den gule trøya.

Favorittene
Det er mange gode spurtere med i rittet: Marc Cavendsih, Tom Boonen, Chicchi, Bennati, Pozzato, Bole, Hondo, Galimzyanov, Downing, Van Hummel, Bos, Guardini, Lorenzetto, Haussler, Kristoff og Bonnet. Men siden det mest trolig ikke blir så mange massespurter tar vi også med noen gode klassikerryttere i rekken av ryttere som kan hevde seg i dette rittet: Cancellara, Kluge, Boom, Flecha, Bobridge, Hammond, Burghardt, Van Avermaet, Eisel, Offredo og Visconti. Disse rytterne innehar kvaliteter som gjør at de kan sette sitt preg på dette rittet. Hele startlista finner du her.

I Tour of Qatar er det dog vel så viktig å snakke om sterke lag som det er å snakke om sterke ryttere. I sidevind er det de sterkeste lagene som styrer rittet. Det er de som setter fart når vinden tar som mest tak, og dermed sprenger feltet. Å være en del av et godt lag gjør at du kan sitte mer avslappet i feltet, for du er trygg på at laget klarer å sette deg i den nødvendige posisjonen for å klare å komme med i fremste vifte. De sterkeste lagene i Tour of Qatar, på papiret, er Garmin-Cervélo, Leopard-Trek, Sky, Rabobank, Katusha og BMC. Disse lagene har mange rutinerte klasssikerryttere og vil sikkert sitte i front når feltet sprekker opp. I tillegg har Quickstep og HTC meget sterke spurtlag. Duoen Renshaw/Cavendish kan terrorisere de andre lagene om de sitter med frem til spurtene.

Nordmennene
Det er fire nordmenn i rittet. Alexander Kristoff skal prøve å vise seg bedre frem enn han gjorde i Tour Down Under. Han gikk i bakken under det australske rittet, men det burde ikke sette han noe særlig tilbake i dette rittet. Det er nok Kristoff, som med sin gode spurt, er den nordmannen vi må sette vår lit til med tanke på å få en norsk pallplass. For Gabriel Rasch er dette et viktig ritt. Han må bruke rittet til å vise at han er verdig en plass i Garmins fantastiske klassikerlag. Han har uttalt at målet er å sitte i fremste gruppe hver dag. Det er et meget klokt mål. Med ryttere som Hammond, Hunt og ikke minst Haussler på laget er det ikke Gabbas jobb å kjøre inn resultatene. Han må vise at han er plasseringssterk og klarer å sitte på rett sted til rett tid. De to siste nordmennene i rittet er Team Skys Kurt Asle Arvesen og Lars Petter Nordhaug. Arvesen pleier å være en ”slow-starter” så han har nok ikke de store forhåpningene til rittet. Heller ikke Nordhaug satser på å kjøre inn noen topplasseringer. Til det er det for flatt i den qatarske ørken. Med sine kjørestyrker og oppofrende kjørestiler vil de være viktige brikker i Team Sky. Det blir spennende å se om Nordhaug har klart å ta enda et skritt videre i forhold til fjorårssesongen, og om Arvesen kan starte sesongen et lite hakk bedre enn han pleier. Det kan i hvert fall ikke gå dårligere enn i fjor for Arvesen, for da brakk han kragebeinet på vei til start på den første fellesstartetappen.

Hvilke lag og ryttere tror dere at vil prege rittet? Hva kan vi forvente av de norske?

fredag 4. februar 2011

Tysk sykkelsport i dyp krise!

Få stjerner, lag og ritt
Tysk sykkelsport sliter skikkelig for tiden. Det har blitt langt mellom stjernene, og Tyskland har ingen lag i toppen lenger. Lag som Milram, Gerolsteiner og T-Mobile er borte, og det beste laget i år er Team NetApp. De kjører på nest høyeste nivå, men satser på å kjøre Tour de France i 2012. Dette vil imidlertid bli svært vanskelig. Og på dette tyske laget er under halvparten av rytterne tyske. Landet ble tidligere regnet som et av de aller største sykkellandene i verden. Det gjør de ikke lenger. I år er det kun Greipel og Martin (bildet) som kan kalles verdensstjerner, mens de tidligere hadde langt flere. De hadde et av verdens beste, kanskje det beste, laget i Telekom/T-Mobile, og stjerner som Ullrich, Zabel og Klöden. Det har altså blitt langt mellom stjernene og de store lagene i Tyskland og dermed har interessen minsket betraktelig. Så mye har interessen minket at Tour de France kanskje ikke sendes i landet neste år. De største TV-kanalene ARD og ZDF kommer nemlig ikke til å sende Tour de France direkte neste år. De to kanalene vil sende høydepunkter, men ikke direkte. Grunnen til at de ikke vil sende er den dalende trenden på seertallene. Og grunnen til de dalende seertallene er først og fremst doping.

T-Mobile var hele landets sykkellag, og hadde populære ryttere som Zabel og Ullrich som regjerte på slutten av 90-tallet og på starten av årtusenet. Tyskland var en sykkelstormakt. Etter årgangene med Zabel og Ullrich sank nivået, men det var fortsatt bra. Men den virkelige nedturen for tysk sykkelsport kom helt på slutten av Ullrich sin karriere, og det var ikke fordi det ikke kom opp nok ryttere bak han. Pga. Operasjon Puerto ble Ullrich kastet ut før Touren i 2006. Og dette skulle vise seg å bare være en av flere dopingsaker i tysk sykkelsport. T-Mobile la ned etter 2007-sesongen, og etter det har innrømmelsene kommet på perler på en snor. Nesten hele T-Mobile laget fra rundt årtusenskiftet har innrømmet bruk av doping. Deriblant Zabel og Riis. En av de få som ikke innrømmet doping var Ullrich som hele tiden har nektet for at han har dopet seg. Doping var et problem i T-Mobile og i Tyskland. For når det kom en ny god rytter kunne man tippe at de var dopet. Og da traff man ofte også. Først kom Patrick Sinkewitz. Han ble tatt i doping. Det samme ble Stefan Schumacher og plutselig var Tyskland så godt som uten stjerner. Noen årganger gikk uten at det kom noen nye stjerne som ikke ble utestengt etter bruk av doping. Dermed falt interessen og de tyske lagene fikk ikke resultatene de trengte for å kunne fortsette innenfor sykkel. I tillegg har det blitt færre løp i Tyskland. Tyskland Rundt var tidligere et av de aller største etapperittene bak Grand Tourene, men nå kjøres det ikke lenger. Det er også andre løp som har blitt lagt ned pga. lite interesse blant sponsorene. Det eneste store rittet i Tyskland nå er Vattenfall Cyclassics.

Må ta tak
Nå må det tas tak i tysk sykkelsport. For det første må de bli kvitt de enorme problemene de har med doping. Steg 1 er at holdningene må endres. Etter det må det sørges for flere, bedre og mer profesjonelle lag. Dette er viktig for å få en myk overgang mellom junior, U23 og senior klassene. Dette vil også gjøre at tyske ryttere kan holde seg i hjemlige, trygge omgivelser lenger, i tillegg til at det vil gjøre at talentene utvikles bedre og på mer langsiktig basis. Kommer det flere tyske ryttere i verdensklasse vil også firmaer se potensialet for økonomisk gevinst ved å sponse lag og ritt. I tillegg tror jeg at tyske ryttere ville ha nytt godt av å ikke bli sett på som en fremtidig verdensstjerne bare de vinner et ritt med litt prestisje, eller utmerker seg som junior eller U23-rytter. Da blir presset til å prestere enda større, det blir lett å forhaste seg og trene feil i håp om å bli for god for fort.

Alt dette burde være mulig, men det er veldig viktig at det blir mindre doping i tysk sykkelsport. Dette er alfa og omega. Ellers vil tysk sykkelsport stagnere enda mer. Blir holdningene bedre vil det også blir mer aktuelt for lag fra andre land og signere unge, talentfulle tyskere. Får de ryddet opp i dopingproblematikken vil dette trolig føre til en dominoeffekt av positive ting for tysk sykkelsport. Dette kan føre til at tysk sykkelsport bygger seg opp til gamle høyder. Det er absolutt et stort potensial i tysk sykkelsport. Og en sterk tysk sykkelnasjon er noe sykkelsporten vil være tjent med.

Synes dere det er synd at tysk sykkelsport sliter eller er det velfortjent ettersom de har vært slappe i dopingarbeidet i lang tid? Kan talenter som John Degenkolb og Tony Martin hjelpe tysk sykkelsport opp på beina igjen?

torsdag 3. februar 2011

Mye spenning i vente!

Etter en eksplosiv og ekstremt spennende start på sesongen med Tour Down Under, har det nå vært gått en stund uten så altfor mye sykkelspenning. Riktignok har Yonathan Monsalve og Andrea Guardini vist at de kanskje kan bli noen spennende ryttere å følge i fremtiden, etter at de begge overbeviste i det første profesjonelle rittet deres noensinne, Tour de Langkawi. I tillegg har sesongen så vidt startet i Italia, hvor Daniele Pietropolli var den som markerte seg sterkest, mens FDJ har startet den franske sesongen perfekt med seier i GP La Marseillaise ved Jeremy Roy og ved å vinne den første etappen i Etoile de Bessèges ved sin storspurter Yauheni Hutarovich (se spurten i videoen under). Dette løpet kan du forresten følge live via directvelo.com. Hvis vi også legger til at Quick-Steps nyervervelse Zdenek Stybar ble verdensmester i cyclocross, Jack Bobridge satt verdensrekord på 4000 meter individuell forfølgelse på bane og at Rochelle Gilmore og Ellen Van Dijk har tatt hver sin etappeseier i kvinnenes Tour of Qatar, tror jeg vi har fått oppsummert det viktigste som har skjedd siden Tour Down Under.



Mange nordmenn sesongdebuterer
Med andre ord har det vært en litt tam peridoe, kall det gjerne stille før stormen. For når vi nå har kommet til februar kommer det store og interessante ritt på rekke og rad. Først ut er Tour of Qatar (som starter på søndag), hvor flere norske syklister vil møte noen av verdens beste (som Cavendish og Boonen) til sidevindskjøring i ørkenen. De fleste rytterne som deltar i Qatar + Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen drar så videre til Oman for å kjøre flate etapper, en fjelletappe og en rimelig lang tempoetappe (dette rittet starter 15. februar). Samtidig som Tour of Qatar kjøres, arrangeres det fire endagsritt på Mallorca, som legges sammen til et sammendrag. Deltar du på alle disse rittene er du med og kjemper om sammenlagtseieren, men du kan også stå over et ritt eller to og allikevel kjempe om seiere i de rittene du kjører. Det er i et av disse endagsrittene Thor Hushovd sesongdebuterer. I tillegg til de nevnte rittene skal det kjøres relativt store ritt i Italia og Frankrike.

Klassikersesongen starter i slutten av februar
Så, den 26. februar, starter klassikersesongen med semiklassikeren Omploop Het Nieuwsblad. Det er med andre ord tett med store ritt i februar. De fleste verdensstjernene vil bruke denne måneden til å starte sesongen, mens noen unge talenter vil bruke måneden til å markere at de blir å regne med resten av sesongen. Er du en av dem som ikke føler at det er sykkelsesong så lenge det ligger snø utenfor vinduet er det bare å omstille seg med en eneste gang. Gjør du ikke det kommer du til å angre i ettertid. For februar byr på mye spennende sykkel.

Hva er dine forventninger til februar? Hvilke ritt ser du mest frem til? Er det mulig at vi får noen norske seiere denne måneden?

tirsdag 1. februar 2011

Månedens rytter i januar

Sykkelsesongen er endelig i gang, og det er klart for årets første "Månedens rytter"-kåring på bloggen. Januar er kanskje ikke den måneden med flest sykkelritt. Men en del ritt har det da blitt, og en del gode prestasjoner har det også blitt.


Andrea Guardini
Den unge, lynraske italieneren har virkelig prestert Tour de Langkawi. Han har prestert såpass godt at vi valgte å skrive et innlegg om han. Det kan du lese her. Det ble til slutt 5 etappeseire, og selv om den siste kom i natt (1.februar), kan Guardini være utrolig fornøyd med årets første måned.

Cameron Meyer
Australieneren begynte sesongen med en 6.plass i det australske mesterskapet. Tre dager senere var han raskest på tempoløpet i Australia, og kan kalle seg australsk tempomester. I Tour Down Under viste han seg nok en gang frem. Meyer vant en etappe, og overrasket de fleste med å vinne sammenlagt. En utrolig måned for den kjøresterke rytteren.

Matthew Goss
Den spurtsterke australieneren ble satt i skyggen av Cavendish og Greipel før Tour Down Under. Det selv om han hadde blitt nummer to i det australske mesterskapet. Men når det kom til Tour Down Under satt Goss de fleste i skyggen. Han vant Cancer Council Classic i forkant av selv TdU. Han vant foran lagkamerat Renshaw. I Tour Down Under viste han seg som den beste sprinteren. Det endte med fem plasseringer blant de beste fem, deriblant en seier. Det så også lenge ut til at han skulle vinne sammendraget. Det gjorde han ikke, noe han trolig er sur for. Han fikk nemlig et perfekt opptrekk av Renshaw, men klarte/turte ikke å følge. Det kostet han sammenlagtseier, men han ble til slutt nummer to.

Mark Renshaw
Resultatmessig var det langt fra den beste måneden. Det ble "kun" en 2.plass på kriteriumsrittet i forkant av Tour Down Under. Men hvis man ser bak resultatene finner man en annen historie. Renshaw trakk opp Goss perfekt på omtrent hver eneste etappe og fortjener absolutt skryt for sin hjelp.

Daniele Pietropolli
Den europeiske sesongen begynte med rittet Giro della Provincia di Reggio Calabria-Challenge Calabria. Dette feiret italienske Pietropolli med seier på den første etappen. Med det la han også grunnlaget for sammenlagtseiren som ble spikra etter to etapper som med spurt i relativt små grupper. Det har altså vært en fin måned for den rutinerte italieneren.

Det er også andre som har prestert bra i januar. Hvis du mener noen andre enn de som er nevnt ovenfor kan du stemme på "andre" og gjerne legge inn en kommentar med hvem du mener var best. Stemme gjør du til høyre.

mandag 31. januar 2011

Er det mulig å gjøre sykkelsporten til en "helårsidrett" i Norge?

Norsk sykkelsport har èn utfordring mer enn de fleste andre europeiske land, nemlig klimaet. Kulda og snøen begrenser mulighetene til å avholde sykkelritt i store deler av året. En liten titt på terminlista til NCF viser at den norske sykkelsesongen starter så smått i slutten av april. Ikke før 1. mai starter Norgescupen, og med det sesongen for flere av de beste norske syklistene. Tenker ikke da på de norske proffene og semiproffene, men resten. Det er to måneder etter at sesongen starter i sydligere strøk. Med andre ord starter den norske sykkelsesongen lenge etter den europeiske. Heldigvis er vi flinkere til å trekke ut sesongen i den andre enden. Selv om det begynner å tynnes ut i rekken av sykkelritt i september, så arrangeres den siste Norgescuphelgen i månedsskifte september/oktober. Selv ikke i sydligere strøk som Spania, Italia og Frankrike holder de på noe særlig lengre. Det jeg lurer på er om norsk sykkelsport kunne vært tjent med å starte sesongen tidligere?

Flere alternativer i utlandet?
Selvsagt er været en begrensning. Snøen ligger gjerne på bakken ut mars, i hvert fall. Men det burde vel kanskje være mulig å finne et sted i Norge hvor det gikk an å arrangere Norgescup i midten av april? Da hadde i hvert fall sesongen blitt et par uker lenger. Noe særlig lenger er det ikke mulig å strekke den norske sesongen, dessverre. Så hva skal norske syklister da gjøre? Bare innfinne seg med at utlendingene får et konkurransefortrinn ved at de har en lenger konkurranseperiode? Det finnes heldigvis noen alternativer. I Danmark starter alltid sesongen litt tidligere enn i Norge. Der er nivået meget godt og stadig flere nordmenn bruker ritt i vårt naboland til å sesongdebutere. Det finnes også en annen variant. Drar man enda litt lenger syd kan man velte seg i et eldorado av kermissritt i Belgia. Rogalandsklubbene Stavanger og Sandnes har i mange år brukt dette alternativet, og de har vært norgesmestere på talentutvikling. Disse rittene er fartsfylte, tette og krevende. Kamp om posisjoner, mange akselerasjoner og god motstand gjør at disse rittene byr på gode muligheter til å finne formen før sesongen starter på hjemmebane.

Mulig å få til noe i Norge også?
Tilbudet er med andre ord godt utenfor Norge. Hvorfor har ikke vi flere muligheter for å drive aktiv sykkelsport i Norge på vinteren? Det finnes en haug med sykkeldisipliner som det burde gå an å arrangere i Norge i løpet av vintermånedene. Hadde vi hatt velodromer i Norge hadde disse kunnet bli brukt til å lage en norsk cup i banesykling. Eventuelt kunne bi gått sammen med Sverige (som nylig har fått sin første velodrom) og Danmark (som er en stolt banenasjon) og fått til en Skandinavisk cup. En annen disiplin som vi gjerne skulle sett at var mer utbredt i Norge er cyclocross. Norske forhold burde være nærmest perfekte for denne sykkelgrenen, hvor trapper og andre hindre forseres i det som ellers minner noe om et terrengsykkelritt. I Rogaland har de startet opp en slik cup, hvor lokale syklister har stilt opp. Det lokale kontinentallaget Sparebanken Vest - Ridley har vært gode til å fronte og delta i disse rittene. Man skulle tro at disse rittene skulle være perfekte for mosjonister som ønsker seg fart, spenning og en arena hvor konkurranseinnstinktet kan få herje fritt. I tillegg kunne aktive syklister brukt det som en morsom måte å få litt konkurransetrening på. Vi innser at slike ritt ville fått tøff konkurranse av langrenn. Det er tross alt mange av de som er ivrigst på sykkelen på sommeren som bytter ut sykkel med ski når vinteren kommer. Men per dags dato finnes det knapt nok noen utholdenhetsidretter som utfordrer langrennssportens posisjon de månedene det ligger snø på bakken. Det er sikkert mange som kunne tenkt seg å bruke sykkelen aktivt i vintermånedene også.

I tilegg til de to nevnte sykkelgrenene finnes det også en idrett for de som ønsker å teste flest mulig aspekter av utholdenhetsidretten. Vintertriathlon er en idrett hvor det konkurreres i løping, sykling og langrenn. Norge er så vidt vi har forstått en ledene nasjon i denne relativt lille idretten. Kanskje hadde dette vært noe for noen norske syklister? Mener å huske at Joker Meridas Vegard Breen tidligere har gjort det meget bra i denne idretten. Det er ikke slik at vi på død og liv mener at det må konkurreres så himla mye på sykkel under vinteren, men vi tror det med fordel kunne vært flere alternativer for norske syklister. Det er selvfølgelig viktigst at vinteren brukes til å legge et godt grunnlag for en ny sesong, men å "sprite" opp tøffe treningsperioder med noen få morsomme konkurranser i alternative sykkelgrener kan vel ikke skade? Da NCF arrangerte banesamling noen måneder etter sesongslutt i fjor ble det stor pågang. Mange ønsket å prøve dette siden det var noe nytt, noe annerledes. Det er kanskje ikke så rart at noen lengter etter litt variasjon, det er tross alt lang tid fra oktober til mai.

Tror dere norsk sykkelsport hadde hatt godt av at det ble arrangert flere sykkelkonkurranser i ulike sykkelgrener i løpet av vinteren? Finnes det noe marked for slike ritt i Norge på denne tiden av året?

lørdag 29. januar 2011

Andrea Guardini - det nye italienske sprintfunnet

Merk dere navnet først som sist: Andrea Guardini. Det er en mann som kommer til å dominere sykkelsporten de neste årene. Dette er en kommende italiensk spurtstjerne. Denne mannen kommer til å vinne enormt med seiere i sin karriere.



En seiersmaskin
Andrea Guardini ble født i Verona den 12. juni 1989. I fjor ble han den mestvinnende italienske amatørsyklisten, med 19 seiere. Det var ikke mange storseiere, men antallet sier sitt om talentet. Du vinner ikke 19 sykkelritt uten å være god! Den største seieren var etappeseieren i Baby-Gir0 (U26-utgaven av Giro d'Italia). Den seieren kom i en massepurt, og det er her han utmerker seg. Med bakgrunn fra banesykling har han en eksplosivitet få andre kan matche. Etter en så flott fjorårssesong var interessen for rytteren stor. Valget falt på det mellomstore italienske laget Farnese Vini. Laget er etterfølgeren til ISD Neri (ISD gikk over som delsponsor av Lampre, mens Farnese som var Lampres delsponsor i fjor ble dette lagets nye hovedsponsor) og har flere gode ryttere, som Oscar Gatto, Luca Mazzanti og Giovanni Visconti. Men Guardini er i ferd med å bli lagets nye stjerne.



Det er riktignok litt tidlig å ta helt av, for rytteren er tross alt ikke ferdig med sitt første profesjonelle ritt ennå. Men maken til talent skal man se lenge etter. Han har i skrivende stund allerede vunnet fire etapper i Tour de Langkawi. "Hva så?", spør kanskje noen. Tour de Langkawi er tross alt ikke noe storritt, spurtfeltet er svakt og få ryttere har funnet formen så tidlig i sesongen. Alt dette er riktig, og Guardini er tross alt fortsatt en ukjent rytter. Men la oss forklare akkurat hvorfor vi tror at denne mannen er en fremtidig superstjerne. For det første er det mange store ryttere som har startet sin karriere med å kjøre godt i det malaysiske rittet. Som nevnt tidligere denne uka var det her Alessandro Petacchi åpnet sin seierskonto for mange, mange år siden. Ryttere som Robert Hunter og Graeme Brown har også herjet verre i dette rittet. I fjor vant Michael Matthews to etapper i dette rittet, og de fleste husker vel hvordan resten av sesongen utartet seg for han? Som en kuriositet kan vi legge til at også en nordmann har vunnet en etappe i dette rittet. Den seieren kom tilbake i 1999, og det var den fantastiske Bjørnar Vestøl som det året vant den 6. etappen. Med andre ord er Guardini i godt selskap.



Spurter som Cavendish
Det er ikke seierene alene som gjør at vi blir så begeistret. Det er hvordan han vinner rittene. Han har noen helt fantastiske spurter, som dere kan se i videoene fra etappeseierene hans så langt i Langkawi. Det er riktignok ikke verdens mest imponerende filming, men det er allikevel mulig å se hvorfor denne rytteren er en seiersmaskin. Han har en teknikk og stil som minner ekstremt mye om Mark Cavendish. Akkurat som den verdenskjente briten har Guardini en aerodynamisk stil som er ekstremt effektiv. Det er også en enorm kraft og en voldsom akselerasjon i spurtene. På dagens (den sjuende) etappen, vinner han på en helt utrolig måte. Han smeller til med en utrolig langspurt, men på grunn av sin enorme akselerasjon, sin seighet og ikke minst hans fantastiske evne til å holde teknikken selv når beina er pinne stive, vinner han. Det er bare de aller beste spurterne som klarer å vinne på denne måten. Vi har sett Petacchi og Cavendish gjøre det, og nå altså Guardini.



Møter Cavnedish i Qatar
Det kan fort bli mange oppturer denne sesongen for Guardini. Laget hans får kjøre Giroen og det kan fort bli hans første mulighet til å vinne etapper i Grand Tours. Men du trenger ikke å vente helt til det før du får se hva denne mannen er god for. For om bare en drøy uke skal han utfordre Cavendish, Petacchi og mange andre toppspurtere, i Tour of Qatar. Skulle han takle sidevinden så godt at han sitter med inn i finalen på noen etapper kan han fort ta en del skalper. Til tross for sin mangel på rutine er denne mannen allerde nå klar for store utfordringer. Han kan vise seg å bli årets åpenbaring, og følge i fotsporene til Mario Cipollini og Alessandro Petacchi. Ironisk nok så sykler han i år på Cipollini-sykler. En ny italiensk spurtstjerne er født.

Er dette Italias nye sprintfunn eller vinner han kun fordi han møter "dårlig" motstand? Er dette en rytter som om noen år kan utfordre Mark Cavendish?

fredag 28. januar 2011

Joker Merida med et massivt rittprogram!

Procycling.no annonserte i dag rittprogrammet til Joker Merida denne sesongen. Laget har økt budsjettet og hentet inn mange nye ryttere før denne sesongen. Med et lag fullt av lovende og ambisiøse syklister har lagets største problem virket til å være å gi alle rytterne god nok matching. Programmet som ble presentert i dag er såpass massivt at her er det anledning til å gi alle rytterne mange utfordringer. Sesongstarten er allerede 7. mars i det franske endagsrittet GP de Lillers. Det følger så ytterligere to endagsritt, før sesongen for alvor begynner med Tour de Normandie. Dette er et stort ritt, og det starter 21. mars. Det er nok også på denne tiden at laget for første gang "deler seg". For fra 17-20. mars arrangeres Istrian Spring Trophy. Rytterne som ikke er med på laget til Normandie får mulighet til å vise seg frem i dette rittet. I denne perioden er rittprogrammet tett og det legges opp til at både U23 laget (med blant annet Stake Laengen og Robinson Bugge) og "førstelaget" skal få vist seg frem. For U23 gutta i laget vil U23-utgaven av Flandern Rundt være høydepunktet denne våren. Det rittet arrangeres 8. april. Joker Merida vil i år satse mye mer på Norgescupen enn de har gjort de siste årene. Selv om det ikke er sikkert at de sender toppet mannskap, vil de ha med ryttere som har langt flere konkurransekilometer i beina enn de hjemlige konkurrentene.

Det ene høydepunktet etter det andre
Etter mange konkurranser i utlandet i mars og april vil fokuset rette seg mot Norge i mai og juni. De vil fortsatt kjøre flere konkurranser i utlandet i denne tidsperioden, men det er på denne tiden at de fleste norske UCI-rittene (Ringerike GP, Rogaland GP og Tour of Norway) arrangeres. I slutten av juni er det NM, noe som blir viktig for laget. De har et rittprogram i juni som bør sørge for at mange av lagets ryttere er i form til NM. Joker Merida er helt sikkert ekstremt sugne på den norske mesterskapstrøya. Etter å ha vunnet den to år på rad i 2006 og 2007 har de måttet se at proffene har stukket av med den gjeve trøya de siste tre årene. Høstsesongen er ikke like tettpakket som vårsesongen, men til gjengjeld er rittene enda litt større og mer prestisjefulle. De beste får kjøre ritt som Paris-Corréze, Tour de l'Avenir (hvis Norge kvalifiserer seg?), Tour of Britain og Tour of China. Lagets nest beste ryttere vil prøve å markere seg i hjemlige ritt som Norgescupen og Festningsrittet.

Alle vil få muligheten til å vise seg frem
Det er veldig gledelig å se at Joker Merida har fått på plass et så imponerende og sterkt rittprogram. Tidligere år har de nærmest satt et "fast lag" som kjører så godt som alle rittene. Det har gjort at de rytterne på laget som ikke har vært en del av denne faste oppstillingen har fått kjøre svært få ritt. Det har ikke vært så veldig farlig, siden de har hatt en relativt liten stall og fordi det har vært rimelig store kvalitetsforskjeller på rytterne i laget (mye fordi en del av rytterne har slitt mye med skader). Når de i år har et så ekstremt godt lag, både kvalitets- og kvantitetsmessig, har de vært nødt til å utvide rittprogrammet. Det har de heldigvis også gjort. Ryttere som ikke starter i de første rittene vil raskt få mulighet til å vise seg frem i internasjonale ritt, fordi laget har flere ritt som overlapper hverandre. På den måten vil disse rytterne få den matchingen de trenger og veien frem til startplass i de største rittene er betraktelig mindre. Det tror jeg er avgjørende for motivasjonen til rytterne og ikke minst for at alle skal kunne utvikle seg.

Det er også stor variasjon i rittene laget skal kjøre. Her finnes det mange muligheter for både spurtere, klatrere og offensive ryttere. Til og med tempokometen Reidar Borgersen har fått noen ritt spesialdesignet for å få han i form til VM, hvor laget håper at han skal få muligheten til å representere Norge. Laget har flere kuperte ritt på programmet enn de noen gang tidligere har hatt. Med ryttere som Remme, Rake, Wilmann, Sørtveit og Stake Laengen på laget er det vanskelig å argumentere mot at det er meget klokt. Men det som er viktigst av alt er det at laget skal kjøre mange ritt som blir sett på som store utstillingsvinduer. Det er veldig skuffende hvis laget ikke leverer minst en rytter til proffsirkuset etter årets sesong. Med det programmet de skal kjøre er det massevis av muligheter for rytterne til å bevise at de fortjener en proffkontrakt.

Er dere fornøyd med Joker Meridas rittprogram?

torsdag 27. januar 2011

Er fransk sykkelsport på vei opp og frem?

Fransk sykkelsport har vært nede i en bølgedal i flere år. Det er mange år siden Frankrike har hatt en seriøs utfordrer til seieren i Tour de france. Deres siste triumf i hjemmerittet stod Bernard Hinault for i 1985. Med andre ord var det i fjor 25 års jubileum for Frankrikes siste seier i Tour de France. Når den store sykkelnasjonen heller ikke har produsert storspurtere eller klassikerryttere i fleng, er det lett å konkludere med at fransk sykkelsport har slitt noe voldsomt de siste årene. Nå kan det derimot virke som at landet på ny kan se lyst på sykkelfremtiden.

Hvorfor har fransk sykkelsport slitt?
Det er mange grunner til at Frankrike har blitt den dårligste av de store sykkelnasjonene. At landet har tatt dopingproblematikken mer seriøst enn for eksempel Italia og Spania de seneste årene er en viktig faktor. Det er ikke til å skyve under teppe at det spesielt på slutten av 90-tallet og starten av dette årtusenet har vært vanskelig å vinne store sykkelritt på en rettferdig måte. Uten doping har nok flere potensielt store ryttere opplevd at de ikke har vært konkurransedyktige, og kanskje gitt opp. Slik er det ikke lenger. Det finnes fortsatt doping i sykkelsporten, men det er utvilsomt mulig å vinne store sykkelritt uten doping i blodet. Frankrikes sterke og strenge dopingpolitikk tror og håper (først og fremst på sportens vegne) jeg at de får betalt for i fremtiden.

Et annet argument for at det har gått såpass dårlig med fransk sykkelsport er at franske rytterne får veldig mye, veldig lett. Det finnes mange franske lag som rimelig ukritisk signerer franske ryttere. Franske ryttere blir rett og slett proffe tidligere enn de har godt av. De kan leve et godt sykkelritt uten å prestere noe særlig. Med det utgangspunktet sier det seg selv at ikke alle klarer å leve opp til sitt fulle potensiale. Men det er ikke bare rytternes skyld at de ikke blir så gode som de kan. Min følelse er at det har blitt jobbet for dårlig i franske sykkellag. De har ikke ledet an i utviklingen nav sporten, faktisk har de knapt nok vært med når andre lag har satt standarene. Det er de internasjonale lagene som HTC, Garmin, Cervélo og Sky som i mine øyne har ledet an utviklingen de siste årene. Franskmennene virker til å tro at de har oppskriften på suksess, men resultatene viser noe annet.

Større fokus på resultater
Det er dog en del som tyder på at dette så smått er i ferd med å snu. Med de nye reglene som setter prestasjoner og resultater i fokus når det kommer til utnevnelse av Protour-lisenser, blir alle lagene tvunget til å være mer resultatorienterte. Det holder ikke lenger å kjøre offensivt for å vise frem trøya og sponsorene. For er ikke resultatene gode nok, så får ikke lagene være med i de store rittene, og da er det ingen som får med seg at de kjører offensivt. Det er avgjørende for fransk sykkelsport at lagene bytter fokus fra å vise seg mest mulig frem til å kjøre best mulig. I år er det kun ett fransk lag som er med i Protouren. Hvis det fortsetter slik vil det i fremtiden bli stadig færre store franske lag. Riktignok er de franske lagene fortsatt "beskyttet". Det viser for eksempel ASOs fordeling av wild-cardene til Tour de France. De uttalte at de ga franske lag wild-card fordi de vil hjelpe fransk sykkelsport, men det er en stor fare for at de kun gjør dem en stor bjørnetjeneste. Siden fransk sykkelsport er så avhengige av å fostre flere vinnertyper passer det godt at en ny og veldig talentfull generasjon er på vei opp og frem.

En generasjon med vinnere
Generasjonen som kommer opp har satt sitt preg på junior og U23-klassene, hvor de har vært nødt til å kjempe om toppresultater for å sikre seg en proffkontrakt. Frankrike har blant annet vunnet verdensmesterskapet for juniorer (fellesstart) i fjor og i 2008, og de fikk U23-verdensmesteren i 2009. Når de nå er blitt proffe så vil kravene om å oppnå resultater fortsatt være til stede. Franske lag er ikke lenger fornøyd med bare å vise seg frem, for uten resultater har ikke lagene noen fremtid. Jeg tror ikke vi får se at franske lag plutselig blir superkyniske, men de vil nok prøve å tenke seg om to ganger før de angriper. Å kjøre offensivt er flott, men det må være en tanke bak hvert angrep. Det må ligge en plan til grunn for det lagene foretar seg. De siste årene har det virket som at de franske lagene har angrepet så mye siden de ikke har stolt på at de har kvaliteten til å vinne på andre måter. Med den nye generasjonen av syklister, som er vant til å vinne tøffe sykkelritt (riktignok på litt lavere nivå), vil de franske lagene få flere taktiske alternativer.

Blant rytterne jeg tenker på er de sterke klatrerne Romain Sicard, Thibault Pinot, Jerome Coppel og Alexandre Geniez, og andre sterke ryttere som Yaonn Offredo, Tony Gallopin, Johan Le Bon og Arthur Vichot. For å nevne noen. Det at det kommer frem flere samtidig er spesielt viktig i et land som Frankrike. For når en så stor sykkelnasjon som Frankrike er så sulteforet på suksess og så oppdager et stort talent, pleier dette talentet å løftes på gullstol. All oppmerksomheten kan bli altfor mye for en enkelt rytter. Når det nå er flere profiler som kommer opp samtidig, blir presset og forventningene fordelt på dem alle. Det gjør at presset blir levelig og at sjansene for at de faktisk klarer å kjempe om store seiere øker. Alt for ofte har vi sett store franske talenter falle igjennom, men det skal mer til for at en hel generasjon faller gjennom. Og skulle bare en klare å nå toppen vil det bety uendelig mye for fransk sykkelsport.

Hvorfor tror dere at fransk sykkelsport har slitt så mye de siste årene? Er fremtiden lys for fransk sykkelsport?