Det er sikkert en del av dere som vært litt skuffet over ikke å ha sett regjerende U23 verdensmester Michael Matthews sitt navn høyt oppe på resultatlistene de siste dagene. Så langt har hjemmeyndlingen holdt en rimelig anonym profil i rittet. Når det i dag ble en litt hardere etappe var Matthews ustoppelig. Kraftspurteren var klart sterkest i motbakkespurten til mål og vant med god margin. På andreplass kom Andre Greipel, som så langt ikke har klart å overbevise oss om at han er en vinner på dette nivået. Matthew Goss, som punkterte og måtte bytte sykkel ca 15 kilometer fra mål, gjorde en heroisk innsats og ble tilslutt nummer tre. Det holdt til å overta sammenlagtledelsen i rittet. Som sagt var dette den mest kuperte etappen så langt i rittet. Kun de sterkeste spurterne klarte å henge med helt i front, mens en del ikke-spurtere også markerte seg sterkt i dag. I morgen og på søndag er det flate spurtetapper, mens det på lørdag er rittets mest kuperte etappe. Fullstendige resultater ser dere på denne linken.
Resultater:
1. Michael Matthews
2. Andre Greipel
3. Matthew Goss
4. Simon Gerrans
5. Luke Roberts
Dagens etappe gjorde at sammendraget har "satt" seg litt. Hvem tror du at vinner Tour Down Under sammenlagt?
torsdag 20. januar 2011
onsdag 19. januar 2011
Team Skys tredjevalg best i kaoset
Spurten på dagens etappe ble preget av en stor velt. Rittleder Matthew Goss, Mark Cavendish og Tyler Farrar skal ha vært involvert i velten. I tillegg virker det, på resultatlista, som at også Andre Greipel og Chris Sutton i det minste skal ha blitt hindret av velten. Laget som taklet kaoset best var Team Sky. Da de mistet Sutton i velten (det var han de egentlig skulle kjøre for) fortsatte de opptrekket for Greg Henderson. Men Henderson klarte ikke å henge med på den siste kilometeren, så da var det duket for Skys tredjevalg, Ben Swift. Han ble utfordret av Robbie McEwen, men Swift klarte å holde unna for den rutinerte rytteren. McEwen ble nummer to, mens Rabobank fikk en liten opptur med Graeme Browns tredjeplass. Selv om etappeseieren så vidt glapp for McEwen kan han i det minste glede seg over at han er den nye lederen i sammendraget.
Alexander Kristoff kom i mål på en 111. plass 1.24 bak vinneren, så han var nok enten involvert i velten eller ble kraftig hindret av den.
Resultater:
1. Ben Swift
2. Robbie McEwen
3. Graeme Brown
4. Roman Feillu
5. Jurgen Roelandts
Alexander Kristoff kom i mål på en 111. plass 1.24 bak vinneren, så han var nok enten involvert i velten eller ble kraftig hindret av den.
Resultater:
1. Ben Swift
2. Robbie McEwen
3. Graeme Brown
4. Roman Feillu
5. Jurgen Roelandts
tirsdag 18. januar 2011
Slik gikk Matthew Goss til topps
Årets første store massespurt ble rimelig kaotisk. HTC viste at de var det sterkeste laget, men de feilberegnet litt. Opptrekker Renshaw kom for tidlig frem i vinden og Matthew Goss måtte derfor utnytte andre lag for å vinne. Vi skal se nærmere på hvordan han klarte det, og hvorfor Fabio Sabatini (endte i dag på 25. plass) ble helt avgjørende for utfallet av dagens spurt.
OmegaPharma-Lotto for svake
I går skrev vi at vi hadde våre tvil om OmegaPharma kunne klare å kjøre like gode opptrekk som HTC, Sky og Garmin. I dag overbeviste de ikke. Med ca 1 kilometer igjen til målstreken på dagens etappe mistet Greipel sin siste hjelper. Derifra måtte han gjøre jobben på egenhånd. Slik massespurtene har utviklet seg de siste årene og i et felt med så mange klassespurtere, er man nærmest avhengig å ha en hjelper den siste kilometeren som kan ta vind og plassere deg helt i front. I dag hadde ikke Andre Greipel dette, men han klarte seg allikevel bra. Han lå lenge et lite stykke bak, men rett før den siste svingen kjører han seg forbi Ballan og forserer på høyresiden av feltet (til venstre i bildet). Angrepet gjør at han kommer seg opp i en fin posisjon, men det sørger også for at han starter spurten ca 50 meter tidligere enn Matthew Goss. Da har han ikke lenger noe kraft igjen i beina når han kommer på hjulet til Goss med ca 100 meter igjen til mål. Dermed kom han aldri opp på siden av Goss og måtte nøye seg med en andreplass.
Matthew Goss hadde i motsetning til Greipel god hjelp av sitt lag. Han kunne lenge ligge på hjulet til Renshaw og med det ha en konfortabel posisjon. Men HTC feilberegnet opptrekket "med en mann". Med det mener jeg at opptrekket hadde vært perfekt hvis de hadde hatt en mann til foran Goss. For når beina til Renshaw var pinnestive skulle det vært en mann til å åpne spurten, en sisteopptrekker. Når HTC ikke hadde dette måtte Goss heller utnytte at et annet lag, Liquigas, hadde en sisteopptrekker som det sprutet av.
Fabio Sabatini heltavgjørende for utfallet av spurten
Faktisk er det Liquigas sin opptrekker, og det som skjer bak han, som avgjør hele denne spurten. Jeg er ikke hundre prosent sikker på hvem han er. Kommentatoren sier at det er Elia Viviani, men det kan jeg garantere at det ikke er. Jeg er rimelig sikker på at det er Fabio Sabatini, men det kan også være Simone Ponzi. For enkelhetsskyld går vi utifra at det er Sabatini. Hvis dere går 4:28 ut i videoen så kommer dere til den nest siste svingen, og det er der opptrekket til Sabatini starter. Han kommer helt ytterst og har en Liquigas-rytter på bakhjulet (som ikke er Viviani!). Han tråkker så voldsomt til at lagkameraten ikke klarer å holde bakhjulet hans og Alessandro Ballan overtar det som skal vise seg å være bakhjulet som sikrer Goss seieren. Ballan ligger en stund på bakhjulet og blir kjørt godt opp i feltet. Robbie McEwen ser faren og ønsker seg Sabatinis bakhjul. I en spurt er McEwen mye mer rutinert og tøffere enn Ballan, og det er derfor ikke noen overraskelse at han rimelig enkelt "stjeler" Sabatinis bakhjul fra den tidligere verdensmesteren. Det som er litt mer overraskende er at McEwen mister bakhjulet like raskt og enkelt som han vant det. Mest trolig fordi han ikke hadde samme fart som Sabatini da italieneren kom forbi han, og dermed klarte ikke McEwen å ligge helt oppi bakhjulet hans. Goss, som på sin side var meget oppmerksom på det som kom bakfra, smatt over til høyre, "presset" McEwen ut fra bakhjulet til Sabatini, "hvilte" seg der noen meter før han smalt til på egenhånd og vant overlegent.
Slik jeg ser det vant Goss dagens etappe fordi laget ga han en god posisjon og fordi han var den som var mest våken da Sabatini kom som et lyn bakfra. Både Ballan og McEwen hadde sjansen på seieren i dag, siden de hadde bakhjulet som viste seg å gi dagens beste posisjon ut på oppløpet, men de var hverken våkne eller raske nok til å utnytte det. Men McEwen viste en del lovende takter. Selv om han hadde et stykke frem til de to i teten, så skyldtes det at han hadde marginene litt imot seg. Først så "presset" Goss seg inn på bakhjulet til Sabatini før McEwen rakk å komme seg tett innpå det. Da måtte McEwen ut i vinden og tapte fart. Han kom seg allikevel inn på hjulet til Goss, men før han rakk å komme seg tett innpå dagens vinner, så smatt Greipel inn foran, og presset på ny McEwen ut i vinden. Da tapte han igjen fart, men til tross for at det ble mye nesten for McEwen så klarte han å ta tredjeplassen. Når han får en dag eller to til med "match-trening" tror jeg han kommer til å få et bedre overblikk og posisjonere seg enda bedre. Med den fysiske formen han nå viser kan det da tenkes at han slår til med en etappeseier.
Men i dag var det altså på mange måter Fabio Sabatini som avgjorde spurten. Hvem hadde trodde det?
OmegaPharma-Lotto for svake
I går skrev vi at vi hadde våre tvil om OmegaPharma kunne klare å kjøre like gode opptrekk som HTC, Sky og Garmin. I dag overbeviste de ikke. Med ca 1 kilometer igjen til målstreken på dagens etappe mistet Greipel sin siste hjelper. Derifra måtte han gjøre jobben på egenhånd. Slik massespurtene har utviklet seg de siste årene og i et felt med så mange klassespurtere, er man nærmest avhengig å ha en hjelper den siste kilometeren som kan ta vind og plassere deg helt i front. I dag hadde ikke Andre Greipel dette, men han klarte seg allikevel bra. Han lå lenge et lite stykke bak, men rett før den siste svingen kjører han seg forbi Ballan og forserer på høyresiden av feltet (til venstre i bildet). Angrepet gjør at han kommer seg opp i en fin posisjon, men det sørger også for at han starter spurten ca 50 meter tidligere enn Matthew Goss. Da har han ikke lenger noe kraft igjen i beina når han kommer på hjulet til Goss med ca 100 meter igjen til mål. Dermed kom han aldri opp på siden av Goss og måtte nøye seg med en andreplass.
Matthew Goss hadde i motsetning til Greipel god hjelp av sitt lag. Han kunne lenge ligge på hjulet til Renshaw og med det ha en konfortabel posisjon. Men HTC feilberegnet opptrekket "med en mann". Med det mener jeg at opptrekket hadde vært perfekt hvis de hadde hatt en mann til foran Goss. For når beina til Renshaw var pinnestive skulle det vært en mann til å åpne spurten, en sisteopptrekker. Når HTC ikke hadde dette måtte Goss heller utnytte at et annet lag, Liquigas, hadde en sisteopptrekker som det sprutet av.
Fabio Sabatini heltavgjørende for utfallet av spurten
Faktisk er det Liquigas sin opptrekker, og det som skjer bak han, som avgjør hele denne spurten. Jeg er ikke hundre prosent sikker på hvem han er. Kommentatoren sier at det er Elia Viviani, men det kan jeg garantere at det ikke er. Jeg er rimelig sikker på at det er Fabio Sabatini, men det kan også være Simone Ponzi. For enkelhetsskyld går vi utifra at det er Sabatini. Hvis dere går 4:28 ut i videoen så kommer dere til den nest siste svingen, og det er der opptrekket til Sabatini starter. Han kommer helt ytterst og har en Liquigas-rytter på bakhjulet (som ikke er Viviani!). Han tråkker så voldsomt til at lagkameraten ikke klarer å holde bakhjulet hans og Alessandro Ballan overtar det som skal vise seg å være bakhjulet som sikrer Goss seieren. Ballan ligger en stund på bakhjulet og blir kjørt godt opp i feltet. Robbie McEwen ser faren og ønsker seg Sabatinis bakhjul. I en spurt er McEwen mye mer rutinert og tøffere enn Ballan, og det er derfor ikke noen overraskelse at han rimelig enkelt "stjeler" Sabatinis bakhjul fra den tidligere verdensmesteren. Det som er litt mer overraskende er at McEwen mister bakhjulet like raskt og enkelt som han vant det. Mest trolig fordi han ikke hadde samme fart som Sabatini da italieneren kom forbi han, og dermed klarte ikke McEwen å ligge helt oppi bakhjulet hans. Goss, som på sin side var meget oppmerksom på det som kom bakfra, smatt over til høyre, "presset" McEwen ut fra bakhjulet til Sabatini, "hvilte" seg der noen meter før han smalt til på egenhånd og vant overlegent.
Slik jeg ser det vant Goss dagens etappe fordi laget ga han en god posisjon og fordi han var den som var mest våken da Sabatini kom som et lyn bakfra. Både Ballan og McEwen hadde sjansen på seieren i dag, siden de hadde bakhjulet som viste seg å gi dagens beste posisjon ut på oppløpet, men de var hverken våkne eller raske nok til å utnytte det. Men McEwen viste en del lovende takter. Selv om han hadde et stykke frem til de to i teten, så skyldtes det at han hadde marginene litt imot seg. Først så "presset" Goss seg inn på bakhjulet til Sabatini før McEwen rakk å komme seg tett innpå det. Da måtte McEwen ut i vinden og tapte fart. Han kom seg allikevel inn på hjulet til Goss, men før han rakk å komme seg tett innpå dagens vinner, så smatt Greipel inn foran, og presset på ny McEwen ut i vinden. Da tapte han igjen fart, men til tross for at det ble mye nesten for McEwen så klarte han å ta tredjeplassen. Når han får en dag eller to til med "match-trening" tror jeg han kommer til å få et bedre overblikk og posisjonere seg enda bedre. Med den fysiske formen han nå viser kan det da tenkes at han slår til med en etappeseier.
Men i dag var det altså på mange måter Fabio Sabatini som avgjorde spurten. Hvem hadde trodde det?
Matthew Goss best igjen
Matthew Goss vant den første etappen i Tour Down Under. HTC-rytteren ble trukket opp av Mark Renshaw og vant etappen med en drøy sykkellengdes margin. På andreplass kom Andre Greipel. Robbie McEwen kapret tredjeplassen. Det var en tøff spurt i slak motbakke, men Goss viste at han utvilsomt er i best form av alle rytterne så tidlig i sesongen. Nå blir det spennende å se om HTC kjører for Goss på alle etappene slik at han øker sjansene for å vinne rittet sammenlagt eller om laget også ønsker å gi Mark Cavendish en mulighet til å spurtslå Andre Greipel. For Alexander Kristoff ble det ingen god dag og han endte på 86. plass. Alessandro Ballan ble beste BMC-rytter på en 7. plass. Kristoff kom forøvrig i mål fem plasseringer bak Lance Armstrong.
Resultater:
1. Matthew Goss
2. Andre Greipel
3. Robbie McEwen
4. Chris Sutton
5. Elia Viviani
Fullstendig resultatliste finner dere på denne linken.
Resultater:
1. Matthew Goss
2. Andre Greipel
3. Robbie McEwen
4. Chris Sutton
5. Elia Viviani
Fullstendig resultatliste finner dere på denne linken.
Goss seiret igjen
Goss vant den første etappen i Tour Down Under. Han vant foran tidligere lagkamerat Andre Greipel og landsmannen Robbie McEwen. Sutton og Viviani fulgte på plassene deretter. Kristoff kom ikke topp ti.
Mer kommer senere i dag
Mer kommer senere i dag
mandag 17. januar 2011
Nå starter moroa for alvor!
I kveld/i morgen tidlig starter Tour Down Under. Riktignok ble det kjørt et kriteriumsritt på søndag, men det er først nå den offisielle delen av det australske Protour-rittet begynner. Alle etappene er relativt flate, noe som passer godt når så godt som hele verdenseliten av spurtere stiller til start. Det er kun på den tredje og den femte etappen hvor ryttere som liker kuperte etapper har en mulighet til å kvitte seg med spurterne. Ellers bør det ende i massespurt på den første, andre, fjerde og sjette etappen. Alle etappeprofilene kan dere se hos protours.no.
Noen har flere rittkilometere i beina enn andre
Som sagt er de fleste av verdens beste spurtere på plass i Australia. Det kommer til å bli lenge til så mange gode spurt
ere igjen møtes i en konkurranse, men spørsmålet er hvem som har funnet formen så tidlig i sesongen. Mange av spurterne, som Mark Cavendish, Andre Greipel, Robbie McEwen (bildet) og Tyler Farrar, har ikke kjørt noen ritt siden sesongslutt i fjor. Greg Henderson, Matthew Goss og Michael Matthews derimot er blant dem som har kjørt flere ritt denne måneden. I tillegg kommer en rytter som Elia Viviani som har kjørt en del ritt på velodrom i løpet av vinteren og som med det har mere fartstrening enn de fleste av hans konkurrenter. I tillegg til de vi allerede har nevnt skal man også se opp for raske ryttere som Graeme Brown, Allan Davids, Francesco Chicchi, Dennis Galimzyanov, Fabio Sabatini, Haedo-brødrene, Rojas Gil, Roman Feillu og Jonathan Cantwell. Det er med andre ord mange gode sprintere med. Og da har vi ikke nevnt feltets eneste nordmann, Alexander Kristoff.
Noen har flere rittkilometere i beina enn andre
Som sagt er de fleste av verdens beste spurtere på plass i Australia. Det kommer til å bli lenge til så mange gode spurt
HTC, Sky og Garmin ser sterkest ut
Kristoff får en unik mulighet til å teste seg mot verdens beste sprintere, og forhåpentligvis kan han gi dem skikkelig kamp. Han har potensialet, men vi er redd at laget hans kommer litt til kort mot de store lagene. Det kan fort bety at Kristoff aldri kommer i posisjon til virkelig å kunne utfordre dem. I våre øyne er HTC, Garmin og Team Sky de beste opptrekkslagene som er med. Da har vi ikke glemt at OmegaPharma-Lotto har med et sterkt lag, men vi tror ikke de kan måle seg helt med de andre lagene når det kommer til opptrekk. Dels fordi lagsammensetningen er ny og de trenger litt innkjøring, men mest av alt fordi de mangler den siste finishen på opptrekkstoget, nemlig en sisteopptrekker i verdensklassen. Reynes eller Roelandts kan kanskje ta den oppgaven, men de har ikke så mye erfaring i den rollen i et så celebert selskap. Men det er klart at de kan motbevise oss, det er tross alt et par-tre karer på det laget som gjerne vil slå HTC for å bevise at de burde blitt satset mere på i det amerikanske laget.
Kristoff får en unik mulighet til å teste seg mot verdens beste sprintere, og forhåpentligvis kan han gi dem skikkelig kamp. Han har potensialet, men vi er redd at laget hans kommer litt til kort mot de store lagene. Det kan fort bety at Kristoff aldri kommer i posisjon til virkelig å kunne utfordre dem. I våre øyne er HTC, Garmin og Team Sky de beste opptrekkslagene som er med. Da har vi ikke glemt at OmegaPharma-Lotto har med et sterkt lag, men vi tror ikke de kan måle seg helt med de andre lagene når det kommer til opptrekk. Dels fordi lagsammensetningen er ny og de trenger litt innkjøring, men mest av alt fordi de mangler den siste finishen på opptrekkstoget, nemlig en sisteopptrekker i verdensklassen. Reynes eller Roelandts kan kanskje ta den oppgaven, men de har ikke så mye erfaring i den rollen i et så celebert selskap. Men det er klart at de kan motbevise oss, det er tross alt et par-tre karer på det laget som gjerne vil slå HTC for å bevise at de burde blitt satset mere på i det amerikanske laget.
Ikke bare spurtere
Det er også noen gode ryttere som ikke er spurtere som er med i rittet. Blant de rytterne som må satse på å sprenge feltet på en av de litt mer kuperte etappene finner vi Manuel Cardoso, Jack Bobridge, Michael Rogers, Simon Gerrans, Serguei Ivanov, Alessandro Ballan og Wesley Sulzberger. Disse er nok blant dem som vil prøve seg på noen "sprell" i de få bakkene som er med i rittet, men vi tror en spurter vil vinne sammendraget. Rett og slett fordi bakkene ikke er så harde, de er ikke så mange og det er så mange lag som vil være interessert i å samle feltet til en spurt. Og når alt kommer til alt er det nok spurtduellene de fleste gleder seg mest til. Samtidig som det selvsagt er flere som bare er glade for at de endelig kan si at sykkelsesongen 2011 endelig er i gang. Det virker også til å bli Lance Armstrongs aller siste ritt utenfor USA.
Det er mulig å se oppsummering og høydepunkter fra hver etappe på TV2 Sport og TV2 Sumo hver dag klokka 17.00 og 22.00. Den siste etappen sender de samme kanalene LIVE fra klokka 09.00. På denne siden vil vi satse på å legge ut et kort innlegg om hvordan hver etappe endte tidlig på morgenen, mens vi kommer tilbake med spurtanalyser på ettermiddagene.
Det er også noen gode ryttere som ikke er spurtere som er med i rittet. Blant de rytterne som må satse på å sprenge feltet på en av de litt mer kuperte etappene finner vi Manuel Cardoso, Jack Bobridge, Michael Rogers, Simon Gerrans, Serguei Ivanov, Alessandro Ballan og Wesley Sulzberger. Disse er nok blant dem som vil prøve seg på noen "sprell" i de få bakkene som er med i rittet, men vi tror en spurter vil vinne sammendraget. Rett og slett fordi bakkene ikke er så harde, de er ikke så mange og det er så mange lag som vil være interessert i å samle feltet til en spurt. Og når alt kommer til alt er det nok spurtduellene de fleste gleder seg mest til. Samtidig som det selvsagt er flere som bare er glade for at de endelig kan si at sykkelsesongen 2011 endelig er i gang. Det virker også til å bli Lance Armstrongs aller siste ritt utenfor USA.
Det er mulig å se oppsummering og høydepunkter fra hver etappe på TV2 Sport og TV2 Sumo hver dag klokka 17.00 og 22.00. Den siste etappen sender de samme kanalene LIVE fra klokka 09.00. På denne siden vil vi satse på å legge ut et kort innlegg om hvordan hver etappe endte tidlig på morgenen, mens vi kommer tilbake med spurtanalyser på ettermiddagene.
Hvem tror dere er den raskeste av de raskeste? Kan Greipel slå Cavendish? Og hva kan vi forvente av Alexander Kristoff?
søndag 16. januar 2011
HTC kopierte Team Sky
Tour Down Under startet i dag med Cancer Council Classic. Dagens kriteriumsritt teller riktignok ikke i sammendraget i touren, men det var en fartsfylt og spennende innledning på rittet. På forhånd var det snakket mye om duellen mellom Cavendish og Greipel. De to tidligere kamphanene er for første gang konkurrenter, og siden de ikke alltid har vært verdens beste venner kan man trygt si at rivaliseringen er enorm. I tillegg til de to storspurterne er ryttere som Tyler Farrar, Robbie McEwen og Greg Henderson en del av den imponerende startlista. OmegaPharma-Lotto viste tidlig i dagens ritt at de hadde tenkt til å ta mye ansvar for å samle feltet til en spurt, for å gi Greipel muligheten til å få best mulig start på sin karriere i det belgiske laget. 5-mannsbruddet hadde derfor i realiteten aldri noen mulighet på å holde inn.
Kaotisk spurt
Da de nærmet seg mål var feltet samlet. Lotto, Sky, HTC og Garmin var de dominerende lagene i front, og farten var stor. Faktisk så stor at det ble et par velt. Team Sky gjorde som i fjor og tok kontroll på sisterunden. Men i år ble det ingen stor suksess for laget, for de ofret for mye for å klare å holde på teten. I nestsiste sving ble farten for høy og deres spurter Greg Henderson falt. Det betød at de tre Sky-rytterne i front (som skulle trekke opp Henderson) fikk en liten luke. Han som reagerte raskest var verdens beste opptrekker Mark Renshaw. Han innså faren og med Matthew Goss på hjul tettet han raskt luka til de resterende Sky-rytterne. Mark Cavendish ble litt hindret og trolig litt skremt av Hendersons velt og klarte ikke å følge bakhjulet til lagkameratene. Selv om Sky satt fint i det hadde de mistet sin storspurter og det var lite trøkk igjen i Ben Swift og Chris Sutton (som satt igjen i tet). Dermed ble de et enkelt bytte for HTC-duoen som kunne kopiere Team Skys dobbeltseier fra i fjor. Goss vant foran lagkamerat og superopptrekker Renshaw. Bakfra kom Robbie McEwen i stor fart og kapret tredjeplassen rett foran nesa på italienske Elia Viviani. Komplett resultatliste ser dere på denne linken.
For feltets eneste nordmann, Alexander Kristoff, ble det ingen optimal dag. Hans viktige opptrekker John Murphy var involvert i en velt tidligere i rittet, og selv om han kom tilbake i feltet klarte hverken han eller resten av laget å bringe han i vinnerposisjon. Det endte med en 32. plass, men det er først når Tour Down Under for alvor startet på tirsdag at det gjelder å være i toppen. Det som er helt klart er at HTC går inn i rittet med enorm selvtillit. I tillegg til dagens første- og andremann har de jo tross alt også en Mark Cavendish i bakhånd.
Kan HTC fortsette dominansen i Tour Down Under eller kommer Greipel og de andre spurtkanonene sterkere når rittet starter for alvor?
Kaotisk spurt
Da de nærmet seg mål var feltet samlet. Lotto, Sky, HTC og Garmin var de dominerende lagene i front, og farten var stor. Faktisk så stor at det ble et par velt. Team Sky gjorde som i fjor og tok kontroll på sisterunden. Men i år ble det ingen stor suksess for laget, for de ofret for mye for å klare å holde på teten. I nestsiste sving ble farten for høy og deres spurter Greg Henderson falt. Det betød at de tre Sky-rytterne i front (som skulle trekke opp Henderson) fikk en liten luke. Han som reagerte raskest var verdens beste opptrekker Mark Renshaw. Han innså faren og med Matthew Goss på hjul tettet han raskt luka til de resterende Sky-rytterne. Mark Cavendish ble litt hindret og trolig litt skremt av Hendersons velt og klarte ikke å følge bakhjulet til lagkameratene. Selv om Sky satt fint i det hadde de mistet sin storspurter og det var lite trøkk igjen i Ben Swift og Chris Sutton (som satt igjen i tet). Dermed ble de et enkelt bytte for HTC-duoen som kunne kopiere Team Skys dobbeltseier fra i fjor. Goss vant foran lagkamerat og superopptrekker Renshaw. Bakfra kom Robbie McEwen i stor fart og kapret tredjeplassen rett foran nesa på italienske Elia Viviani. Komplett resultatliste ser dere på denne linken.
For feltets eneste nordmann, Alexander Kristoff, ble det ingen optimal dag. Hans viktige opptrekker John Murphy var involvert i en velt tidligere i rittet, og selv om han kom tilbake i feltet klarte hverken han eller resten av laget å bringe han i vinnerposisjon. Det endte med en 32. plass, men det er først når Tour Down Under for alvor startet på tirsdag at det gjelder å være i toppen. Det som er helt klart er at HTC går inn i rittet med enorm selvtillit. I tillegg til dagens første- og andremann har de jo tross alt også en Mark Cavendish i bakhånd.
Kan HTC fortsette dominansen i Tour Down Under eller kommer Greipel og de andre spurtkanonene sterkere når rittet starter for alvor?
fredag 14. januar 2011
1. plass - Bauke Mollema
Den siste tiden har vi presentert ni ryttere vi har tro på at får sitt gjennombrudd i 2011. Vi har presentert Yoann Offredo, Jan Bakelants, Elia Viviani, Thibaut Pinot, Greg Van Avermaet, Denis Galimzyanov, Diego Ulissi, Michael Matthews og Adam Blythe. Når vi i dag presenterer Bauke Mollema er lista over de 10 utenlandske rytterne vi tror slår igjennom i 2011 komplett.
Klatrer med gode resultater
Bauke Mollema er født 26.11.1986 og er en utpreget klatrer. Nederlenderen er et av Rabobank og Nederlands største fremtidsahåp. Men det var ikke i Rabobank han først fikk sjansen. Hans første år på kontinentalnivå var for Team Löwik Meubelen i 2006. Der kjørte han så sterkt (vant blant annet en etappe i Vuelta a Leon) at han i 2007 kom inn i Rabobank laget. Riktignok "bare" for kontinentallaget til det store nederlandske laget, men det laget er ansett som et av verdens aller beste lag når det kommer til å utvikle storsyklister. Mollema hadde utvilsomt kommet til riktig lag, for han dominerte stort på kontinentalnivå i 2007. Han ble nummer fire på en etappe i Giro delle Regioni, fikk fjerdeplass sammenlagt i Tour du Haut Anjou og Vuelta a Navarra. Så vant han en etappe og sammendraget i Circuito Montañes, før han ble nummer fire sammenlagt i Vuelta a Leon, og sjokkerte mange ved å bli nummer tre sammenlagt i det relativt store og prestisjetunge rittet Tour de l'Ain. Han toppet like godt det fantastiske året ved å bli nummer 2 på tre etapper og vinne sammendraget i Tour de l'Avenir (ungdommens Tour de France). Rittet vant han foran etterhvert så kjente Tony Martin.
Proff
Etter et år som hadde gått over all forventning fikk Mollema kontrakt med Protour-laget til Rabobank før 2008 sesongen. Forventningene var store, og Mollema klarte seg rimelig godt. Han ble nummer 6 sammenlagt i Vuelta a Castilla y Leon. Han fortsatte å kjøre jevnt bra frem til mai. I starten av mai, nærmere bestemt på den femte etappen av Romandiet Rundt, falt han og brakk albuen. Det satt han selvsagt mye tilbake, og sørget for at sesongen ikke ble like bra som både Mollema og laget hadde håpet på. Etter to måneder var han tilbake for fullt, men det var først i slutten av august/starten av september han igjen klarte å levere store resultater. Da fikk han en oppløftende 7. plass sammenlagt i knalltøffe Deutschland-Tour. Til tross for litt skadeproblemer leverte Mollema en veldig god debutsesong for Rabobank. Alt så lyst ut, men 2009 ble en eneste lang nedtur. Uten en eneste topp 10 plassering virket det ikke lenger som at Bauke Mollema var et fremtidig sammenlagthåp.
Sterk kjøring og sykdom
Fjorårssesongen var viktig for Mollema. Han måtte på nytt bevise at han var en av de rytterne Rabobank skulle satse på i fremtiden. Det gjorde han til de grader også. Allerede i februar kjørte han sterkt og ble nummer 5 i Ruta Del Sol, hvor det var veldig mange sterke ryttere på start. Etter det rittet ble han syk, noe som gjorde at han gikk glipp av Paris-Nice. Han slet med sykdom i hele seks uker, og selv om han ble frisk til Ardenner-klassikerene, manglet han konkurransetreningen. Han brukte så Romandiet Rundt som gjennomkjøring før han skulle debutere i en Grand Tour under Italia Rundt. I det rittet presterte han jevnt godt og fikk flere fine etappeplasseringer. Best ble en sjuendeplass på den 14. etappen. Sammenlagt fikk han en meget godkjent 12. plass. Da skal det legges til at han ikke var en del av monsterbruddet som gikk innn med over 12 minutter på hovedfeltet på den 11. etappen, så den fine plasseringen skyldes ene og alene strålende klatring. Han kom tydeligvis ut av Giroen med god form og uten å være totalt nedkjørt, for i Sveits Rundt ble han nummer tre på den 3. etappen. Han hadde så en måned med rittpause, mens Tour de France ble kjørt.
God høstsesong
Selv om han hadde hatt en fin vårsesong var ikke Mollema mett av den grunn. Han kjørte inn til en femteplass på en etappe i Tour de Wallonie, før han kjørte et strålende Polen Rundt. Den dagen Daniel Martin avgjorde Polen Rundt satt Mollema i 9-manns gruppa som kom i mål 20 sekunder bak iren. Neste dag var det endelig Mollemas tur til å være sterkest. Med et angrep i den siste bakken skaffet han seg en luke til feltet og kunne kjøre inn til sin første proffseier, i ensom majestet. Han endte Polen Rundt på 3. plass sammenlagt, kun slått med ti sekunder av Martin og to sekunder av Bole. Han avsluttet sesongen ved å kjøre sterkt i Italia. Først ble han nummer 8 i det mellomharde rittet Gran Piemonte, før han satt farger på Lombardiet Rundt ved å kjøre offensivt. Han endte tilslutt på 13. plass i den italienske klassikeren. 2010 ble sesongen da Bauke Mollema for alvor markerte at han kommer til å kjempe i toppen av storritt de kommende sesongene. Fjorårssesongen var god, men vi tror det bare er starten.
Stort potensialet
For nå har Mollema bevist at han kan havne høyt oppe på sammenlagtlistene i en Grand Tour, han kan vinne kortere etapperitt og i tillegg kjempe om seieren i kuperte endagsritt. Selv om han foreløpig ikke er en stor vinnertype, så er han veldig ofte med i kampen om seieren. Da er det ikke langt opp til det øverste trinnet på podiumet. Mollemas program for første halvdel av sesongen er klart (se hele programmet her) og det ser veldig bra ut. Han skal blant annet kjøre Paris-Nice, Volta a Catalunya, Fleche Wallonne, Liege-Bastogne-Liege og Tour de France. I sistnevnte ritt blir han nok Robert Gesinks høyrehånd i fjellene, men det kan fort være at han får jage en etappeseier. Han har uttalt at å vinne etappen med målgang på Alpe d'Huez ville vært fantastisk. Før Touren kan han levere resultater i flere ritt. Han har kapasitet til å ende topp 3 i både Paris-Nice og Volta a Catalunya. Hva vi kan forvente i Ardenner-klassiekrene er vi derimot litt usikre på. Han er ingen eksplosiv syklist, men i Liege-Bastogne-Liege (som pleier å avgjøres på seighet) kan han kanskje være med å kjempe om seieren. Etter Tour de France venter det også ritt hvor han kan gjøre det bra. Kanskje får han kjøre Spania Rundt som kaptein eller i en fri rolle. Blir det intet Spania Rundt på nederlenderen finnes det mange andre ritt han kan gjøre det godt i. Han har vist at Polen Rundt passer han godt. Det samme bør de kanadiske endagsrittene og Lombaridet Rundt gjøre.
Hvis Mollema får en storseier neste år (det kan være en sammenlagtseier i et etapperitt med Protour-status eller seier i et stort endagsritt), flere gode resultater og klarer å hjelpe Robert Gesink på pallen i Tour de France vil sesongen være meget god. Han er god nok til å klare det, og får han kjøre nok for egne sjanser (han kan fort bli hjelperytter for Gesink og L.L.Sanchez i mange ritt) vil resultatene komme. Han kan sammen med Gesink utgjøre en giftig duo og gjøre savnet av Dennis Menchov mye mindre. For Bauke Mollema er en klaterer og en av de mest spennende rytterne i verden. Så får vi se om dette er året han slår skikkelig gjennom. Det har vi tro på at han gjør!
Har dere troa på Mollema? Hva synes dere om lista generelt? Er det mange der dere tror vil slå gjennom i år eller har vi på ny bommet grovt? Hvilke ryttere savner dere på lista?
Klatrer med gode resultater
Bauke Mollema er født 26.11.1986 og er en utpreget klatrer. Nederlenderen er et av Rabobank og Nederlands største fremtidsahåp. Men det var ikke i Rabobank han først fikk sjansen. Hans første år på kontinentalnivå var for Team Löwik Meubelen i 2006. Der kjørte han så sterkt (vant blant annet en etappe i Vuelta a Leon) at han i 2007 kom inn i Rabobank laget. Riktignok "bare" for kontinentallaget til det store nederlandske laget, men det laget er ansett som et av verdens aller beste lag når det kommer til å utvikle storsyklister. Mollema hadde utvilsomt kommet til riktig lag, for han dominerte stort på kontinentalnivå i 2007. Han ble nummer fire på en etappe i Giro delle Regioni, fikk fjerdeplass sammenlagt i Tour du Haut Anjou og Vuelta a Navarra. Så vant han en etappe og sammendraget i Circuito Montañes, før han ble nummer fire sammenlagt i Vuelta a Leon, og sjokkerte mange ved å bli nummer tre sammenlagt i det relativt store og prestisjetunge rittet Tour de l'Ain. Han toppet like godt det fantastiske året ved å bli nummer 2 på tre etapper og vinne sammendraget i Tour de l'Avenir (ungdommens Tour de France). Rittet vant han foran etterhvert så kjente Tony Martin.
Proff
Etter et år som hadde gått over all forventning fikk Mollema kontrakt med Protour-laget til Rabobank før 2008 sesongen. Forventningene var store, og Mollema klarte seg rimelig godt. Han ble nummer 6 sammenlagt i Vuelta a Castilla y Leon. Han fortsatte å kjøre jevnt bra frem til mai. I starten av mai, nærmere bestemt på den femte etappen av Romandiet Rundt, falt han og brakk albuen. Det satt han selvsagt mye tilbake, og sørget for at sesongen ikke ble like bra som både Mollema og laget hadde håpet på. Etter to måneder var han tilbake for fullt, men det var først i slutten av august/starten av september han igjen klarte å levere store resultater. Da fikk han en oppløftende 7. plass sammenlagt i knalltøffe Deutschland-Tour. Til tross for litt skadeproblemer leverte Mollema en veldig god debutsesong for Rabobank. Alt så lyst ut, men 2009 ble en eneste lang nedtur. Uten en eneste topp 10 plassering virket det ikke lenger som at Bauke Mollema var et fremtidig sammenlagthåp.
Sterk kjøring og sykdom
Fjorårssesongen var viktig for Mollema. Han måtte på nytt bevise at han var en av de rytterne Rabobank skulle satse på i fremtiden. Det gjorde han til de grader også. Allerede i februar kjørte han sterkt og ble nummer 5 i Ruta Del Sol, hvor det var veldig mange sterke ryttere på start. Etter det rittet ble han syk, noe som gjorde at han gikk glipp av Paris-Nice. Han slet med sykdom i hele seks uker, og selv om han ble frisk til Ardenner-klassikerene, manglet han konkurransetreningen. Han brukte så Romandiet Rundt som gjennomkjøring før han skulle debutere i en Grand Tour under Italia Rundt. I det rittet presterte han jevnt godt og fikk flere fine etappeplasseringer. Best ble en sjuendeplass på den 14. etappen. Sammenlagt fikk han en meget godkjent 12. plass. Da skal det legges til at han ikke var en del av monsterbruddet som gikk innn med over 12 minutter på hovedfeltet på den 11. etappen, så den fine plasseringen skyldes ene og alene strålende klatring. Han kom tydeligvis ut av Giroen med god form og uten å være totalt nedkjørt, for i Sveits Rundt ble han nummer tre på den 3. etappen. Han hadde så en måned med rittpause, mens Tour de France ble kjørt.
God høstsesong
Selv om han hadde hatt en fin vårsesong var ikke Mollema mett av den grunn. Han kjørte inn til en femteplass på en etappe i Tour de Wallonie, før han kjørte et strålende Polen Rundt. Den dagen Daniel Martin avgjorde Polen Rundt satt Mollema i 9-manns gruppa som kom i mål 20 sekunder bak iren. Neste dag var det endelig Mollemas tur til å være sterkest. Med et angrep i den siste bakken skaffet han seg en luke til feltet og kunne kjøre inn til sin første proffseier, i ensom majestet. Han endte Polen Rundt på 3. plass sammenlagt, kun slått med ti sekunder av Martin og to sekunder av Bole. Han avsluttet sesongen ved å kjøre sterkt i Italia. Først ble han nummer 8 i det mellomharde rittet Gran Piemonte, før han satt farger på Lombardiet Rundt ved å kjøre offensivt. Han endte tilslutt på 13. plass i den italienske klassikeren. 2010 ble sesongen da Bauke Mollema for alvor markerte at han kommer til å kjempe i toppen av storritt de kommende sesongene. Fjorårssesongen var god, men vi tror det bare er starten.
Stort potensialet
For nå har Mollema bevist at han kan havne høyt oppe på sammenlagtlistene i en Grand Tour, han kan vinne kortere etapperitt og i tillegg kjempe om seieren i kuperte endagsritt. Selv om han foreløpig ikke er en stor vinnertype, så er han veldig ofte med i kampen om seieren. Da er det ikke langt opp til det øverste trinnet på podiumet. Mollemas program for første halvdel av sesongen er klart (se hele programmet her) og det ser veldig bra ut. Han skal blant annet kjøre Paris-Nice, Volta a Catalunya, Fleche Wallonne, Liege-Bastogne-Liege og Tour de France. I sistnevnte ritt blir han nok Robert Gesinks høyrehånd i fjellene, men det kan fort være at han får jage en etappeseier. Han har uttalt at å vinne etappen med målgang på Alpe d'Huez ville vært fantastisk. Før Touren kan han levere resultater i flere ritt. Han har kapasitet til å ende topp 3 i både Paris-Nice og Volta a Catalunya. Hva vi kan forvente i Ardenner-klassiekrene er vi derimot litt usikre på. Han er ingen eksplosiv syklist, men i Liege-Bastogne-Liege (som pleier å avgjøres på seighet) kan han kanskje være med å kjempe om seieren. Etter Tour de France venter det også ritt hvor han kan gjøre det bra. Kanskje får han kjøre Spania Rundt som kaptein eller i en fri rolle. Blir det intet Spania Rundt på nederlenderen finnes det mange andre ritt han kan gjøre det godt i. Han har vist at Polen Rundt passer han godt. Det samme bør de kanadiske endagsrittene og Lombaridet Rundt gjøre.
Hvis Mollema får en storseier neste år (det kan være en sammenlagtseier i et etapperitt med Protour-status eller seier i et stort endagsritt), flere gode resultater og klarer å hjelpe Robert Gesink på pallen i Tour de France vil sesongen være meget god. Han er god nok til å klare det, og får han kjøre nok for egne sjanser (han kan fort bli hjelperytter for Gesink og L.L.Sanchez i mange ritt) vil resultatene komme. Han kan sammen med Gesink utgjøre en giftig duo og gjøre savnet av Dennis Menchov mye mindre. For Bauke Mollema er en klaterer og en av de mest spennende rytterne i verden. Så får vi se om dette er året han slår skikkelig gjennom. Det har vi tro på at han gjør!
Har dere troa på Mollema? Hva synes dere om lista generelt? Er det mange der dere tror vil slå gjennom i år eller har vi på ny bommet grovt? Hvilke ryttere savner dere på lista?
torsdag 13. januar 2011
2. plass- Adam Blythe
Adam Blythe kan fort bli den nye Mark Cavendish. Likhetene er mange, men de er også ganske forskjellige. De er begge briter, har begge en bakgrunn fra banesykling, har begge vært innom det velkjente britiske baneprogrammet, de er fulle av selvtillit og de er begge spurtere. Enn så lenge er Cavendish langt mer kjent enn den yngre Blythe, men i løpet av denne sesongen kan fort sistnevnte gjøre seg bemerket i de største sykkelrittene.
Har gått sine egne veier
Adam Blythe var en banestjerne, som markerte seg som en strålende banesyklist allerde som 14-åring. Etter flere suksessfulle år ble han i oktober 2007 tatt opp i det britiske baneprogrammet. Det er dette programmet ryttere som Cavendish, Thomas og Stannard kommer fra. For Blythe var det derimot ikke ideelt. I februar 2008 brøt han med programmet og flyttet til Belgia for å fortsette karrieren. Der kom han i kontakt med den tidligere sykkelproffen Tim Harris, som ble hans mentor og veileder. Valget om å droppe det sikre britiske baneprogrammet for å prøve seg på egenhånd i Belgia sier mye om hvilke person han er. Full av selvtillit og med en urokkelig tro på at han kan lyktes, har han sakte men sikkert bygget seg opp til å bli en strålende syklist. Han er ikke redd gor å gå egne veier, og følger den veien han er overbevist om at er den rette for han.
Proff i Lotto
I 2009 kom han inn i Davo-Lotto-Davitamon laget. Dette var rekruttlaget til Protour-laget Silence-Lotto (nå OmegaPharma-Lotto). Etter flere fine resultater som inkluderer en andreplass på en etappe i Triptyque des Monts et Châteaux, andreplass i 1 Meiprijs - Ereprijs Victor De Bruyne og ikke minst etappeseier i Thüringen Rundfahrt (foran sterke spurtere som Adreas Stauff, Michael Van Stayen og John Delgenkolb), ble han tilbudt en stagiaire kontrakt av Silence-Lotto. Selv om han resultatmessig ikke gjorde de store bragdene spurte lagledelsen om han ikke burde skrive kontrakt med laget først som sist. Blythe takket ja til det tilbudet og skrev under en toårskontrakt for det belgiske storlaget. Dermed ble han proff i fjor. Han gjennomførte en meget sterk debutsesong i proffsirkuset. Etter en ålreit start på året fikk han prøve seg i Giro d'Italia. Han brøt rittet på den 11. etappen, noe som sikkert var lurt for en så ung spurter. Til sammenlikning kan vi nevne at Mark Cavendish brøt sin første Grand Tour, 2007 utgaven av Tour de France, på den 8. etappen. Året etter vant Cavendish to etapper i Giroen og fire i Touren. Før Blythe brøt Giroen fikk han med seg en flott femteplass på den tredje etappen.
Etter et tøft program i vårsesongen brukte den raske briten lang tid på å komme i storform igjen. Men formen kom. For han avsluttet sesongen med stor stil. 4. plass i Schaal Sels - Merksem, 4. plass i GP de Fourmies, 3. plass i Omloop van het Houtland - Lichtervelde, to etappeseiere og sammenlagtseier i Circuit Franco-Belge (hvor han blant annet spurtslo Kenny Van Hummel, Wouter Weylandt og Gerald Ciolek) og seier i Nationale Sluitingprijs - Putte-Kapellen er en imponerende høstsesong for en førsteårsproff. Med sine fire seiere ble han lagets nestmestvinnende rytter i fjor, kun slått av Gilbert. Da bør vi kanskje også nevne at i tillegg til de to nevnte var det kun Lloyd som vant sykkelritt for det belgiske laget. At Blythe ble så suksessfull i et lag som var såpass dårlige som OmegaPharma-Lotto var i fjor, sier i grunn sitt opp talentet han besitter.
Må regne med å spille andrefiolin
Før årets sesong har det vært store endringer i stallen til OmegaPharma-Lotto. Inn har storspurter Andre Greipel kommet, og han har tatt med seg en gjeng med tidligere lagkamerater på flyttelasset. En så sterk spurter kan selvsagt gjøre Blythe sin posisjon i laget noe usikker. Sett på en annen og rimelig ironisk side kan Adam Blythe i "verste fall" vise seg å bli Greipels nye overmann. Greipel flyttet fra HTC på grunn av Cavendish og nå er han i laget med mannen som fort kan vise seg å bli den nye Mark Cavendish. Når det er sagt så er det nok absolutt ingen tvil om at Greipel går inn i 2011 som lagets klare spurtkaptein. Det er både bra og dårlig for Blythe. Det er bra fordi det fjerner en del av presset på briten. Det betyr nok også at briten får kjøre litt mindre ritt, hvor han har store muligheter til å kjøre inn veldig flotte resultater. Det negative er at Greipel trolig vil ha førsterett på hvilke ritt han vil opptre som spurter i. Derfor tviler vi sterkt på at det blir noe Tour de France på Blythe neste år. Det vil derimot være store muligheter for at han får kjøre Giroen som lagets spurter. I beste fall kan han ta med seg en etappeseier fra det italienske storrittet. Blythe ønsker også å kjøre Vueltaen for å komme i form til VM (hvor han håper han får være med), men samme plan har nok Greipel. Skulle han bli tatt ut til dette rittet blir det nok som hjelper for tyskeren.
Etter å ha bodd i Belgia en del år så har Blythe ikke bare utviklet spurtegenskapene, men også en styrke på klassikerne. Han har en 6. plass i juniorutgaven av Paris-Roubaix, noe som beviser at han kan mer enn bare å spurte. De store klassikerene kan han ikke forvente å gjøre det bra i allerede neste år, men i semi-klassikerene kan han kanskje vise hva som bor i han. Han har uttalt at han i fremtiden ønsker å vinne Milan-Sanremo. Dette er et ritt som passer han godt, men som han nok trenger minst et par år på å takle. I 2011 må han nok konsentrere seg om å vinne en del mindre ritt, i tillegg til at han kan jakte etappeseiere i de større rittene. Om 2-3 år tipper vi at Blythe er en av verdens beste spurtere, og allerde neste år kan alle sykkelfans forberede seg på flere seiersintervjuer med en ny selvsikker brite.
Hva tror dere Adam Blythe kan klare neste sesong? Er det noen som helst mulighet for at han kan få samme karriereutvikling som Mark Cavendish?
Har gått sine egne veier
Adam Blythe var en banestjerne, som markerte seg som en strålende banesyklist allerde som 14-åring. Etter flere suksessfulle år ble han i oktober 2007 tatt opp i det britiske baneprogrammet. Det er dette programmet ryttere som Cavendish, Thomas og Stannard kommer fra. For Blythe var det derimot ikke ideelt. I februar 2008 brøt han med programmet og flyttet til Belgia for å fortsette karrieren. Der kom han i kontakt med den tidligere sykkelproffen Tim Harris, som ble hans mentor og veileder. Valget om å droppe det sikre britiske baneprogrammet for å prøve seg på egenhånd i Belgia sier mye om hvilke person han er. Full av selvtillit og med en urokkelig tro på at han kan lyktes, har han sakte men sikkert bygget seg opp til å bli en strålende syklist. Han er ikke redd gor å gå egne veier, og følger den veien han er overbevist om at er den rette for han.
Proff i Lotto
I 2009 kom han inn i Davo-Lotto-Davitamon laget. Dette var rekruttlaget til Protour-laget Silence-Lotto (nå OmegaPharma-Lotto). Etter flere fine resultater som inkluderer en andreplass på en etappe i Triptyque des Monts et Châteaux, andreplass i 1 Meiprijs - Ereprijs Victor De Bruyne og ikke minst etappeseier i Thüringen Rundfahrt (foran sterke spurtere som Adreas Stauff, Michael Van Stayen og John Delgenkolb), ble han tilbudt en stagiaire kontrakt av Silence-Lotto. Selv om han resultatmessig ikke gjorde de store bragdene spurte lagledelsen om han ikke burde skrive kontrakt med laget først som sist. Blythe takket ja til det tilbudet og skrev under en toårskontrakt for det belgiske storlaget. Dermed ble han proff i fjor. Han gjennomførte en meget sterk debutsesong i proffsirkuset. Etter en ålreit start på året fikk han prøve seg i Giro d'Italia. Han brøt rittet på den 11. etappen, noe som sikkert var lurt for en så ung spurter. Til sammenlikning kan vi nevne at Mark Cavendish brøt sin første Grand Tour, 2007 utgaven av Tour de France, på den 8. etappen. Året etter vant Cavendish to etapper i Giroen og fire i Touren. Før Blythe brøt Giroen fikk han med seg en flott femteplass på den tredje etappen.
Etter et tøft program i vårsesongen brukte den raske briten lang tid på å komme i storform igjen. Men formen kom. For han avsluttet sesongen med stor stil. 4. plass i Schaal Sels - Merksem, 4. plass i GP de Fourmies, 3. plass i Omloop van het Houtland - Lichtervelde, to etappeseiere og sammenlagtseier i Circuit Franco-Belge (hvor han blant annet spurtslo Kenny Van Hummel, Wouter Weylandt og Gerald Ciolek) og seier i Nationale Sluitingprijs - Putte-Kapellen er en imponerende høstsesong for en førsteårsproff. Med sine fire seiere ble han lagets nestmestvinnende rytter i fjor, kun slått av Gilbert. Da bør vi kanskje også nevne at i tillegg til de to nevnte var det kun Lloyd som vant sykkelritt for det belgiske laget. At Blythe ble så suksessfull i et lag som var såpass dårlige som OmegaPharma-Lotto var i fjor, sier i grunn sitt opp talentet han besitter.
Må regne med å spille andrefiolin
Før årets sesong har det vært store endringer i stallen til OmegaPharma-Lotto. Inn har storspurter Andre Greipel kommet, og han har tatt med seg en gjeng med tidligere lagkamerater på flyttelasset. En så sterk spurter kan selvsagt gjøre Blythe sin posisjon i laget noe usikker. Sett på en annen og rimelig ironisk side kan Adam Blythe i "verste fall" vise seg å bli Greipels nye overmann. Greipel flyttet fra HTC på grunn av Cavendish og nå er han i laget med mannen som fort kan vise seg å bli den nye Mark Cavendish. Når det er sagt så er det nok absolutt ingen tvil om at Greipel går inn i 2011 som lagets klare spurtkaptein. Det er både bra og dårlig for Blythe. Det er bra fordi det fjerner en del av presset på briten. Det betyr nok også at briten får kjøre litt mindre ritt, hvor han har store muligheter til å kjøre inn veldig flotte resultater. Det negative er at Greipel trolig vil ha førsterett på hvilke ritt han vil opptre som spurter i. Derfor tviler vi sterkt på at det blir noe Tour de France på Blythe neste år. Det vil derimot være store muligheter for at han får kjøre Giroen som lagets spurter. I beste fall kan han ta med seg en etappeseier fra det italienske storrittet. Blythe ønsker også å kjøre Vueltaen for å komme i form til VM (hvor han håper han får være med), men samme plan har nok Greipel. Skulle han bli tatt ut til dette rittet blir det nok som hjelper for tyskeren.
Etter å ha bodd i Belgia en del år så har Blythe ikke bare utviklet spurtegenskapene, men også en styrke på klassikerne. Han har en 6. plass i juniorutgaven av Paris-Roubaix, noe som beviser at han kan mer enn bare å spurte. De store klassikerene kan han ikke forvente å gjøre det bra i allerede neste år, men i semi-klassikerene kan han kanskje vise hva som bor i han. Han har uttalt at han i fremtiden ønsker å vinne Milan-Sanremo. Dette er et ritt som passer han godt, men som han nok trenger minst et par år på å takle. I 2011 må han nok konsentrere seg om å vinne en del mindre ritt, i tillegg til at han kan jakte etappeseiere i de større rittene. Om 2-3 år tipper vi at Blythe er en av verdens beste spurtere, og allerde neste år kan alle sykkelfans forberede seg på flere seiersintervjuer med en ny selvsikker brite.
Hva tror dere Adam Blythe kan klare neste sesong? Er det noen som helst mulighet for at han kan få samme karriereutvikling som Mark Cavendish?
onsdag 12. januar 2011
Slik blir Spania Rundt 2011
I dag ble årets Spania Rundt løype presentert. Rittet som går av stabelen mellom 20. august og 11. september er designet for klatrere. Hverken sprintere eller tempospesialister vil være spesielt fornøyd med løypa som ble presentert. For sprinterne betyr det at Tour de France er den eneste Grand Touren som gir dem mange muligheter til etappeseiere, mens tempospesialistene må sikte seg ut andre ritt enn Grand Tourene for å fylle opp merittlista. De som er mest fornøyde med løypa er baskerne. For første gang på 33 år går nemlig løypa gjennom den baskiske delen av Spania.
Lite spurtetapper den første uka
Rittet starter med en 16 kilometer lang lagtempo i Benidorm. Denne vil arrangeres på kveldstid. Neste dag er
det en ren spurtetappe, før vi kommer til en typisk Hushovd-etappe på den tredje dagen. En tredjekategoristigning 10,9 kilometer fra mål gjør at bare de sterkeste spurterne vil gjøre opp om etappeseieren. Allerede på den fjerde etappen starter fjellene. Da skal det sykles en 172 kilometer lang etappe fra Baza opp til Sierra Nevada. Ca 1350 høydemetere fordelt på 15 kilometer avslutter den etappen, som også inneholder en første- og en tredjekategoristigning. På den femte etappen følger arrangøren det som i fjor var en suksessoppskrift. En ellers kjedelig etappe kommer til å få en fantastsik avslutning. 7,8 kilometer fra mål når syklistene toppen av en tidvis meget bratt andrekategoristigning. Derifra går det nedover, før de møter en vegg av en bakke ca 500 meter fra mål. På det meste stiger den med 27 prosent. Tar jeg ikke helt feil er avslutningen på denne etappen identisk med den fjerde etappen i fjorårsets Vuelta. Det var etappen
Igor Anton vant foran Nibali og Velits. Denne etappen blir utvilsomt et av flere høydepunkt i årets Spania Rundt. Også den sjette etappen er laget for klassikerne. Det er en flat etappe, men ingen sprinteretappe. For 11,7 kilometer fra mål er det en andrekategoristigning. Derifra går det nedover inn til mål. Dagen etter er det derimot en sprintdag. I verste fall for sprinterne blir dette kun den andre etappen med masseepurt i løpet av den første uka.
Knalltøff andreuke
Den andre uka gir ikke sprinterne særlig flere muligheter til etappeseiere. På den 8. etappen går det opp og ned nesten hel
e tiden (inneholder èn første-, to andre og èn tredjekategori), og målgang er på toppen av en kort, men fryktelig bratt bakke (opp mot 28 prosent stigning). Etappen ser ut til å være laget for Joaquin Rodriguez og Igor Anton. 9. etappe begynner med en liten stigning før det blir flatt. Det hele avsluttes med en lang motbakke opp til Sierra de Bejar. La Covatilla. En viktig etappe med tanke på sammendraget. Det blir neste etappe også, for det er rittets eneste individuelle tempoetappe. Det er en flat 40 kilometers lang tempo som sikkert vil snu sammendraget litt opp ned. Etter tempoen kommer en etterlengtet hviledag. Det er nok noen som vil bruke denne dagen til å grue se
g til den 11. etappen. For da er det en kupert etappe som ender på toppen av et fjell som aldri tidligere er blitt kjørt i Spania Rundt. Fjellet heter La Manzaneda og er ikke veldig bratt, men hele 30 kilometer langt. Får du det tidlig i dette fjellet kan du tape veldig mye. De sprinterene som kommer seg over dette fjellet belønnes med en spurtetappe dagen etter. Neste etappe kan også ende med en spurt for noen av sprinterne. Det er en kupert etappe (to første- og tre tredjekategorier), men de siste 34,4 kilometerne er rimelig lettkjørte. Den andre uka avsluttes med en klassisk fjelletappe til Lagos de Somiedo. På ny er det toppfinish, denne gangen opp La Farrapona. Dette er en ny lang bakke, som ikke blir skikkelig bratt før helt på slutten.

Lite spurtetapper den første uka
Rittet starter med en 16 kilometer lang lagtempo i Benidorm. Denne vil arrangeres på kveldstid. Neste dag er
det en ren spurtetappe, før vi kommer til en typisk Hushovd-etappe på den tredje dagen. En tredjekategoristigning 10,9 kilometer fra mål gjør at bare de sterkeste spurterne vil gjøre opp om etappeseieren. Allerede på den fjerde etappen starter fjellene. Da skal det sykles en 172 kilometer lang etappe fra Baza opp til Sierra Nevada. Ca 1350 høydemetere fordelt på 15 kilometer avslutter den etappen, som også inneholder en første- og en tredjekategoristigning. På den femte etappen følger arrangøren det som i fjor var en suksessoppskrift. En ellers kjedelig etappe kommer til å få en fantastsik avslutning. 7,8 kilometer fra mål når syklistene toppen av en tidvis meget bratt andrekategoristigning. Derifra går det nedover, før de møter en vegg av en bakke ca 500 meter fra mål. På det meste stiger den med 27 prosent. Tar jeg ikke helt feil er avslutningen på denne etappen identisk med den fjerde etappen i fjorårsets Vuelta. Det var etappen
Igor Anton vant foran Nibali og Velits. Denne etappen blir utvilsomt et av flere høydepunkt i årets Spania Rundt. Også den sjette etappen er laget for klassikerne. Det er en flat etappe, men ingen sprinteretappe. For 11,7 kilometer fra mål er det en andrekategoristigning. Derifra går det nedover inn til mål. Dagen etter er det derimot en sprintdag. I verste fall for sprinterne blir dette kun den andre etappen med masseepurt i løpet av den første uka.Knalltøff andreuke
Den andre uka gir ikke sprinterne særlig flere muligheter til etappeseiere. På den 8. etappen går det opp og ned nesten hel
e tiden (inneholder èn første-, to andre og èn tredjekategori), og målgang er på toppen av en kort, men fryktelig bratt bakke (opp mot 28 prosent stigning). Etappen ser ut til å være laget for Joaquin Rodriguez og Igor Anton. 9. etappe begynner med en liten stigning før det blir flatt. Det hele avsluttes med en lang motbakke opp til Sierra de Bejar. La Covatilla. En viktig etappe med tanke på sammendraget. Det blir neste etappe også, for det er rittets eneste individuelle tempoetappe. Det er en flat 40 kilometers lang tempo som sikkert vil snu sammendraget litt opp ned. Etter tempoen kommer en etterlengtet hviledag. Det er nok noen som vil bruke denne dagen til å grue se
g til den 11. etappen. For da er det en kupert etappe som ender på toppen av et fjell som aldri tidligere er blitt kjørt i Spania Rundt. Fjellet heter La Manzaneda og er ikke veldig bratt, men hele 30 kilometer langt. Får du det tidlig i dette fjellet kan du tape veldig mye. De sprinterene som kommer seg over dette fjellet belønnes med en spurtetappe dagen etter. Neste etappe kan også ende med en spurt for noen av sprinterne. Det er en kupert etappe (to første- og tre tredjekategorier), men de siste 34,4 kilometerne er rimelig lettkjørte. Den andre uka avsluttes med en klassisk fjelletappe til Lagos de Somiedo. På ny er det toppfinish, denne gangen opp La Farrapona. Dette er en ny lang bakke, som ikke blir skikkelig bratt før helt på slutten.
Syklistene får prøve seg på Alto de l'Anglirú
Sisteuka får en eksplosiv start. For på den 15. etappen skal de ha målgang på toppen av legendariske Alto de l'Anglirú. Dette er et knalltøft fjell som på mange måter minner om Italias Monte Zoncolan. Dette e
r på forhånd den etappen jeg gleder meg absolutt mest til. Det er bare å markere 4. september på kalenderen allerde nå, for dette er en etappe du bare må se. De sprinterne som fortsatt er med i rittet kan se frem til en meget flat 16. etappe, etter en meget velfortjent hviledag. Så er det på ny duket for en kupert etappe og nok en toppfinish. Den siste bakken er 6 kilometer lang, med ca 10 prosent i gjennomsnitlig stigningsprosent og 18 prosent på det meste. Han som leder etter denne etappen har kjempestore muligheter til å vinne sammenlagt, men jobben er ikke ferdig. 18. etappe er kupert, men vil nok ikke skille de beste sammenlagtrytterne. En fin dag for utbryterne. Så, på den 19. etappen, ankommer rittet endelig Baskerland. Det er en kupert etappe, hvor den siste stigningen (en andrekategori) kommer 14,2 kilometer fra mål. Også her kan det være vanskelig for sammenlagtrytterne å ta tid fra hverandre, men vi kan nok forvente publikumstilstander som vi ofte ser i Giroen og Touren. Også 20. etappe går i
Baskerland, men nå er siste stigning enda lenger fra mål. Det er hele 46,5 kilometer med flatt terreng fra siste bakke til mål. Hele rittet avsluttes med en 94 kilometer kort etappe til Madrid. Den spanske hovedstaten blir målbyen for Spania Rundt 2011, og vinneren på denne etappen blir mest trolig en sprinter. Alle etappene kan du se på denne linken.
r på forhånd den etappen jeg gleder meg absolutt mest til. Det er bare å markere 4. september på kalenderen allerde nå, for dette er en etappe du bare må se. De sprinterne som fortsatt er med i rittet kan se frem til en meget flat 16. etappe, etter en meget velfortjent hviledag. Så er det på ny duket for en kupert etappe og nok en toppfinish. Den siste bakken er 6 kilometer lang, med ca 10 prosent i gjennomsnitlig stigningsprosent og 18 prosent på det meste. Han som leder etter denne etappen har kjempestore muligheter til å vinne sammenlagt, men jobben er ikke ferdig. 18. etappe er kupert, men vil nok ikke skille de beste sammenlagtrytterne. En fin dag for utbryterne. Så, på den 19. etappen, ankommer rittet endelig Baskerland. Det er en kupert etappe, hvor den siste stigningen (en andrekategori) kommer 14,2 kilometer fra mål. Også her kan det være vanskelig for sammenlagtrytterne å ta tid fra hverandre, men vi kan nok forvente publikumstilstander som vi ofte ser i Giroen og Touren. Også 20. etappe går i
Baskerland, men nå er siste stigning enda lenger fra mål. Det er hele 46,5 kilometer med flatt terreng fra siste bakke til mål. Hele rittet avsluttes med en 94 kilometer kort etappe til Madrid. Den spanske hovedstaten blir målbyen for Spania Rundt 2011, og vinneren på denne etappen blir mest trolig en sprinter. Alle etappene kan du se på denne linken.Mange likheter med fjorårets løype
Det er liten tvil om at arrangøren prøver seg med nogenlunde samme oppskrift som skapte et fyrverkeri av et ritt i fjor. Mange kuperte etapper, som gjerne har spennende og spektakulære avslutninger. Dessverre har de ikke fokusert på å ha en like spennede avslutning på rittet i år som de hadde i fjor. I fjor ble rittet avsluttet på den nestsiste etappen opp fantastiske Bola del Mundo. I år vil sammendraget trolig være avgjort allerede etter den 17. etappen. Da får vi heller trøste oss med at vi får oppleve elleville baskere på den 19. og 20. etappen. Det blir få massespurter, men allikevel en haug med adrenalinspekkede avslutninger. Med sju toppfinisher "sløser" ikke arrangørene med fjellene. Èn dårlig dag og du kan fort være ute av kampen om sammenlagtseieren. Alt i alt en løypeprofil som nesten virker skreddersydd for flere spanske sammenlagthåp som Joaquin Rodriguez, Igor Anton og Samuel Sanchez. Jeg tror årets Spania Rundt nesten kan leve opp til fjorårets suksess. Det er bare å glede seg.
PS: Spania Rundt avsluttes 10 dager før VM tempoen og 14 dager før fellesstarten, så mange av VM-favorittene vil sikkert kjøre store deler av Spania Rundt for å komme i toppform til VM.
tirsdag 11. januar 2011
3. plass - Michael Matthews
Mannen vi i dag prestenterer som en rytter vi tror at kommer til å slå gjennom i år er regjerende U23 verdensmester Michael Matthews. Han er kun 20 år (født 26.09.1990), men står ikke noe tilbake for mer rutinerte sykkelstjerner. Med sin enorme eksplosivitet har han allerede blitt sammenliknet med selveste Mark Cavendish.
Startet med sykling som 16 åring
Det australske stortalentet startet rimelig sent med å sykle, i en alder av 16 år. Han fant fort ut at han var et naturtalent, og satset hardt på en karriere som syklist. Etter en flott sesong som andreårs junior, hvor han spesielt utmerket seg på tempo, fikk han kjøre for det australske Team Jayco-Ais laget fra slutten av februar 2009. Der kjørte han meget sterkt. Han ble nummer to i GP della Liberazione, kun slått av stortalentet Sacha Modolo (nummer fire i fjorårets Milan-Sanremo). Han fortsatte å imponere den sesongen, og rundet av med en andreplass på en etappe i Jayco Herald Sun Tour, og med å bli oseansk U23 mester både på tempo og i fellesstart. Han hadde taklet overganen fra junior- til seniornivå veldig godt, men karrieren var så vidt i gang.
2010 ble et drømmeår
For det var først i fjor at Michael Matthews ble et velkjent navn for sykkelinteresserte. Han syklet for det samme laget, som nå hadde byttet navn til Team Jayco - Skins. Han startet sesongen allerede under Tour Down Under, uten å markere seg nevneverdig. Markerte seg gjorde han derimot da motstanden ble litt mindre i Tour of Wellington. Der ble det en etappeseier og femteplass sammenlagt for den unge australieneren. Hans første virkelig store internasjonale seier kom i Tour de Langkawi. Der vant han en etappe som endte i en massespurt. Han ble så nummer to i Trofeo Piva Banca Popolare di Vicenza, U23 utgaven av Flandern Rundt (bak Marko Kump) og GP della Liberazione (samme ritt som han ble slått i av Modolo året før), før han fikk en etappeseier på prologen i Tour of Japan. Han kjørte godt i det asiatiske rittet og endte tilslutt på fjerdeplass sammenlagt. Etter å ha reist verden rundt var turen nå kommet til Norge og Ringerike GP. Her slo han til med etappeseiere på andre og tredje etappe. Han klatret også såpass bra at han ble nummer sju sammenlagt i det største norske sykkelrittet.
Gjennom vårsesongen hadde han bevist at han var en av de mest spennende U23-rytterne, noe han også bekreftet under høstsesongen. I Tour de l'Avenir kjørte han jevnt godt, uten at det ble noen etappeseiere. Tredjeplassen på prologen viste at tempoegenskapene er gode, andreplassen på den første etappen viste hvor rask han er, mens 8. plassen sammenlagt viste at han også er overraskende sterk i bakkene. Takket være den imponerende innsatsen seilet han opp som en av favorittene til U23 VM på hjemmebane, og han innfridde. Ved å smadre de to antatt beste spurterne (John Degenkolb og Taylor Phinney) i spurten, kunne han løfte hendene i været og bli hyllet av hjemmepublikumet. Han hadde blitt U23 verdensmester, og med det tatt Australias femte verdensmestertittel gjennom tidene på landeveien.Med sin imponerende merittliste kunne Matthews velge og vrake mellom profflag. Valget falt på Rabobank, som neste år vil ha en stall full av lovende syklister.
God allrounder med ekstreme avslutningskvaliteter
Michael Matthews blir ofte omtalt som en spurter, men han er ingen ren sprinter. Han er temposterk, har en stor motor og klatrer ikke så verst på sine beste dager. Når han tidligere har uttalt seg om hvilke type rytter han vil bli har han vært rimelig defus. Han kan godt tenke seg å bli en Hushovd-type (dvs god i spurt og god i klassikerne), men vil også gjerne kunne spurte som Mark Cavendish. I tillegg har han ikke helt og holdent langt bort drømmen om å bli en god klatrer. Han trekker frem Michael Rogers som en rytter som begynte som en spurter, men som endte opp med å bli en god klatrer. Han har dog uttalt at han i år, som førsteårs proff, vil satse mest på spurtene. Det tror jeg han gjør ekstremt lurt i. Hvis vi ser på måten han vant U23-gullet på er det klart at han har mange av de egenskapene som trengs for å bli en toppspurter. I tillegg til fantastsike fysiske egenskaper, er han også god til å holde hode klart, god til å få oversikt i trange og stressende omgivelser og han er best når det gjelder.
Kan vinne omtrent hva som helst
Han har allerede vist denne sesongen at han kan hamle godt opp med de beste proffene. Han har allerde vunnet et av rittene i Jayco Bay Classics, hvor ryttere som Henderson, Goss og Gerrans deltok. I tillegg ble han i dag nummer tre i det australske tempomesterskapet. Han vil også stå på startstreken under Tour Down Under. Der vil han være en av favorittene, både til etappeseiere og sammenlagtseieren. Hvilke andre ritt han kan gjøre det godt i denne sesongen er vanskelig å si. Han kan prestere i omtrent alle ritt han får muligheten i. Etappeseiere i store etapperitt som Paris-Nice, Tirreno-Adriatico, Romandiet Rundt, Sveits Rundt, California Rundt og liknende er utvilsomt innen rekkevidde. Jeg er også spent på hvilke endagsritt han får kjøre for Rabobank. Selv har han lyst til å kjøre alle klassikerene, men det er nok utelukket. Jeg håper i allefall han får muligheten i Milan-Sanremo og Paris-Roubaix. Der vil han nok kunne få meget viktig erfaring med tanke på muligheten til å vinne disse rittene i fremtiden. Samtidig kan man ikke se bort i fra at han kan levere toppresultater i litt "lettere" ritt som Paris-Tours, Vattenfall Cyclassic og Eneco Tour. Skulle han ta proffnivået veldig fort (noe jeg tror han gjør) kan det bli vanskelig for det australske forbundet å komme utenom han når VM-troppen skal tas ut.
Har dere tro på at verdensmesteren bare fortsetter å imponere og tar proffnivået med engang? Hva kan han i så tilfelle fåt til?
Startet med sykling som 16 åring
Det australske stortalentet startet rimelig sent med å sykle, i en alder av 16 år. Han fant fort ut at han var et naturtalent, og satset hardt på en karriere som syklist. Etter en flott sesong som andreårs junior, hvor han spesielt utmerket seg på tempo, fikk han kjøre for det australske Team Jayco-Ais laget fra slutten av februar 2009. Der kjørte han meget sterkt. Han ble nummer to i GP della Liberazione, kun slått av stortalentet Sacha Modolo (nummer fire i fjorårets Milan-Sanremo). Han fortsatte å imponere den sesongen, og rundet av med en andreplass på en etappe i Jayco Herald Sun Tour, og med å bli oseansk U23 mester både på tempo og i fellesstart. Han hadde taklet overganen fra junior- til seniornivå veldig godt, men karrieren var så vidt i gang.
2010 ble et drømmeår
For det var først i fjor at Michael Matthews ble et velkjent navn for sykkelinteresserte. Han syklet for det samme laget, som nå hadde byttet navn til Team Jayco - Skins. Han startet sesongen allerede under Tour Down Under, uten å markere seg nevneverdig. Markerte seg gjorde han derimot da motstanden ble litt mindre i Tour of Wellington. Der ble det en etappeseier og femteplass sammenlagt for den unge australieneren. Hans første virkelig store internasjonale seier kom i Tour de Langkawi. Der vant han en etappe som endte i en massespurt. Han ble så nummer to i Trofeo Piva Banca Popolare di Vicenza, U23 utgaven av Flandern Rundt (bak Marko Kump) og GP della Liberazione (samme ritt som han ble slått i av Modolo året før), før han fikk en etappeseier på prologen i Tour of Japan. Han kjørte godt i det asiatiske rittet og endte tilslutt på fjerdeplass sammenlagt. Etter å ha reist verden rundt var turen nå kommet til Norge og Ringerike GP. Her slo han til med etappeseiere på andre og tredje etappe. Han klatret også såpass bra at han ble nummer sju sammenlagt i det største norske sykkelrittet.
Gjennom vårsesongen hadde han bevist at han var en av de mest spennende U23-rytterne, noe han også bekreftet under høstsesongen. I Tour de l'Avenir kjørte han jevnt godt, uten at det ble noen etappeseiere. Tredjeplassen på prologen viste at tempoegenskapene er gode, andreplassen på den første etappen viste hvor rask han er, mens 8. plassen sammenlagt viste at han også er overraskende sterk i bakkene. Takket være den imponerende innsatsen seilet han opp som en av favorittene til U23 VM på hjemmebane, og han innfridde. Ved å smadre de to antatt beste spurterne (John Degenkolb og Taylor Phinney) i spurten, kunne han løfte hendene i været og bli hyllet av hjemmepublikumet. Han hadde blitt U23 verdensmester, og med det tatt Australias femte verdensmestertittel gjennom tidene på landeveien.Med sin imponerende merittliste kunne Matthews velge og vrake mellom profflag. Valget falt på Rabobank, som neste år vil ha en stall full av lovende syklister.
God allrounder med ekstreme avslutningskvaliteter
Michael Matthews blir ofte omtalt som en spurter, men han er ingen ren sprinter. Han er temposterk, har en stor motor og klatrer ikke så verst på sine beste dager. Når han tidligere har uttalt seg om hvilke type rytter han vil bli har han vært rimelig defus. Han kan godt tenke seg å bli en Hushovd-type (dvs god i spurt og god i klassikerne), men vil også gjerne kunne spurte som Mark Cavendish. I tillegg har han ikke helt og holdent langt bort drømmen om å bli en god klatrer. Han trekker frem Michael Rogers som en rytter som begynte som en spurter, men som endte opp med å bli en god klatrer. Han har dog uttalt at han i år, som førsteårs proff, vil satse mest på spurtene. Det tror jeg han gjør ekstremt lurt i. Hvis vi ser på måten han vant U23-gullet på er det klart at han har mange av de egenskapene som trengs for å bli en toppspurter. I tillegg til fantastsike fysiske egenskaper, er han også god til å holde hode klart, god til å få oversikt i trange og stressende omgivelser og han er best når det gjelder.
Kan vinne omtrent hva som helst
Han har allerede vist denne sesongen at han kan hamle godt opp med de beste proffene. Han har allerde vunnet et av rittene i Jayco Bay Classics, hvor ryttere som Henderson, Goss og Gerrans deltok. I tillegg ble han i dag nummer tre i det australske tempomesterskapet. Han vil også stå på startstreken under Tour Down Under. Der vil han være en av favorittene, både til etappeseiere og sammenlagtseieren. Hvilke andre ritt han kan gjøre det godt i denne sesongen er vanskelig å si. Han kan prestere i omtrent alle ritt han får muligheten i. Etappeseiere i store etapperitt som Paris-Nice, Tirreno-Adriatico, Romandiet Rundt, Sveits Rundt, California Rundt og liknende er utvilsomt innen rekkevidde. Jeg er også spent på hvilke endagsritt han får kjøre for Rabobank. Selv har han lyst til å kjøre alle klassikerene, men det er nok utelukket. Jeg håper i allefall han får muligheten i Milan-Sanremo og Paris-Roubaix. Der vil han nok kunne få meget viktig erfaring med tanke på muligheten til å vinne disse rittene i fremtiden. Samtidig kan man ikke se bort i fra at han kan levere toppresultater i litt "lettere" ritt som Paris-Tours, Vattenfall Cyclassic og Eneco Tour. Skulle han ta proffnivået veldig fort (noe jeg tror han gjør) kan det bli vanskelig for det australske forbundet å komme utenom han når VM-troppen skal tas ut.
Har dere tro på at verdensmesteren bare fortsetter å imponere og tar proffnivået med engang? Hva kan han i så tilfelle fåt til?
mandag 10. januar 2011
4. plass - Diego Ulissi
Diego Ulissi er et italiensk supertalent, som herjet kraftig i juniorklassen for noen år siden. Etter et par tøffe sesonger på seniornivå fikk han i fjor prøve seg på Lampre. Der kjørte han meget godt, og bekreftet med det at han er et av verdens største talenter. Derfor har vi plukket ut han på lista over de utenlandske rytterne vi tror at vil få sitt gjennombrudd i 2011.
Dobbel juniorverdensmester
Allerede som 6-åring begynte Diego Ulissi med sykling. Hans far var en ivrig terrengsyklist, og sykkelgleden smittet over på hans sønn. Ulissi er den andre syklsiten gjennom tidene som har klart kunststykke det er å bli juniorverdensmester på fellesstart begge årene han var junior (2006 og 2007). Første mann som klarte det var også en italiener, Giuseppe Palumbo. Ikke rart sykkelgale italienere har holdt et spesielt øye med Ulissi. Men å vinne junior-VM er på ingen måte en garanti for at du blir en god proffsyklist. Riktignok har ryttere som Damiano Cunego, Pavel Tonkov og Roman Kreuziger klart det, men svært mange klarer aldri å slå til skikkelig på seniornivå. 21-årige Ulissi har også hatt litt problemer med å slå til på seniornivå. I hans første år som senior ble det ikke mange gode resultater, men en 6. plass på en etappe i Giro delle Regioni viste at han hadde potensialet til å takle det nye nivået. I tillegg vant han det nasjonale rittet Trofeo Tempestini Ledo.
Stadig bedre resultater
Hans andre U23-sesong (i 2009) ble også tøff, først og fremst fordi han slet mye med sykdom. Han hadde kyssesyken, og fant ikke formen før på høsten. Ulissi fikk med seg en sjetteplass på en etappe i baby-Giro, ble nummer tre i GP Capodarco og fikk representere Italia i VM. Det var nok til å overbevise Lampre til å ta sjansen på den doble verdensmesteren. Det skulle vise seg å være lurt, for Ulissi hadde en god sesong i fjor. Etter en god start på sesongen tok han en flott 5. plass på femte etappe av Sveits Rundt. Han fortsatte å overbevise ved å bli nummer fire sammenlagt i knallharde Brixia Tour. I Polen Rundt skapte han, sammen med lagkamerat Grega Bole, litt problemer for Daniel Martin, med sterk kjøring. Iren holdt riktignok unna for Lampre-kameratene, men Ulissi fikk femteplass på den femte etappen, samtidig som han ble nummer 11 sammenlagt. Den sterke kjøringen ble belønnet da han spurtslo Michele Scarponi og Alessandro Proni og med det vant GP Industria & Commercio di Prato. Dette er et tradisjonsrikt italiensk ritt som tidligere er vunnet av ryttere som Visconti, Pozzato, Bennati og Nuyens. Seieren var det store høydepunktet i forrige sesong for Ulissi.
En ekstremt allsidig syklist
Dette er en syklist det er vanskelig å definere. Han er en god allround rytter, som er angrepsvillig, kjøresterk, innimellom klatresterk og god i spurt i mindre grupper. Det er en syklist som jeg føler at kan bli hva som helst. Han har vist enkelte ganger at han kan bli en god sammenlagtrytter hvis han satser på det, men sannsynligvis passer han best som endagsrytter. Som sagt er han god i avslutninger i mindre grupper. Samtidig viste han under Polen Rundt at han kan gjøre det godt i kortere etapperitt hvor bakkene ikke er så veldig lange. Kanskje kan Tirreno-Adriatico være et ritt som passer han godt i fremtiden. Men som sagt skal vi ikke avskrive han i treukersrittene. Neste år får han trolig sitt første møte med en Grand Tour. Da får vi kanskje et svar på akkurat hvor god han er i fjellene.
Etter en fin debutsesong gjelder det nå å følge opp med et godt andreår. For en så allsidig syklist som Ulissi er det vanskelig å si akkurat hvor han vil være mest suksessfull. Men han bør klare å få et par-tre seiere, og flere pallplasser. I fjor slo Grega Bole igjennom fra Lampre. Ulissi likner en god del på sin slovenske lagkamerat og forhåpentligvis kan han ha en omtrent like god sesong i år som Bole hadde i fjor. De viste under Polen Rundt i fjor at de kan være et sterkt radarpar som Lampre kan få mye glede av. For neste sesong kan Ulissi bli en av svært få juniorverdensmestere og den eneste doble juniorverdensmesteren som blir en toppsyklist også i seniorklassen.
Tror du Diego Ulissi blir en fremtidig storrytter? Og hva slags ryttertype tror du han utvikler seg til å bli?
Dobbel juniorverdensmester
Allerede som 6-åring begynte Diego Ulissi med sykling. Hans far var en ivrig terrengsyklist, og sykkelgleden smittet over på hans sønn. Ulissi er den andre syklsiten gjennom tidene som har klart kunststykke det er å bli juniorverdensmester på fellesstart begge årene han var junior (2006 og 2007). Første mann som klarte det var også en italiener, Giuseppe Palumbo. Ikke rart sykkelgale italienere har holdt et spesielt øye med Ulissi. Men å vinne junior-VM er på ingen måte en garanti for at du blir en god proffsyklist. Riktignok har ryttere som Damiano Cunego, Pavel Tonkov og Roman Kreuziger klart det, men svært mange klarer aldri å slå til skikkelig på seniornivå. 21-årige Ulissi har også hatt litt problemer med å slå til på seniornivå. I hans første år som senior ble det ikke mange gode resultater, men en 6. plass på en etappe i Giro delle Regioni viste at han hadde potensialet til å takle det nye nivået. I tillegg vant han det nasjonale rittet Trofeo Tempestini Ledo.
Stadig bedre resultater
Hans andre U23-sesong (i 2009) ble også tøff, først og fremst fordi han slet mye med sykdom. Han hadde kyssesyken, og fant ikke formen før på høsten. Ulissi fikk med seg en sjetteplass på en etappe i baby-Giro, ble nummer tre i GP Capodarco og fikk representere Italia i VM. Det var nok til å overbevise Lampre til å ta sjansen på den doble verdensmesteren. Det skulle vise seg å være lurt, for Ulissi hadde en god sesong i fjor. Etter en god start på sesongen tok han en flott 5. plass på femte etappe av Sveits Rundt. Han fortsatte å overbevise ved å bli nummer fire sammenlagt i knallharde Brixia Tour. I Polen Rundt skapte han, sammen med lagkamerat Grega Bole, litt problemer for Daniel Martin, med sterk kjøring. Iren holdt riktignok unna for Lampre-kameratene, men Ulissi fikk femteplass på den femte etappen, samtidig som han ble nummer 11 sammenlagt. Den sterke kjøringen ble belønnet da han spurtslo Michele Scarponi og Alessandro Proni og med det vant GP Industria & Commercio di Prato. Dette er et tradisjonsrikt italiensk ritt som tidligere er vunnet av ryttere som Visconti, Pozzato, Bennati og Nuyens. Seieren var det store høydepunktet i forrige sesong for Ulissi.
En ekstremt allsidig syklist
Dette er en syklist det er vanskelig å definere. Han er en god allround rytter, som er angrepsvillig, kjøresterk, innimellom klatresterk og god i spurt i mindre grupper. Det er en syklist som jeg føler at kan bli hva som helst. Han har vist enkelte ganger at han kan bli en god sammenlagtrytter hvis han satser på det, men sannsynligvis passer han best som endagsrytter. Som sagt er han god i avslutninger i mindre grupper. Samtidig viste han under Polen Rundt at han kan gjøre det godt i kortere etapperitt hvor bakkene ikke er så veldig lange. Kanskje kan Tirreno-Adriatico være et ritt som passer han godt i fremtiden. Men som sagt skal vi ikke avskrive han i treukersrittene. Neste år får han trolig sitt første møte med en Grand Tour. Da får vi kanskje et svar på akkurat hvor god han er i fjellene.
Etter en fin debutsesong gjelder det nå å følge opp med et godt andreår. For en så allsidig syklist som Ulissi er det vanskelig å si akkurat hvor han vil være mest suksessfull. Men han bør klare å få et par-tre seiere, og flere pallplasser. I fjor slo Grega Bole igjennom fra Lampre. Ulissi likner en god del på sin slovenske lagkamerat og forhåpentligvis kan han ha en omtrent like god sesong i år som Bole hadde i fjor. De viste under Polen Rundt i fjor at de kan være et sterkt radarpar som Lampre kan få mye glede av. For neste sesong kan Ulissi bli en av svært få juniorverdensmestere og den eneste doble juniorverdensmesteren som blir en toppsyklist også i seniorklassen.
Tror du Diego Ulissi blir en fremtidig storrytter? Og hva slags ryttertype tror du han utvikler seg til å bli?
Tidligere sesongstart enn planlagt for Thor Hushovd
Nyhetsbrev Thor Hushovd
Sesongen 2011 er i gang for alvor
En meget glad og stolt Thor Hushovd reiste fra Hamar søndag morgen kl.05.00 for å rekke tidligste fly til Alicante hvor Garmin Cervelo starter sin første treningssamling som varer til 19.januar. Idrettsgallaen ble et flott punktum på sesongen 2010 hvor suksessen på sykkelsetet har utløst full uttelling på priser det er mulig å vinne for en toppidrettsutøver i Norge. Thor har vært og er fortsatt den som baner vei for sykkelsportens vekst i Norge. At det norske folk verdsetter hans prestasjoner gjort i 2010 er med og gir en ekstra motivasjon inn i en ny sesong full av spennende muligheter.
Etter samlingen sammen med Gabriel Rasch på Kanariøyene medio desember har Thor fått flere gode skiturer i Grimstad og på Hovden. Skitrening er godt påfyll for både kropp og sjel; bruk av hele kroppen kombinert med norske naturopplevelser er godt å ha med seg når asfalt blir treningsunderlaget de neste 10 månedene. På samlingen i Calpe er det fokus på mengdetrening for å bygge grunnmur inn mot sesongoppkjøringen. De fleste på Garmin Cervelo er med på samlingen unntatt de som kjører Tour Town Under i Australia, hvor bl.a. spurtkanonen Tylor Farrar er.
Som navnet Garmin Cervelo tilsier så fortsetter Thor å sykle på Cervelo sykkel. Det er han meget fornøyd med, få om noen, kan matche Cervelo på utstyrsutvikling. Den spesiallagede Paris-Roubaix sykkelen var en suksess i fjor, den vil også bli viktig for å oppnå et av Thors største mål denne sesongen nemlig å vinne denne prestisjefylte brosteinsklassikeren.
Sesongåpningen blir noe tidligere enn det som først var planlagt, nå starter han med Mallorca Rundt 5.-9.februar. Dette er enkeltløp slik at det er ikke sikkert han kjører alle løpene. Rett etter er det klart for Tour de Oman 15.-20.februar. Så kommer klassikerne tett som hagl:
26.februar Het Volk, Belgia
9-15. Mars Tirreno Adriatico, Italia
19.mars Milan San Remo, Italia
26.mars E3 Harelbeke, Belgia
3.april Flanderen Rundt, Belgia
6.april GP Schelderpreis, Belgia
10.april Paris Roubaix, Frankrike
Etter dette legger han inn en 5 ukers treningsperiode med mye mengdetrening før California Rundt 15.-22.mai markerer starten på andre halvdel av sesongen.
Sesongen 2010 er historie nå er det om å gjøre en optimal jobb framover som teller. Mark Twain sa det på en treffende måte: ”Hemmeligheten ved suksess er hardt arbeid. Det er derfor det er en hemmelighet for de fleste”.
Vi gleder oss til en ny sykkelsesong.
Sesongen 2011 er i gang for alvor
En meget glad og stolt Thor Hushovd reiste fra Hamar søndag morgen kl.05.00 for å rekke tidligste fly til Alicante hvor Garmin Cervelo starter sin første treningssamling som varer til 19.januar. Idrettsgallaen ble et flott punktum på sesongen 2010 hvor suksessen på sykkelsetet har utløst full uttelling på priser det er mulig å vinne for en toppidrettsutøver i Norge. Thor har vært og er fortsatt den som baner vei for sykkelsportens vekst i Norge. At det norske folk verdsetter hans prestasjoner gjort i 2010 er med og gir en ekstra motivasjon inn i en ny sesong full av spennende muligheter.
Etter samlingen sammen med Gabriel Rasch på Kanariøyene medio desember har Thor fått flere gode skiturer i Grimstad og på Hovden. Skitrening er godt påfyll for både kropp og sjel; bruk av hele kroppen kombinert med norske naturopplevelser er godt å ha med seg når asfalt blir treningsunderlaget de neste 10 månedene. På samlingen i Calpe er det fokus på mengdetrening for å bygge grunnmur inn mot sesongoppkjøringen. De fleste på Garmin Cervelo er med på samlingen unntatt de som kjører Tour Town Under i Australia, hvor bl.a. spurtkanonen Tylor Farrar er.
Som navnet Garmin Cervelo tilsier så fortsetter Thor å sykle på Cervelo sykkel. Det er han meget fornøyd med, få om noen, kan matche Cervelo på utstyrsutvikling. Den spesiallagede Paris-Roubaix sykkelen var en suksess i fjor, den vil også bli viktig for å oppnå et av Thors største mål denne sesongen nemlig å vinne denne prestisjefylte brosteinsklassikeren.
Sesongåpningen blir noe tidligere enn det som først var planlagt, nå starter han med Mallorca Rundt 5.-9.februar. Dette er enkeltløp slik at det er ikke sikkert han kjører alle løpene. Rett etter er det klart for Tour de Oman 15.-20.februar. Så kommer klassikerne tett som hagl:
26.februar Het Volk, Belgia
9-15. Mars Tirreno Adriatico, Italia
19.mars Milan San Remo, Italia
26.mars E3 Harelbeke, Belgia
3.april Flanderen Rundt, Belgia
6.april GP Schelderpreis, Belgia
10.april Paris Roubaix, Frankrike
Etter dette legger han inn en 5 ukers treningsperiode med mye mengdetrening før California Rundt 15.-22.mai markerer starten på andre halvdel av sesongen.
Sesongen 2010 er historie nå er det om å gjøre en optimal jobb framover som teller. Mark Twain sa det på en treffende måte: ”Hemmeligheten ved suksess er hardt arbeid. Det er derfor det er en hemmelighet for de fleste”.
Vi gleder oss til en ny sykkelsesong.
søndag 9. januar 2011
5. plass - Denis Galimzyanov
Denis Galimzyanov ble født i Russland, 7. mars 1987. Den raske rytteren ble profesjonell i 2008 på storsatsningen Katusha. Før det hadde han kjørt på et mindre russisk lag. Galimzyanov har holdt seg trofast til Katusha, og går inn i sitt fjerde år for laget. Vi har troa på at Galimzyanov vil slå skikkelig gjennom neste år. Derfor har vi puttet han på en 5.plass over utenlandske ryttere vi tror slår gjennom denne sesong.
Mange gode resultater
Denis Galimzyanov er en typisk sprinter. I fjor kjørte han inn gode resultater fra start til mål. Tilslutt endte det med 17 topp 10 plasseringer, men den eneste seieren kom på en lagtempo i Vuelta a Burgos. Sesongen endte med fire pallplasser, og en god del fjerde- og femteplasser. Galimzyanov har ofte vært den beste av de nest beste.
Selv om han hadde mange gode resultater i fjor, og hadde et par fine resultater årene før, var det først under Vuelta a España vi fikk øynene opp for han. Der blandet han seg inn helt i toppen. Han kjørte kun 13 etapper før han måtte gi seg. På disse 13 etappene dro han med seg fem topp 10 plasseringer. Alle etappene endte i massespurt. Hans beste resultat var en fjerdeplass, hvor han blant annet spurtslo Allan Davis, Freire, Hushovd og Bennati.
Hjelp fra Cipollini
Galimzyanov mangler kun det siste lille før han begynner å vinne ritt, og vi tror han vil klare det neste år. En av grunnene til at vi har troa på russeren er en av hans hjelpere neste sesong. Den tidligere supersprinteren og verdensmesteren Mario Cipollini skal hjelpe sprinterne i Katusha-laget neste sesong. Det at Cipollini vet hvordan man vinner sykkelritt er det liten tvil om. Om han kan lære bort triks, og kan gjøre Galimzyanov litt tøffere, kan samarbeidet ende med suksess. Som sagt mangler Galimzyanov bare litt på å være helt i toppen, og vi tror at samarbeidet med Cipollini kan gjøre at han kommer seg helt opp i verdenseliten.
Etappeseier i Grand Tour?
Neste år vil Galimzyanov helt sikkert kapre mange gode plasseringer. Han debuterer i Tour Down Under, og vil sammen med Trusov være de raskeste på Katusha-laget. Kanskje kan han vise seg frem allerede her. Ellers har han lov til å håpe på en etappeseier i en Grand Tour. Det kan fort bli for tøft å vinne en etappe i Tour de France, men hvis han kjører Giroen eller Vueltan er det fullt mulig å vinne en etappe. Spørsmålet er om han får nok hjelp fra laget. Laget er nemlig ikke bygget for spurter, men med mange kjøresterke ryttere kan han i alle fall få hjelp til å komme langt opp i feltet. Kanskje er også VM i Danmark et håp for russeren. Kanskje vil han gjøre det samme som sin ”mentor” Cipollini gjorde i 2002.
Vi tror i alle fall på et godt år, og at han skal få sitt definitive gjennombrudd.
Hva tror dere Galimzyanov kan gjøre neste år? Kan Cipollini gjøre han om til en superstjerne?
Mange gode resultater
Denis Galimzyanov er en typisk sprinter. I fjor kjørte han inn gode resultater fra start til mål. Tilslutt endte det med 17 topp 10 plasseringer, men den eneste seieren kom på en lagtempo i Vuelta a Burgos. Sesongen endte med fire pallplasser, og en god del fjerde- og femteplasser. Galimzyanov har ofte vært den beste av de nest beste.
Selv om han hadde mange gode resultater i fjor, og hadde et par fine resultater årene før, var det først under Vuelta a España vi fikk øynene opp for han. Der blandet han seg inn helt i toppen. Han kjørte kun 13 etapper før han måtte gi seg. På disse 13 etappene dro han med seg fem topp 10 plasseringer. Alle etappene endte i massespurt. Hans beste resultat var en fjerdeplass, hvor han blant annet spurtslo Allan Davis, Freire, Hushovd og Bennati.
Hjelp fra Cipollini
Galimzyanov mangler kun det siste lille før han begynner å vinne ritt, og vi tror han vil klare det neste år. En av grunnene til at vi har troa på russeren er en av hans hjelpere neste sesong. Den tidligere supersprinteren og verdensmesteren Mario Cipollini skal hjelpe sprinterne i Katusha-laget neste sesong. Det at Cipollini vet hvordan man vinner sykkelritt er det liten tvil om. Om han kan lære bort triks, og kan gjøre Galimzyanov litt tøffere, kan samarbeidet ende med suksess. Som sagt mangler Galimzyanov bare litt på å være helt i toppen, og vi tror at samarbeidet med Cipollini kan gjøre at han kommer seg helt opp i verdenseliten.
Etappeseier i Grand Tour?
Neste år vil Galimzyanov helt sikkert kapre mange gode plasseringer. Han debuterer i Tour Down Under, og vil sammen med Trusov være de raskeste på Katusha-laget. Kanskje kan han vise seg frem allerede her. Ellers har han lov til å håpe på en etappeseier i en Grand Tour. Det kan fort bli for tøft å vinne en etappe i Tour de France, men hvis han kjører Giroen eller Vueltan er det fullt mulig å vinne en etappe. Spørsmålet er om han får nok hjelp fra laget. Laget er nemlig ikke bygget for spurter, men med mange kjøresterke ryttere kan han i alle fall få hjelp til å komme langt opp i feltet. Kanskje er også VM i Danmark et håp for russeren. Kanskje vil han gjøre det samme som sin ”mentor” Cipollini gjorde i 2002.
Vi tror i alle fall på et godt år, og at han skal få sitt definitive gjennombrudd.
Hva tror dere Galimzyanov kan gjøre neste år? Kan Cipollini gjøre han om til en superstjerne?
lørdag 8. januar 2011
6. plass - Greg Van Avermaet
Greg Van Avermaet er et etablert navn i sykkelsporten, allikevel mangler han en virkelig storseier. Selv om dte virker som at han har vært en del av sykkelsirkuset i en liten evighet, så er han kun 25 år (født 17. mai 1985). Han er en klassikerrytter med en vass spurt, men har hverken vunnet noen klassikere eller semiklassikere så langt i karrieren. Et lagbytte skal forhåpentligvis sørge for at klassikerseieren endelig kommer.
Bedre syklist enn han var fotballspiller
Greg Van Avermaet var opprinnelig fotballspiller, og han var ganske talentfull på fotballbanen. Tilslutt ebbet fotballkarrieren hans litt ut og faren hans foreslo at han skulle begynne med sykling. Han hørte på sin far, og sykkel har vist seg å bli et rimelig lukrativt karrierevalg. I 2005 kjørte han for et lite belgisk lag, og overbeviste større lag med god kjøring. Det ble 7. plass i U23 utgaven av Flandern Rundt, 15. plass i U23 utgaven av Liege-Bastogne-Liege og etappeseier i Triptyque des Barrages. Etter sesongen fikk han kontrakt med Bodysol - Win for Life - Jong Vlaanderen, hvor han ble lagkamerat med andre belgiske talenter som Jürgen Roelandts, Dominique Cornu, Kennye De Ketele og Jelle Vanendert. Det var et godt valg, for han kjørte inn mange fine resultater for laget, med blant annet seier i Internationale Wielertrofee Jong Maar Moedig, andreplass på en etappe i Giro delle Regioni og andreplass i U23 utgaven av Paris-Tours.
Proff i Lotto-laget
I 2007 ble han proff i Predictor-Lotto (som i dag heter OmegaPharma-Lotto). Han ble en umiddelbar suksess med fire seiere. Seierene kom riktignok ikke de største rittene, men etappeseier i Tour of Oman, Tour de Wallonie og seiere i endagsrittene Rund um die Hainleite og Memorial Rik Van Steenbergen er meget sterkt for en førsteårs proff. Vel så imponerende var hans tredjeplass i Ronde van het Groene Hart, fjerdeplass i Nokere Koerse og ikke minst hans 8. plass i Vattenfall Cyclassics. Han tok med andre ord nivået ekstremt rakst, og leverte fra første rit som proff. 2008-sesongen ble enda bedre, og er så langt karrierens beste sesong. Han ble nummer tre sammenlagt i Tour of Qatar, treer i E3 Prijs Vlaanderen, nummer 8 i Flandern Rundt, nummer 2 i Belgia Rundt, nummer fire på en etappe i Sveits Rundt, fikk en etappeseier og andreplass i sammendraget i Tour de Wallonie, etappeseier i Tour de l'Ain, etappeseier og poengtrøye i Spania Rundt og en flott 17. plass i den harde VM-løypa i Varese. Altså en sesong full av høydepunkter, men som manglet en stor klassikerseier.
To litt tamme sesonger
Jevnt og godt er også stikkordet for hans to siste sesonger, men han er faktisk uten seiere i både 2009 og 2010. I 2009 var en fjerdeplass i Omloop Het Nieuwsblad høydepunktet. Fjorårssesongen var trøblete. Han fant ikke formen tidlig i sesongen, samtidig som han mistrivdes litt i OmegaPharma-Lotto. Han var på utkikk etter et nytt lag, og det var først etter at han i juni signerte for BMC at det begynte å løsne for Van Avermaet. Han fikk en tredjeplass på den sjuende etappen i Sveits Rundt og gjennomførte et godt Spania Rundt. I VM viste han seg virkelig frem og imponerte stort. Han både angrep, satt fart på feltet og tauet i front for Gilbert, og endte tilslutt på 5. plass. Det var et ritt hvor han virkelig fikk vist frem hva som bor i han. Han brukte den gode VM-formen til å sikre seg 16. plass i både Paris-Tours og Lombardiet Rundt.
Stadig mer utpreget klassikertype
Til tross for sin unge alder har Greg Van Avermaet allerede forandret seg en del som syklist. Han har alltid sett på seg selv som en klassikerrytter, men tidlig i karrieren var han vel så kjent for sin gode spurt. Nå viser han frem spurten stadig sjeldnere, samtidig som han kjører sterkere og sterkere i kuperte ritt. Han har gått fra å vinne poengtrøya i Spania Rundt til å kjøre like godt i Lombardiet Rundt som i Paris-Tours. Han blir en stadig mer utpreget klassikerrytter, som kan takle de aller fleste klassikerne. Han kan kjøre sterkt i alt fra Milan-Sanremo til Falndern Rundt til Ardenner-klassikerene, men det er snart på tide å virkelig være med i kampen om seieren i noen av disse rittene. Så langt har han ikke vært helt med når kampen om seieren i disse rittene har blitt utkjempet. Vi tror klassikerseieren kan komme i år. Han fikk en opptur i fjor høst og sammen med lagskifte tror vi at det vil gi han den ekstra motivasjonen som trengs for å nå toppen.
Må bli tøffere
Neste år dropper Van Avermaet Paris-Roubaix, men kjører så godt som alle brosteins-semiklassikerne og Flandern Rundt. I tillegg skal han kjøre Milan-Sanremo og Ardenner-klassikerene (se hele programmet her). Problemet til Van Avermaet er at han ikke liker å kjøre i nervøse og stressede felt. Han liker ikke posisjonskamper og spisse albuer. Det er rimelig uvanelige bekymringer for belgiere, for de er vanligvis oppvokst med å kjøre slike ritt. Nå skal det sies at Van Avermaet ikke kommer fra Flanderen, men han har allikevel kjørt mange ritt i det område. Fysisk sett har han alle forutsetninger for å lykkes i brosteinsritt. Han er utholden, akselerasjonssterk og tåler lange ritt meget godt. Han må rett og slett bli tøffere og bedre i felt for å ta steget opp på toppen av pallen. Kanskje kan han lære litt om dette av Karsten Kroon, Marcus Burghardt eller George Hincapie, som blir hans nye lagmkamerater i BMC. Det er nok denne "redselen" for tøff posisjonskamp og spisse albuer som også har gjort at han stadig sjeldnere melder seg på i massespurter. Han er mentalt sett ikke skapt for å være spurter.
Som sagt er det bare en ting som er godt nok for Van Avermaet neste år, og det er en seier det virkelig smaker fugl av. En seier i Milan-Sanremo, Flandern Rundt, en Ardenner-klassiker, VM, Paris-Tours eller Lombardiet Rundt vil være å ta et steg fremover i karrieren. Skulle han ikke klare det vil han stå omtrent på stedet hvil nok en sesong. Presset er stort, utfordringene gigantiske, men vi tror at han klarer det. I et BMC lag som har flere klassikerprofiler med en karriere på vei nedover enn oppover, vil Van Avermaet være et friskt pust. For det er slett ikke mye skal til før han kan stå øverst på pallen i de største rittene.
Blir dette Van Avermaets store år? Hvilke klassiker tror du han har størst sjanse til å vinne?
Bedre syklist enn han var fotballspiller
Greg Van Avermaet var opprinnelig fotballspiller, og han var ganske talentfull på fotballbanen. Tilslutt ebbet fotballkarrieren hans litt ut og faren hans foreslo at han skulle begynne med sykling. Han hørte på sin far, og sykkel har vist seg å bli et rimelig lukrativt karrierevalg. I 2005 kjørte han for et lite belgisk lag, og overbeviste større lag med god kjøring. Det ble 7. plass i U23 utgaven av Flandern Rundt, 15. plass i U23 utgaven av Liege-Bastogne-Liege og etappeseier i Triptyque des Barrages. Etter sesongen fikk han kontrakt med Bodysol - Win for Life - Jong Vlaanderen, hvor han ble lagkamerat med andre belgiske talenter som Jürgen Roelandts, Dominique Cornu, Kennye De Ketele og Jelle Vanendert. Det var et godt valg, for han kjørte inn mange fine resultater for laget, med blant annet seier i Internationale Wielertrofee Jong Maar Moedig, andreplass på en etappe i Giro delle Regioni og andreplass i U23 utgaven av Paris-Tours.
Proff i Lotto-laget
I 2007 ble han proff i Predictor-Lotto (som i dag heter OmegaPharma-Lotto). Han ble en umiddelbar suksess med fire seiere. Seierene kom riktignok ikke de største rittene, men etappeseier i Tour of Oman, Tour de Wallonie og seiere i endagsrittene Rund um die Hainleite og Memorial Rik Van Steenbergen er meget sterkt for en førsteårs proff. Vel så imponerende var hans tredjeplass i Ronde van het Groene Hart, fjerdeplass i Nokere Koerse og ikke minst hans 8. plass i Vattenfall Cyclassics. Han tok med andre ord nivået ekstremt rakst, og leverte fra første rit som proff. 2008-sesongen ble enda bedre, og er så langt karrierens beste sesong. Han ble nummer tre sammenlagt i Tour of Qatar, treer i E3 Prijs Vlaanderen, nummer 8 i Flandern Rundt, nummer 2 i Belgia Rundt, nummer fire på en etappe i Sveits Rundt, fikk en etappeseier og andreplass i sammendraget i Tour de Wallonie, etappeseier i Tour de l'Ain, etappeseier og poengtrøye i Spania Rundt og en flott 17. plass i den harde VM-løypa i Varese. Altså en sesong full av høydepunkter, men som manglet en stor klassikerseier.
To litt tamme sesonger
Jevnt og godt er også stikkordet for hans to siste sesonger, men han er faktisk uten seiere i både 2009 og 2010. I 2009 var en fjerdeplass i Omloop Het Nieuwsblad høydepunktet. Fjorårssesongen var trøblete. Han fant ikke formen tidlig i sesongen, samtidig som han mistrivdes litt i OmegaPharma-Lotto. Han var på utkikk etter et nytt lag, og det var først etter at han i juni signerte for BMC at det begynte å løsne for Van Avermaet. Han fikk en tredjeplass på den sjuende etappen i Sveits Rundt og gjennomførte et godt Spania Rundt. I VM viste han seg virkelig frem og imponerte stort. Han både angrep, satt fart på feltet og tauet i front for Gilbert, og endte tilslutt på 5. plass. Det var et ritt hvor han virkelig fikk vist frem hva som bor i han. Han brukte den gode VM-formen til å sikre seg 16. plass i både Paris-Tours og Lombardiet Rundt.
Stadig mer utpreget klassikertype
Til tross for sin unge alder har Greg Van Avermaet allerede forandret seg en del som syklist. Han har alltid sett på seg selv som en klassikerrytter, men tidlig i karrieren var han vel så kjent for sin gode spurt. Nå viser han frem spurten stadig sjeldnere, samtidig som han kjører sterkere og sterkere i kuperte ritt. Han har gått fra å vinne poengtrøya i Spania Rundt til å kjøre like godt i Lombardiet Rundt som i Paris-Tours. Han blir en stadig mer utpreget klassikerrytter, som kan takle de aller fleste klassikerne. Han kan kjøre sterkt i alt fra Milan-Sanremo til Falndern Rundt til Ardenner-klassikerene, men det er snart på tide å virkelig være med i kampen om seieren i noen av disse rittene. Så langt har han ikke vært helt med når kampen om seieren i disse rittene har blitt utkjempet. Vi tror klassikerseieren kan komme i år. Han fikk en opptur i fjor høst og sammen med lagskifte tror vi at det vil gi han den ekstra motivasjonen som trengs for å nå toppen.
Må bli tøffere
Neste år dropper Van Avermaet Paris-Roubaix, men kjører så godt som alle brosteins-semiklassikerne og Flandern Rundt. I tillegg skal han kjøre Milan-Sanremo og Ardenner-klassikerene (se hele programmet her). Problemet til Van Avermaet er at han ikke liker å kjøre i nervøse og stressede felt. Han liker ikke posisjonskamper og spisse albuer. Det er rimelig uvanelige bekymringer for belgiere, for de er vanligvis oppvokst med å kjøre slike ritt. Nå skal det sies at Van Avermaet ikke kommer fra Flanderen, men han har allikevel kjørt mange ritt i det område. Fysisk sett har han alle forutsetninger for å lykkes i brosteinsritt. Han er utholden, akselerasjonssterk og tåler lange ritt meget godt. Han må rett og slett bli tøffere og bedre i felt for å ta steget opp på toppen av pallen. Kanskje kan han lære litt om dette av Karsten Kroon, Marcus Burghardt eller George Hincapie, som blir hans nye lagmkamerater i BMC. Det er nok denne "redselen" for tøff posisjonskamp og spisse albuer som også har gjort at han stadig sjeldnere melder seg på i massespurter. Han er mentalt sett ikke skapt for å være spurter.
Som sagt er det bare en ting som er godt nok for Van Avermaet neste år, og det er en seier det virkelig smaker fugl av. En seier i Milan-Sanremo, Flandern Rundt, en Ardenner-klassiker, VM, Paris-Tours eller Lombardiet Rundt vil være å ta et steg fremover i karrieren. Skulle han ikke klare det vil han stå omtrent på stedet hvil nok en sesong. Presset er stort, utfordringene gigantiske, men vi tror at han klarer det. I et BMC lag som har flere klassikerprofiler med en karriere på vei nedover enn oppover, vil Van Avermaet være et friskt pust. For det er slett ikke mye skal til før han kan stå øverst på pallen i de største rittene.
Blir dette Van Avermaets store år? Hvilke klassiker tror du han har størst sjanse til å vinne?
Abonner på:
Innlegg (Atom)
