For øyeblikket foregår Tour de Langkawi i Malaysia. Løpet er kanskje ikke det mest kjente, men er det største sykkelrittet i Asia. Løpet har blitt arrangert siden 1996, og består av 10 etapper. Og selv om ikke løpet er veldig kjent, er det kjente navn som har vunnet her, og som har vunnet sine første seire som profesjonelle i akkurat dette løpet. Blant vinnerne av løpet sammenlagt finner vi Paolo Lanfranchi (eneste som har vunnet to ganger), Chris Horner, Tom Danielson, Anthony Charteau og Jose Rujano. Listen over vinnerne av den grønne trøya er minst like imponerende. Jeg nevner bare Paolo Bettini (ble også nummer to i sammendraget), Robert Hunter, Graeme Brown (to ganger), Steffen Radochla, Alberto Loddo og Aurelien Clerc. Faktisk fikk Paolo Bettini sin profesjonelle debut i løpet i 1997, og ble nummer to på en etappe. Og alle vet hvor suksessfull hans karriere ble.
Så det er altså mange gode ryttere som har deltatt i dette rittet, og gjort det bra, relativt tidlig i sin karriere. I 1998 var rittet relativt nytt, men det var da en av verdens mest fremtredende ryttere det siste tiåret fikk sin første seier som profesjonell. Jeg snakker om Alessandro Petacchi, som har vunnet utrolige 147 seire i sin karriere. Han fikk sin første seier her, og etter det har karrieren skutt rett til værs. I årets utgave vant Andrea Guardini, italieneren som sykler for Farnese Vini-Neri, de to første etappene. Da begynte italienske medier å sammenligne han med Petacchi, kanskje desperate etter en ny verdensklassesptrinter. Men kanskje er det noe i det. Langkawi er i alle fall et sted hvor mange gode ryttere har prestert godt i starten av sin karriere, og kanskje kommer noen av årets deltakere til å vokse frem til å bli verdensstjerner. Kanskje sitter den nye Petacchi eller Bettini i feltet.
I denne utgaven er det kjørt fire etapper. Som nevnt vant Guardini de to første. Marcel Kittel vant den tredje foran Manan og Guardini. Den fjerde etappen var av det mer kuperte slaget og Takeaki Ayabe stakk av med seieren og leder sammendraget. Det gjenstår 6 etapper av rittet.
onsdag 26. januar 2011
mandag 24. januar 2011
Norges beste sykkellag!
Team Hitec Products - UCK er det høyest rangerte norske sykkellaget. Det profesjonelle norske UCI-registrerte laget, er på årets første UCI-ranking rangert som det 6. beste laget i verden. Målrettet arbeid over tid, sammen med signeringen av en av verdens beste syklister har gitt dem denne posisjonen.
En av verdens beste syklister klar for laget
Kommende sesong ser lovende ut for laget. Inn har nemlig en av verdens beste kvinnelige syklister kommet. Emma Johansson har blant annet verdenscupseiere, èn VM-bronsje og ett OL-sølv på CV-en. Den svenske stjernen har i flere år vært med på å dominere internasjonal kvinnesykling. De to siste sesongene har hun endt på andreplass i verdenscupen sammenlagt, mens hun for øyeblikket er ranket som den fjerde beste kvinnelige syklisten på UCIs ranking. Aldri før har en syklist med en så imponerende merittliste syklet på et norsk lag. Johansson vil selvsagt være soleklar kaptein for det norske laget i årets viktigste sykkelritt. Hun er en garantist for seiere og topplasseringer, og vil være ekstremt viktig for laget. Ikke bare for å bringe hjem resultater laget kan være stolte av, men hennes rutine og erfaringer vil være gull verdt for de unge norske syklistene.
Flere norske talenter får sjansen
For Johanssons innkomst er ikke den eneste forandringen Team Hitec Products - UCK har gjort før årets sesong. De har også satset tyngre på norske talenter enn noen gang tidligere. I fjor var 7 av lagets 15 syklister norske, mens det i år er 8 nordmenn i en stall som totalt teller 11 syklister. I tillegg til nevnte Johansson og de norske syklsitene er det svenske Sara Mustonen og tyske Lisa
Brennauer som utgjør laget. De norske syklistene er rutinerte Tone Hatteland (bildet), Kristine Saastad, Emile Moberg, Lise Nøstvold, Frøydis Wærstad, Cecilie Sæterøy Johansen, Johanne Bergseth og Marie Voreland. De tre sistnevnte er nye i laget og de anses alle som noen av de mest talentfulle kvinnelige syklistene i Norge. Med disse signeringene er Team Hitec Products - UCK blitt et slags forbedret norsk (U23)landslag. Laget vil sørge for at de norske talentene vil få matching på det nivået som trengs for å bli enda bedre, samtidig som de får lære, kjøre og trene med en av verdens beste syklister. Dette bør være ideelt for norsk kvinnesykling, noe som igjen vil gagne Team Hitec Products - UCK på sikt. Forhåpentligvis vil vi om noen år få norske kvinner som kniver om seiere i de største rittene. Det er en stund siden sist det skjedde, men dette laget jobber hardt for at vi snart vil få oppleve det igjen.
Hvor viktig er Team Hitec Products - UCK for utviklingen av norsk kvinnesykling? Tror dere laget klarer å fostre fremtidige norske verdensmestere?
Norsk kvinnesykling i vinden
I skyggen av den eksplosive veksten i norsk herresykling har kvinnesyklingen sakte, men sikkert bygget seg opp i Norge. Det blir stadig bedre felt i N
orgescupen, og flere og flere kvinner begynner å sykle. Viktigst av alt ,i hvert fall for toppidretten, så har de unge og lovende norske sykkelkvinnene blitt tatt godt vare på. NCF har hatt et sterkt fokus på kvinnene, og programmet for det norske U23 landslaget har vært rimelig innholdsrikt. Flere av våre største talenter har fått mulighet til å teste seg ut mot internasjonal motstand med flagget på brystet. I tillegg til NCFs satsing har det også vokst frem norske lag, som sikrer de beste norske kvinnesyklistene god matching. Best i klassen har de vært i Ullensaker cykleklub (UCK). I 2009 klarte sykkelklubben på rekordtid å bygge opp et kvinnelig UCI-registrert lag. Fra første dag og frem til i dag har laget vokst seg større og større.
En av verdens beste syklister klar for laget
Kommende sesong ser lovende ut for laget. Inn har nemlig en av verdens beste kvinnelige syklister kommet. Emma Johansson har blant annet verdenscupseiere, èn VM-bronsje og ett OL-sølv på CV-en. Den svenske stjernen har i flere år vært med på å dominere internasjonal kvinnesykling. De to siste sesongene har hun endt på andreplass i verdenscupen sammenlagt, mens hun for øyeblikket er ranket som den fjerde beste kvinnelige syklisten på UCIs ranking. Aldri før har en syklist med en så imponerende merittliste syklet på et norsk lag. Johansson vil selvsagt være soleklar kaptein for det norske laget i årets viktigste sykkelritt. Hun er en garantist for seiere og topplasseringer, og vil være ekstremt viktig for laget. Ikke bare for å bringe hjem resultater laget kan være stolte av, men hennes rutine og erfaringer vil være gull verdt for de unge norske syklistene.
Flere norske talenter får sjansen
For Johanssons innkomst er ikke den eneste forandringen Team Hitec Products - UCK har gjort før årets sesong. De har også satset tyngre på norske talenter enn noen gang tidligere. I fjor var 7 av lagets 15 syklister norske, mens det i år er 8 nordmenn i en stall som totalt teller 11 syklister. I tillegg til nevnte Johansson og de norske syklsitene er det svenske Sara Mustonen og tyske Lisa
Hvor viktig er Team Hitec Products - UCK for utviklingen av norsk kvinnesykling? Tror dere laget klarer å fostre fremtidige norske verdensmestere?
søndag 23. januar 2011
Slik tapte Matthew Goss Tour Down Under
Det er dessverre ingen gode bilder fra spurten på nettet, så det er litt vanskelig å se hva som faktisk skjer i spurten. Vi skal allikevel se på hvordan Matthew Goss klarte å tape hele Tour Down Under 2011 med ca en halv sykkellengde.
Dagens spurt var uvanlig kontrollert. Team Sky kjørte et langt opptrekkstog, noe vi stadig sjeldnere ser i de store rittene. Grunnen til at Team Sky var totalt overlegne og styrte alt de siste kilometerne, skyldtes at de andre storlagene hadde brukt opp mye krefter tidligere på etappen. For de andre lagene som pleier å kjempe om de fremste plassene i spurtene, som HTC, Garmin, Rabobank og OmegaPharma-Lotto, hadde brukt mye krefter på å hente inn tidlige utbrudd før de innlagte spurtene. De hadde brent av kruttet på å kjempe om bonussekundene som kunne gitt deres kapteiner en mulighet til å vinne sammnelagt. Team Sky hadde ingen som kunne vinne sammendraget før denne etappen, og overlot derfor all kjøring og spurting på de innlagte spurtene til de andre lagene. På den siste runden profiterte de på det. Opp den lille bakken på runden, ca 3 kilometer fra mål, kom Skys tog opp på høyresiden av feltet. De hadde mange menn som hadde mye krefter igjen. Derifra og til mål hadde de full kontroll på feltet, og de andre måtte kjempe om plassene bak Skys tog.
Skulder mot skulder
Mannen som var mest observant på Team Skys manøver var Saxo Banks JJ Haedo. Da Sky toget fosset forbi han i bakken var han rask til å kaste seg inn på hjulet deres. Posisjonen rett bak Team Sky var meget populær, noe Haedo fikk merke på kroppen. For Greipel ønsket seg plassen hans og prøvde å kapre den. Haedo hadde ingen planer om å gi fra seg plassen, og argentineren var sterkest i skulder mot skulder duellen. Dermed var Greipel ute av kampen om seieren. Neste utfordrer var Mark Renshaw, som hadde Matthew Goss på hjul. Takket være bonussekunder tidligere på etappen var Goss i en slik posisjon at første- eller andreplass på etappen ville gitt han sammenlagtseiren. Dette visste Renshaw da han gikk inn i en skulder mot skulder duell med Haedo. I motsetning til Greipel kom Renshaw på venstresiden av Haedo, noe som var lurt.
For den siste svingen, ca 400-500 meter fra mål, var en venstresving. Så selv om Haedo igjen gikk seirene ut av en skulder mot skulder duell, så fikk Renshaw plass på innsiden. Han presset seg frem helt inne ved gjerdett og kom helt i tet. Det kunne vært det optimale opptrekket for Goss, men australieneren fulgte ikke lagkameratens bakhjul. Hvorfor er det vanskelig å si, men en blanding av at han var sliten og at han var redd for å bli sperret inne, er naturlige forklaringer. Han safet litt med andre ord, noe som kostet han sammenlagtseieren. Istedenfor å følge Renshaw blir Goss liggende bak Haedo. Det er ikke noe sjakktrekk, for Haedo har ikke særlig mye trøkk i beina, og klarer aldri å utfordre Team Sky. Det er allikevel ikke langt unna at Team Sky klarer å ødelegge såpass mye for seg selv at Goss allikevel får en andreplass. For i det Renshaw kommer som et skudd blir Greg Henderson litt overivrig. Han går på feil side av lagkameraten sin når han skal passere han, samtidig som samme lagkamerat ( han som ligger foran Henderson) slår av på tempoet. Dermed må Henderson kjøre "en omvei" rundt sin egen lagkamerat, før han igjen kommer seg foran Swift. Den uheldige manøveren blir ikke avgjørende og Team Sky klarer å ta en dobbelseier.
Litt for "feig"
Matthew Goss er ikke langt unna andreplassen på etappen, som ville gitt sammenlagtseieren, men fordi han velger å ikke ta risikoen på å følge Renshaw når han forserer langs med gjerdet, kommer han litt for langt bak. I dag lå alt til rette for Goss. Laget hans jobbet strålende og opptrekket var perfekt. Det eneste som manglet var den nødvendige farten og smartnessen fra Goss sin side. Jeg er rimelig sikker på at denne spurten kommer til å kværne rundt i hode til Matthew Goss i lang tid fremover, for her hadde han en alle tiders mulighet til å vinne sin største seier noensinne.
Dagens spurt var uvanlig kontrollert. Team Sky kjørte et langt opptrekkstog, noe vi stadig sjeldnere ser i de store rittene. Grunnen til at Team Sky var totalt overlegne og styrte alt de siste kilometerne, skyldtes at de andre storlagene hadde brukt opp mye krefter tidligere på etappen. For de andre lagene som pleier å kjempe om de fremste plassene i spurtene, som HTC, Garmin, Rabobank og OmegaPharma-Lotto, hadde brukt mye krefter på å hente inn tidlige utbrudd før de innlagte spurtene. De hadde brent av kruttet på å kjempe om bonussekundene som kunne gitt deres kapteiner en mulighet til å vinne sammnelagt. Team Sky hadde ingen som kunne vinne sammendraget før denne etappen, og overlot derfor all kjøring og spurting på de innlagte spurtene til de andre lagene. På den siste runden profiterte de på det. Opp den lille bakken på runden, ca 3 kilometer fra mål, kom Skys tog opp på høyresiden av feltet. De hadde mange menn som hadde mye krefter igjen. Derifra og til mål hadde de full kontroll på feltet, og de andre måtte kjempe om plassene bak Skys tog.
Skulder mot skulder
Mannen som var mest observant på Team Skys manøver var Saxo Banks JJ Haedo. Da Sky toget fosset forbi han i bakken var han rask til å kaste seg inn på hjulet deres. Posisjonen rett bak Team Sky var meget populær, noe Haedo fikk merke på kroppen. For Greipel ønsket seg plassen hans og prøvde å kapre den. Haedo hadde ingen planer om å gi fra seg plassen, og argentineren var sterkest i skulder mot skulder duellen. Dermed var Greipel ute av kampen om seieren. Neste utfordrer var Mark Renshaw, som hadde Matthew Goss på hjul. Takket være bonussekunder tidligere på etappen var Goss i en slik posisjon at første- eller andreplass på etappen ville gitt han sammenlagtseiren. Dette visste Renshaw da han gikk inn i en skulder mot skulder duell med Haedo. I motsetning til Greipel kom Renshaw på venstresiden av Haedo, noe som var lurt.
For den siste svingen, ca 400-500 meter fra mål, var en venstresving. Så selv om Haedo igjen gikk seirene ut av en skulder mot skulder duell, så fikk Renshaw plass på innsiden. Han presset seg frem helt inne ved gjerdett og kom helt i tet. Det kunne vært det optimale opptrekket for Goss, men australieneren fulgte ikke lagkameratens bakhjul. Hvorfor er det vanskelig å si, men en blanding av at han var sliten og at han var redd for å bli sperret inne, er naturlige forklaringer. Han safet litt med andre ord, noe som kostet han sammenlagtseieren. Istedenfor å følge Renshaw blir Goss liggende bak Haedo. Det er ikke noe sjakktrekk, for Haedo har ikke særlig mye trøkk i beina, og klarer aldri å utfordre Team Sky. Det er allikevel ikke langt unna at Team Sky klarer å ødelegge såpass mye for seg selv at Goss allikevel får en andreplass. For i det Renshaw kommer som et skudd blir Greg Henderson litt overivrig. Han går på feil side av lagkameraten sin når han skal passere han, samtidig som samme lagkamerat ( han som ligger foran Henderson) slår av på tempoet. Dermed må Henderson kjøre "en omvei" rundt sin egen lagkamerat, før han igjen kommer seg foran Swift. Den uheldige manøveren blir ikke avgjørende og Team Sky klarer å ta en dobbelseier.
Litt for "feig"
Matthew Goss er ikke langt unna andreplassen på etappen, som ville gitt sammenlagtseieren, men fordi han velger å ikke ta risikoen på å følge Renshaw når han forserer langs med gjerdet, kommer han litt for langt bak. I dag lå alt til rette for Goss. Laget hans jobbet strålende og opptrekket var perfekt. Det eneste som manglet var den nødvendige farten og smartnessen fra Goss sin side. Jeg er rimelig sikker på at denne spurten kommer til å kværne rundt i hode til Matthew Goss i lang tid fremover, for her hadde han en alle tiders mulighet til å vinne sin største seier noensinne.
Meyer med sammenlagtseieren takket være Team Sky dobbel!
Det ble en dramatisk og ytterst spennende sisteettappe i Tour Down Under. I teorien kunne fire ryttere vinne uten at de gikk inn i brudd. Det var sammenlagtleder Cameron Meyer, HTC-rytteren Matthew Goss og Rabobank duoen Laurens Ten Dam og Michael Matthews. Garmin, som hadde ledertrøya med Meyer innså at deres mulighet til å vinne sammenlagt var å gi spurterne færrest mulige bonussekunder å kjempe mellom. Derfor angrep de med den ene rytteren etter den andre. Dette for å blokkere bonussekundene på de to innlagte spurtene. Taktikken fungerte sånn halvveis. De ble kjørt inn gang på gang, men slet i hvertfall ut HTC-laget, noe som skulle sette sitt preg på sluttspurten. Men på den første spurten var det duket for første oppgjør mellom de store sprinterne. Mark Cavendish kjørte opptrekk for Goss, som måtte se Michael Matthews foran seg over linja. Goss klarte å ta andreplassen, mens Greipel tok tredjeplassen. Dermed var både Goss og Matthews nærmere Meyer i sammendraget. De bonussekundene sørget for at det hadde holdt med en andreplas i mål for Goss for å vinne sammnelagt.
På den andre innlagte spurten var det en del lag som hadde litt rot i sysakene, for da var det en del forvirrede opptrekkere som kjørte over linja først. Med andre ord var det ingen av de som kjempet om sammenlagtseieren som tok noen bonussekunder der. Mot slutten av rittet måtte HTC og Rabobank ta ansvar for å kjøre inn utbryterne og brukte opp mange mann på det. Et lag som ikke hadde noe håp om sammenlagtseier, og som dermed hadde hatt en rolig reise midt i feltet, var Team Sky. I siste lille motbakke kom de med sitt store opptrekkstog. De forserte hele feltet, og derifra og inn lå de i front. De utnyttet rett og slett de andre lagenes ville kamp om sammenlagtseieren for å sikre seg best mulig utgngspunkt for å sikre seg etappeseieren. Men HTCs opptrekker Mark Renshaw hadde på ingen måte tenkt til å gi opp håpet om både etappeseier og sammenlagtseier for hans lagkamerat Matthew Goss. Han kjempet en intens kamp med JJ Haedo for å få hjulet til Team Skys tog. Da han tapte duellen med Haedo startet han like godt spurten, men da hadde Goss mistet konsentrasjonen litt og mistet bakhjulet hans. Renshaw kjørte et strålende opptrekk og på det meste hadde han et luke på 10 meter ned til resten av feltet. Hadde Goss hatt hjulet hans ville han vunnet sammendraget. Men Goss ble kjempende bak, og ble slått av Sky duoen Ben Swift og Greg Henderson. Dermed ble Goss nummer tre på etappen, bare noen få centimeter bak andreplassen, og nummer to sammenlagt. Cameron Meyer vant sammendraget takket være Team Skys fantastiske sluttspurt.
Resultater:
1. Ben Swift
2. Greg Henderson
3. Matthew Goss
4. Robbi McEwen
5. JJ Haedo
Sammenlagt:
1. Cameron Meyer
2. Matthew Goss
3. Ben Swift
4. Michael Matthews
5. Laurens Ten Dam
PS 1: Det skjedde veldig mye på slutten av etappen, noe vi skal prøve å oppsummere bedre i en spurtanalyse senere i dag, så få med deg den!
PS 2: Alexander Kristoff punkterte med 4 runder (ca 16 kilometer) igjen til mål og kom derfor ikke høyere opp en 66. plass.
Er dere skuffet over Goss sin avslutning eller unner dere Meyer sammenlagtseieren? Og viser årets Tour Down Under at Greipel og OmegaPharma-Lotto går en skuffende sesong i møte?
På den andre innlagte spurten var det en del lag som hadde litt rot i sysakene, for da var det en del forvirrede opptrekkere som kjørte over linja først. Med andre ord var det ingen av de som kjempet om sammenlagtseieren som tok noen bonussekunder der. Mot slutten av rittet måtte HTC og Rabobank ta ansvar for å kjøre inn utbryterne og brukte opp mange mann på det. Et lag som ikke hadde noe håp om sammenlagtseier, og som dermed hadde hatt en rolig reise midt i feltet, var Team Sky. I siste lille motbakke kom de med sitt store opptrekkstog. De forserte hele feltet, og derifra og inn lå de i front. De utnyttet rett og slett de andre lagenes ville kamp om sammenlagtseieren for å sikre seg best mulig utgngspunkt for å sikre seg etappeseieren. Men HTCs opptrekker Mark Renshaw hadde på ingen måte tenkt til å gi opp håpet om både etappeseier og sammenlagtseier for hans lagkamerat Matthew Goss. Han kjempet en intens kamp med JJ Haedo for å få hjulet til Team Skys tog. Da han tapte duellen med Haedo startet han like godt spurten, men da hadde Goss mistet konsentrasjonen litt og mistet bakhjulet hans. Renshaw kjørte et strålende opptrekk og på det meste hadde han et luke på 10 meter ned til resten av feltet. Hadde Goss hatt hjulet hans ville han vunnet sammendraget. Men Goss ble kjempende bak, og ble slått av Sky duoen Ben Swift og Greg Henderson. Dermed ble Goss nummer tre på etappen, bare noen få centimeter bak andreplassen, og nummer to sammenlagt. Cameron Meyer vant sammendraget takket være Team Skys fantastiske sluttspurt.
Resultater:
1. Ben Swift
2. Greg Henderson
3. Matthew Goss
4. Robbi McEwen
5. JJ Haedo
Sammenlagt:
1. Cameron Meyer
2. Matthew Goss
3. Ben Swift
4. Michael Matthews
5. Laurens Ten Dam
PS 1: Det skjedde veldig mye på slutten av etappen, noe vi skal prøve å oppsummere bedre i en spurtanalyse senere i dag, så få med deg den!
PS 2: Alexander Kristoff punkterte med 4 runder (ca 16 kilometer) igjen til mål og kom derfor ikke høyere opp en 66. plass.
Er dere skuffet over Goss sin avslutning eller unner dere Meyer sammenlagtseieren? Og viser årets Tour Down Under at Greipel og OmegaPharma-Lotto går en skuffende sesong i møte?
lørdag 22. januar 2011
Ventoso med en noe overraskende etappeseier
Francisco Ventoso vant den tøffe etappen til Willunga. Han kom i mål foran Michael Matthews og Matthew Goss. Med det knappet Goss en del inn på sammenlagtleder Cameron Meyer, men ikke nok til å ta ifra han ledertrøya. Uoffisielt er han 8 sekunder bak Meyer før morgendagens siste etappe. Skulle Goss vinne den etappen, Meyer komme utenfor topp 3 på etappen og heller ikke klare å hente noen bonussekunder på de innlgate spurtene, vil Goss vinne sammenlagt.
Uoffisielle resultater:
1. Francisco Ventoso
2. Michael Matthews
3. Matthew Goss
PS: ca 1:40 ut i denne videoen kan dere se at Mark Cavendish drar feltet. Det er ikke noe man ser hver dag.
Uoffisielle resultater:
1. Francisco Ventoso
2. Michael Matthews
3. Matthew Goss
PS: ca 1:40 ut i denne videoen kan dere se at Mark Cavendish drar feltet. Det er ikke noe man ser hver dag.
fredag 21. januar 2011
Meyer med etappeseier og sammenlagtledelse
I dag gikk det inn et 4-manns stort utbrudd. Etappen ble vunnet av australske Cameron Meyer, som også overtok sammenlagtledelsen i rittet. 24 sekunder bak Meyer kom hovedfeltet anført av Matthew Goss.
Resultater:
1. Cameron Meyer
2. Thomas De Gendt s.t
3. Laurens Ten Dam +0.03
4. Matthew Wilson +0.10
5. Matthew Goss +0.24
29. Alexander Kristoff +0.24
Resultater:
1. Cameron Meyer
2. Thomas De Gendt s.t
3. Laurens Ten Dam +0.03
4. Matthew Wilson +0.10
5. Matthew Goss +0.24
29. Alexander Kristoff +0.24
torsdag 20. januar 2011
Fjorårstreer får ikke kjøre årets Tour de France
I dag annonserte ASO (arrangøren bak Tour de France) hvilke lag som skal delta i Tour de France 2011. De 18 ProTour-lagene var alle forhåndskvalifisert, så alle de lagene med norske sykkelproffer i deltar. I tillegg til de 18 forhåndskvalifiserte lagene, ble det i dag utdelt 4 wildcards. Siden Frankrike bare har ett lag i Protouren var det forventet at flere franske Pro Continentallag (andredivisjons lag) skulle få invitasjoner. Rykter om at Team Geox overraskende nok skulle bli vraket har svirret en stund. I dag ble dette bekreftet.
Casper istedenfor Menchov
For det var kun franske lag som fikk wildcard. De fire franske lagene som får kjøre Touren takket være wildcard er Cofidis, Europcar, FDJ og Saur-Sojasun. Det er ingen overraskelse at de tre førstnevnte fikk plass. De er også sportslig kvalifisert, slik jeg vurderer det. At Saur-Sojasun fikk wildcard var mer overraskende, og om de er sportslig kvalifisert er et spørsmål det er vanskeligere å svare på. Slik jeg ser det er Team Geox med Menchov, Sastre og Cobo Acebo i spissen et mer interessant lag enn Sour-Sojasun, som har Casper, Coppel og Joly som sine "stjerner". ASO har ikke kommet med noen offisiel argumentasjon til utvelgelsen, men jeg tror nok at det er flere politiske enn sportslige grunner til deres valg.
Vil bygge opp fransk sykkelsport
Det eneste Prudhomme (rittsjef) har sagt om utvelgelsen er at wildcardene er fordelt slik de er "på bakgrunn av ASOs valg om å støtte fransk sykkelsport". En merkelig uttalelse spør du meg. Er det verdens største sykkelarrangørs jobb å bygge opp fransk sykkelsport? Selvsagt vil de profitere på at sykkelinteressen er på topp i Frankrike, i og med at Tour de France er deres største ritt, men de skal vel først og fremst sørge for at Tour de France blir best mulig? Slik jeg ser det hadde Touren blitt hakket mer interessant og spennende med Geox på start. Mest trolig kommer ikke Contador til start, og når Menchov, som var nærmest Schleck i fjor (sett bort ifra Contador) ikke stiller, blir det få seriøse utfordrere til Schleck. Om Andy Schleck ikke tuller det til for seg selv så ligger veien til seier vidåpen.
Den eneste forklaringen til valget jeg halvveis kunne kjøpt var historien til lageier Gianetti. Dette var mannen bak Saunier Duval, som for noen år siden brakte skam over Tour de France da Pielpoli og Ricco ble tatt for doping. Skal vi legge til grunn at Prudhomme snakker sant så er ikke denne historien grunnen til at laget blir utelatt. Tilslutt legger jeg til at jeg synes det er litt overrakende at wildcardene deles ut allerede nå. I fjor ble ikke wildcard-lagene annonsert før i slutten av mars. Det hadde ikke vært unaturlig om arrangøren hadde ønsket å se hva de aktuelle wildcard-lagene hadde prestert tidlig i sesongen før de tok sitt endelige valg. Men som sagt tror jeg nok at dette er et valg tatt på politiske grunnlag, ikke sportslige. Det går til syvende og sist utover oss som følger Touren. Vi får ikke et like godt ritt som vi kunne fått.
Hva synes dere om ASOs valg av wildcard-lag og Prudhommes "forsvaring" av valget?
Casper istedenfor Menchov
For det var kun franske lag som fikk wildcard. De fire franske lagene som får kjøre Touren takket være wildcard er Cofidis, Europcar, FDJ og Saur-Sojasun. Det er ingen overraskelse at de tre førstnevnte fikk plass. De er også sportslig kvalifisert, slik jeg vurderer det. At Saur-Sojasun fikk wildcard var mer overraskende, og om de er sportslig kvalifisert er et spørsmål det er vanskeligere å svare på. Slik jeg ser det er Team Geox med Menchov, Sastre og Cobo Acebo i spissen et mer interessant lag enn Sour-Sojasun, som har Casper, Coppel og Joly som sine "stjerner". ASO har ikke kommet med noen offisiel argumentasjon til utvelgelsen, men jeg tror nok at det er flere politiske enn sportslige grunner til deres valg.
Vil bygge opp fransk sykkelsport
Det eneste Prudhomme (rittsjef) har sagt om utvelgelsen er at wildcardene er fordelt slik de er "på bakgrunn av ASOs valg om å støtte fransk sykkelsport". En merkelig uttalelse spør du meg. Er det verdens største sykkelarrangørs jobb å bygge opp fransk sykkelsport? Selvsagt vil de profitere på at sykkelinteressen er på topp i Frankrike, i og med at Tour de France er deres største ritt, men de skal vel først og fremst sørge for at Tour de France blir best mulig? Slik jeg ser det hadde Touren blitt hakket mer interessant og spennende med Geox på start. Mest trolig kommer ikke Contador til start, og når Menchov, som var nærmest Schleck i fjor (sett bort ifra Contador) ikke stiller, blir det få seriøse utfordrere til Schleck. Om Andy Schleck ikke tuller det til for seg selv så ligger veien til seier vidåpen.
Den eneste forklaringen til valget jeg halvveis kunne kjøpt var historien til lageier Gianetti. Dette var mannen bak Saunier Duval, som for noen år siden brakte skam over Tour de France da Pielpoli og Ricco ble tatt for doping. Skal vi legge til grunn at Prudhomme snakker sant så er ikke denne historien grunnen til at laget blir utelatt. Tilslutt legger jeg til at jeg synes det er litt overrakende at wildcardene deles ut allerede nå. I fjor ble ikke wildcard-lagene annonsert før i slutten av mars. Det hadde ikke vært unaturlig om arrangøren hadde ønsket å se hva de aktuelle wildcard-lagene hadde prestert tidlig i sesongen før de tok sitt endelige valg. Men som sagt tror jeg nok at dette er et valg tatt på politiske grunnlag, ikke sportslige. Det går til syvende og sist utover oss som følger Touren. Vi får ikke et like godt ritt som vi kunne fått.
Hva synes dere om ASOs valg av wildcard-lag og Prudhommes "forsvaring" av valget?
U23-verdensmesteren viser styrke
Det er sikkert en del av dere som vært litt skuffet over ikke å ha sett regjerende U23 verdensmester Michael Matthews sitt navn høyt oppe på resultatlistene de siste dagene. Så langt har hjemmeyndlingen holdt en rimelig anonym profil i rittet. Når det i dag ble en litt hardere etappe var Matthews ustoppelig. Kraftspurteren var klart sterkest i motbakkespurten til mål og vant med god margin. På andreplass kom Andre Greipel, som så langt ikke har klart å overbevise oss om at han er en vinner på dette nivået. Matthew Goss, som punkterte og måtte bytte sykkel ca 15 kilometer fra mål, gjorde en heroisk innsats og ble tilslutt nummer tre. Det holdt til å overta sammenlagtledelsen i rittet. Som sagt var dette den mest kuperte etappen så langt i rittet. Kun de sterkeste spurterne klarte å henge med helt i front, mens en del ikke-spurtere også markerte seg sterkt i dag. I morgen og på søndag er det flate spurtetapper, mens det på lørdag er rittets mest kuperte etappe. Fullstendige resultater ser dere på denne linken.
Resultater:
1. Michael Matthews
2. Andre Greipel
3. Matthew Goss
4. Simon Gerrans
5. Luke Roberts
Dagens etappe gjorde at sammendraget har "satt" seg litt. Hvem tror du at vinner Tour Down Under sammenlagt?
Resultater:
1. Michael Matthews
2. Andre Greipel
3. Matthew Goss
4. Simon Gerrans
5. Luke Roberts
Dagens etappe gjorde at sammendraget har "satt" seg litt. Hvem tror du at vinner Tour Down Under sammenlagt?
onsdag 19. januar 2011
Team Skys tredjevalg best i kaoset
Spurten på dagens etappe ble preget av en stor velt. Rittleder Matthew Goss, Mark Cavendish og Tyler Farrar skal ha vært involvert i velten. I tillegg virker det, på resultatlista, som at også Andre Greipel og Chris Sutton i det minste skal ha blitt hindret av velten. Laget som taklet kaoset best var Team Sky. Da de mistet Sutton i velten (det var han de egentlig skulle kjøre for) fortsatte de opptrekket for Greg Henderson. Men Henderson klarte ikke å henge med på den siste kilometeren, så da var det duket for Skys tredjevalg, Ben Swift. Han ble utfordret av Robbie McEwen, men Swift klarte å holde unna for den rutinerte rytteren. McEwen ble nummer to, mens Rabobank fikk en liten opptur med Graeme Browns tredjeplass. Selv om etappeseieren så vidt glapp for McEwen kan han i det minste glede seg over at han er den nye lederen i sammendraget.
Alexander Kristoff kom i mål på en 111. plass 1.24 bak vinneren, så han var nok enten involvert i velten eller ble kraftig hindret av den.
Resultater:
1. Ben Swift
2. Robbie McEwen
3. Graeme Brown
4. Roman Feillu
5. Jurgen Roelandts
Alexander Kristoff kom i mål på en 111. plass 1.24 bak vinneren, så han var nok enten involvert i velten eller ble kraftig hindret av den.
Resultater:
1. Ben Swift
2. Robbie McEwen
3. Graeme Brown
4. Roman Feillu
5. Jurgen Roelandts
tirsdag 18. januar 2011
Slik gikk Matthew Goss til topps
Årets første store massespurt ble rimelig kaotisk. HTC viste at de var det sterkeste laget, men de feilberegnet litt. Opptrekker Renshaw kom for tidlig frem i vinden og Matthew Goss måtte derfor utnytte andre lag for å vinne. Vi skal se nærmere på hvordan han klarte det, og hvorfor Fabio Sabatini (endte i dag på 25. plass) ble helt avgjørende for utfallet av dagens spurt.
OmegaPharma-Lotto for svake
I går skrev vi at vi hadde våre tvil om OmegaPharma kunne klare å kjøre like gode opptrekk som HTC, Sky og Garmin. I dag overbeviste de ikke. Med ca 1 kilometer igjen til målstreken på dagens etappe mistet Greipel sin siste hjelper. Derifra måtte han gjøre jobben på egenhånd. Slik massespurtene har utviklet seg de siste årene og i et felt med så mange klassespurtere, er man nærmest avhengig å ha en hjelper den siste kilometeren som kan ta vind og plassere deg helt i front. I dag hadde ikke Andre Greipel dette, men han klarte seg allikevel bra. Han lå lenge et lite stykke bak, men rett før den siste svingen kjører han seg forbi Ballan og forserer på høyresiden av feltet (til venstre i bildet). Angrepet gjør at han kommer seg opp i en fin posisjon, men det sørger også for at han starter spurten ca 50 meter tidligere enn Matthew Goss. Da har han ikke lenger noe kraft igjen i beina når han kommer på hjulet til Goss med ca 100 meter igjen til mål. Dermed kom han aldri opp på siden av Goss og måtte nøye seg med en andreplass.
Matthew Goss hadde i motsetning til Greipel god hjelp av sitt lag. Han kunne lenge ligge på hjulet til Renshaw og med det ha en konfortabel posisjon. Men HTC feilberegnet opptrekket "med en mann". Med det mener jeg at opptrekket hadde vært perfekt hvis de hadde hatt en mann til foran Goss. For når beina til Renshaw var pinnestive skulle det vært en mann til å åpne spurten, en sisteopptrekker. Når HTC ikke hadde dette måtte Goss heller utnytte at et annet lag, Liquigas, hadde en sisteopptrekker som det sprutet av.
Fabio Sabatini heltavgjørende for utfallet av spurten
Faktisk er det Liquigas sin opptrekker, og det som skjer bak han, som avgjør hele denne spurten. Jeg er ikke hundre prosent sikker på hvem han er. Kommentatoren sier at det er Elia Viviani, men det kan jeg garantere at det ikke er. Jeg er rimelig sikker på at det er Fabio Sabatini, men det kan også være Simone Ponzi. For enkelhetsskyld går vi utifra at det er Sabatini. Hvis dere går 4:28 ut i videoen så kommer dere til den nest siste svingen, og det er der opptrekket til Sabatini starter. Han kommer helt ytterst og har en Liquigas-rytter på bakhjulet (som ikke er Viviani!). Han tråkker så voldsomt til at lagkameraten ikke klarer å holde bakhjulet hans og Alessandro Ballan overtar det som skal vise seg å være bakhjulet som sikrer Goss seieren. Ballan ligger en stund på bakhjulet og blir kjørt godt opp i feltet. Robbie McEwen ser faren og ønsker seg Sabatinis bakhjul. I en spurt er McEwen mye mer rutinert og tøffere enn Ballan, og det er derfor ikke noen overraskelse at han rimelig enkelt "stjeler" Sabatinis bakhjul fra den tidligere verdensmesteren. Det som er litt mer overraskende er at McEwen mister bakhjulet like raskt og enkelt som han vant det. Mest trolig fordi han ikke hadde samme fart som Sabatini da italieneren kom forbi han, og dermed klarte ikke McEwen å ligge helt oppi bakhjulet hans. Goss, som på sin side var meget oppmerksom på det som kom bakfra, smatt over til høyre, "presset" McEwen ut fra bakhjulet til Sabatini, "hvilte" seg der noen meter før han smalt til på egenhånd og vant overlegent.
Slik jeg ser det vant Goss dagens etappe fordi laget ga han en god posisjon og fordi han var den som var mest våken da Sabatini kom som et lyn bakfra. Både Ballan og McEwen hadde sjansen på seieren i dag, siden de hadde bakhjulet som viste seg å gi dagens beste posisjon ut på oppløpet, men de var hverken våkne eller raske nok til å utnytte det. Men McEwen viste en del lovende takter. Selv om han hadde et stykke frem til de to i teten, så skyldtes det at han hadde marginene litt imot seg. Først så "presset" Goss seg inn på bakhjulet til Sabatini før McEwen rakk å komme seg tett innpå det. Da måtte McEwen ut i vinden og tapte fart. Han kom seg allikevel inn på hjulet til Goss, men før han rakk å komme seg tett innpå dagens vinner, så smatt Greipel inn foran, og presset på ny McEwen ut i vinden. Da tapte han igjen fart, men til tross for at det ble mye nesten for McEwen så klarte han å ta tredjeplassen. Når han får en dag eller to til med "match-trening" tror jeg han kommer til å få et bedre overblikk og posisjonere seg enda bedre. Med den fysiske formen han nå viser kan det da tenkes at han slår til med en etappeseier.
Men i dag var det altså på mange måter Fabio Sabatini som avgjorde spurten. Hvem hadde trodde det?
OmegaPharma-Lotto for svake
I går skrev vi at vi hadde våre tvil om OmegaPharma kunne klare å kjøre like gode opptrekk som HTC, Sky og Garmin. I dag overbeviste de ikke. Med ca 1 kilometer igjen til målstreken på dagens etappe mistet Greipel sin siste hjelper. Derifra måtte han gjøre jobben på egenhånd. Slik massespurtene har utviklet seg de siste årene og i et felt med så mange klassespurtere, er man nærmest avhengig å ha en hjelper den siste kilometeren som kan ta vind og plassere deg helt i front. I dag hadde ikke Andre Greipel dette, men han klarte seg allikevel bra. Han lå lenge et lite stykke bak, men rett før den siste svingen kjører han seg forbi Ballan og forserer på høyresiden av feltet (til venstre i bildet). Angrepet gjør at han kommer seg opp i en fin posisjon, men det sørger også for at han starter spurten ca 50 meter tidligere enn Matthew Goss. Da har han ikke lenger noe kraft igjen i beina når han kommer på hjulet til Goss med ca 100 meter igjen til mål. Dermed kom han aldri opp på siden av Goss og måtte nøye seg med en andreplass.
Matthew Goss hadde i motsetning til Greipel god hjelp av sitt lag. Han kunne lenge ligge på hjulet til Renshaw og med det ha en konfortabel posisjon. Men HTC feilberegnet opptrekket "med en mann". Med det mener jeg at opptrekket hadde vært perfekt hvis de hadde hatt en mann til foran Goss. For når beina til Renshaw var pinnestive skulle det vært en mann til å åpne spurten, en sisteopptrekker. Når HTC ikke hadde dette måtte Goss heller utnytte at et annet lag, Liquigas, hadde en sisteopptrekker som det sprutet av.
Fabio Sabatini heltavgjørende for utfallet av spurten
Faktisk er det Liquigas sin opptrekker, og det som skjer bak han, som avgjør hele denne spurten. Jeg er ikke hundre prosent sikker på hvem han er. Kommentatoren sier at det er Elia Viviani, men det kan jeg garantere at det ikke er. Jeg er rimelig sikker på at det er Fabio Sabatini, men det kan også være Simone Ponzi. For enkelhetsskyld går vi utifra at det er Sabatini. Hvis dere går 4:28 ut i videoen så kommer dere til den nest siste svingen, og det er der opptrekket til Sabatini starter. Han kommer helt ytterst og har en Liquigas-rytter på bakhjulet (som ikke er Viviani!). Han tråkker så voldsomt til at lagkameraten ikke klarer å holde bakhjulet hans og Alessandro Ballan overtar det som skal vise seg å være bakhjulet som sikrer Goss seieren. Ballan ligger en stund på bakhjulet og blir kjørt godt opp i feltet. Robbie McEwen ser faren og ønsker seg Sabatinis bakhjul. I en spurt er McEwen mye mer rutinert og tøffere enn Ballan, og det er derfor ikke noen overraskelse at han rimelig enkelt "stjeler" Sabatinis bakhjul fra den tidligere verdensmesteren. Det som er litt mer overraskende er at McEwen mister bakhjulet like raskt og enkelt som han vant det. Mest trolig fordi han ikke hadde samme fart som Sabatini da italieneren kom forbi han, og dermed klarte ikke McEwen å ligge helt oppi bakhjulet hans. Goss, som på sin side var meget oppmerksom på det som kom bakfra, smatt over til høyre, "presset" McEwen ut fra bakhjulet til Sabatini, "hvilte" seg der noen meter før han smalt til på egenhånd og vant overlegent.
Slik jeg ser det vant Goss dagens etappe fordi laget ga han en god posisjon og fordi han var den som var mest våken da Sabatini kom som et lyn bakfra. Både Ballan og McEwen hadde sjansen på seieren i dag, siden de hadde bakhjulet som viste seg å gi dagens beste posisjon ut på oppløpet, men de var hverken våkne eller raske nok til å utnytte det. Men McEwen viste en del lovende takter. Selv om han hadde et stykke frem til de to i teten, så skyldtes det at han hadde marginene litt imot seg. Først så "presset" Goss seg inn på bakhjulet til Sabatini før McEwen rakk å komme seg tett innpå det. Da måtte McEwen ut i vinden og tapte fart. Han kom seg allikevel inn på hjulet til Goss, men før han rakk å komme seg tett innpå dagens vinner, så smatt Greipel inn foran, og presset på ny McEwen ut i vinden. Da tapte han igjen fart, men til tross for at det ble mye nesten for McEwen så klarte han å ta tredjeplassen. Når han får en dag eller to til med "match-trening" tror jeg han kommer til å få et bedre overblikk og posisjonere seg enda bedre. Med den fysiske formen han nå viser kan det da tenkes at han slår til med en etappeseier.
Men i dag var det altså på mange måter Fabio Sabatini som avgjorde spurten. Hvem hadde trodde det?
Matthew Goss best igjen
Matthew Goss vant den første etappen i Tour Down Under. HTC-rytteren ble trukket opp av Mark Renshaw og vant etappen med en drøy sykkellengdes margin. På andreplass kom Andre Greipel. Robbie McEwen kapret tredjeplassen. Det var en tøff spurt i slak motbakke, men Goss viste at han utvilsomt er i best form av alle rytterne så tidlig i sesongen. Nå blir det spennende å se om HTC kjører for Goss på alle etappene slik at han øker sjansene for å vinne rittet sammenlagt eller om laget også ønsker å gi Mark Cavendish en mulighet til å spurtslå Andre Greipel. For Alexander Kristoff ble det ingen god dag og han endte på 86. plass. Alessandro Ballan ble beste BMC-rytter på en 7. plass. Kristoff kom forøvrig i mål fem plasseringer bak Lance Armstrong.
Resultater:
1. Matthew Goss
2. Andre Greipel
3. Robbie McEwen
4. Chris Sutton
5. Elia Viviani
Fullstendig resultatliste finner dere på denne linken.
Resultater:
1. Matthew Goss
2. Andre Greipel
3. Robbie McEwen
4. Chris Sutton
5. Elia Viviani
Fullstendig resultatliste finner dere på denne linken.
Goss seiret igjen
Goss vant den første etappen i Tour Down Under. Han vant foran tidligere lagkamerat Andre Greipel og landsmannen Robbie McEwen. Sutton og Viviani fulgte på plassene deretter. Kristoff kom ikke topp ti.
Mer kommer senere i dag
Mer kommer senere i dag
mandag 17. januar 2011
Nå starter moroa for alvor!
I kveld/i morgen tidlig starter Tour Down Under. Riktignok ble det kjørt et kriteriumsritt på søndag, men det er først nå den offisielle delen av det australske Protour-rittet begynner. Alle etappene er relativt flate, noe som passer godt når så godt som hele verdenseliten av spurtere stiller til start. Det er kun på den tredje og den femte etappen hvor ryttere som liker kuperte etapper har en mulighet til å kvitte seg med spurterne. Ellers bør det ende i massespurt på den første, andre, fjerde og sjette etappen. Alle etappeprofilene kan dere se hos protours.no.
Noen har flere rittkilometere i beina enn andre
Som sagt er de fleste av verdens beste spurtere på plass i Australia. Det kommer til å bli lenge til så mange gode spurt
ere igjen møtes i en konkurranse, men spørsmålet er hvem som har funnet formen så tidlig i sesongen. Mange av spurterne, som Mark Cavendish, Andre Greipel, Robbie McEwen (bildet) og Tyler Farrar, har ikke kjørt noen ritt siden sesongslutt i fjor. Greg Henderson, Matthew Goss og Michael Matthews derimot er blant dem som har kjørt flere ritt denne måneden. I tillegg kommer en rytter som Elia Viviani som har kjørt en del ritt på velodrom i løpet av vinteren og som med det har mere fartstrening enn de fleste av hans konkurrenter. I tillegg til de vi allerede har nevnt skal man også se opp for raske ryttere som Graeme Brown, Allan Davids, Francesco Chicchi, Dennis Galimzyanov, Fabio Sabatini, Haedo-brødrene, Rojas Gil, Roman Feillu og Jonathan Cantwell. Det er med andre ord mange gode sprintere med. Og da har vi ikke nevnt feltets eneste nordmann, Alexander Kristoff.
Noen har flere rittkilometere i beina enn andre
Som sagt er de fleste av verdens beste spurtere på plass i Australia. Det kommer til å bli lenge til så mange gode spurt
HTC, Sky og Garmin ser sterkest ut
Kristoff får en unik mulighet til å teste seg mot verdens beste sprintere, og forhåpentligvis kan han gi dem skikkelig kamp. Han har potensialet, men vi er redd at laget hans kommer litt til kort mot de store lagene. Det kan fort bety at Kristoff aldri kommer i posisjon til virkelig å kunne utfordre dem. I våre øyne er HTC, Garmin og Team Sky de beste opptrekkslagene som er med. Da har vi ikke glemt at OmegaPharma-Lotto har med et sterkt lag, men vi tror ikke de kan måle seg helt med de andre lagene når det kommer til opptrekk. Dels fordi lagsammensetningen er ny og de trenger litt innkjøring, men mest av alt fordi de mangler den siste finishen på opptrekkstoget, nemlig en sisteopptrekker i verdensklassen. Reynes eller Roelandts kan kanskje ta den oppgaven, men de har ikke så mye erfaring i den rollen i et så celebert selskap. Men det er klart at de kan motbevise oss, det er tross alt et par-tre karer på det laget som gjerne vil slå HTC for å bevise at de burde blitt satset mere på i det amerikanske laget.
Kristoff får en unik mulighet til å teste seg mot verdens beste sprintere, og forhåpentligvis kan han gi dem skikkelig kamp. Han har potensialet, men vi er redd at laget hans kommer litt til kort mot de store lagene. Det kan fort bety at Kristoff aldri kommer i posisjon til virkelig å kunne utfordre dem. I våre øyne er HTC, Garmin og Team Sky de beste opptrekkslagene som er med. Da har vi ikke glemt at OmegaPharma-Lotto har med et sterkt lag, men vi tror ikke de kan måle seg helt med de andre lagene når det kommer til opptrekk. Dels fordi lagsammensetningen er ny og de trenger litt innkjøring, men mest av alt fordi de mangler den siste finishen på opptrekkstoget, nemlig en sisteopptrekker i verdensklassen. Reynes eller Roelandts kan kanskje ta den oppgaven, men de har ikke så mye erfaring i den rollen i et så celebert selskap. Men det er klart at de kan motbevise oss, det er tross alt et par-tre karer på det laget som gjerne vil slå HTC for å bevise at de burde blitt satset mere på i det amerikanske laget.
Ikke bare spurtere
Det er også noen gode ryttere som ikke er spurtere som er med i rittet. Blant de rytterne som må satse på å sprenge feltet på en av de litt mer kuperte etappene finner vi Manuel Cardoso, Jack Bobridge, Michael Rogers, Simon Gerrans, Serguei Ivanov, Alessandro Ballan og Wesley Sulzberger. Disse er nok blant dem som vil prøve seg på noen "sprell" i de få bakkene som er med i rittet, men vi tror en spurter vil vinne sammendraget. Rett og slett fordi bakkene ikke er så harde, de er ikke så mange og det er så mange lag som vil være interessert i å samle feltet til en spurt. Og når alt kommer til alt er det nok spurtduellene de fleste gleder seg mest til. Samtidig som det selvsagt er flere som bare er glade for at de endelig kan si at sykkelsesongen 2011 endelig er i gang. Det virker også til å bli Lance Armstrongs aller siste ritt utenfor USA.
Det er mulig å se oppsummering og høydepunkter fra hver etappe på TV2 Sport og TV2 Sumo hver dag klokka 17.00 og 22.00. Den siste etappen sender de samme kanalene LIVE fra klokka 09.00. På denne siden vil vi satse på å legge ut et kort innlegg om hvordan hver etappe endte tidlig på morgenen, mens vi kommer tilbake med spurtanalyser på ettermiddagene.
Det er også noen gode ryttere som ikke er spurtere som er med i rittet. Blant de rytterne som må satse på å sprenge feltet på en av de litt mer kuperte etappene finner vi Manuel Cardoso, Jack Bobridge, Michael Rogers, Simon Gerrans, Serguei Ivanov, Alessandro Ballan og Wesley Sulzberger. Disse er nok blant dem som vil prøve seg på noen "sprell" i de få bakkene som er med i rittet, men vi tror en spurter vil vinne sammendraget. Rett og slett fordi bakkene ikke er så harde, de er ikke så mange og det er så mange lag som vil være interessert i å samle feltet til en spurt. Og når alt kommer til alt er det nok spurtduellene de fleste gleder seg mest til. Samtidig som det selvsagt er flere som bare er glade for at de endelig kan si at sykkelsesongen 2011 endelig er i gang. Det virker også til å bli Lance Armstrongs aller siste ritt utenfor USA.
Det er mulig å se oppsummering og høydepunkter fra hver etappe på TV2 Sport og TV2 Sumo hver dag klokka 17.00 og 22.00. Den siste etappen sender de samme kanalene LIVE fra klokka 09.00. På denne siden vil vi satse på å legge ut et kort innlegg om hvordan hver etappe endte tidlig på morgenen, mens vi kommer tilbake med spurtanalyser på ettermiddagene.
Hvem tror dere er den raskeste av de raskeste? Kan Greipel slå Cavendish? Og hva kan vi forvente av Alexander Kristoff?
søndag 16. januar 2011
HTC kopierte Team Sky
Tour Down Under startet i dag med Cancer Council Classic. Dagens kriteriumsritt teller riktignok ikke i sammendraget i touren, men det var en fartsfylt og spennende innledning på rittet. På forhånd var det snakket mye om duellen mellom Cavendish og Greipel. De to tidligere kamphanene er for første gang konkurrenter, og siden de ikke alltid har vært verdens beste venner kan man trygt si at rivaliseringen er enorm. I tillegg til de to storspurterne er ryttere som Tyler Farrar, Robbie McEwen og Greg Henderson en del av den imponerende startlista. OmegaPharma-Lotto viste tidlig i dagens ritt at de hadde tenkt til å ta mye ansvar for å samle feltet til en spurt, for å gi Greipel muligheten til å få best mulig start på sin karriere i det belgiske laget. 5-mannsbruddet hadde derfor i realiteten aldri noen mulighet på å holde inn.
Kaotisk spurt
Da de nærmet seg mål var feltet samlet. Lotto, Sky, HTC og Garmin var de dominerende lagene i front, og farten var stor. Faktisk så stor at det ble et par velt. Team Sky gjorde som i fjor og tok kontroll på sisterunden. Men i år ble det ingen stor suksess for laget, for de ofret for mye for å klare å holde på teten. I nestsiste sving ble farten for høy og deres spurter Greg Henderson falt. Det betød at de tre Sky-rytterne i front (som skulle trekke opp Henderson) fikk en liten luke. Han som reagerte raskest var verdens beste opptrekker Mark Renshaw. Han innså faren og med Matthew Goss på hjul tettet han raskt luka til de resterende Sky-rytterne. Mark Cavendish ble litt hindret og trolig litt skremt av Hendersons velt og klarte ikke å følge bakhjulet til lagkameratene. Selv om Sky satt fint i det hadde de mistet sin storspurter og det var lite trøkk igjen i Ben Swift og Chris Sutton (som satt igjen i tet). Dermed ble de et enkelt bytte for HTC-duoen som kunne kopiere Team Skys dobbeltseier fra i fjor. Goss vant foran lagkamerat og superopptrekker Renshaw. Bakfra kom Robbie McEwen i stor fart og kapret tredjeplassen rett foran nesa på italienske Elia Viviani. Komplett resultatliste ser dere på denne linken.
For feltets eneste nordmann, Alexander Kristoff, ble det ingen optimal dag. Hans viktige opptrekker John Murphy var involvert i en velt tidligere i rittet, og selv om han kom tilbake i feltet klarte hverken han eller resten av laget å bringe han i vinnerposisjon. Det endte med en 32. plass, men det er først når Tour Down Under for alvor startet på tirsdag at det gjelder å være i toppen. Det som er helt klart er at HTC går inn i rittet med enorm selvtillit. I tillegg til dagens første- og andremann har de jo tross alt også en Mark Cavendish i bakhånd.
Kan HTC fortsette dominansen i Tour Down Under eller kommer Greipel og de andre spurtkanonene sterkere når rittet starter for alvor?
Kaotisk spurt
Da de nærmet seg mål var feltet samlet. Lotto, Sky, HTC og Garmin var de dominerende lagene i front, og farten var stor. Faktisk så stor at det ble et par velt. Team Sky gjorde som i fjor og tok kontroll på sisterunden. Men i år ble det ingen stor suksess for laget, for de ofret for mye for å klare å holde på teten. I nestsiste sving ble farten for høy og deres spurter Greg Henderson falt. Det betød at de tre Sky-rytterne i front (som skulle trekke opp Henderson) fikk en liten luke. Han som reagerte raskest var verdens beste opptrekker Mark Renshaw. Han innså faren og med Matthew Goss på hjul tettet han raskt luka til de resterende Sky-rytterne. Mark Cavendish ble litt hindret og trolig litt skremt av Hendersons velt og klarte ikke å følge bakhjulet til lagkameratene. Selv om Sky satt fint i det hadde de mistet sin storspurter og det var lite trøkk igjen i Ben Swift og Chris Sutton (som satt igjen i tet). Dermed ble de et enkelt bytte for HTC-duoen som kunne kopiere Team Skys dobbeltseier fra i fjor. Goss vant foran lagkamerat og superopptrekker Renshaw. Bakfra kom Robbie McEwen i stor fart og kapret tredjeplassen rett foran nesa på italienske Elia Viviani. Komplett resultatliste ser dere på denne linken.
For feltets eneste nordmann, Alexander Kristoff, ble det ingen optimal dag. Hans viktige opptrekker John Murphy var involvert i en velt tidligere i rittet, og selv om han kom tilbake i feltet klarte hverken han eller resten av laget å bringe han i vinnerposisjon. Det endte med en 32. plass, men det er først når Tour Down Under for alvor startet på tirsdag at det gjelder å være i toppen. Det som er helt klart er at HTC går inn i rittet med enorm selvtillit. I tillegg til dagens første- og andremann har de jo tross alt også en Mark Cavendish i bakhånd.
Kan HTC fortsette dominansen i Tour Down Under eller kommer Greipel og de andre spurtkanonene sterkere når rittet starter for alvor?
fredag 14. januar 2011
1. plass - Bauke Mollema
Den siste tiden har vi presentert ni ryttere vi har tro på at får sitt gjennombrudd i 2011. Vi har presentert Yoann Offredo, Jan Bakelants, Elia Viviani, Thibaut Pinot, Greg Van Avermaet, Denis Galimzyanov, Diego Ulissi, Michael Matthews og Adam Blythe. Når vi i dag presenterer Bauke Mollema er lista over de 10 utenlandske rytterne vi tror slår igjennom i 2011 komplett.
Klatrer med gode resultater
Bauke Mollema er født 26.11.1986 og er en utpreget klatrer. Nederlenderen er et av Rabobank og Nederlands største fremtidsahåp. Men det var ikke i Rabobank han først fikk sjansen. Hans første år på kontinentalnivå var for Team Löwik Meubelen i 2006. Der kjørte han så sterkt (vant blant annet en etappe i Vuelta a Leon) at han i 2007 kom inn i Rabobank laget. Riktignok "bare" for kontinentallaget til det store nederlandske laget, men det laget er ansett som et av verdens aller beste lag når det kommer til å utvikle storsyklister. Mollema hadde utvilsomt kommet til riktig lag, for han dominerte stort på kontinentalnivå i 2007. Han ble nummer fire på en etappe i Giro delle Regioni, fikk fjerdeplass sammenlagt i Tour du Haut Anjou og Vuelta a Navarra. Så vant han en etappe og sammendraget i Circuito Montañes, før han ble nummer fire sammenlagt i Vuelta a Leon, og sjokkerte mange ved å bli nummer tre sammenlagt i det relativt store og prestisjetunge rittet Tour de l'Ain. Han toppet like godt det fantastiske året ved å bli nummer 2 på tre etapper og vinne sammendraget i Tour de l'Avenir (ungdommens Tour de France). Rittet vant han foran etterhvert så kjente Tony Martin.
Proff
Etter et år som hadde gått over all forventning fikk Mollema kontrakt med Protour-laget til Rabobank før 2008 sesongen. Forventningene var store, og Mollema klarte seg rimelig godt. Han ble nummer 6 sammenlagt i Vuelta a Castilla y Leon. Han fortsatte å kjøre jevnt bra frem til mai. I starten av mai, nærmere bestemt på den femte etappen av Romandiet Rundt, falt han og brakk albuen. Det satt han selvsagt mye tilbake, og sørget for at sesongen ikke ble like bra som både Mollema og laget hadde håpet på. Etter to måneder var han tilbake for fullt, men det var først i slutten av august/starten av september han igjen klarte å levere store resultater. Da fikk han en oppløftende 7. plass sammenlagt i knalltøffe Deutschland-Tour. Til tross for litt skadeproblemer leverte Mollema en veldig god debutsesong for Rabobank. Alt så lyst ut, men 2009 ble en eneste lang nedtur. Uten en eneste topp 10 plassering virket det ikke lenger som at Bauke Mollema var et fremtidig sammenlagthåp.
Sterk kjøring og sykdom
Fjorårssesongen var viktig for Mollema. Han måtte på nytt bevise at han var en av de rytterne Rabobank skulle satse på i fremtiden. Det gjorde han til de grader også. Allerede i februar kjørte han sterkt og ble nummer 5 i Ruta Del Sol, hvor det var veldig mange sterke ryttere på start. Etter det rittet ble han syk, noe som gjorde at han gikk glipp av Paris-Nice. Han slet med sykdom i hele seks uker, og selv om han ble frisk til Ardenner-klassikerene, manglet han konkurransetreningen. Han brukte så Romandiet Rundt som gjennomkjøring før han skulle debutere i en Grand Tour under Italia Rundt. I det rittet presterte han jevnt godt og fikk flere fine etappeplasseringer. Best ble en sjuendeplass på den 14. etappen. Sammenlagt fikk han en meget godkjent 12. plass. Da skal det legges til at han ikke var en del av monsterbruddet som gikk innn med over 12 minutter på hovedfeltet på den 11. etappen, så den fine plasseringen skyldes ene og alene strålende klatring. Han kom tydeligvis ut av Giroen med god form og uten å være totalt nedkjørt, for i Sveits Rundt ble han nummer tre på den 3. etappen. Han hadde så en måned med rittpause, mens Tour de France ble kjørt.
God høstsesong
Selv om han hadde hatt en fin vårsesong var ikke Mollema mett av den grunn. Han kjørte inn til en femteplass på en etappe i Tour de Wallonie, før han kjørte et strålende Polen Rundt. Den dagen Daniel Martin avgjorde Polen Rundt satt Mollema i 9-manns gruppa som kom i mål 20 sekunder bak iren. Neste dag var det endelig Mollemas tur til å være sterkest. Med et angrep i den siste bakken skaffet han seg en luke til feltet og kunne kjøre inn til sin første proffseier, i ensom majestet. Han endte Polen Rundt på 3. plass sammenlagt, kun slått med ti sekunder av Martin og to sekunder av Bole. Han avsluttet sesongen ved å kjøre sterkt i Italia. Først ble han nummer 8 i det mellomharde rittet Gran Piemonte, før han satt farger på Lombardiet Rundt ved å kjøre offensivt. Han endte tilslutt på 13. plass i den italienske klassikeren. 2010 ble sesongen da Bauke Mollema for alvor markerte at han kommer til å kjempe i toppen av storritt de kommende sesongene. Fjorårssesongen var god, men vi tror det bare er starten.
Stort potensialet
For nå har Mollema bevist at han kan havne høyt oppe på sammenlagtlistene i en Grand Tour, han kan vinne kortere etapperitt og i tillegg kjempe om seieren i kuperte endagsritt. Selv om han foreløpig ikke er en stor vinnertype, så er han veldig ofte med i kampen om seieren. Da er det ikke langt opp til det øverste trinnet på podiumet. Mollemas program for første halvdel av sesongen er klart (se hele programmet her) og det ser veldig bra ut. Han skal blant annet kjøre Paris-Nice, Volta a Catalunya, Fleche Wallonne, Liege-Bastogne-Liege og Tour de France. I sistnevnte ritt blir han nok Robert Gesinks høyrehånd i fjellene, men det kan fort være at han får jage en etappeseier. Han har uttalt at å vinne etappen med målgang på Alpe d'Huez ville vært fantastisk. Før Touren kan han levere resultater i flere ritt. Han har kapasitet til å ende topp 3 i både Paris-Nice og Volta a Catalunya. Hva vi kan forvente i Ardenner-klassiekrene er vi derimot litt usikre på. Han er ingen eksplosiv syklist, men i Liege-Bastogne-Liege (som pleier å avgjøres på seighet) kan han kanskje være med å kjempe om seieren. Etter Tour de France venter det også ritt hvor han kan gjøre det bra. Kanskje får han kjøre Spania Rundt som kaptein eller i en fri rolle. Blir det intet Spania Rundt på nederlenderen finnes det mange andre ritt han kan gjøre det godt i. Han har vist at Polen Rundt passer han godt. Det samme bør de kanadiske endagsrittene og Lombaridet Rundt gjøre.
Hvis Mollema får en storseier neste år (det kan være en sammenlagtseier i et etapperitt med Protour-status eller seier i et stort endagsritt), flere gode resultater og klarer å hjelpe Robert Gesink på pallen i Tour de France vil sesongen være meget god. Han er god nok til å klare det, og får han kjøre nok for egne sjanser (han kan fort bli hjelperytter for Gesink og L.L.Sanchez i mange ritt) vil resultatene komme. Han kan sammen med Gesink utgjøre en giftig duo og gjøre savnet av Dennis Menchov mye mindre. For Bauke Mollema er en klaterer og en av de mest spennende rytterne i verden. Så får vi se om dette er året han slår skikkelig gjennom. Det har vi tro på at han gjør!
Har dere troa på Mollema? Hva synes dere om lista generelt? Er det mange der dere tror vil slå gjennom i år eller har vi på ny bommet grovt? Hvilke ryttere savner dere på lista?
Klatrer med gode resultater
Bauke Mollema er født 26.11.1986 og er en utpreget klatrer. Nederlenderen er et av Rabobank og Nederlands største fremtidsahåp. Men det var ikke i Rabobank han først fikk sjansen. Hans første år på kontinentalnivå var for Team Löwik Meubelen i 2006. Der kjørte han så sterkt (vant blant annet en etappe i Vuelta a Leon) at han i 2007 kom inn i Rabobank laget. Riktignok "bare" for kontinentallaget til det store nederlandske laget, men det laget er ansett som et av verdens aller beste lag når det kommer til å utvikle storsyklister. Mollema hadde utvilsomt kommet til riktig lag, for han dominerte stort på kontinentalnivå i 2007. Han ble nummer fire på en etappe i Giro delle Regioni, fikk fjerdeplass sammenlagt i Tour du Haut Anjou og Vuelta a Navarra. Så vant han en etappe og sammendraget i Circuito Montañes, før han ble nummer fire sammenlagt i Vuelta a Leon, og sjokkerte mange ved å bli nummer tre sammenlagt i det relativt store og prestisjetunge rittet Tour de l'Ain. Han toppet like godt det fantastiske året ved å bli nummer 2 på tre etapper og vinne sammendraget i Tour de l'Avenir (ungdommens Tour de France). Rittet vant han foran etterhvert så kjente Tony Martin.
Proff
Etter et år som hadde gått over all forventning fikk Mollema kontrakt med Protour-laget til Rabobank før 2008 sesongen. Forventningene var store, og Mollema klarte seg rimelig godt. Han ble nummer 6 sammenlagt i Vuelta a Castilla y Leon. Han fortsatte å kjøre jevnt bra frem til mai. I starten av mai, nærmere bestemt på den femte etappen av Romandiet Rundt, falt han og brakk albuen. Det satt han selvsagt mye tilbake, og sørget for at sesongen ikke ble like bra som både Mollema og laget hadde håpet på. Etter to måneder var han tilbake for fullt, men det var først i slutten av august/starten av september han igjen klarte å levere store resultater. Da fikk han en oppløftende 7. plass sammenlagt i knalltøffe Deutschland-Tour. Til tross for litt skadeproblemer leverte Mollema en veldig god debutsesong for Rabobank. Alt så lyst ut, men 2009 ble en eneste lang nedtur. Uten en eneste topp 10 plassering virket det ikke lenger som at Bauke Mollema var et fremtidig sammenlagthåp.
Sterk kjøring og sykdom
Fjorårssesongen var viktig for Mollema. Han måtte på nytt bevise at han var en av de rytterne Rabobank skulle satse på i fremtiden. Det gjorde han til de grader også. Allerede i februar kjørte han sterkt og ble nummer 5 i Ruta Del Sol, hvor det var veldig mange sterke ryttere på start. Etter det rittet ble han syk, noe som gjorde at han gikk glipp av Paris-Nice. Han slet med sykdom i hele seks uker, og selv om han ble frisk til Ardenner-klassikerene, manglet han konkurransetreningen. Han brukte så Romandiet Rundt som gjennomkjøring før han skulle debutere i en Grand Tour under Italia Rundt. I det rittet presterte han jevnt godt og fikk flere fine etappeplasseringer. Best ble en sjuendeplass på den 14. etappen. Sammenlagt fikk han en meget godkjent 12. plass. Da skal det legges til at han ikke var en del av monsterbruddet som gikk innn med over 12 minutter på hovedfeltet på den 11. etappen, så den fine plasseringen skyldes ene og alene strålende klatring. Han kom tydeligvis ut av Giroen med god form og uten å være totalt nedkjørt, for i Sveits Rundt ble han nummer tre på den 3. etappen. Han hadde så en måned med rittpause, mens Tour de France ble kjørt.
God høstsesong
Selv om han hadde hatt en fin vårsesong var ikke Mollema mett av den grunn. Han kjørte inn til en femteplass på en etappe i Tour de Wallonie, før han kjørte et strålende Polen Rundt. Den dagen Daniel Martin avgjorde Polen Rundt satt Mollema i 9-manns gruppa som kom i mål 20 sekunder bak iren. Neste dag var det endelig Mollemas tur til å være sterkest. Med et angrep i den siste bakken skaffet han seg en luke til feltet og kunne kjøre inn til sin første proffseier, i ensom majestet. Han endte Polen Rundt på 3. plass sammenlagt, kun slått med ti sekunder av Martin og to sekunder av Bole. Han avsluttet sesongen ved å kjøre sterkt i Italia. Først ble han nummer 8 i det mellomharde rittet Gran Piemonte, før han satt farger på Lombardiet Rundt ved å kjøre offensivt. Han endte tilslutt på 13. plass i den italienske klassikeren. 2010 ble sesongen da Bauke Mollema for alvor markerte at han kommer til å kjempe i toppen av storritt de kommende sesongene. Fjorårssesongen var god, men vi tror det bare er starten.
Stort potensialet
For nå har Mollema bevist at han kan havne høyt oppe på sammenlagtlistene i en Grand Tour, han kan vinne kortere etapperitt og i tillegg kjempe om seieren i kuperte endagsritt. Selv om han foreløpig ikke er en stor vinnertype, så er han veldig ofte med i kampen om seieren. Da er det ikke langt opp til det øverste trinnet på podiumet. Mollemas program for første halvdel av sesongen er klart (se hele programmet her) og det ser veldig bra ut. Han skal blant annet kjøre Paris-Nice, Volta a Catalunya, Fleche Wallonne, Liege-Bastogne-Liege og Tour de France. I sistnevnte ritt blir han nok Robert Gesinks høyrehånd i fjellene, men det kan fort være at han får jage en etappeseier. Han har uttalt at å vinne etappen med målgang på Alpe d'Huez ville vært fantastisk. Før Touren kan han levere resultater i flere ritt. Han har kapasitet til å ende topp 3 i både Paris-Nice og Volta a Catalunya. Hva vi kan forvente i Ardenner-klassiekrene er vi derimot litt usikre på. Han er ingen eksplosiv syklist, men i Liege-Bastogne-Liege (som pleier å avgjøres på seighet) kan han kanskje være med å kjempe om seieren. Etter Tour de France venter det også ritt hvor han kan gjøre det bra. Kanskje får han kjøre Spania Rundt som kaptein eller i en fri rolle. Blir det intet Spania Rundt på nederlenderen finnes det mange andre ritt han kan gjøre det godt i. Han har vist at Polen Rundt passer han godt. Det samme bør de kanadiske endagsrittene og Lombaridet Rundt gjøre.
Hvis Mollema får en storseier neste år (det kan være en sammenlagtseier i et etapperitt med Protour-status eller seier i et stort endagsritt), flere gode resultater og klarer å hjelpe Robert Gesink på pallen i Tour de France vil sesongen være meget god. Han er god nok til å klare det, og får han kjøre nok for egne sjanser (han kan fort bli hjelperytter for Gesink og L.L.Sanchez i mange ritt) vil resultatene komme. Han kan sammen med Gesink utgjøre en giftig duo og gjøre savnet av Dennis Menchov mye mindre. For Bauke Mollema er en klaterer og en av de mest spennende rytterne i verden. Så får vi se om dette er året han slår skikkelig gjennom. Det har vi tro på at han gjør!
Har dere troa på Mollema? Hva synes dere om lista generelt? Er det mange der dere tror vil slå gjennom i år eller har vi på ny bommet grovt? Hvilke ryttere savner dere på lista?
Abonner på:
Innlegg (Atom)