torsdag 18. november 2010

Mer franskt for Ag2r!

Ag2r har hatt en ok sesong. Som mange andre franske lag har de ganske mange seire (19 sykker), men få store seire. Den største oppturen kom på den 14. etappen i Tour de France. Da vant Chrisotphe Riblon etappen til Ax 3 Domaines. Han var den eneste utbryteren som holdt unna for favorittene, og sikret seg en flott soloseier. Uten tvil årets høyepunkt for det franske laget. Ikke overraskende kom de fleste av lagets seire i franske ritt. Faktisk så mange som 14 av de 19 seirene de fikk, erobret de på fransk jord. Sesongen startet strålende for det franske laget. Allerede etter februar måned hadde laget fem seire, blant dem en etappeseier i Tour du Haut Var og sammenlagtseier i Tour Méditerranéen. Begge seierne signert den rutinerte italieneren Rinaldo Nocentini. Etter hvert gikk det dessverre stadig lengre tid mellom hver Ag2r-seier. De fikk allikevel noen halvstore seire, som sammenlagtseieren til Martin Elmiger i 4 Jours de Dunkerque og Anthony Ravards seier i Paris - Bourges.

Med sine fem seire ble Ravard lagets mest vinnende rytter. Selv om han har hatt en god sesong, så er det vel knapt noen som husker det, i og med at alle hans resultater kom i relativt små løp. Da er det nok flere som husker hva lagets stjerne, Nicolas Roche, har gjort. Selv om iren, som har mye å slekte på, ikke fikk noen seire i 2010 fikk han sitt gjennombrudd som tre ukers rytter. Hans 15. plass sammenlagt i Tour de France ble fulgt opp med en 9. plass i Vueltaen. En sterk dobbel. I tillegg fikk han to 3. plasser i Paris-Nice og tredjeplass på den siste etappen i Volta a Catalunya. Et løp han forresten ble nummer 5 i sammenlagt. Det ble også til en 3. plass på en etappe i Romandiet Rundt. Med andre ord en meget sterk sesong av den solide iren. Ellers var det ikke altfor mye å trekke frem av prestasjoner det franske laget stod for i år. Maxim Bouet snek til seg en andreplass på "streikeetappen" i Tour de France (noe som sørget for at i hvert fall Cancellara trakk seg ut av fanklubben hans), mens "onehit"-vidunderet John Gadret slo til med en 3. plass på bakketempoen opp Plan de Corones i Giroen.

Mer franskt
Ag2r har vært et av de mest suksessfulle franske lagene de siste sesongene. Det er fristende å si at det er fordi det er det minst franske av de franske lagene. Det blir det en slutt på nå. For laget har brukt overgangsvinduet til å "forfranske" seg. En del ryttere har dratt, deriblant mange øst-europere, som Efimkin brødrene, Valjavec (vært "dopingutestengt" omtrent hele sesongen), Mandri og Smukulis, mens mange franskmenn er blitt signert. De fleste av dem er rimelige anonyme, mens noen få får pulsen til å stige litte granne. Sebastien Minard kjører alltid offensivt, uten at det resulterer i så alt for mye. Med andre ord typisk fransk. I tillegg kommer Mathieu Perget fra Caisse d'Epargne og den franske "kometen" Jean Christophie Peraud fra OmegaPharma-Lotto. Sistnevnte kan fort bli en viktig hjelper for Nicolas Roche. I tillegg har Ag2r signert den halvveis spennende italieneren Matteo Montaguti. Han har gjort sine saker bra i mindre italienske ritt, og kan vise seg å være en tilvekst laget kan nyte godt av.

For å være ærlig er det ikke Ag2r det laget som har gjort de mest spennende utskiftningene i stallen i år. De har som sagt lagt seg på en noe mer fransk linje, og laget er på papiret noe svekket. De lyktes allikevel med deres hovedoppgave, nemlig å beholde Nicolas Roche. Flere lag, deriblant Team Sky, jaktet den meget spennende rytteren, men franskmennene klarte å holde på han. Det var veldig viktig, for Roche virker til å ha bestemt seg for at han skal etablere seg som en stor sammenlagtrytter. Han skal med andre ord følge i sin fars fotspor.

Roche må dra mye av lasset
Det er i skrivende stund usikkert om Ag2r blir en del av ProTouren neste sesong. De ligger i "vippesonen", hvor de er nødt til å utkonkurrere andre lag for å få en plass. Om de får en plass eller ikke er nok ikke så veldig avgjørende. Med en sterk fransk kjerne og en stjerne som Nicolas Roche skal det uansett mye til for at laget ikke får et wildcard til Tour de France, og flere andre storritt. I de rittene må Nicolas Roche ta mye ansvar for at laget skal vise seg frem. Han er den eneste rytteren i stallen som har potensialet til å kjempe om en av trøyene i de store rittene. I tillegg til Roche har laget mange ryttere som kan vinne enkeltetapper. Ryttere som Ravard, Riblon, Nocentini, Elmiger og Kadri kan alle etapper på en god dag. De kan i tillegg vinne noe mindre franske ritt. Sistnevnte viste seg kraftig frem på slutten av fjorårssesongen, og utvikler han seg videre kan han bli lagets overraskelsesmann.

Neste sesong blir på mange måter veldig lik tidligere sesonger for Ag2r. Det blir om å gjøre og kjøre godt i de litt mindre franske rittene for å kvalifisere seg til de store rittene, hvor Tour de France er toppen av gulrotkaka. De blir nok et av de mest synlig lagene, men mer på grunn av deres offensive kjørestil enn på grunn av strålende resultater. At laget blir mer franskt synes jeg er litt synd. I mine øyne finnes det nok slike lag fra før av. Så får vi se om Ag2r klarer å forbli et av de beste franske lagene. Et av verdens beste blir de definitivt ikke!

Hva synes dere om at Ag2r satser mer på franske ryttere? Kan Nicolas Roche ta steget opp og nærme seg pallen i en Grand Tour?

onsdag 17. november 2010

En god sesong av Euskaltel - kan den neste bli enda bedre?

Nok en god sesong fra Euskaltel
Euskaltel-Euskadi er et av de lagene som alltid er der oppe, uten å dra med seg de aller beste og største seierne. I år har det nok en gang hvert en sesong hvor det har blitt til en del seire i mindre spanske løp, men også i år har det lille ekstra manglet i de største rittene, selv om de har vært svært nære. Som vanlig var lagets gode resultater takket være et par ryttere. Spesielt Igor Anton og Samuel Sanchez viste frem flott kjøring i deler av sesongen. Sesongen startet bra for de oransje baskere med S. Sanchez sin 4.plass i Paris-Nice, før samme mann kjørte inn en 4.plass sammenlagt i Criterium International. Samme mann vant en etappe i hjemmerittet Vuelta al Pais Vasco hvor det endte med en 7.plass sammenlagt. Men det var ikke Sanchez som var Euskaltels bestemann i rittet. Benat Intxausti, som litt tidligere ble nummer fem i GP Miguel Indurain, ble nemlig nummer to i løpet sammenlagt etter stabil, god kjøring. Det så ut som at Intxausti skulle få sitt gjennombrudd denne sesongen. Dessverre ble det bare en seier til i sesongen. Den kom på tempoen i Vuelta a Austrias, hvor han også ble nummer tre sammenlagt. På tempoen ble lagkamerat Jonathan Castoviejo nummer to. Samuel Sanchez derimot hadde bare så vidt begynt. Dagen etter at Vuelta al Pais Vasco var ferdig vant han Klasika Primavera. Så tok han en liten pause før han var tilbake for fullt i Tour de France. Etter et par pallplasser underveis, ble han etter hard kamp mot Denis Menchov nummer fire i sammendraget, noe som kan bli en 3.plass dersom Contador blir fratatt seieren. Dette er den beste Tour de France plasseringen til laget noen gang. Etter Tour de France vant ”Samu” Vuelta a Burgos foran Mosquera Miguez og NIbali. Han ble nummer 6 i både GP Montreal og Giro di Lombardia.

Igor Anton gjorde også en svært god sesong. Tidlig i sesongen ble han nummer to i Vuelta a Castilla y Leon, i et løp han på en av fjelletappene slo både Contador og Mosquera Miguez. Han hadde allerede bevist hva han hadde inne. Anton var kanskje ikke den Euskaltel-rytteren som de fleste hadde størst tro på i klassiker sesongen. Men han var nære på å vinne Fleche-Wallonne og endte til slutt som nummer fire. Han fulgte opp med en flott 6.plass i Liege-Bastogne-Liege. Han vant etappen til Sion i Tour de Romandie, etter at Valverde ble strøket fra listene. I slutten av august begynte løpet som alltid er lagets høydepunkt; Vuelta a España. Og lagets største stjerne hadde brukt opp kreftene i Tour de France. Dermed måtte en ny rytter ta steget opp som kaptein. Og det så det virkelig ut som at Anton skulle gjøre. På den 4.etappen til Valdepeñas de Jaen med en stupbratt bakke til mål, slo Anton konkurrentene og viste etter 3.plassen dagen før at han ville være med i kampen om sammenlagtseieren. Etter den 8.etappen tok han over ledertrøya etter å ha sittet med de beste rytterne opp uhyre bratte bakker til Xorret del Cati. På den første virkelige fjelletappen kjørte han fra resten av konkurrentene og tok et solid grep om trøya. Et par rolige dager i ledertrøya ventet før en tøff 14.etappe. Dessverre for Anton fikk han aldri oppleve den siste tøffe bakken. Han veltet i inngangen til bakken, og måtte gi seg. Sesongen, som fort kunne blitt uhyre suksessfull, ble dermed ”kun” bra for de bakkeglade fra Baskerland. Selv etter at Anton måtte gi seg fikk laget med seg en etappeseier med Mikel Nieve.

Også Koldo Fernandez, Ruben Perez, Gorka Izaguirre Insausti, Egoi Martinez (klatretrøye) og Pablo Urtasun vant løp i 2010.

Som vanlig få utskiftninger
Kun Benat Intxausti (til Movistar) og Sergio De Lis de Andres (legger opp) forlater laget etter årets sesong. I Intxausti mister de et av de aller største etapperittalentene i sporten. De Andres er et mer ubeskrevet blad uten de store merittene.

Inn kommer Mikel Landa Meana og Jon Izaguirre Insausti fra Orbea og Pierre Cazaux fra Francaise des Jeux. I Cazaux får de en ganske ukjent rytter med relativ god kjørestyrke som har gjort det god i flere mindre franske ritt de siste årene. Jon Izaguirre Insausti er broren til Gorka Izaguirre Insausti som også sykler for det baskiske laget. Jon er kun 21 år og er talent i både bakker og på tempo. Landa Meana er også han født i 1989 og som Jon Izaguirre Insausti har han syklet på Orbea de siste to sesongene. Landa Meana er uten tvil et stort talent. Han ble nummer fem i årets Tour de l’Avenir, hvor han ble nummer tre på etappen opp til Risoul og nummer seks på den tøffe etappen til Col du Béal. Han har også kjørt inn til en 5.plass på en etappe i Ronde de l’Isard. Det er uten tvil kommet et par spennende unggutter inn på laget, men om de kan erstatte Benat Intxausti er heller usikkert. Men nok en gang har det altså vært få endringer å spore i de oransje rekker.

Vueltaen besøker Baskerland
Baskerne er blant det mest sykkelglade folket man finner på jorda. Allikevel har ikke Spanias største sykkelløp, Vuelta a España, kjørt gjennom Baskerland på over tretti år. Ifølge sportsavisen Marca går det neste år to etapper i og gjennom regionen. Dermed vil nok Euskaltel være ekstra ivrig på å vise seg frem. Disse etappene kommer til å bli preget av at Euskaltel vil ise seg frem. Kanskje betyr det at laget topper til Vueltaen. Men hvis de kjører som i år, med Samuel Sanchez i Touren og Igor Anton i Vueltaen, har de mulighet på to pallplasseringer i Grand Tourene. Igor Anton har allerede uttalt at han vil vinne Vueltaen neste år, så kanskje skal Sanchez igjen prøve seg i Tour de France. Laget vil uansett plukke med seg mange seire i spanske ritt, og de vil nok også markere seg i de kuperte klassikerne. Euskaltel kan virkelig ta steget opp som et av de aller mest suksessfulle lagene neste år. I tillegg har de flere spennende ryttere, blant annet Sicard og Nieve, som kan få sitt virkelige gjennombrudd allerede neste sesong. For at Euskaltel skal ha en god sesong er de uansett avhenging av at de store stjernene presterer. For bredden i dette laget er relativt liten.

Hva tror dere om Euskaltel-Euskadis lag? Tror du de vil få en suksessfull sesong? Vil noen av talentene blomstre, og vil laget kjøre like offensivt og morsomt som vanlig?

tirsdag 16. november 2010

Er det duket for en "maktkamp" i norsk sykkelsport?

Det skjer ekstremt mye spennende i sykkel-Norge for tiden. Plussbank Cervélo har allerede uttalt at de kommer til å kjøre flere internasjonale ritt neste sesong, og dermed tar skrittet opp på samme nivå som Sparebanken Vest - Ridley og Joker Bianchi. I dag offentliggjør det sistnevnte laget at de bytter navn til Joker Merida. De bytter med andre ord sykkelmerke. I tillegg har de tydeligvis klart å øke budsjettet ganske kraftig, slik at de har hatt mulighet til å utvide stallen fra 8 (de var opprinnelig 9, men Ole Haavardsholm har knapt kjørt et eneste ritt i år) til 12 syklister. De følger altså etter Plussbank Cervélo, som har 11 kontraktsfestede ryttere før 2011.

Like bra virker det ikke til å gå med Sparebanken Vest - Ridley. Laget har ifølge media slitt med å inn nok penger til å fortsette satsingen. Om laget endelig er reddet vet jeg enda ikke. Det er nemlig svært lite informasjon som har kommet ut fra laget. I en aktiv norsk sykkelhøst har rogalandslaget vært som et spøkelse, helt usynlig. Men siden ingen av lagets syklister har funnet seg noe annet lag betyr kanskje det at de i hvert fall kjører som kontinentallag i 2011 også? Team Ringeriks Kraft har heller ikke vært så mye i media, men de har erstattet Christer Jensen (som de sendte til Joker Merida) med tre nye ryttere. Laget består utvilsomt i 2011 også, men det er vel tvilsomt om de vil kjøre særlig mange ritt i utlandet. De har i hvert fall ikke gitt uttrykk for at det er planen deres.

"De tre store"
Det virker altså som at Plussbank Cervélo, Sparebanken Vest - Ridley og Joker Merida skal bli de tre klart største norske lagene neste sesong. Det som er morsomt er at Joker Meridas posisjon som suverent topplag trues. I inneværende sesong var det Sparebanken Vest - Ridley som var det norske laget som samlet inn flest UCI poeng, mens Plussbank Cervélo ga Joker-laget et par uventede smeller på hjemmebane. Når Plussbank Cervélo nå har rustet kraftig opp, med blant annet Lorents Ola Aasvold, mens det virker som at Sparebanken Vest - Ridley får beholde sine ryttere, vil Joker Merida få knalltøff motstand i kampen om å være det beste norske sykkellaget. En tittel de har profilert seg med. Grunnen til at jeg synes det er morsomt er ikke at jeg ikke liker Joker Merida. Tvert imot. Men tanken på at flere norske lag kan prestere på et høyt nivå, og utvikle ryttere til å bli gode nok til å bli proffer, er meget spennende. Kanskje er vi i ferd med å se en utvikling i norsk sykkelsport lik den vi har sett i dansk sykkelsport. Der har det de siste årene vært to-tre relativt jevnbyrdige lag som har knivet om å være best. Det har bidratt til at bredden i dansk sykkel har blitt meget god, samtidig som enere som Fuglesang, Breschel og Anker Sørensen har dukket opp.

En nødvendig utvidelse
Jeg tror utvidelsen Joker Merida nå har gjort er helt avgjørende. Tidligere har laget kunne holdt på "for seg selv" i Europa, og sendt et par-tre ryttere til ritt i Norge, hvor de da har hentet mange seire ganske lett. Det er det blitt en slutt på. Det er ikke lenger slik at de 9 beste hjemlige norske syklistene kjører for Joker Merida. Derfor har de i år slitt med å hevde seg i både norske og utenlandske ritt. Det er de nødt til for å være attraktive. For å være attraktive for nye talentfulle ryttere er de nødt til å ha et godt rittprogram i Europa. Det må til for å kunne sende ryttere ut i proffenes rekker. Samtidig må de kjøre hjem resultater i de viktigste rittene i Norge, siden de fleste sponsorene deres kun opererer i Norge. Da sier det seg selv at de ønsker å se at rytterne på laget blir avbildet i sponsortøyet i diverse norske mediekanaler. Eneste måte de kunne klare å være med på begge fronter, var ved å utvide laget. Det har de nå gjort, og da må de to andre norske lagene fortsette å kjempe hardt for å ta igjen lagets forsprang. Det laget som klarer å utvikle syklistene sine best, og som har nettverket som skal til for å få sendt ut ryttere når de er gode nok til å ta steget opp, vil i fremtiden bli det mest attraktivet.

Snart duket for et norsk Prokontinentallag?
I kjølevannet av Joker Meridas pressetreff i dag har tankene om et norsk prokontinentallag igjen blitt tent. Og for en spennende tanke det er. Dessverre har jeg for øyeblikket ikke særlig tro på at det vil skje med det første. Joker Merida snakker om at det kanskje kan være aktuelt om 2-3 år, men sa de ikke akkurat det samme for et par år siden? Hovedhinderet som må forseres før et slikt lag kan oppstå, er det økonomiske. Da må en skikkelig storaktør av type DNB Nor eller Statoil (finnes selvsagt flere selskaper, men det er et par ofte nevnte eksempler) komme på banen. Enn så lenge virker disse store firmaene til å være for sirumpa til å ta sjansen på et slikt prosjekt. De liker å tråkke i samme stier år etter år, og er så uorginale at de putter pengene sine inn i langrenn og fotball. Å være navnsponsor for et stort sykkellag gir utvilsomt bedre eksponeringseffekt i Europa, enn å ha navnet på klubbdrakta til fotballag som taper mot lag fra Aserbajdsjan og Luxembourg, men desverre har norske medier en forkjærlighet for overbetalte ballsparkere. Det betyr at sposorene er sikret mye profilering i Norge. Å bruke sine penger på noe nytt ser det ut som at de fleste synes at blir for risikablet. Derfor tror jeg dessverre vi må vente i en god del år før et slikt lag blir en realitet. Om noen sponsorer "har baller nok" til å motbevise meg, villle det vært meget gledelig.

mandag 15. november 2010

Hvor står Astana etter tapet av Alberto Contador?

I tiden frem mot sesongstart vil vi presentere alle de store lagene. Vi vil se på sesongen de forskjellige lagene har hatt, hvordan de har gjort det på overgangsmarkedet, og tenke høyt rundt hva vi kan forvente av dem i sesongen som kommer. Det første laget vi ser på er Astana.

Skandaleryttere sørget for gode resultater
Når man skal oppsummere Astanas sesong er det selvsagt vanskelig å komme utenom det faktum at de står oppført med vinneren av Tour de France. Foreløpig. Som alle vet er Alberto Contador under dopingetterforskning. Om Astana vil stå igjen med sammenlagtseieren i Tour de France 2010 i historiebøkene får tiden vise. Det ingen kan ta fra dem var måten de på mesterlig vis klarte å bygge opp et sterkt lag rundt Contador. Før sesongen mistet de en hel drøss med fantastiske Grand Tour ryttere (som Leipheimer, Klöden, Armstrong og Brajkovic). Det så ikke ut som at de hadde klart å hente inn gode nok erstatere, og mange tvilte på om Astana hadde et sterkt nok lag til å hjelpe Contador til sammenlagtseieren. For få tvilte på om Contador var sterk nok til å vinne verdens største sykkelritt, det var styrken på laget som var det store spørsmålstegnet. På nærmest mirkuløst vis klarte de å stable på beina et sterkt nok lag. Daniel Navarro stod til de grader frem. Han hadde tydeligvis fokusert ekstremt på å toppe formen til Touren. Det klarte han, og siden han i tillegg var sterkere enn noen gang tidligere, kjørte han fletta av de fleste. Spesielt i starten av Touren var han fenomenal. Radioshack og Saxo-Bank, som flere eksperter mente at hadde langt sterkere klatrelag enn Astana, ble regelrett smadret av Navarro og resten av Astana gjengen. Måten de klarte å bygge opp "et nytt lag" rundt Contador var meget imponerende.

Det er ikke bare i Tour de France at laget har vist at de er å regne med. Selv om Astana ikke er det laget som har vunnet mest eller vist seg mest frem, har de en tendens til å slå til når det gjelder. Contador har vunnet Volta ao Algarve, Paris-Nice og Castilla y Leon. I tillegg ble han nummer to sammenlagt i Dauphine Libere, og nummer tre i Fleche Wallonne. Alle disse resultatene oppnådde han før han avla den positive dopingprøven, så de vil nok bli stående i all ettertid. Men det er ikke bare Contador som har vunnet store ritt for Astana i år. Maxim Iglinskiy vant Montepaschi Strade Bianche. Enrico Gasparotto vant en etappe i Tirreno-Adriatico, mens Alexandre Vinokourov vant Liege-Bastogne-Liege, Giro del Trentino og en etappe i Tour de France. Det er med andre ord flere syklister som har stått for store prestasjoner og gode resultater, samtidig som det skal legges til at det er flere enn èn på den lista som har vært innblandet i diverse dopingting tidligere. Andre gode resultater fra laget, som det er verdt å merke seg, er Vinokourovs andreplass i Clasica San Sebastian, Gasparottos tredjeplass i Amstel Gold Race og ikke minst bronsemedaljen Allan Davis vant på fellesstarten i VM.

Overgangstapere på nytt?
For andre sesongen på rad mister Astana et helt Grand Tour lag. Denne gangen var det Contador som pakket sine saker og dro til Saxo Bank. med seg på flyttelasset tok han med seg sine spanske klatrekompiser, blant annet Daniel Navarro. Med andre ord så det ut til at Astana for andre året på lag skulle bli en av sesongens tapere på overgangsmarkedet. Men i motsetting til i fjor, har de i år hentet inn flere spennende ryttere. Det største navnet som ankommer det kasakhstanske laget er Roman Kreuziger. Tsjekkeren er ansett som et av de største etappeløps-talentene for tiden. Unggutten har fortsatt til gode å slå skikkelig til i et treukers ritt, men 9. plassen i årets Tour de France viser at han nærmer seg noe stort. Det ble nok litt trangt på Liquigas for Kreuziger (laget har både Basso og Nibali i stallen), og når det åpnet seg opp en kapteinsplass i Astana, valgte Kreuziger å hoppe på den muligheten. Med seg fra Liquigas tok han med seg den spennende kroaten Robert Kiserlovski. Han sjokkerte en hel sykkelverden da han overbevisende tok en 10. plass i Giroen, til tross for å ha lagt ned mye jobb for fortrinnsvis Ivan Basso. Det blir meget spennende å se hva duoen kan utrette neste sesong. De har også fått med seg flere klatresterke ryttere i svenske Fredrik Kessiakoff, franske Remy Di Gregorio, russiske Evgeni Petrov og den uhyre talentfulle Francesco Masciarelli. De kan alle klatre meget godt på sitt beste. I tillegg vil Tomas Vaitkus og Mirco Lorenzetto forsterke klassiker- og spurtlaget til Astana.

Astana går en spennende sesong i møte
Det som blir aller mest spennende å se i 2011 er om Astana klarer å bygge opp et nytt Grand Tour lag. Med rytterne de har hentet inn virker bredden enda bedre enn i år, men de mangler en soleklar ener, slik de hadde i Contador. Vinokourov har uttalt at han ønsker å satse på sammendraget i Tour de France neste sesong. Sammen med Kreuziger skal han prøve å gi Schleck og de andre kamp om seieren. I mine øyne er ikke det noen god plan. Vinokourov er fortsatt kjøresterk, men noen fremtidig vinner av en Grand Tour ser jeg ikke for meg at han er. Den beskrivelsen passer bedre til Roman Kreuziger. Hvis en gammel jukser fratar fremtidenes mann muligheten til å gjøre et godt resultat i Touren, vil det bare være trist. Forhåpentligvis vil vi få se et mer offensivt kjørende Astana neste sesong. Nå har de hentet inn ryttere som må angripe for å vinne sykkelritt. Om de klarer å omstille seg fra å skulle forsvare mye (som de måtte med Contador på laget) til å angripe, blir det spennende å se om de takler.

Det er nok i bakkene Astana må få resultatene. I de flate løpene og i en del av klassierne er laget fortsatt for dårlig. Gasparotto, Lorenzetto, Vaitkus, Iglinskiy brødrene og Davis skremmer ikke vettet av så mange. I hvert fall ikke om Davis ikke har en bedre og mer stabil sesong enn han hadde i år. Hovedmålet for Astana må nok være å få en syklist på pallen i en av de tre Grand Tourene. I tillegg må de jakte etappeseire, og gå for å vinne noen av de mer kuperte klassikerne, som Ardenner klassikerne og Lombardiet Rundt. Jeg tviler på om laget står igjen med en bedre merittliste etter neste år enn de gjør etter årets sesong, men kanskje vinner de noen flere hjerter?

Hva tror dere Astana kan prestere neste sesong? Blir det et spennede lag som man faktisk kan heie på, eller trekker historien deres fortsatt for mye ned til at det er mulig?

På samling med Plussbank Cervélo

Vi var så heldige at vi fikk være med Plussbank Cervélo på samling i helga. Det var ikke en treningssamling (takk gode gud:), men en samling som la fokus på det sosiale. I tillegg var det noen sponsormiddager og sponsoroppdrag. Vi ble kjent med gutta på laget, og det er utvilsomt en flott gjeng! Blir utrolig morsomt å følge dem kommende sesong. Vi skal være med å bidra til at hjemmesiden til laget (plussbankcervelo.no) forhåpentligvis utvikler seg i samme takt som de sportslige prestasjonene. Det blir en utfordring, men med så mange gode syklister kommer det helt sikkert til å skje mye det er verdt å skrive om i løpet av neste sesong. Det kommer til å bli en kanonsesong! Så hva skjedde denne helga? Det kan du lese mer om på http://www.plussbankcervelo.no/nyheter.aspx?id=1702.

PS: Bildet er tatt av Fædrelandsvennens journalist Kristian Fjelstad. Les hans sak om Plussbank Cervélo på http://www.fvn.no/sport/sykkel/article807623.ece. Flere bilder fra helgen legges nok utt på lagets hjemmesider i løpet av de neste dagene.

torsdag 11. november 2010

Ikke fullklaff for mannen vi hadde mest tro på før 2010

Før årets sesong satt vi opp en "topp 10 utenlandske ryttere å se opp for i 2010" liste. I dag skal vi se om mannen vi satt opp på 1. plass har slått til i år. Vi var fryktelig uoriginale da vi satt opp U23-mesteren og vinneren av Tour l'Avenir, Romain Sicard, som mannen vi hadde mest tro på at skulle slå til i 2010. Han avsluttet 2009 strålende, og Euskaltel hadde plukket opp franskmannen (som selvsagt også er basker). Vi trodde han skulle bli en suksess umiddelbart.

Tidlig sesongstart
Han startet sesongen veldig tidlig, da han ble plukket ut som en av Euskaltels ryttere i troppen til Tour Down Under. Der viste han seg ikke mye frem. Hans første mål var Paris-Nice. Dessverre var han småskadet før dette rittet, og det var lenge usikkert om han var frisk nok til å stille. Han kom seg til start og fullførte, uten hverken å dumme seg ut eller å vise seg noe voldsomt frem. Noe overraksende fikk klatreren kjøre alle brosteinsklassikerne. Det skyldtes nok mer at Euskaltel ikke har så mange andre som ønsker å kjøre de rittene enn at de tror at Sicard er et fremtidshåp i disse rittene. Det ble ingen resultatmessig suksess. Årets første topp 10 plassering for Sicard kom i slutten av april. Da ble han nummer 9 i endagsrittet Vuelta a la Rioja. Han ble rett etter det nummer 8 på tempoetappen i Vuelta a Asturias.

Sterk kjøring i Criterium du Dauphiné
Årsbeste ble oppnådd i Criterium du Dauphiné. På den fjerdeetappen, en rimelig hard fjelletappe, slo han til med en andreplass. Bare Nicolas Vogondy var bedre enn han, og på plassene bak franskmannen kom Brajkovic og Contador. Det sier noe om potensialet som finnes i denne 22-åringen. Han kjørte jevnt godt gjennom hele dette storrittet, og endte tilslutt på en 11. plass sammenlagt. Det er bra for en neo-pro. Romain Sicard ble matchet forsiktig av Euskaltel. Det ble ingen tre ukers ritt (vi synes det er en god tommelfingerregel å ikke kjøre noe-proffer under 23 år i et så tøft ritt), og sesongen ble avsluttet allerede i slutten av august. Da hadde han syklet ritt i 7 måneder så selv om sesongen ble avsluttet tidlig ble de ikke en veldig kort sesong.

Da vi presenterte Romain Sicard, i januar i fjor, skrev vi at det muligens var et par år for tidlig å ta han med på lista over folk vi trodde skulle få et gjennombrudd i år. Det viste seg nok å være sant. Det ble en ganske hard overgang til profftilværelsen for Sicard, i den forstand at han fikk liten tid til å forberede seg. Han avsluttet fjorårs sesong sent og var allerede i januar i år i gang med en ny sesong. Sett i ettertid burde nok Euskaltel gitt Sicard en måneds tid til på å bygge seg opp. I og med at de avsluttet sesongen hans tidlig i år, virker det som at laget og han har lært av den feilen. Sportslig sett klarte han seg bra, uten at han imponerte så kraftig at vi kan si at han har hatt sitt gjennombrudd som proffsyklist i år. Riktignok er andreplassen på den fjerde etappen i Criterium du Dauphiné et meget godt resultat. Det er et klasseresultat for et stort klatretalent. Det viser at han kommer til å bli en stor rytter. Det er vi sikre på! Men årets sesong var ikke så overbevisende at han har skilt seg spesielt ut. Å sette han øverst på lista over ryttere vi trodde skulle slå igjennom i år var en feilvurdering. Han trenger nok noen år på seg før han er oppe på et nivå som gjør at han forsvarer den plassen. Neste år får han kanskje kjøre sin første Grand Tour, noe som hadde vært meget spennende. Det er godt mulig det er de rittene han kan gjøre det best i.

Disse rytterne burde vært på lista vår
Når vi nå ser tilbake på hvilke ryttere vi valgte oss ut til å sette på denne lista, leverte vi nok litt under pari. Selv om flere av dem hadde gode sesonger, er det nok bare en av rytterne som virkelig fortjente plassen på lista. Det var Peter Velits. Da vi skrev at vi skulle sette opp en slik liste var det en leser som skrev i en kommentar at "Her er fallhøyden stor, og vanskelighetsgraden høg!". Det har han helt rett i. Å tro at vi skulle klare å plukke ut de rytterne som faktisk slo gjennom i år hadde vært å legge lista litt høyt. Vi burde nok allikevel gjort det litt bedre. Derfor prøver vi igjen før neste sesong. En ny liste kommer nok i januar en gang. Da skal vi love å gjøre et litt mer grundig forarbeid. Her er noen ryttere vi burde hatt på lista før årets sesong: Peter Sagan, Tejay Van Garderen, Taylor Phinney, Jens Keukeleire, Joaquin Rodriguez (?), Ryder Hesjedal, Grega Bole, Nicholas Roche (?) og Dan Martin. Noen flere dere mener burde vært på den lista?

tirsdag 9. november 2010

En katastrofesesong for Marco Bandiera

Før årets sesong satt vi opp en "topp 10 utenlandske ryttere å se opp for i 2010" liste. I dag skal vi se om mannen vi satt opp på 2. plass har slått til i år. Vi valgte ut Marco Bandiera som mannen vi hadde nestmest tro på at skulle slå igjennom i år. Italieneren viste seg frem flere ganger på slutten av fjorårssesongen, og vi trodde han i år skulle ta det siste steget og etablere seg i verdenstoppen.

Katastrofal sesong
Der bommet vi til de grader. Det er andre på denne lista som har vært dårlige valg, men Bandiera er den eneste som har vært totalt katastrofal. Han har hatt en helt fryktelig sesong, og har aldri vært i nærheten av å vise samme gode kjøring som i fjor. Om fjorårssesongen var et skritt fremover i Bandieras karriere, var årets sesong langt mer enn et par skritt tilbake. Det har vært en sammenhengende katastrofesesong fra første til siste tråkk. Italieneren har tydeligvis ikke funnet seg til rette på det russiske Katusha laget.

Å oppsummere Bandieras sesong går raskt. Sesongbeste oppnådde han allerede under Tirreno-Adriatico. Der ble han nummer 8 på den første etappen. Han ble nummer ti på den første etappen i Driedaagse De Panne - Koksijde. Det var hans andre, og siste topp 10 plassering i 2010. Han fikk kjøre mange av vårklassikerne, uten at det ga tellende resultat. Han brøt både Milan-Sanremo og Flandern Rundt, mens han ble tatt ut av Paris-Roubaix. Det gikk fra vondt til verre for Bandiera. I starten av sesongen fikk han i det minste tillit i de store rittene av Katushaledelsen. Etter den skuffende vårsesongen forsvant tilliten, og Bandiera kjørte svært få ritt etter juni. Det ble heller ingen tre ukers ritt for italieneren. Heller ingen resultater verdt å nevne. Han nærmest forsvant, og jeg tviler på at det var mange som faktisk fikk med seg at han kjørte noen ritt. Han var så usynlig som det går an å være.

Forlater Katusha
Dette blir hans eneste sesong i Katusha. Han skal etter sigende kjøre for Quick Step i 2011. Kanskje kan fan få startet opp karrieren på nytt der, for det kan i hvert fall ikke gå dårligere enn det har gjort i år. Marco Bandiera passer ikke inn på en liste over folk som slo igjennom i 2010. han passer langt bedre på en liste over syklister som skuffet stort.

mandag 8. november 2010

Dehaes stjal ikke overskriftene i 2010

Før årets sesong satt vi opp en "topp 10 utenlandske ryttere å se opp for i 2010" liste. I dag skal vi se om mannen vi satt opp på 3. plass har slått til i år. Vi satt opp belgiske Kenny Dehaes på tredjeplassen. Han hadde tidlig i sin karriere vist meget lovende takter, men fikk en hel sesong ødelagt da han overhode ikke kom overens med ledelsen i Katusha. I år fikk han lade opp til en sesong i ro og fred, og ikke minst på et belgisk lag. Noe som burde bety at tryggheten som må være til stede for å prestere, burde være på plass. Defor trodde vi han skulle bli en av årets spurtkometer.

Sterk sesongstart
I starten av årets sesong så det ut til at vi hadde truffet spikeren på hode. Dehaes hadde en god sesongstart, med en fjerde- og en femteplass i Tour of Qatar. På den første etappen i Tour of Oman var det bare Jimmy Casper og Edvald Boasson Hagen som var bedre enn Kenny Dehaes. Blant annet Tyler Farrar ble parkert av Dehaes i spurten. Med årest første pallplass sikret, allerede før vi hadde snudd kalenderen over på mars-måned, så det ut til at det skulle bli en god sesong for Dehaes. Etter sesongåpningen ventet klassikersesongen. For Dehaes betød det at han måtte jobbe hardt for kapteinene Phillipe Gilbert, Leif Hoste og Jürgen Roelandts. Det var en jobb han gjorde bra, uten at man kan si at han viste seg særlig mye frem. Han fikk allikevel sjansen til å kjøre for egne resultater i noen få løp. Da slo han delvis til. I Nokere-Koerse ble han nummer fire, men her var det ikke allverdens motstand, så en pallplass burde vært innenfor rekkevidde. I Scheldeprijs var motstanden langt bedre. Med nesten alle spurtstjernene i verden til start, ble Kenny Dehaes nummer 11, plassen bak Alexander Kristoff. Da klassiker-sesongen var over fikk Dehaes flere muligheter til å kjøre for seg selv. Det førte til fjerdeplass både under en etappe i 4 dagers Donkerque, og på en etappe i Ster Elektrotoer.

En grei høstsesong
Mens de største stjernene gjorde seg klar til Tour de France, tok Kenny Dehaes seg en løpspause. Han var ikke tiltenkt en rolle i OmegaPharma-Lottos Tour de France tropp, og konsentrerte seg heller om å bygge opp formen, slik at han kunne avslutte sesongen forrykende. Det første rittet han deltok i etter den drøye måneden med løpspause var Polen Rundt. Hans beste etappeplasseringer i dette Protour-rittet var en femte- og en sjetteplass. Med andre ord respektable plasseringer, men ingenting å sprette champagne over. Heller ikke Eneco Tour ble noen stor personlig suksess for Dehaes. En 10. plass ble beste etapperesultat. Det ble heller ikke noe Spania Rundt på Dehaes. Dermed fikk han ikke anledning til å kjøre noen av de tre Grand Tour-ene. Isteden kjørte han sterkt i en del endagsritt i Belgia og Frankrike. Best gikk det i GP de Fourmies, hvor han ble nummer tre. Etter det avsluttet han sesongen med to sjetteplasser, i henholdsvis Omloop van het Houtland - Lichtervelde og Nationale Sluitingprijs - Putte-Kapellen.

Ikke akkurat noe gjennombrudd
Kenny Dehaes hadde en jevn og rimelig god sesong i år. 14 topp 10 plasseringer er bra, men han manglet de helt store resultatene. For å kalle sesongen et gjennombrudd (som vi trodde han skulle få) må du ha lengt mer et et par 3. plasser å slå i bordet med. I tillegg må du vise deg mer frem i de virkelig store rittene. I år forsvant Kenny Dehaes i mengden, og da kan vi på ingen måte forsvare våre forventninger og spådommer. I et seiersfattig OmegaPharma-Lotto lag var Kenny Dehaes et godt eksempel på lagets problemer. Som laget forøvrig (alle unntatt Gilbert) presterte han jevnt godt, men uten å slå til med resultater eller kjøring som skaper overskrifter. At vi satt han så høyt oppe som på 3. plass er noe vi skammer oss over. Det har virkelig ikke slått til. Neste år blir trolig ikke lettere for Dehaes. Med Greipels inntog, spørs det om Dehaes ikke blir litt overflødig. Med mindre han blir en viktig del av opptrekket til tyskeren, eller noe av vinnerinnstinktet til Greipel smitter over på Dehaes. Vi tviler på det, og må innrømme at vi har mistet troa på at Dehaes blir den storspurteren Belgia har savnet de siste årene.

lørdag 6. november 2010

Slo Chris Sutton gjennom i år?

Før årets sesong satt vi opp en "topp 10 utenlandske ryttere å se opp for i 2010" liste. I dag skal vi se om mannen vi satt opp på 4. plass har slått til i år. På fjerdeplass valgte vi den lynraske australieren Chris Sutton. Han kom fra en tilværelse som superopptrekker for Tyler Farrar i Garmin, til nystartede Team Sky. Vi trodde han kunne kjempe om å bli lagets storspurter.

Fantastisk sesongstart
Slik har det vel bare gått sånn halvveis. Team Sky startet sesongen i Australia, med Tour Down Under. Allerede i gaterittet, som gikk dagen før Tour Down Under startet, viste det seg at Team Sky hadde klart definerte roller. Chris Sutton var opptrekker for Greg Henderson. Det samarbeidet startet på best mulig måte. Det ble dobbeltseier. Henderson foran opptrekker Chris Sutton. Å bli nummer to etter å ha trukket opp spurten for en lagkamerat er en enorm prestasjon. I Tour Down Under fortsatte Chris Sutton å kjøre gode opptrekk for Henderson. Det endte i en del topplasseringer for Henderson, uten at det ble noen seire. Ikke før på rittets siste etappe. Spurten fra den etappen har brent seg fast i mitt minne. Det var en spurt som nesten gir litt frysninger nedover ryggen (se videoen under). For det første var det en spurt som er en lærebok i hvordan man skal kjøre opptrekk. Team Sky dominerte totalt, men Sutton så ut til å gjøre en feil, da han slapp mannen foran seg. Han måtte tidlig ut i vinden, men han var så utrolig sterk den dagen. Som vanlig kjørte han opptrekk for Henderson, men hverken lagkameraten eller noen andre klarte å plassere Sutton. Han vant spurten, og det er vel bare Boasson Hagen jeg kan huske at har gjort det på like imponerende måte.



Det ble med andre ord en drømmestart på sesongen for både Team Sky og Chris Sutton. Sesongen fortsatte med at Sutton kjørte opptrekk. I Tour of Oman og Tirreno-Adriatico var det Edvald Boasson Hagen som var så heldig å få hjelp av Sutton. Det endte med et par etappeseire, og mange topplasseringer. Med andre ord hadde Chris Sutton vært en av de viktigste rytterne bak en god sesongstart av Team Sky. Vi hadde litt tro på Sutton i Milan-Sanremo, men der falt han av sammen med Mark Cavendish, og ble nummer 99. Han bidro i brosteinsklassikerne som hjelperytter, og fikk ingen egne resultater å snakke om. Også i Giro d'Italia var han hjelperytter/spurtopptrekker for Greg Henderson. Det endte med at Henderson fikk et par 2. plasser. Noe som var litt skuffende av laget, som tidligere i sesongen hadde vært med å dominere spurtene. For Sutton ble 6. plassen på rittets andreetappe hans beste resultat.

Beviste at han burde vært i Team Skys Tour de France tropp
Litt overraskende ble Chris Sutton vraket til Tour de France. En helt håpløs avgjørelse spør du oss. Hadde han vært med, tror vi Boasson Hagen hadde stått igjen med en enda mer imponerende merittliste fra rittet. Det kan ikke være på grunn av dårlig form at Sutton ble vraket, for i slutten av juli slo han virkelig til i Brixia Tour i Italia. Greg Henderson hadde blitt sendt til Tour de Wallonie, mens Boasson Hagen var opptatt i Frankrike, så for engangs skyld fikk Sutton kjøre egen sjanser. Det endte med en overlegen etappeseier på rittets tredje etappe, og en annenplass på den femte etappen. I det rittet viste han at han er kapabel til å vinne når han får lov til å kjøre egne sjanser.

Viktig hjelper for Boasson Hagen
Han ble raskt dratt tilbake i hjelperrollen, en jobb han gjorde utmerket. Han dro opp Boasson Hagen til seier i Dutch Food Valley Classic, hvor han selv ble nummer 13. I Vattenfall Cyclassics dro han Boasson Hagen frem til en strålende andreplass, mens han selv ble nummer 17. Etter det gikk luften noe ut av ballongen, og sesongavslutningen ble ikke strålende for australieneren. Kanskje ikke så rart når han var i superform allerede i januar. Han tok seg allikevel nok sammen til å bli nummer 4 i The Commonwealth Games, bare 4 sekunder bak vinneren Allan Davis.

Oppsummering
Å vurdere om Sutton har fått sitt definitive gjennombrudd i år er litt vanskelig å si. Resultatmessig har han ikke levert allverden, selv om det er langt bedre resultater enn de fleste andre hjelperytterne i bransjen kan vise til. Skal man vurdere prestasjoner og oppsummere sesongen til ryttere, er det viktig også å se litt bak resultatene. Når vi gjør det, ser vi at Chris Sutton var en sentral del av laget nesten hver gang Team Sky har hatt suksess. Som opptrekker har han i våre øyne etablert seg som en av verdens absolutt beste. Sesongen hans har vært fantstisk, og vi synes det er litt synd han ikke har fått prøve å kjøre inn flere resultater for seg selv. Samtidig er det en nytelse å se han kjøre opptrekk. Når du over en hel sesong leverer som en av verdens aller beste opptrekekre kan man vel kalle det en supersesong? Vi er på kanten til å mene at han fortjener plassen sin på denne lista, og vi gleder oss vilt til å se han i spurtene neste år. Sendes han til Tour de France, som opptrekker for Boasson Hagen, tror vi det blir usedvanlig mange morsomme spurter, sett med norske øyne.

fredag 5. november 2010

Nesten for Santambrogio

Før årets sesong satt vi opp en "topp 10 utenlandske ryttere å se opp for i 2010" liste. I dag skal vi se om mannen vi satt opp på 5. plass har slått til i år. På femteplassen hadde vi Mauro Santambrogio, en rytter vi trodde kunne slå igjen som en ny endagsstjerne. Han hadde vist gode takter i sin siste sesong i Lampre, med blant annet en seier i Tre Valli Varesini.

I år kom han knapt nok i gang med sesongen, før han møtte på problemer. Sesongen var knapt i gang, før han ble utestengt av BMC-laget. Han var, sammen med blant annet Alessandro Ballan, innblandet i en etterforskning i Italia. For doping selvsagt. Etterforskningen kretset rundt farmasisten Guido Nigrelli, som vistnok skal ha jobbet tett med Lampre. Det er dessverre litt for ofte at farmasister, og andre folk med inngående kunnskap om ulike stoffers effekt på kroppen, blir koblet til sykkellag. Denne gangen ble BMC kraftig kritisert, blant annet av det italienske rytterforbundet, for at de utestengte rytterne, før de var i nærheten av å være dømt. Etter omtrent en måned på sidelinja ble Santambrogio klarert for løp igjen, etter at saken vistnok døde litt ut. Selvsagt en ripe i lakken for den lovende italienerne. Syklister som blir dratt inn i slike saker, ender ofte opp med en dopingdom eller to mot seg senere i karrieren. La oss håpe det ikke skjer med Santambrogio.

Han fikk etter det kjøre Giro d'Italia, uten å vise seg spesielt mye frem. Han brøt halvveis. I Tour de France ble det heller ingen topplassering, men han gjorde mye jobb for Cadel Evans. De fleste husker vel Santambrogio og Cadel Evans, som gråt sammen etter at sistnevnte mistet den gule trøya, etter at han hadde skadet albuen. Evans gråt like mye for at han ikke klarte å belønne Santambrogios fantastiske arbeid, med å beholde den gule trøya, som for at han mistet sammenlagtledelsen. Så langt i sesongen hadde han gjort mye god hjelperytterjobb, men hadde ikke fått resulatene man hadde forventet av han.

I Polen Rundt slo han derimot til, med to 4. plasser på enkeltetapper. Han fulgte opp med noen gode endagsritt. Han klarte ikke å forsvare seieren i Tre Valli Varesini, men fikk en meget respektabel 8. plass. Dagen etter ble han nummer 2 i Coppa Agostini, før han bare noen dager senere tok en fin 6. plass i Protourrittet GP Plouay. Han kjørte også inn en sterk 15. plass i GP Montreal, og avsluttet sesongen med en flott 8. plass i årets knalltøffe Lombardiet Rundt.

Alt i alt hadde han en god sesong, hvor det litt for ofte gikk stang ut for Santambrogio. Han var til de grader med i seiereskampen i flere store ritt, men seierne uteble. Det var litt skuffende, men han var egentlig ganske nære et ordentlig gjennombrudd. Sesongen hans var god, men et lite hakk under det vi hadde forventet. Han viser utvilsomt at han er et stort talent, som kan bli en ny italiensk endagsstjerne. I år ble ikke helt hans år, og sett i ettertid kom han med på denne lista minst et år for tidlig.

torsdag 4. november 2010

Ingen resultatmessig stor sesong for Vansummeren

Før årets sesong satt vi opp en "topp 10 utenlandske ryttere å se opp for i 2010" liste. I dag skal vi se om mannen vi satt opp på 6. plass har slått til i år. Vi valgte en etablert rytter, som har bevist i flere år at han er blant feltets sterkeste menn. Vi snakker om Johan Vansummeren. Grunnen til at vi valgte å sette han på denne lista, var fordi vi trodde han skulle få sin velfortjente storseier, i en klassiker. Som hjelperytter har han alltid vært outstanding, men han har aldri klart å karre seg helt på toppen av pallen i et skikkelig stort ritt. Vi trodde han skulle klare det i år.

Mislykket klassikersesong
Sånn gikk det slett ikke. Belgieren hadde store forhåpninger til en god klassikersesong, men mislyktes totalt. Formen så ut til å være god, da han fullførte Gent-Wevelgem til en ok 21. plass. Men resten av klassikersesongen ble en eneste stor nedtur. 55. plass i Flandern Rundt henger ikke høyt på Vansummerens merittliste. Da han skulle reise kjerringa i Paris-Roubaix en uke senere, i et ritt han har gjort det meget godt i tidligere, ble fiaskoen fullendt. Vansummeren kom seg aldri til mål, og måtte nok en gang se andre syklister klatre opp på pallen, hvor han selv gjerne skulle stått. En velt felte Vansummeren, og så lite skal det til, før håpet om en strålende sesong, ender opp med nok en middels god sesong.

Jobbet hardt i Tour de France
Vansummeren klarte aldri å oppnå et resultat han kan kalle strålende i årets sesong. Allikevel var ikke sesongen en katastrofe. Han viste seg nok en gang som en av verdens desidert beste og mest lojale hjelperyttere. I Tour de France kjørte han strålende, og han ble etterhvert Ryder Hesjedals viktigste hjelper. Han skal ha sin andel av kanadierens 7. plass i sammendraget, for Vansummeren gjorde ekstremt mye jobb. Han fikk selv en meget respektabel 30. plass i sammendraget, og en flott 7. plass på etappen til Arenberg. Resten av sesongen ble også en oppvisning i fantastisk hjelperytterarbeid, uten at han selv klarte å få noen toppresultater. Å si at han fikk sitt gjennombrudd som kaptein i år, vil være å ljuge. Resultatmessig var hans sesong dårligere enn på lenge. Han la ned så mye arbeid at han har vært en meget viktig mann for Garmin, men på denne lista burde han ikke vært. Det var utvilsomt en grov skivebom fra vår side.

onsdag 3. november 2010

Slo ikke gjennom i år heller

Før sesongen satt vi opp en "topp 10 utenlandske ryttere å se opp for i 2010" liste. I dag er vi kommet til 7. plassen på lista, den lynraske nederlenderen Theo Bos.

Theo Bos skiftet før sesongen fra Rabobank CT til Cervelo. Bos som var mest kjent som banesyklist skulle satse for fullt på landeveien, noe vi trodde kom til å gi stor suksess. For det at Bos er lynhurtig er det ingen tvil om. Han har vunnet VM på bane hele tre ganger (sprint), og i 2006 satt han rekord for raskeste 200 meter på bane med "flying start". Det har vært posisjoneringen og kjørestyrken som har vært spørsmålet. Og heller ikke i år har det vært like bra som ønsket for nederlenderen.

Bra start

Sesongen startet relativt godt med to fjerdeplasser i Tour of Qatar, før han vant Clasica de Almeira. Her spurtslo han likså godt Mark Cavedish og Graeme Brown. Det så ut som at denne sesongen virkelig skulle bli hans store gjennombrudd på landeveien. Og Bos ga seg ikke med. Også 5. etappe av Vuelta a Murcia ble vunnet i en spurt, også denne gangen fikk Brown unngjelde for Bos ekstreme fart. Etter denne seieren gikk det en måned uten noen særlig gode resultater. Men i starten av april var han tilbake. Det ble tilslutt to seire i det relativt store rittet Vuelta a Castilla y Leon, uten at de aller beste sprinterne var med. Etter det tok han det med ro, med en fjerdeplass i Tour of California som beste resultat den neste måneden.

Skuffende høstsesong

Som nederlendere flest hadde også Bos sin beste periode på vårsesongen. Høstsesongen ble ikke like bra som Bos hadde håpet på. En tredjeplass på en etappe i Post Danmark Rundt og et par 9. plasser i Vueltaen var det høstsesongen bestod av. Samt noen dårlig opptrekk, og misting av bakhjulet til sin opptrekker.

Ikke så godt som ønsket

2010 sesongen ble for all del ikke noen ren katastrofe for Theo Bos, men det virkelige gjennombruddet kom heller ikke i år. Vårsesongen kan han si seg greit fornøyd med, men høstsesongen var rett og slett for dårlig! Bos har vist at han har toppfarten som trengs, men det er helt tydelig at det sykkeltaktiske og kjørestyrken må forbedres. Neste år drar Bos tilbake til Nederland og Rabobank. Kanskje kommer gjennombruddet da.

tirsdag 2. november 2010

Pressemelding fra Team Ringeriks-Kraft

Mikael Schau har signert en toårsavtale med Team Ringeriks-Kraft
Schau er bosatt i Nittedal, men kommer opprinnelig fra Island, han har syklet for Lillehammer Elite i 2010 og kom fra Glåmdal Elite etter 2009-sesongen.
Schau har en relativt kort karrierre bak seg som aktiv syklist, men har markert seg godt de siste to årene. Han har sine styrker på tempo og er en offensiv kjøresterk rytter. Team Ringeriks-Kraft håper å kunne bidra til at Schau utvikler seg videre og gleder seg til å få ham inn i laget som nå er komplett foran 2011-sesongen.

Disse lagene bør få ProTour status!

En av de kommende dagene vil det bli offentliggjort hvilke lag som får ProTour status i 2011 (først vil 5 lag få ProTour status, og 15. november vil ytterligere 3 lag få beskjed om at de er med i det gode selskapet). Procycling.no har en god oversikt over hvilke lag som søker om ProTour status, og hvilke kriterier som ligger til grunn. Vi har selvsagt ikke nok informasjon om budsjetter, bankgarantier og andre økonomiske faktorer, som spiller en vesentlig rolle i disse søknadene, men vi kan på bakgrunn av ryttermaterialet, og lagenes uttalte holdning til doping, si hvilke lag vi håper blir valgt ut.

Kandidatene
For det er et viktig valg UCI står ovenfor. I all enkelhet kan vi si at de lagene som blir valgt ut som ProTour lag, får fast plass i de fleste av neste sesongs viktigste og største sykkelritt. Det er selvsagt ekstremt viktig for lagene og sponsorene, at de får kjøre de største rittene. Søkerne, som ikke allerde har fått ProTour status er: Astana, BMC Racing Team, Cofidis, Euskaltel-Euskadi, FDJ, Geox-TMC, HTC-Highroad, Liquigas-Cannondale, Luxembourg Pro Cycling Project, Pegasus Sport, Telefonica Movistar og Vacansoleil-DCM.

8 av disse 12 lagene vil få ProTour status. Det er en tøff kamp! Noen lag burde allikevel være selvskrevne, spør du oss. HTC-Highroad, Liquigas-Cannondale og Luxembourg Pro Cycling Project har så sterke rytterstaller, at deres kandidatur utvilsomt bør skinne sterkt. Liquigas har riktignok ikke den beste dopinghistorikken, men med stjerner som Ivan Basso og Vicenzo Nibali, ville det kommet som et sjokk om de ikke fikk plass i ProTouren.

Noen lag skiller seg ut
Det er jevnere i kampen bak disse storlagene, men også her skiller noen seg ut som sterkere kandidater enn andre. BMC har et par virkelige stjerner, og de har rustet kraftig opp før neste sesong. Fortsatt er det et stort sprik i nivået på rytterne innad i laget, men de har styrket seg betraktelig i bredden i stallen. Stallen deres er stor og sterk nok til å få plass i ProTouren. Astana har mistet sin superstjerne, Alberto Contador. Med han fulgte det et lass av klatresterke spanjoler. Vi synes allikevel laget har gjort en god jobb når det kommer til å erstatte disse. Med Roman Kreuziger som kaptein har de en god og sterk leder. Det som trekker kraftig ned for laget, er deres nitriste dopinghistorikk. At hovedmannen bak denne forferdelige historikken, Alexandre Vinokourov, er meget sentral i laget, er slett ikke bra. På ryttersiden er de sterke nok til å kvalifisere seg til ProTour status, men bør ikke lag med så forferdelig store dopingproblemer straffes av UCI?

Resten av kandidatene
Cofidis har i år tatt er steg i riktig retning sportslig sett, og vært gode. Neste års stall ser nogenlunde like sterk ut som årets, og laget har hentet inn spennende unggutter. Euskaltel er et lag med en lang, og stortsett flott historikk. Laget er også sterkt, men det er et relativt "smalt lag". Smalt i den forstand at de omtrent kun er gode i kuperte etappeløp og endagsløp. Det er mer eller mindre komisk å se baskerne humpe avgårde på brosteinen. Kanskje er ikke laget allsidig nok til å fortjene ProTour status? FDJ er et tradisjonsrikt lag, med en rytterstall som er god, men ikke direkte spektakulær. Før neste sesong er det mange utskiftninger i laget. Mange gode ryttere forsvinner, og blir erstatet av omtrent like sterke syklister. Om laget er godt nok for ProTour? Tja. Team Geox-TMC er en forsettelse av det som i år var Fotoon Servetto. Laget har gitt rytterstallen et realt løft, ved blant annet å hente inn Carlos Sastre og Denis Menchov (bildet). Disse rytterne gjør alene laget svært attraktivt, men det er et par ting som ikke virker i deres favør. Allsidigheten i laget er ikke mye bedre enn Euskaltels. I tillegg er lagets eier enn skikkelig drittsekk. Mauro Gianetti er samme mann som stod bak Saunier Duval, som opplevde å gå i oppløsning etter at Ricardo Ricco og Leonardo Piepoli ble tatt for doping. Sånt glemmer ikke vi sykkelfans så lett, så Gianetti er ikke velkommen tilbake i det gode selskap. Med en så sterk stall kan det allikevel fort ende opp med at han kommer tilbake.

Movistar-laget er en etterfølger av Caisse d'Epargne, som har vært et av de sterkeste lagene de siste sesongene. Rytterstallen er ikke veldig svekket, selv om en del store navn forsvinner. De har utvilsomt en sterk nok stall til å stille gode lag i nesten alle ProTour ritt. At de har vært på jakt etter tidligere dopere, og fortsatt står bak Valverde trekker ned, men dette laget bør få ProTour status! Vacansoleil bør ikke få en plass i ProTouren! Det skyldes ikke at laget er dårlig, men fordi signaleffekten ved å gi dette laget ProTour status, blir helt feil. I fjor hentet de inn mange nye ryttere, slik at de kunne få invitasjoner til de store rittene. Noe overraskende fikk de ikke delta i en eneste Grand Tour, selv om både Giroen og Touren startet i Nederland (samme land som laget er registrert i). I årets sesong har de hentet inn Ricardo Ricco. Sammen med Mosquera er han den eneste "forsterkningen" verdt å nevne. Ricco er tidligere dopingtatt (og får stadig vekk hjemmet sitt ransaket av politiet), mens Mosquera nylig er tatt i doping, og trolig blir utestengt snart. Når ryttere med slike historier er de eneste "forsterkningene" til laget, blir det galt at de nå får kjøre flere storritt. Laget bør ikke premieres for å ansette Ricardo Ricco! At Roy Hegreberg kan bli proff hvis dette laget får ProTour status, er selvsagt noe som trekker opp, men setter man det i perspektiv, holder det ikke. Selv ikke med norske øyne.


Pegasus Sport har en tynn stall, men et par "stjerner" i Robbie McEwen (bildet) og Robert Hunter. Et australsk topplag er sikkert populært hos UCI, men stallen til dette laget er altfor tynn til å kunne stille sterke nok lag i mange ProTour ritt. De trenger nok ett år eller to på å vokse seg store nok for det ansvaret. Det er lett å se en del likheter mellom Pegasus Sport og årets BMC stall.

Konklusjon
Hvis vi skal oppsummere, blir det en tøff kamp om plassene, med en del lag som bør være selvskrevne. Dette er lagene vi håper at får status som ProTour lag i 2011:

HTC-Highsport, Liquigas, Luxembourg Pro Cycling Project, BMC, Telefonica Movistar, Cofidis, Euskaltel og FDJ.
Da har vi latt historikken angående doping veie noe tyngre enn rytterstall, noe det vel snart er på tide at UCI også gjør? Hvem håper dere får de ettertraktetede plassene i ProTouren?

mandag 1. november 2010

Månedens rytter i oktober

Oktober 2010 vil for alltid husket for Thor Hushovd sin historiske VM-seier. På motsatt side av kloden klinket han til og slo alt og alle. Men ikke bare Hushovd kjørte bra i oktober. Nå som kalenderen akkurat har bikket over til november er det på tide og kåre månedens rytter i oktober.

Thor Hushovd: De fleste vet vel hvorfor han kommer med på lista. Men vi kan jo nevne det nok en gang (for dette kan ikke nevnes for ofte). Philippe Gilbert var i sin livs beste form, Italia og Spania hadde ni mann hver. Lille Norge hadde kun tre. Allikevel gikk Hushovd frem og vant Norges første VM-tittel på landevei for de største gutta. Les mer om det her.

Philippe Gilbert: Var som nevnt den største favoritten til VM. Og han prøvde det han kunne, men det var rett og slett ikke godt nok. Kanskje var løypa litt for lett, for formen var det ikke noe å klage på. Selv om det kun ble med en 18. plass i VM hadde han vist sin gode form, noe han også skulle bevise et par uker senere. Uken etter VM kjørte han offensivt i Paris-Tours uten at det bli til noe stort der. Så fire dager senere vant belgeren igjen. I Gran Piemonte ble alt av konkurrenter blåst vekk i spurten. Og dette var kun en forsmak av hva som skulle skje to dager senere. Giro di Lombardia er et tradisjonsrikt og uhyre tøft ritt. Det hadde tydeligvis ikke Gilbert fått med seg, han kjørte et enormt ritt og vant med 12 sekunder på Michele Scarponi. Dermed avsluttet Gilbert sesongen, nesten like bra som i fjor.

Adam Blythe: Den unge briten er nok ukjent for de aller fleste. 21-åringen som sykler sammen med Gilbert i Omega Pharma-Lotto hadde en forrykende avslutning på sesongen. Hans første seier for sesongen kom den siste dagen i september. Dette var i Circuit Franco-Belge, denne gangen glemte han å juble, kanskje fordi de er så lite seiervante i Pharma-Lotto. Talentet nøyde seg ikke bare med denne seieren i rittet. Han vant også en etappe til, og dro i land sammenlagtseieren ungdomskonkurransen samt poengkonkurransen. I spurtene slo den raske briten raske herremenn som Jimmy Casper, Chicchi, Steegmans, Weylandt, Ciolek og Kenny van Hummel. Ni dager senere sto han igjen på toppen av seierspallen. Denne gangen i Nationale Sluitingprijs-Putte-Kapellen hvor han nok en gang tok skalpen på mer rutinerte Weylandt. Oktober 2010 har nok vært Blythe sin beste måned på landeveissykkelen.

Daniel Martin: Iren har hatt sin definitive gjennombrudd denne sesongen blant annet med seier i Polen Rundt. Også oktober har vært en god måned for den talentfulle Garmin-rytteren. Først ble han nummer to i Giro dell'Emilia bak Robert Gesink (som fikk resten av måneden ødelagt pga. farens tragiske dødsfall), før iren gikk frem og vant Japan Cup.

Allan Davis: Den etterhvert rutinerte austalieneren fikk det virkelig til på hjemmeban under VM, og dro med seg bronse på fellesstarten. Uken etter vant han i tillegg gull i Commonwealth Games, før han har vunnet et par showritt.

Matti Breschel: Dansken er absolutt en klassiker- og mesterskapssyklist. Med god hjelp fra sine lagkamerater kunne Breschel spurte inn til en andreplass i VM, kun slått av utrolige Hushovd. Men Breschel nøyde seg ikke med det. Tredjeplass i både Paris-Bourges og Gran Piemonte er sterkt så nærme et VM på ande siden av kloden.

Oscar Freire: En skuffende 6. plass i VM ble etterfulgt av en sterk og prestisjefull seier i Paris-Tours. Spanjolen viser fortsatt at han har nivået inne, og nå blir det enda en sesong på spanjolen. Han vil nok ha VM-rekorden for antall seire alene.

Mange andre gjorde det også bra i oktober-måned. Hvis du mener noen andre har vært best setter vi pris på kommentarer. Stemme gjør dere på høyre side.