Tanker rundt Rakes overgang til Joker Bianchi

Grunnet en liten høstferie er jeg litt sent ute med "overgangsnyttet", men denne overgangen har visst skapt litt leven i norsk sykkelsport. Morten Hegreberg har vært ute i diverse medier og klaget på Joker Bianchi for det de kaller talentplukking. Hans synspunkt er lett å forstå, han er frustert og lei seg for å miste sin kanskje mest talentfulle rytter. Han mener at nok at Joker Bianchi bør hente norske ryttere som ikke allerede har kontrakt med Continental lag.

Det er heller ikke vanskelig å forstå Joker Bianchi. De har vært det klart beste norske sykkellaget i en del år nå. De har lyst til at det skal forbli sånn, og nesten alle norske ryttere vil sykle for dem fordi de leverer ryttere til profflag nesten hvert år. Joker Bianchi har bygget opp en status i europeisk sykkelverden som er historisk god for et norsk sykkellag. De har kommet opp på det nivået at løpsarrangører i enkelte tilfeller virker til å vurdere dem som like attraktive som Pro Continental lag. For å opprettholde denne statusen trenger de kvalitetsryttere som fortsetter å markere seg. Får de ikke tak i de, vil statusen falle og de vil trolig ikke bli invitert til klasseritt som Irland rundt og Tour of Britain.

Jeg synes denne overgangen er positiv for nesten alle parter. Den er fantastisk for Rake som trenger å ta den siste nivåhevingen og skaffe seg de resultatene som setter prikken over i-en. Joker Bianchi trenger gode ryttere og henter den beste norske rytteren de ikke allerede har. Det er bra for norsk sykkelsport som trenger et lokmotiv av et lag som viser vei fra sykkelnorge til sykkeleuropa. De som sitter igjen med skjegget i postkassa er Morten Hegreberg og resten av Sparebanken Vest - Ridley laget. Det må de tåle, de må innse at de ikke er best og dermed ikke har "førsterett" på noen ryttere. Det at Rake er Stavanger gutt og dermed passer perfekt inn i Sparebanken Vest - Ridley sitt lokale sykkellag gir dem ikke rett på rytteren. Det at de velger å snevre inn sine muligheter på den måten vil heller ikke hjelpe dem med å bygge seg opp i fremtiden. De hadde ikke Rogaland sine beste ryttere i år (manglet Kristoff og Haavardsholm) og de får det ikke neste år heller. Det positive for SPV er at det finnes mange talentfulle norske ryttere, men en del av de finnes utenfor Rogaland. Hva synes dere, er overgangen ok eller er det frekt å fiske andres fisker i et lite hav?