tirsdag 16. november 2010

Er det duket for en "maktkamp" i norsk sykkelsport?

Det skjer ekstremt mye spennende i sykkel-Norge for tiden. Plussbank Cervélo har allerede uttalt at de kommer til å kjøre flere internasjonale ritt neste sesong, og dermed tar skrittet opp på samme nivå som Sparebanken Vest - Ridley og Joker Bianchi. I dag offentliggjør det sistnevnte laget at de bytter navn til Joker Merida. De bytter med andre ord sykkelmerke. I tillegg har de tydeligvis klart å øke budsjettet ganske kraftig, slik at de har hatt mulighet til å utvide stallen fra 8 (de var opprinnelig 9, men Ole Haavardsholm har knapt kjørt et eneste ritt i år) til 12 syklister. De følger altså etter Plussbank Cervélo, som har 11 kontraktsfestede ryttere før 2011.

Like bra virker det ikke til å gå med Sparebanken Vest - Ridley. Laget har ifølge media slitt med å inn nok penger til å fortsette satsingen. Om laget endelig er reddet vet jeg enda ikke. Det er nemlig svært lite informasjon som har kommet ut fra laget. I en aktiv norsk sykkelhøst har rogalandslaget vært som et spøkelse, helt usynlig. Men siden ingen av lagets syklister har funnet seg noe annet lag betyr kanskje det at de i hvert fall kjører som kontinentallag i 2011 også? Team Ringeriks Kraft har heller ikke vært så mye i media, men de har erstattet Christer Jensen (som de sendte til Joker Merida) med tre nye ryttere. Laget består utvilsomt i 2011 også, men det er vel tvilsomt om de vil kjøre særlig mange ritt i utlandet. De har i hvert fall ikke gitt uttrykk for at det er planen deres.

"De tre store"
Det virker altså som at Plussbank Cervélo, Sparebanken Vest - Ridley og Joker Merida skal bli de tre klart største norske lagene neste sesong. Det som er morsomt er at Joker Meridas posisjon som suverent topplag trues. I inneværende sesong var det Sparebanken Vest - Ridley som var det norske laget som samlet inn flest UCI poeng, mens Plussbank Cervélo ga Joker-laget et par uventede smeller på hjemmebane. Når Plussbank Cervélo nå har rustet kraftig opp, med blant annet Lorents Ola Aasvold, mens det virker som at Sparebanken Vest - Ridley får beholde sine ryttere, vil Joker Merida få knalltøff motstand i kampen om å være det beste norske sykkellaget. En tittel de har profilert seg med. Grunnen til at jeg synes det er morsomt er ikke at jeg ikke liker Joker Merida. Tvert imot. Men tanken på at flere norske lag kan prestere på et høyt nivå, og utvikle ryttere til å bli gode nok til å bli proffer, er meget spennende. Kanskje er vi i ferd med å se en utvikling i norsk sykkelsport lik den vi har sett i dansk sykkelsport. Der har det de siste årene vært to-tre relativt jevnbyrdige lag som har knivet om å være best. Det har bidratt til at bredden i dansk sykkel har blitt meget god, samtidig som enere som Fuglesang, Breschel og Anker Sørensen har dukket opp.

En nødvendig utvidelse
Jeg tror utvidelsen Joker Merida nå har gjort er helt avgjørende. Tidligere har laget kunne holdt på "for seg selv" i Europa, og sendt et par-tre ryttere til ritt i Norge, hvor de da har hentet mange seire ganske lett. Det er det blitt en slutt på. Det er ikke lenger slik at de 9 beste hjemlige norske syklistene kjører for Joker Merida. Derfor har de i år slitt med å hevde seg i både norske og utenlandske ritt. Det er de nødt til for å være attraktive. For å være attraktive for nye talentfulle ryttere er de nødt til å ha et godt rittprogram i Europa. Det må til for å kunne sende ryttere ut i proffenes rekker. Samtidig må de kjøre hjem resultater i de viktigste rittene i Norge, siden de fleste sponsorene deres kun opererer i Norge. Da sier det seg selv at de ønsker å se at rytterne på laget blir avbildet i sponsortøyet i diverse norske mediekanaler. Eneste måte de kunne klare å være med på begge fronter, var ved å utvide laget. Det har de nå gjort, og da må de to andre norske lagene fortsette å kjempe hardt for å ta igjen lagets forsprang. Det laget som klarer å utvikle syklistene sine best, og som har nettverket som skal til for å få sendt ut ryttere når de er gode nok til å ta steget opp, vil i fremtiden bli det mest attraktivet.

Snart duket for et norsk Prokontinentallag?
I kjølevannet av Joker Meridas pressetreff i dag har tankene om et norsk prokontinentallag igjen blitt tent. Og for en spennende tanke det er. Dessverre har jeg for øyeblikket ikke særlig tro på at det vil skje med det første. Joker Merida snakker om at det kanskje kan være aktuelt om 2-3 år, men sa de ikke akkurat det samme for et par år siden? Hovedhinderet som må forseres før et slikt lag kan oppstå, er det økonomiske. Da må en skikkelig storaktør av type DNB Nor eller Statoil (finnes selvsagt flere selskaper, men det er et par ofte nevnte eksempler) komme på banen. Enn så lenge virker disse store firmaene til å være for sirumpa til å ta sjansen på et slikt prosjekt. De liker å tråkke i samme stier år etter år, og er så uorginale at de putter pengene sine inn i langrenn og fotball. Å være navnsponsor for et stort sykkellag gir utvilsomt bedre eksponeringseffekt i Europa, enn å ha navnet på klubbdrakta til fotballag som taper mot lag fra Aserbajdsjan og Luxembourg, men desverre har norske medier en forkjærlighet for overbetalte ballsparkere. Det betyr at sposorene er sikret mye profilering i Norge. Å bruke sine penger på noe nytt ser det ut som at de fleste synes at blir for risikablet. Derfor tror jeg dessverre vi må vente i en god del år før et slikt lag blir en realitet. Om noen sponsorer "har baller nok" til å motbevise meg, villle det vært meget gledelig.

6 kommentarer:

  1. Jeg ville egentlig hatt et ubestridt nummer en lag i Norge. Da kunne vi bygget dette opp med de beste rytterne fra Joker, Plussbank og Sparebanken. Si at det hadde blitt ca 20 ryttere da. Så får de inn noen gode sponsorer, blir oppgradert til Pro-kontinental og da er jo plutselig alle dører åpne. Nedenfor dette storlaget burde vi hatt to-tre dårligere lag som dyrket talenter frem til storlaget. Jeg tror det er veien å gå.

    Hva skjedde egentlig med Amore&Vita?

    SvarSlett
  2. Er ikke like sikker som deg på at det er riktig med et stor lag akkurat nå. Bredden i toppen er ikke stor nok enda, og å tro at EBH og Hushovd vil kjøre for et slikt lag er vel strengt tatt urealistisk?! Da synes jeg det er bedre med flere lag som pusher hverandre fremover. Det kan kanskje sørge for at vi om et par år står meget sterkt rustet til å danne et "norsk storlag".

    Så hva skjedde med Amore&Vita? Det var et meget godt spørsmål. Det virket ikke som at det norske næringslivet beit på lagets "PR-stunt", så da svinnet det litt ut? Men tror at Bersvenn Støen, Kristian Forbord og Fredrik Wilmann er aktuelle for laget.

    SvarSlett
  3. Norsk syklng vil være en rekruteringsarena for utenladske profflag i dag, i morgen og lang tid fremover. I dag er en voldsom prosentandel av de som dominerer listene i norge u23 ryttere(ref norgescup) Dette er et sunnhetstegn med tanke på fremtiden, men samtidig så sier det at rytterne er umodne og trenger erfaring. at 3 lag satser gjør at 3 x 10 ryttere får bra nok matching til å utvikle seg til å nå sitt potensiale. Om vi hadde kun hatt 1 lag så ville vi bare hatt 10 ryttere som fikk tilsvarende matching. Vi trenger ikke gå serlig langt tilbake i tid for å finne eksempel på dette. for 2-3 år siden var det vel bare Joker som gjorde serlig av seg utenfor norge. I dag er det ikke lenger opplagt at det er til Joker ryttere må gå for å få riktig matching samt å kunne åpne dørene til profflivet når man er moden for det. I sykkel er jo svært mye avhengig av hvem man kjenner og hvilke kontakter de har ut i sykkelverden, og da vil det være positivt at Joker har sine kontakter gjennom de som de har eksportert(Edvald, Kristoff etc), Amore & Vita har sine relasjoner til Italia og om de kommer på beina i Norge vil muligens dette gi noen muligheter. Sparebanken Vest har sine forbindelser antar jeg, og for vår del i Plussbank Cervelo har vi apparatet til Thor, Dag Otto og Atle som vel på mange måter taler for seg selv. I sum så betyr det at norske ryttere som blir gode nok fromover vil ha en alle tiders mulighet til å leve ut proffdrømmen om nivået er godt nok. At vi samtidig har en verdensmester fra Norge som representerer et krystallklart syn på doping gjør vel forhåpentligvis bare norske ryttere enda mere attraktive i disse tider.

    Jeg tror konkurransen med flere lag er veldig sunn, men jeg tror det er svært viktig å holde fingeren godt plantet i jorda en stund til slik at det viktigste fortsatt er å utvikle ryttere som er gode nok til å ta steget videre, ikke nødvendigvis et lag som skal kjempe med pro-kontinentallag uke ut og uke inn, for da snakker vi et annet fokus og et helt annet budsjett.

    SvarSlett
  4. Er veldig enig Michael. Overskriften ble nok noe tabloid :) De norske lagene er utvilsomt en utviklingsanstalt. Det som er gledelig, i tillegg til at det dukker opp flere norske kontinentallag, er at det gror så godt i norsk sykkelsport at lagene kan fylle opp stallen med gode syklister. Jeg er overbevist om at lagene vil øke nivået i norsk sykkelsport. At disse lagene blir bedre vil igjen heve nivået på norske sykkelritt. Det vil igjen skape grobunn for at enda flere ryttere blir enda bedre.

    Jeg håper og tror at det økende antallet hardtsatsende lag vil bidra til at de også blir bedre. Sunn konkurranse har aldri skadet noen :) For at flere nordmenn skal klare å ta steget opp blant proffene må flere ut å kjøre store ritt. Neste sesong vil flere nordmenn enn noen gang få muligheten i store internasjonale ritt. Det må ende bra :) Gleder meg som en unge til 2011. Høydepunktene vil komme på rekke og rad!

    PS: Når det kommer til snakket om pro-kontinentallag tror jeg det bare er å innse at vi fortsatt er en underdog nasjon. Budsjettmessig spiller vi i en helt annen liga enn nederland, Belgia, Frankrike etc. Fokus må nok fortsatt ligge på å jobbe knallhardt med det vi allerede er gode på: trening og sunne og gode holdninger. Det er viktigere enn å drømme. Foreløpig...

    SvarSlett
  5. Vet dere hva som skjedde med Haavardsholm i år?

    SvarSlett
  6. Haavardsholm fulgte vel opp sin "tradisjon" ved å legge opp. Forskjellen er at det neppe blir noe comeback neste år. Dessverre. han hadde nok det fysiske talentet til å lykkes, men det holder ikke hvis hode og motivasjonen ikke følger med. Veldig synd for norsk sykkelsport.

    SvarSlett