tirsdag 23. november 2010

Er det nye regelverket rundt ProTouren bra eller dårlig for sporten?

I går ble det klart hvilke lag som fikk ProTour status for 2011. Nytt av året er resultatrankingen som bestemmer hvilke lag som kvalifiserer seg til ProTour status. La oss ta en rask oppsummering av reglene rundt tildeling av ProTour lisenser, for de er blitt endret i år. Det er fire kriterier lagene vurderes utfra: det sportslige, det etiske, det juridiske og det finansielle. I år vektlegges det sportslige i mye større grad enn tidligere. UCI vil etter hver sesong rangere lagene etter resultater på deres 15. beste ryttere. Lagene som er plassert fra første til femtene plass har i UCIs øyne oppfylt de sportslige kriteriene. Så sant de ikke stryker på noen av de tre andre områdene de bedømmes etter, vil de får ProTour lisens. Lagene som oppnår en plassering mellom 16-20, skal vurderes på alle fire punkter. De blir på en måte sett på som likeverdige sportslig sett, og det vil være en helhetsvurdering av alle fire kriteriene, som avgjør hvilke tre av fem lag som får den etterlengtede invitasjonen til sportens gjeveste liga, og med det friplass i alle Grand Tours kommende år. Lagene som er ranket dårligere enn topp 20 har ifølge UCI strøket på det sportslige kriteriet. I dette innlegget skal vi vurdere om dette er en fair måte å avgjøre hvilke lag som får ProTour lisens.

Økt risiko for dopingbruk?
Flere har lenge ønsket et system hvor sportslige prestasjoner i større grad avgjør hvilke lag som får ProTour lisens. Jeg er en av dem. Det sørger for at de beste lagene til enhver tid kjører de største rittene. Samtidig er det en del faremomenter knyttet til dette. Regelendringen vil føre til et enda større resultatpress på lagene. Det er ikke ideelt for en idrett som har slitt voldsomt med doping de siste årene. Da er det i det minste viktig at UCI bruker det etiske kriteriet aktivt, slik at lag ikke kan dope seg til en ProTour lisens. De nye reglene vil heller ikke gjøre livet lettere for unge ryttere. Stjerneryttere vil bli enda mer verdsatt fordi de nå ikke bare sørger for å holde sponsoren fornøyd gjennom å vinne store sykkelritt, de vil være helt avgjørende for om laget kvalifiserer seg til ProTour lisens eller ikke. Faren for at vi opplever samme "hysteriske" tilstander rundt overganger i sykkel som vi ser i fotballen er tilstede. Dette blir spesielt aktuelt hvis reglene forblir som de er i år. Da er det nemlig de rytterne lagene har etter at overgangsmarkedet har vært åpent en stund som teller. Da vil det gå an å gjøre som "Team Schleck", nemlig å "kjøpe seg til" en plass topp 15 på rankingen.

Ikke lenger "friplasser"
Det som er fint med den nye ordningen er at det ikke lenger er "friplass" i ProTouren. Tidligere har det vært få utskiftninger av ProTour lagene, og kun lag med veldig store budsjetter og en del høyprofilerte syklister har kommet inn underveis. Det har ikke vært lett å vite hva som skal til for å ga fra å være et Prokontinentallag til å bli et ProTour lag. Med det nye systemet vil alle være klar over hva som gjelder. Først og fremst må det presteres på sykkelsetet, og så må administrasjonen ha orden i sysakene. Samtidig er det en del ting som gjør at det ikke er et like rettferdig system som det kan høres ut som. For det første har UCI valgt å ikke gå ut offentlig med poengskalaen de opererer med. Det vil si hvordan lag oppnår poeng som tilslutt utgjør denne "beryktede" rankinglista. Selv om de ikke er offentlige er det relativt åpenbart at ProTour ritt er de som genererer flest poeng. Siden det er de største rittene så er vel det fair? I hvertt fall sånn halvveis. Problemet er at lagene som "banker på døra" til ProTouren ikke er invitert til alle ProTour rittene. Siden det er her det deles ut flest poeng, vil disse lagene ha dårligere forutsetninger for å oppnå like gode resultater som ProTour lagene. De lagene som ikke får plass i det gode selskap i år vil derfor også starte med et handikap med tanke på å klare å kvalifisere seg neste år. Det blir på en måte en slags "dobbeltstraff".

Litt vagt regelverk
Jeg er også litt skeptisk til de tre kravene som ikke går på det sportslige. De er i mine øyne litt vage. Hvordan kan for eksempel et lag stryke på det etiske? Hvis en av rytterne deres blir tatt i doping? Eller må det mer enn èn positiv prøve til? Kanskje må det oppdages et helt dopingnettverk i et lag før de stryker på dette kravet? Det er umulig å si, før vi faktisk opplever at et lag blir nektet ProTour lisens, etter å ha strøket på grunnlag av dette kravet. Jeg frykter de tre kriteriene blir en slags buffer for UCI, som gir dem mulighet til å velge og vrake de lagene de ønsker. Det kan fort bli litt lett for UCI å gjemme seg bak et vagt regelverk når konfliktene oppstår. I utgangspunktet er jeg fornøyd med at det sportslige nå skal være mer avgjørende i utvelgelsen av ProTour lag, men jeg hadde ønsket meg et mer detaljert og spesifikt regelverk, som hadde tegnet opp tydelige grenser. På grunn av dette, og det faktum at poengberegningen for rangeringen av lagene ikke er offentlig, vil det fortsatt være vanskelig for oss sykkelfans å få oversikt over hvilke lag som til enhver tid ligger an til å skaffe seg ProTour status.

Hva synes dere om det nye systemet? Er det mer rettferdig enn det forrige? Og er det tydelig nok til at vi som følger sporten kan følge med?

2 kommentarer:

  1. En god løsning: La arrangøren velge akkurat hvilke lag som skal inviteres til rittene. Rettferdig, mer uforutsigbart og mer spennende!

    SvarSlett
  2. Det er selvsagt en måte å gjøre det på, men jeg synes ikke det er så lurt. Faren er at enkelte ritt mister status fordi flere av topplagene velger å droppe rittet. Vi så for eksempel at Giro d'Italia var i ferd med å kolapse som et virkelig storritt før ProTouren kom inn. Stadig færre storlag ønsket å kjøre rittet, og det ble nærmest en ren intern konkurranse mellom de italienske rytterne.

    I tillegg vil globaliseringen av idretten lide hvis ProTouren forsvinner. Fantastiske ritt som GP Quebec og GP Montreal ville trolig aldri hatt livets rett om de ikke hadde vært innlemmet i ProTouren, og på den måten vært sikret flere stjernesyklister på startstreken.

    På den andre siden er det lett å finne eksempler på at det blir lettere patetisk at alle ProTour lag automatisk skal få kjøre alle ProTour ritt. Hva er for eksempel vitsen med å sende lette baskere i Euskaltel ut på brosteinsveiene fra Paris til Roubaix. Det finnes utvilsomt mange lag uten ProTour status som kunne gjort en bedre figur i det rittet enn Euskaltel. Men alt i alt synes jeg det er flere positive aspekter ved å beholde ProTouren enn det er negative.

    SvarSlett