lørdag 20. november 2010

Radioshack har vært ett langt gjesp i år!

Team Radioshack hadde i år verdens mest kjente syklist i stallen. Lance Armstrong tok med seg et kobbel av syklister fra Astana til sitt eget lag. Ryttere som Leipheimer, Brajkovic, Klöden, Horner og Popovych (bildet) skulle ledes av Johan Bruyneel, en av verdens mest sukssesfulle sportsdirektører. Resultat: Et av verdens kjedeligste sykkellag! Laget har ikke vunnet mange tilhengere, hverken blant publikum eller arrangører. At et nydannet lag med så store ressurser kjører så defensivt og dårlig, er relativt oppsiktsvekkende.

Få oppturer
Med en så sterk stall som Radioshack hadde fått på plass, var det forventet at laget skulle være blant de beste i verden. Det klarte de på ingen måte, selv om de fikk noen fine plasseringer. Lagets første store seier kom i april, da superveteranen Chris Horner vant Baskerland Rundt sammenlagt. Rittet er fryktelig kupert, og passet derfor perfekt for det amerikanske laget. Resultatet var ikke nok til å bli invitert til Giro d'Italia, og laget måtte derfor heller fokusere på Tour de France. Litt utenom planen (regner jeg med) ble det ikke juli som ble jubelmåneden til Radioshack, men istedenfor juni. At laget til Armstrong ikke skulle være best når det gjaldt, men heller før det virkelig gjaldt, var overraskende. Det er ikke helt i tråd med slik Armstrongs karriere har vært. Når det er sagt så hadde laget virkelig en utrolig juni måned. I Frankrike satt Brajkovic selveste Alberto Contador på plass, og vant Criterium Dauphiné. I tillegg viste Lance Armstrong tidlig Tour-form ved å bli nummer tre sammenlagt i Luxembourg og nummer to sammenlagt i Sveits Rundt. Jubelmåneden ble, som de fleste vet, avløst av en utrolig skuffende Tour de France. Armstrong gikk inn i rittet som soleklar kaptein. Han bommet totalt med formen, og dro med seg sine lagkamerater ned i gjørma. Chris Horner var en av rytterne som måtte sitte "barnevakt" for Armstrong mens han slet voldsomt. Han fikk etterhvert lov til å kjøre for seg selv, og ble nummer 10 sammenlagt. Utrolig godt gjort, men hadde ikke Armstrong vært så egenrådig hadde det nok blitt en del bedre. Sergio Paulinho reddet sammen med Horner noe av lagets ære i rittet, ved å vinne den 10. etappen.

Resten av sesongen var ikke for mye å skrive hjem om. Haimar Zubeldia vant Tour de l'Ain sammenlagt, mens Taylor Phinney vant tempomesterskapet i USA og tempoen i U23 VM mens han kjørte som trainee (prøvekontrakt) på laget. Ellers gikk laget glipp av den siste Grand Touren også. Arrangøren bak Vueltaen så ikke noe behov for å invitere laget, så da ble de sittende hjemme under en Grand Tour, for andre gang denne sesongen. I tillegg til resultatene jeg allerede har nevnt har de hatt noen flere gode prestasjoner, som blant annet seieren til Rosseler i Brabantes Pijl, Machedos andreplass i Circuit de la Sarthe, Horners andreplass sammenlagt i Giro di Sardegna, Leipheimers tredjeplass i California Rundt og Steegmans tredjeplass i Paris-Tours. Laget avsluttet sesongen ved å "grine" seg til plass i Lombardiet Rundt etter at arrangøren egentlig ikke ønsket å ha laget til start. Det oppsummerer vel Radioshacks sesong ganske bra.

Spennende unggutter forsterker laget
Paradoksalt nok hadde laget som var preget av mange gamle og noe "sirumpa" syklister det mest spennende U23 laget. Det ser ut til at laget har innsett at de trenger litt mer ungdommelig friskhet, og har dermed utnyttet sine nære forbindelser til Trek Livestrong U23. Selv om de gikk glipp av gullfuglen Taylor Phinney (gikk istedenfor til BMC) hentet de Jesse Sergent og den amerikanske Ben King fra sitt farmerlag. I tillegg har de hentet stortalentene Michal Kwiatkowski og Nelson Oliveira. De har også hentet inn Manuel Cardoso fra Fotoon-Servetto og Phillipe Deignan fra Cervélo Test Team. Alle er gode nykommere. Sergent er en meget god temporytter, som blant annet ble nummer tre sammenlagt i Olympia Tour. God temporytter er også Nelson Oliveira. Portugiseren ble nummer fire under temporittet i U23 VM. Det toppet en meget god sesongen for den meget lovende syklisten. Kwiatkowski vant VM-gull på tempo i begge hans sesonger som junior. Selv om han ikke har vært like brilliant som U23 syklist som han var som junior, er han meget god.

Ben King har vært en av de beste rytterne på Trek-Livestrong U23 i år. Den største prestasjonen hans i år var når han i ensom majestet sikret seg seieren på felelsstarten i eliteklassen i det amerikanske mesterskapet. Han sitter utrolig pent på sykkelen, noe han virkelig fikk vist frem da han lå lenge alene i brudd under felelsstarten for U23 rytterne i VM. Også Deignan og Cardoso er sterke signeringer. Den førstnevnte er en god klatrer, men Cardoso er en relativt god allrounder med en brukbar spurt. De erstatter Derryl Impey, Fuju Li (som ble tatt i doping), Rubiera (som legger opp) og Vaitkus. Om de som kommer inn er bedre enn de som forsvinner er det ikke helt lett å gi et godt svar på. Det er ikke sikkert, men godt mulig. Det som er viktig med disse signeringene er at de viser at laget har staket ut en ny retning. Nå skal ikke lenger alt fokus være på de etablerte rytterne, som er litt "over the top". Nå har de en ny generasjon på vei frem, som forhåpentligvis kan puste frisk luft inn i dette laget. Det trengs!

God miks mellom unge og gamle?
Neste sesong vil ikke lenger alt handle om Lance Armstrong. Etter Tour Down Under i januar legger han opp, trolig en gang for alle. Laget vil da stå uten den soleklare kapteinen, men med flere gode kandidater til å overta rollen, i Horner, Leipheimer, Klöden, Zubeldia og Brajkovic. Om de klarer å fordele rollene riktig, og ikke lenger setter alle pengene sine på et kort, vil de nok bli mer suksessrike neste sesong enn de var i årets debutsesong. I tillegg er de veldig avhengige av at Gert Steegmans leverer flere gode spurter, og at han har en god vårsesong. For laget er fortsatt klart best på etapperitt. Det er et lag med mange slitere og få eksplosive typer. Da blir det vankselig å vinne sykkelritt, men på den andre siden har de flere ryttere som er kapable til å levere store resultater. Jeg tror nok ikke de blir et topplag neste sesong heller, men liker den nye ungdomslinja de tydeligvis satser på. Den gir håp om at dette laget vil ha livets rett i flere år fremover. Men da må gamle gutta ta i et tak og dra med seg de unge fremover. Det nytter ikke lenger å gjemme seg i feltet, trøya må bli mer synlig. Det betyr at Radioshack syklistene må bli mer offensive i innstillingen.

1 kommentar:

  1. RadioShack vinner i mine øyne også prisen for årets mest patetiske opptreden: De har en stall full av sammenlagtryttere, får kjøre én Grand Tour og bruker til slutt denne på å jakte seier i lagkonkurransen (som de til slutt vant drøye 9 minutter foran Caisse d'Epargne)...

    Et lag som består av bl.a. Armstrong, Horner, Leipheimer, Brajkovic, Klöden og Popovych SKAL kjempe om en seier i tillegg til en mann innenfor topp 10. Ikke i nærheten engang! Håper for deres skyld de viser seg bedre frem i 2011!

    SvarSlett