Blir Garmin Cervélo en megahit eller en skuffelse?

Årets sesong har vært Garmins beste noensinne. På slutten av fjorårssesongen fikk Garmin noen etterlengtede seire. Dette ga tydeligvis laget en ekstra dytt inn i årets sesong, for resultatene har vært meget gode. Årets Garmin lag har vært meget godt og rimelig komplett. Når de i tillegg har rustet kraftig opp før neste års sesong (takket være "sammenslåingen" med Cervélo Test Team), har de klart å bli ett av klodens mest spennende sykkellag.

Frisk start på året
Allerede på den sjette dagen i 2010 slo Garmin til med sin første seier. Cameron Meyer vant det australske mesterskapet på tempo, mens broren Travis fulgte opp Meyer-familiens dominans på fellesstarten fire dager senere. Dobbelt australenske mestre er ikke verst. Neste Garmin-seier som det smakte fugl av kom på sisteetappen av Criterium International, da David Millar var raskest av alle. Bare noen dager senere, 1. april, slo laget for alvor til igjen. De som fikk æren av å formidle lagets resultater den dagen til sjefen Jonathan Vaughters, må ha blitt anklaget for å dra en liten aprilsnarr. For laget vant begge etappene som gikk den dagen og sammenlagt i Driedaagse De Panne - Koksijde. Tyler Farrar vant den første etappen, mens David Millar vant den andre og sammendraget. Det er ingen spøk! Tidligere på sesongen hadde Tyler Farrar slått til med en 3. plass i Oloop Het Nieuwsblad, men da spurterne endelig fikk gjøre opp om en semiklassiker (i Scheldeprijs) var det ingen som slo den lynraske amerikaneren. Der endte også brosteinsoppturen for laget. For selv om Farrars femteplass i Flandern Rundt ikke var så ille, så hadde nok laget trodd og håpet på minst en pallplass i enten Flandern, Gent-Wevelgem eller Paris-Roubaix.

Ryder Hesjedal tok ansvar
Pallplassen laget ønsket seg i klassikerne kom senere enn forventet, og da den først kom var det noe overrasende kanadiske Ryder Hesjedal som stod for prestasjonen. Han ble nummer to i Amstel Gold Race, bak den suverene Philippe Gilbert. Hesjedal ble nummer 9 i Fleche Wallonne og nummer 12 i Liege-Bastogne-Liege, og sørget med det for at Aredenner-klassikerne ble en liten opptur for laget. En opptur ble definitivt også mai-måned. Tyler Farrar vant to etapper i Giroen og David Zabriskie og Ryder Hesjedal tok hver sin etappeseier i California Rundt, et ritt som selvsagt betyr veldig mye for det store amerikanske laget. Zabriskie ble også nummer to sammenlagt i rittet. Selv om det ikke ble noen etappeseire i Touren, så ble det allikevel et godt ritt for laget, selv om de fikk enorme skadeproblemer. Deres største sammenlagtkort Christian Vande Velde måtte bryte på etappen til Arenberg, og også deres spurtstjerne Tyler Farrar slet lenge med en skade, som tilslutt tvang han til å bryte rittet. Han rakk å få med seg en andreplass før han brøt. Da lederne ble tvunget til å bryte stod resten av Garmin-laget fantastisk god frem, og viste at det er et lag som har mye å by på. Julian Dean tok andreplass på to etapper, mens Ryder Hesjedal på imponerende vis kjempet seg til en fantastisk flott 7. plass sammenlagt. Laget la ned et imponerende arbeid under Touren og presterte på tross av mye trøbbel.

Strålende høstsesong
Prestere gjorde laget også etter Touren. Den unge iren Daniel Martin fikk sitt definitive gjennombrudd ved å vinne Polen Rundt sammenlagt. Han fulgte opp seieren med å vinne den italienske "høstklassikeren" Tre Valli Varesine. I mellomtiden snøt Tyler Farrar både Boasson Hagen og Kristoff for seieren i Vattenfall Cyclassic, og ble den første rytteren gjennom tidene til å vinne rittet mer enn èn gang. Hvis vi legger til to etappeseire i Eneco Tour, to etappeseire i Vueltaen ved Tyler Farrar, seier i Japan Cup ved Martin, andreplass i GP Ouest France - Plouay ved Farrar og VM-sølv på tempo til David Millar, er det lett å se at Garmin virkelig satte farger på årets sesong. Og da er det fortsatt en del gode resultater vi ikke har nevnt!

Lukrativ "sammenslåing"
Da Cervélo rimelig brått og brutalt meddelte at de ville legge ned Cervélo Test Team, var Vaughters rask til å utnytte situasjonen. Han fikk sykkelprodusenten Cervélo med på laget, og sørget med det for å få noe av verdens beste sykkelutstyr. I tillegg kom en rekke klasseryttere fra Cervélos lag over til Garmin. Thor Hushovd, Roger Hammond, Heinrich Haussler, Andreas Klier, Brett Lancaster, Daniel Lloyd og Gabriel Rasch. Med andre ord så godt som hele det bunnsolide vårklassikerlaget til Cervélo Test Team. Det var nok flere managere som var misunnelige på Vaughters etter at han fikk gjennomført den dealen. I tillegg har laget hentet inn den gode klatreren Christophe Le Mevel og stortalentene Ramunas Navardauskas, Andrew Talansky og Sep Vanmarcke. De mange nysigneringene har gjort at mange syklister har forlatt laget. Kirk Carlsen, Steven Cozza, Tomothy Duggan, Robert Hunter, Fredrik Kessiakoff, Trent Lowe, Christian Meier, Danny Pate, Svein Tuft og Ricardo Van der Velde får ikke kjøre for Garmin-Cervélo. Selv om spurteren Robert Hunter og de sterke rytterne Danny Pate og Svein Tuft vil bli savnet, så ser laget langt bedre ut på pairet etter disse signeringene.

Et lag som kan det meste
Som sagt hadde Garmin en noe tung brosteinssesong i år. Neste år vil de utvilsomt ha det sterkeste laget. Spørsmålet er om de tar ut de riktige folkene. For det vil være fristende å slippe alle stjernene løs samtidig, men spørsmålet er om det er så smart. Hvis Hushovd, Farrar og Haussler alle skal jakte seier, kan det ende med at de går mer i veien for hverandre enn at de hjelper hverandre. Med sin VM-tittel og unike evne til å toppe formen på akkurat riktig tidspunkt tror jeg Hushovd vil få lederrollen i de fleste brosteinsklassikerne. Da vil nok sterke og rutinerte ryttere som Maaskant, Hammond, Klier og Vansummeren bli livsviktige for at "oksen fra Grimstad" endelig skal stå på toppen av pallen i enten Flandern Rundt eller Paris-Roubaix. Vi kan også legge til den unge nykommeren Sep Vanmarcke som en svært aktuell kandidat til en plass på klassikerlaget. Han ble tross alt nummer to i årets Gent-Wevelgem. Han kan bli en stor brosteinsrytter på sikt, og vil utvilsomt ha flere lærermestre som kan lære han alt han trenger for å bli en fremtidig mester.

Det er ikke bare i klassikerne at Garmin-Cervélo får et luksusproblem. Også i spurtene og i fjellene kan laget få et problem med å pukke ut hvilke ryttere de skal satse på. Farrar og Hushovd er begge noen av verdens beste spurtere, og ville i nesten et hvilke som helst annet lag vært en naturlig kaptein. Jeg tror Farrar blir kaptein i de fleste spurtene, med Julian Dean som opptrekker. Hushovd vil nok få sjansen i de spurtene som passer han best, som på den første etappen i neste års Tour de France. Han har vist en unik evne til å vinne etapper som passer, så den tilliten får han nok. I fjellene og i sammendraget i etapperitt har laget mange ryttere som kan gjøre det godt. Hesjedal, Vande Velde, Martin, Danielson og Le Mevel er alle gode ryttere, men neppe gode nok til å kapre en plass på podiet i Tour de France. I Giroen og Vueltaen bør det derimot være håp. Dette er med andre ord et lag som kan det meste, og som kanskje er det sterkeste av alle neste år.

For mange kokker gir mye søl?
Faren er selvsagt at det ikke er plass til alle stjernene. Noen vil garantert få færre sjanser til å kjøre inn egne resultater enn de føler at de fortjener. Suksess vil ikke bare avhengige av hvor godt de sykler, men også hvor gode støtteapparatet er til å slokke de brannene som kommer til å oppstå. For selv om laget er et stjernegalleri utenom det vanlige blir de nødt til å trekke i samme retning for å oppnå suksess. Potensiale er enormt, men fallgruvene mange. Laget kan ende opp som verdens beste lag neste år, men de kan også bli årets største skuffelse.

Tror dere at det er plass til alle stjernene? Og hvem blir kaptein i de viktige rittene?