mandag 6. desember 2010

Kan Garmin-Cervélo utfordre Mark Cavendish?

En av de mest spennende duellene i 2011 blir mellom HTC-Columbia og Garmin-Cervelo. Begge lagene vil ha utrolig sterke spurtlag neste år, og det ser ut til at det kan bli mange rivende oppgjør mellom Tyler Farrar og Mark Cavendish. I de viktige anledningene har Cavendish foreløig vært amerikaneren overlegen. Farrar vant i år to etappeseire i Giro d'Italia og det samme i Vuelta a Espana. Cavendish kjørte ikke Giroen, men vant fem etapper i Tour de France og tre i Vuelta a Espana (pluss at han var en del av lagtempoøaget til HTC som vant den første etappen). Med Thor Hushovd som ny luksushjelper virker folk til å tro at maktforholdet mellom Farrar og Cavendish vil endre seg.

Vanskelig å kjøre spurttog
Både TV2 og Procycling.no har de siste dagene fokusert på hvordan Farrar med hjelp av Hushovd endelig kan nedkjempe Cavendish. Det overrasker meg litt, for hvordan skal Hushovd hjelpe Farrar? Han kan riktignok gi amerikaneren en del tips. Hushovd har tross alt opplevd mye og sitter med masse erfaring. At han vil gi Farrar mye hjelp i form av opptrekk tror jeg svært lite på. Jeg tror heller ikke det er noen god idè. Hvorfor ikke? For det første får jeg poengtere at i et drømmescenario hvor Garmin-Cervelo kjører et perfekt opptrekk og Hushovd kan overta med 400-500 meter igjen med Farrar på bakhjulet, vil Hushovd være ekstremt verdifull å ha. Å tro at det kommer til å skje er nok noe naivt. For det første har vi i år sett at slike opptrekk, hvor et lag styrer hele showet de siste 5 kilometerne, blir stadig mer sjeldne. Ingen lag har styrken til å gjøre det lenger. Selv om Garmin-Cervelo har et utrolig sterkt lag tror jeg heller ikke de vil være istand til å kjøre slike drømmeopptrekk. Laget vil nok ha med et par ryttere som kjører for sammendraget og de vil ikke være til noe hjelp på slutten. I tillegg må nok minst to ryttere ofres før slutten, og da gjenstår det (i Tour de France) 5 ryttere som skal gi alt på slutten. Å tro at de klarer å ligge i front nærmest uangripelige tror jeg ikke på. Da har jeg mer tro på at en spurter kan sitte med èn eller to hjelpere, som de siste to kilometerne hjelper spurteren frem til den perfekte posisjonen. Kan ikke Hushovd fungere i en slik rolle?

Tøffe nærkamper
Jo, forsåvidt. Han er taktisk klok og utrolig sterk, så han vil nok kunne få Farrar i god posisjon, men det er en farlig jobb. En real "drittjobb", hvor skulder mot skulder dueller er meget vanlige. Skulle verensmesteren risikere egen helse for å gi Farrar en ørliten mulighet til å slå den nærmest uovervinnelige Cavendish? Jeg har vondt for å se det for meg. Jeg tror Julian Dean er en bedre mann å bruke i den rollen. Han har rutinen med å trekke opp spurter, samtidig som han er fryktløs i "nærkampene" på de siste hundre meterne. Jeg tror fremtidens opptrekkere ikke er lagets nest beste spurter, men heller en syklist som trener spurtopptrekk spesifikt. Det er nemlig en rolle som krever langt mer enn stor toppfart. Jeg har med andre ord ingen stor tro på at vi kommer til å se Hushovd dra Farrar de siste meterne i hver eneste spurt i Tour de France. Skal de bruke Hushovd i avslutningene tror jeg de må gjøre det på en annen måte. En mulighet er å la Hushovd angripe for full maskin med èn kilometer igjen. Da vil nok Cavemdish og hans Columbia-lag bli stresset. Slike angrep høres flotte ut i teorien, men er ekstremt vanskelig å utføre i praksis. Det krever så mye at bare noen få (de fleste ganger ingen) har kapasitet til å gjennomføre det.

Nei, jeg tror nok at Farrar må stole mest på Julian Dean og eventuelt Brett Lancaster i spurtene. Cavendish vil ha Renshaw, Goss, Eisel og Alex Rasmussen å velge og vrake mellom. Så hvem står best stilt? Jeg holder en klar knapp på Mark Cavendish. Så da er det vel bare å belage seg på et nytt år med britisk spurtdominans?

3 kommentarer:

  1. Hushovd sier at han ikke ønsker å spurte fordi det er så farlig, så helt riktig, aldri livet om han kommer til å bli lead out. Alle husker jo kampen mellom Dean og Reanshaw i tdf, de måker vei, mens spurterne sitter å koser seg på hjul.

    SvarSlett
  2. Nei, blir ikke noe nytt år med britisk spurtdominans. Ciolek, Farrar, Haussler(hvis han får kjøre for egne sjanser)og Greipel tror jeg tar han inn.

    SvarSlett
  3. Helt enig med deg Nicolay. Er man ikke helt motivert for å ofre liv og lemmer for egne resultater er det ingen grunn til å gjøre det for en lagkamerat.

    Jeg tror du tar feil Simon. om alle disse rytterne blir bedre enn Cavendish blir jeg så overrasket at jeg kommer til å falle i koma. En del av dem har kvaliteter til å utfordre Cavendish, men de har alle en lang vei å gå før de jevnlig slår briten i massespurter i viktige ritt.

    Ciolek må finne tilbake til sitt gamle jeg. Farrar har laget og hode godt nok til å slå Cavendish. Han må bare blir litt råere i akselerasjonen og gjerne litt mere aerodynamisk i stilen. Haussler har jeg ikke tro på som massespurter. Han har funnet sitt rette jeg som klassikerrytter, og bør nok holde seg til det. I Garmin kommer han ikke til å spille førstefiolin (heller ikke andrefiolien) i spurtene. Greipel er slik jeg ser det den med de fysiske egenskapene som er nærmest Cav. Men tyskeren mangler råskapen og den ekstreme vinnerviljen som Cavendish har. I store ritt, når mange toppspurtere er med, sliter han både med posisjoneringen og å få ut sitt beste. Se bare på årets Giro. I HTC får han stort sett perfekte opptrekk, men han har en egen evne til å surre det til når det gjelder som mest. Men for en motivasjon han må ha når han nå for første gang skal prøve å bevise at han er like god som Cavendish.

    De gangene Cav var i kjempeform i år var han totalt uslåelig. At konkurrentene klarer å tette den "luka" på ett år tviler jeg ekstremt sterkt på, men blir morsomt og endelig se alle de største sprinterne mot hverandre. Gleder meg til Tour Down Under :)

    SvarSlett