lørdag 23. oktober 2010

Tidenes tøffeste Giro d'Italia?

I dag ble ruta til neste års Giro d'Italøia presentert. Rittet går fra 7-29 mai, og blir som vanlig spektakulært. I forhold til Tour de France er Giro d'Italia litt mindre prestisjefullt, men det er allikevel et av verdens absolutt mest prestisjetunge ritt å vinne. Siden rittet ikke ligger like gunstig på kalenderen som Touren, og siden Touren av flere andre grunner er mer prestisjefullt, er Giro d'Italia arrangøren avhengig av å levere spektakulære løyper hvert år. Ved å levere en etapper som er hakket mer spektakulære enn det Tour de France gjør, kan Giroen knappe inn noe av det forspranget Touren har, og med det gjøre rittet sitt nesten like attraktivt for seere og sponsorer, som Touren.

Løypa
Rittet starter med en lagtempo fra Venario til Torino. Vi er ikke glade i lagtempoer, og at den kommer allerede på første etappen er ingen god start. Det betyr at den første rytteren i rosa blir han som det sterkeste laget bestemmer at skal få lov til å kjøre først over mål. Det kommer så noen lette etapper langs med kysten, og rytterne sykler lenger og lenger sør i landet. Første fjelletappe kommer på rittets sjette dag. Da går de i mål på Montevergine di Mercogliano. Første store høydepunkt kommer på 9. etappe. Da skal rytterne opp europas største aktive vilkan, Etna, to ganger. Først skal de opp fra en side, som er 18 kilometer lang med en gjennomsnittsstigning på 6,1 %. De skal så ned en liten tur til kysten, før de klatrer opp til mål på Etna. Den siste stigningen er 19,4 kilometer med 6,3 % i snitt. Det blir en spektakulær og tøff etappe. La oss krysse fingrene for at vulkanen sover denne dagen. Denne etappen etterfølges av rittets første hviledag.

De to neste etappene er relativt lettkjørte, og det vil nok være stille før stormen for sammenlagtfavorittene. Etter de to lette etappene venter det en flyreise, for å komme seg lenger nord i landet. For på den 13. etappen skal syklistene inn i Østerrike. For spurterne blir tallet 13 et ulykkestall, for denne etappen er knallhard. Rytterne skal over flere fjell, før de går i mål på Grossglockner. De siste to kilometerne har et snitt på 10,7 %. 14. etappe starter i Østerrike, og ender på fantastiske Monte Zoncolan. I våre øyne det mestm spektakulære sykkelfjellet i verden. Det kommer til å bli en folkefest uten like på toppen av fjellet, som har partier på 20 % stigning. Dette blir utvilsomt en etappe du ikke vil gå glipp av. Det samme gjelder den neste dagen. Da skal rytterne over 5 kategoriserte fjell, hvor målgangen ligger på toppen av det siste fjellet. Det er riktignok "bare" 6,2 kilometer langt, men med et snitt på 10 %, og maksstigning på 16 % vil det svi godt i beina. Disse tre knalltøffe etappene etterfølges av en bakketempo. Tempoen er 12,7 kilometer lang, men ikke alle kilometerne går i motbakke. Starten av etappen er rimelig flat, før rytterne virkelig får testet både beina og psyken mot slutten. Disse fire dagene blir ekstremt avgjørende. Selv om rytterne får en hviledag før bakketempoen, vil disse dagene sitte igjen i beina helt til siste etappen.

De rytterne som har overlevd disse tøffe dagene, får sin belønning i form av noen mer lettkuperte etapper i Lombardiet. Etter disse "transportetappene" skal Giro d'Italia 2011 en gang for alle avgjøres. Tredjesiste etappe avsluttes på toppen av Macugnaga. Nestsiste etappe er en fjelletappe, som får selv Alp d'Huez etappen i Touren (som blir den tredje siste etappen i Tour de France 2011) til å blekne. Først skal rytterne klatre opp grusveien til Colle delle Finestre (18,5 kilometer lang med et snitt på 9,2 %), før de skal opp til Sestriere. Når de kommer i mål har de tilbakelagt 242 ufattelig tøffe kilometer på sykkelen. Så tøffe etapper får vi bare i Giro d'Italia! Rittet avsluttes med den eneste individuelle og flate tempoetappen i Giroen. Denne tempoen er 32,8 kilometer lang, og hvis ingen har klart å avgjøre rittet i fjellene, kan denne etappen bli helt avgjørende.


For tøft?
La oss bare presisere det først som sist; Giro d'Italia 2011 er så hardt at det er på kanten av det som er forsvarlig. Noen vil nok mene at arrangøren nærmest frister syklistene til å dope seg med en så hard ritttrasè. I tillegg til at fjelletappene er mange, er så de aller fleste veldig lange. Rittet består av mange etapper over 20 mil (9 av 21 etapper er lengre en 200 kilometer, hvor 3 av dem er 230 kilometer eller lenger). I tillegg er det ekstremt mye reising, noe som gjør at rytterne får minimalt med hvile. Giro d'Italia oversatt til norsk, blir Italia Rundt. I 2011 blir det mer passende enn det pleier. Arrangøren har virkelig gjort sitt for å inkludere hele Italia i folkefesten Giroen er. De starter nord-vest i landet, før de jobber seg sørover, vest i landet. De kommer omtrent så langt sør man komme i Italia, når de tar turen til Sicilia. De jobber seg så lenger nord i landet, øst i landet. De ender opp så langt nord at de kommer inn i Østerrike. Derifra sykler de nord-Italia på langs, fra øst til vest, før de slutter i Milano, som ikke er langt fra der de startet. Her skal alle italienere inkluderes! Så har Giro d'Italia klart å levere noe spektakulært? Utvilsomt. Faktisk har de levert noe så spektakulært at det spørs om det blir for tøft. For oss TV-seere vil det bli høydepunkter på rekke og rad, men tør vi håpe på tidenes reneste Giro når ritttreasèen blir så hard?
Hva synes dere om løypa?

5 kommentarer:

  1. Ser meget bra ut. Godt å se Fedaia igjen. Selv synes jeg Fedaia er tøffere enn Mortirolo. Utrolig bratt, og aldri noe hvile å få. Så gjenstår det å se hvor mange av de beste som satser på Giroen neste år. Med Contador sannsynligvis ute kan det jo være enkelte som tror de har sin livs sjanse til å vinne Tour de France og heller satser på den.

    SvarSlett
  2. Jeg har lite erfaring med Fedaia, men vet at Mortirolo er steintøff. Er ikke et sted å hvile der heller. Hvis Fedaia er hardere har jeg ikke lyst til å oppleve det fjellet :) Har du syklet begge? Tror det er enda flere kandidater til giroens tøffeste fjell neste år. Monte Zoncolan er min personlige favoritt. Sjeldent så spektakulære fjell er så godt laget for publikum. Hver gang jeg ser bilder av åskammen på toppen av fjellet, fylt til randen av lidenskapelige sykkelfans får jeg gåsehud. I tillegg er Colle delle Finestre en helt utrolig bakke.

    Det blir så mange høydepunkter at jeg gleder meg like mye til Giroen som Touren. Folk kan si det de vil om doping, men de som har gitt opp denne sporten bør snu raskt som fy. Kan ikke skjønne at det finnes noen bedre idrett enn denne. Gleder meg allerede som en unge.

    SvarSlett
  3. Ja, har syklet begge. Mortirolo er steintøff som du sier. Men synes allikevel den innholdt noen mindre bratte partier + svinger og i det hele tatt varierte mer. Mortirolo er jo når man ser på tallene tøffere. Men personlig er de siste 5km av Fedaia det tøffeste jeg har syklet. Mye av grunnen til dette er at det er bratt og i tillegg rett frem. Det går jo også mye på dagsform hvilken opplevelse man får av stigningen.

    De hadde jo målgang på Fedaia i 2008. Det var godt å se at stigningen ikke bare preget meg, men også proffene.

    Zoncoloan har jeg til gode å sykle. Den ser ut til å være enda tøffere enn Mortirolo og Fedaia. Så den bør testes ut snart.

    Håper på godt vær under Finestre-etappen. Husker tv-sendingen gikk over svart-hvitt i 2005 da de begynte på grusen for å få retro stemning. Er for meg tidenes sykkeletappe.

    SvarSlett
  4. Hei! Hvem mener dere er favoritter til lagtempoen på første etappe i Giroen? kan godt dele hvem dere tror blir nummer 1,2 og 3 hvis dere vil ;)

    SvarSlett
  5. Oi, oi, oi. Dette var et gammelt innlegg. Lenge siden jeg har vært innom her nå. Men et tips er klart du skal få. Seierem bør stå mellom HTC og Garmin. Magefølelsen sier HTC foran Garmin. Så er det en del lag bak de to. Leopard, Liquigas, Radioshack, Sky og Rabobank er farlige utfordrere. Setter Sky på tredje, uten at jeg kan forklare helt hvorfor :)

    SvarSlett