tirsdag 19. oktober 2010

Våre tanker om løypa til Tour de France 2011

I dag ble Tour de France løypa for 2011 presentert. Det er alltid stor oppmerksomhet når ASO avdekker ruta, noe som ikker er overraskende. Hvordan løypa ser ut vil selvsagt ha utrolig stor innvirkning på lagenes taktikk og hvilke ryttere som får mange sjanser på etappeseire. Selvsagt er andre faktorer, som hvor hardt syklistene gjør rittet, også veldig avgjørende for utfallet, men løypeprofilen vil alltid sette rammen for et ritt. Her vil vi gi dere en kort presentasjon av løypa, og si hva vi synes om den.

Løypa
Noe utradisjonelt starter Tour de France i 2011 med en felelsstartetappe. De siste årene har det oftest vært en prolog som starter rittet. I år vil kampen om å få tre på seg rittets første guletrøye stå mellom andre en en liten håndfull tempo/prologspesialister. Og etappen er meget spennende. Den går i et ganske vindutsatt område, samtidig som det er en liten stigning opp mot mål. De siste 3 kilomterne stiger det med et snitt på 3,6 %. Er det nok til at spurtere som Farrar, Cavendish og Petacchi faller av? Vil det passe ryttere som Hushovd, Boasson Hagen, Freire, Pozzato og Breschel perfekt, eller passer den enda bedre til sterke ryttere som Gilbert og Kolobnev? Det vil være uvisst, og skape spenning fra første sykkeltråkk. Muligheten for at en nordmann ikler seg den gule trøya etter denne dagen er god, både Boasson Hagen og Hushovd vil være blant favorittene.

Den gule drømmen kan derimot være over for den heldige og dyktige rytteren som vinner første etappen. På andreetappen venter nemlig en 23 kilometer lang lagtempo. Hva vi synes om det kan dere lese lenger ned i innlegget, men de av dere som har lest noen tidligere innlegg vi har skrevet aner kanskje hva vi synes allerede. 3. etappen er flat, mens det kan bli en skikkelig "rysare" av en fjerdeetappe. Etappen ender opp Mûr-de-Bretagne. Akkurat hvor hard denne etappen blir er vanskelig å si før vi får etappeprofilen i juni, men det meldes om maksstigning på 15 %. Hushovd har allikevel uttalt at han ikke ser på dette som en etappe det er umulig å få til noe, og da tror vi han på det! Det må vel allikevel sies at dette virker som en Gilbert-etappe. Så blir det noen rolige etapper før de kommer inn i Massif central, og begynner de virkelig harde etappene.

8. etappe til Super-Besse blir nok den første virkelig tøffe etappen. Selv om avslutningsstigningen ikke er kjent som et monsterfjell, starter kampen om sammendraget for alvor på denne etappen. 12. etappe, som går av stabelen 14. juli, er det bare å notere i kalenderen først som sist. Dette bløir en vannvittig morsom etappe, muligens en av rittets aller råeste. Tre fjell skal passerers, med Col de Tourmalet som det nestsiste, og Luz-Ardiden som avslutningsfjell. Her vil det bli store tidsdifferanser, og sammendraget vil nok "sette seg" på denne etappen. 13. etappe er tøff, men vil nok neppe sjelden skille favorittene, til det er det for langt til mål fra toppen av Col d'Aubisque til mål (nesten 50 kilomter). 14. etappe blir nok et fyrverkeri av en etappe. Fem kategoriserte stigninger, hvor den siste er målgang og heter Plateau de Beille, et av våre favoritt Tour de France fjell. Denne etappen blir viktig for de som kjemper om klatretrøya, og selvsagt de som kjemper om sammendraget. Så blir det et par "transportetapper" før alpene skal få lov til å avgjøre Tour de France 2011.


Etappen til Pinerolo er hard, men blir bare som oppvarming å regne, for de neste dagene blir legendariske. 18. etappe har målgang på selveste Galibier. Før de før første gang i historien går i mål på dette fjellet (som ligger 2645 meter over havet) skal de slite med Col Angel (2744 meter over havet) og Col d'Izoard (2360 meter over havet). Denne etappen har Andy Schleck uttalt at kan bli den avgjørende etappen i Touren. Det er vi enig i, men det betyr ikke at kampen om sammendraget er avgjort når syklistene puster ut på toppen av Galibier. Neste dag venter nemlig en kort, men intensiv dag. Etappen er ikke lenger enn 109 kilometer, men inneholder Col du Télegraphe og Galibier (som med det sykles for andre gang på to dager), før avslutningsstigningen opp utrolige Alpe-d'Huez venter. Dagen etter er det rittets eneste individuelle tempo som skal avslutte kampen om sammendraget. Tempoen er 41 kilometer lang. Etter disse steinharde dagene venter fortjent champagneskåling og avslutning på Champ Èlysèes.


Det som er bra med Tour de France løypa

  • Arrangøren har klart å inkludere nesten hvert eneste interessante og legendariske sykkelfjell Frankrike har å by på. Det gjør at rittet er fullt av høydepunkter. Det blir meget severdige fjelletapper!

  • Det er i år fire etapper som har mål på toppen av et fejll, mot tre i fjor. Flott! Fjelletapper som ikke har mål på toppen, eller i nærheten av toppen på et fjell, har en tendens til å utvikle seg til å bli et aldri så lite antiklimaks

  • Avslutningen av første etappe gir mange ulike type ryttere muligheten til å vinne etappen, og æren av å kjøre en dag i den gule trøya.

  • Selv om det kommer morsomme og tøffe etapper tidlig i rittet, vil mye av spenningen i sammendraget bestå helt til de siste dagene. Arrangøren vil med andre ord holde på spenningen og trekke ut dramaet lengst mulig. Det passer oss og sikkert alle andre sykkelfans utmerket.
  • Flott at det er en lang individuell tempo, fremfor to halvlange

  • De nye reglene for den grønne trøya (deles ut poeng til de 15 beste på den eneste innlagte spurten det vil være på hver etappe) er spennende. Selv om det vil skille få poeng (trolig bare et poeng mellom hver plassering i et felt som kommer bak en utbrytergruppe) mellom de som deltar i disse spurtene, vil de som velger å ikke delta i spurten i det hele tatt fort sakke akterut i kampen om grønn trøye.

  • Det er ingen overraskelse at rittet slutter i Paris sin paradegate, det har blitt en tradisjon. En tradisjon vi setter stor pris på, for det setter et verdig og spektakulært punktum for verdens fineste ritt.

Ikke alt vi er helt fornøyd med

  • Vi er motstandere av lagtempoøvelser. De er kjedelige, og skaper ubalanse i sammendraget (enkelte lag vil i lang tid dominere toppen av sammenlagtlista, mens andre lag tidlig blir håpløst langt bak). Tanken om å la et lag for engangsskyld vinne, fremfor en enkeltrytter er selvsagt morsomt, siden dette tross alt er et lagspill. Timingen på lagtempoen er i 2011 helt høl i hode. Muligheten for at den gule trøya bytter skuldre flere ganger den første uka er liten når et lag kjører sin sterkeste mann i trøya, med en tidsdifferanse på neste utfordrer. At både Hushovd og Boasson Hagen kjører på lag som kan vinne denne etappen hjelper litt, men vi er allikevel negative til denne etappen.

  • Vi er blant dem som savner bonussekunder. Tanken ved å ikke ha bonussekunder er at det er den rytteren som kjører raskest fra start til mål som vinner. Forsåvidt en "edel" tanke, men vi synes at ryttere som gir alt for å vinne etapper skal belønnes med en liten fordel i sammendraget. Når det ikke er bonussekunder vil rytteren som kjører mest "konservativt" og "kjedelig" bli premiert. Tour de France er verdens største sykkelritt, og da burde det gjøres alt man kan for å friste ryttere til å gi maks for etappeseire. Flere etapper, som for eksempel Super-Besse etappen tror vi ville blitt mer underholdene hvis rytterne som angriper på slutten kan kjempe om viktige bonussekunder.

  • Dette punktet er bare pirking sammenliknet med de to første, men vi synes det er verdt å nevne. Skulle det bli stor spenning om sammenlagtseieren, helt til siste etappe, ville det vært morsommere at det ble avgjort på en fjelletappe fremfor en tempoetappe. Vi ville derfor likt å byttet rekkefølge på Alpe-d'Huez og tempoetappen. Spenningsnivået blir mer intenst på en fjelletappe enn det blir på en tempo (jamfør årets Tour mot årets Vuelta). Det er mulig dette ikke lot seg gjennomføre av transportsmessige grunner.



Konklusjon

Vi tror neste års Tour de France rute blir en forbedring fra årets utgave. Løypa har som sagt det meste, både fine flate etapper, og fantastiske fjelletapper. Som vi har påpekt er det allikevel noen ting vi gjerne skulle sett at var gjort annerledes, men alt i alt er det langt mer positivt enn negativt vi kan si om neste års løype. Dette kommer til å bli en kjempefest!

Hva synes dere om løypa? Bedre eller verre enn årets? Passer den for de norske?

4 kommentarer:

  1. Det er faktisk 5 etapper som har mål på toppen av et fjell:

    Super Besse
    Luz-Ardiden
    Plateau de Beille
    Col du Galibier
    Alpe d'Huez

    ;)

    SvarSlett
  2. Savner noen etapper som passer rouleurer lik årets 3. etappe eller den Haussler vant i 2009. Hvor kan man håpe på hardkjør, splitt og brudd med neste års rute?

    SvarSlett
  3. Skulle ønske jeg hadde et bra svar på det, for er enig med deg i at slike etapper er veldig spennende. Dessverre foreligger bare etappeprofilene på de hardeste fjelletappene. Derfor er det litt vanskelig å si hvor offensive og kjøresterke syklister kan slå til.

    Som sagt har fjerde etappe avslutning opp en relativt kort, men tidvis bratt bakke. Der vil det i hvertfall bli en mulighet for klassikerryttere. De vil kanskje også ha mulighet på den første etappen. Arrangøren beskriver også 5. etappen som intens. Avslutningen på etappen vil gå langs med kysten, så kanskje får vi også se litt sidevindskjøring. Arrangøren sier også at det vil være en bratt bakke rett før mål på den 6. etappen. Med andre or vil nok 4-6. etappe by på tre ganske spennende og intense dager.

    Skal også siers at Thomas Voeckler har advart mot at de første dagene, i Vendee og Bretagne område, kan bli farlige for sammenlagthåpene. Han sier at det er veldig vindutsatte strekninger der, så det er lov å håpe på offensiv og tøff kjøring der. Med andre ord finnes det flere steder, også på de "flate" etappene, hvor det kan skje litt av hvert. Mer enn det kan jeg dessverre ikke si før etappeprofilene blir tilgjengelig, en gang i junimåned neste år.

    SvarSlett
  4. dere gutta bør være klar over at det er en grunn til at Thor bare hang på hjulet til Cancellara under årets P/R, nemlig så JVS kunne vinne. Altså lagspill, det er en stor del av sykkelsporten. Dermed har man lagtempo i sykkelsporten. Enkelt logikk, ja. Vanskelig å skjønne, nei. Og de aller fleste etappene den første uken da inkludert den første er vel så bra tilpasset Hushovd som mulig. Selv på de letteste etappene, så er det bakker mot slutten som gjør det vanskeligere for spurterne som Hushovd sier. Så akkurat i år tror jeg Garmin har størst sjanse på den grønne trøyen hvis Thor er kaptein. Og mtp. at Farrar satser hardt på giroen og Haussler dropper Touren, så bør nok Thor være kaptein.

    Kjærgaard mener at kampen om den grønne trøyen kan være avgjort etter den første uken og som Cav sier selv,så er det færre spurtetapper enn tidligere/færre sjanser for han, han må ta de sjansene han får og at han må være i sin beste form.

    Dog, hvis Garmin vil kjøre nok, så vinner Thor den grønne trøyen, tar de det piano, så kan det endre seg. Men vinner Thor den første etappen, så ligger alt til rette for Garmin. I tillegg så skal det jo bare være en mellomspurt pr. etappe hvor det deles ut poeng, der har Thor en annen fordel. Alt ligger til rette for Thor uansett hvordan Garmin spiller han ut...

    SvarSlett