Nesten for Santambrogio

Før årets sesong satt vi opp en "topp 10 utenlandske ryttere å se opp for i 2010" liste. I dag skal vi se om mannen vi satt opp på 5. plass har slått til i år. På femteplassen hadde vi Mauro Santambrogio, en rytter vi trodde kunne slå igjen som en ny endagsstjerne. Han hadde vist gode takter i sin siste sesong i Lampre, med blant annet en seier i Tre Valli Varesini.

I år kom han knapt nok i gang med sesongen, før han møtte på problemer. Sesongen var knapt i gang, før han ble utestengt av BMC-laget. Han var, sammen med blant annet Alessandro Ballan, innblandet i en etterforskning i Italia. For doping selvsagt. Etterforskningen kretset rundt farmasisten Guido Nigrelli, som vistnok skal ha jobbet tett med Lampre. Det er dessverre litt for ofte at farmasister, og andre folk med inngående kunnskap om ulike stoffers effekt på kroppen, blir koblet til sykkellag. Denne gangen ble BMC kraftig kritisert, blant annet av det italienske rytterforbundet, for at de utestengte rytterne, før de var i nærheten av å være dømt. Etter omtrent en måned på sidelinja ble Santambrogio klarert for løp igjen, etter at saken vistnok døde litt ut. Selvsagt en ripe i lakken for den lovende italienerne. Syklister som blir dratt inn i slike saker, ender ofte opp med en dopingdom eller to mot seg senere i karrieren. La oss håpe det ikke skjer med Santambrogio.

Han fikk etter det kjøre Giro d'Italia, uten å vise seg spesielt mye frem. Han brøt halvveis. I Tour de France ble det heller ingen topplassering, men han gjorde mye jobb for Cadel Evans. De fleste husker vel Santambrogio og Cadel Evans, som gråt sammen etter at sistnevnte mistet den gule trøya, etter at han hadde skadet albuen. Evans gråt like mye for at han ikke klarte å belønne Santambrogios fantastiske arbeid, med å beholde den gule trøya, som for at han mistet sammenlagtledelsen. Så langt i sesongen hadde han gjort mye god hjelperytterjobb, men hadde ikke fått resulatene man hadde forventet av han.

I Polen Rundt slo han derimot til, med to 4. plasser på enkeltetapper. Han fulgte opp med noen gode endagsritt. Han klarte ikke å forsvare seieren i Tre Valli Varesini, men fikk en meget respektabel 8. plass. Dagen etter ble han nummer 2 i Coppa Agostini, før han bare noen dager senere tok en fin 6. plass i Protourrittet GP Plouay. Han kjørte også inn en sterk 15. plass i GP Montreal, og avsluttet sesongen med en flott 8. plass i årets knalltøffe Lombardiet Rundt.

Alt i alt hadde han en god sesong, hvor det litt for ofte gikk stang ut for Santambrogio. Han var til de grader med i seiereskampen i flere store ritt, men seierne uteble. Det var litt skuffende, men han var egentlig ganske nære et ordentlig gjennombrudd. Sesongen hans var god, men et lite hakk under det vi hadde forventet. Han viser utvilsomt at han er et stort talent, som kan bli en ny italiensk endagsstjerne. I år ble ikke helt hans år, og sett i ettertid kom han med på denne lista minst et år for tidlig.