mandag 28. februar 2011

Hvor står lagene og rytterne før klassikerne?

I helgen ble årets to første semi-klassikere arrangert. Med det er vårklassikerne skutt i gang, over en måned før de viktigste rittene går av stabelen. Derfor er det selvsagt alt for tidlig å trekke noen konklusjoner om hva som kommer til å skje i Flandern Rundt og Paris-Roubaix, basert på det vi så i helgen. Det kan allikevel være nyttig (synes i hvert fall jeg) å se nærmere på hva som faktisk skjedde denne helgen.

Sammenliknbart?
For det første var det to vidt forskjellige ritt vi var vitne til. På papiret var Omloop Het Nieuwsblad det tøffeste rittet. Bakkene i det rittet var tøffere enn i Kuurne-Brussel-Kuurne, i tillegg til at førstnevnte ritt også inneholdt langt mere brostein enn sistnevnte. Da været i tillegg viste seg fra en langt verre (eller bedre om man er glade i skikkelig belgisk vårvær) side under Omloop Het Nieuwsblad enn det gjorde under Kuurne-Brussel-Kuurne, var det liten tvil om at den eneste virkelige manndomsprøven kom på lørdagen. Det er også verdt å reflektere litt over hvilke likheter og forskjeller det var mellom helgens ritt og det som venter i april. Det er en del klare likhetstrekk. Helgens ritt ble arrangert i samme område som Flandern Rundt blir arrangert i. Mange av de samme bakkene som skal kjøres i Flandern fikk rytterne prøve seg på. I tillegg risikerer rytterne å oppleve samme vær, selv om de store rittene er en drøy måned frem i tid. Det finnes også klare ulikheter mellom de rittene vi var vitne til i helgen og monumentene Flandern Rundt og Paris-Roubaix. Den kanskje viktigste forskjellen er lengde på rittene. De store klassikerne er ca 50-60 kilometere lengre enn semi-klassikerne. Det har stor betydning. Mange av de som holdt ut helt til mål i helgen får langt større problemer med å holde trøkket helt til mål når avstanden strekker seg godt over 200 kilometer. I tillegg betyr de store klassikerne mye mer for de sterkeste rytterne enn semi-klassikerne gjør. Det forandrer det taktiske spillet drastisk.

De offensive seieret
Når det er sagt er det på tide å se på hva som skjedde i Omloop Het Nieuwsblad og Kuurne-Brussel-Kuurne. Det som først og fremst slo meg var hvor forskjellig inngang til rittene de store lagene hadde. Garmin-Cervélo har blitt hauset opp som et av de beste klassikerlagene noensinne. Da vi så dem opptre denne helgen kunne det nesten virke som at all forhåndsrosen hadde gått dem litt til hode. For Hushovds lag var ekstremt passive, havnet stadig vekk på etterskudd og virket til å forsvare seg, fremfor å angripe. Team Sky og delvis OmegaPharma-Lotto og Rabobank slo taktisk knock-out på det amerikanske storlaget denne helgen. Team Sky var fantastisk flinke til å ligge i forkant. De fulgte ikke bare med på de riktige angrepene, de angrep selv også , og var i stor grad med på å skape rittene. Det er slik man vinner semi-klassikere, og det er slik man bygger lagfølelse og selvtillit før de store klassikerne. I team Sky så man et helt lag ofre seg for hverandre, både på lørdag og søndag. I Garmin-Cervélo (til sammenlikning) var det Martin Maaskant og Johan Vansummeren som stort sett måtte ofre seg for å hente igjen det tapte.

Sparte stjerner
Nå skal det sies at Garmin-Cervélo manglet en del av sine beste klassikerryttere, og at stjernene deres manglet det siste lille på toppformen. Dette sørget for at den Garmin Cervélo-utgaven vi så denne helgen var langt blekere enn den vi kommer til å se i april. Jeg tror allikevel at Jonathan Vaughters helst hadde sett at laget hans var mer med på notene denne helgen. Det hadde bygget litt mer selvtillit, samtidig som det hadde gitt rytterne, støtteapparatet, fans og media en bekreftelse på at dette er et velfungerende lag, ikke bare en gjeng med stjerner kastet sammen. Men når de store klassikerne kommer og de store gutta gjør alt for å vinne, vil det taktiske spillet og "tilfeldighetene" spille en mindre rolle. Da er det rå fysisk kraft og mann-mot-mann dueller som skal avgjøre hvem som trekker det lengste strået. Da er det ikke lenger snakk om å sende ut lagets fjerde beste rytter i håp om at han kan hamle opp med motstander lagets bestemann. Nei, da er det kapteinene som skal kjempe mot hverandre. Det blir en fordel for et Garmin og tildels Quickstep-lag, som i helgen viste at de er hakket bedre til å produsere watt enn de er til å legge opp taktikk.

Flecha er råsterk
Så hvilke ryttere var det som viste at formen var god, hvem viste svak form og hvilke unge ryttere viste at de kan prege klassikerne i fremtiden? Blant stjernene syntes jeg Juan Antonio Flecha var i en liten klasse for seg selv. Spanjolen har klart å ta det siste steget opp i verdenstoppen etter at han byttet over til Team Sky. Kjørestyrken hans er fantastisk og han virker til å ha en selvtillit som svarer til ferdighetene han innehar. Riktignok er det litt tidlig å være i form allerde nå, men husk at han i fjor vant Omloop Het Nieuwsblad og allikevel ble nummer tre i Paris-Roubaix. I tillegg var Tom Boonen meget sterk. Han var sterk og veldig god til å plassere seg riktig inn i bakkene. Han kjørte med en selvtillit og autoritet som minnet en del om hvordan han så ut under glansdagene for noen år tilbake. Grunnen til at han ikke fikk noen resultater å skryte av denne helgen skyldes at han er en mindre komplett rytter enn tidligere (les; spurten han er dårligere) og at han valgte å eksprimentere og "føle på formen" fremfor å ofre liv og lemmer i kamp om enda en semi-klassiker triumf. Ellers virket Hushovd sterk og god, uten at han har toppet formen ennå. Det lover godt for Paris-Roubaix. Rabobank var sterke, mens BMC, Garmin og ikke minst Katusha har veldig mye å gå på.

Ny fransk og tysk stjerne?
I tillegg til Flecha syntes jeg Devolder så bra ut. Så lenge han klarer å plassere seg litt bedre og med det unngår uhellene, blir han farlig i Flandern Rundt. Sterkt kjørte også noen få unggutter. Yoann Offredo bekreftet at han er Frankrikes kommende klassikerstjerne, mens John Degenkolb viste at han kan være tyskernes håp i fremtiden. Det er veldig morsomt, for begge representerer store og sterke sykkelnasjoner som har hatt noen tunge år. Lars Boom hadde nok litt igjen på toppformen, mens Langeveld viste at Rabobank har tre stjerner å spille på, om Breschel skulle bli frisk. Størst svakhet viste Pozzato. Den råsterke italieneren gjemte seg så godt bort at jeg knapt så han denne helgen. Han bør allikevel ikke avskrives, for den småarogante playboyen er en mann som plutselig er der når det gjelder som mest. Det samme er hans lagkamerat Leif Hoste. Så får vi håpe at lag som Garmin, Quickstep, Katusha og BMC også våkner opp når det gjelder som mest.

Hva sitter dere igjen med av svar og spørsmål etter helgens ritt? Hvilke lag klarte seg bra og hvilke bør skjerpe seg? Og sitter dere igjen med noen bedre følelse av hvem som kommer til å vinne de store klassikerne?

4 kommentarer:

  1. Det første jeg oppnådde var å irritere meg over at Mads Kaggestad avr så sikker på at Degenkolb var irsk. Han snakket kun om den nye iren som spurtet så bra. Jeg synes Thor så veldig bra ut, gleder meg til PR!!!!

    Været under Omloop sto vel ikke helt på Pozzatos side siden han ikke liker å bli våt i håret!

    SvarSlett
  2. Det var elendig kommentering. Paasche og Kaggestad bommet på alt som var, kjente ikke igjen ryttere (tok 45min å kjenne igjen Offredo), kjente ikke til løype (Kwaremont ble til Cote de Trieu), det med Degenkolb tok virkelig kaken. Som du sier: irriterende. Men sesongen er virkelig i gang nå! Thor, EBH, Kurt Asle ser bra ut, synd med Gabba, men han kommer nok sterkt tilbake!

    SvarSlett
  3. Hvorfor skriver dere ikke flere artikler?

    Savner mitt faste lesestoff!

    SvarSlett
  4. Les dette så ser du hvorfor: http://www.procycling.no/article3120071.ece

    Mer info kommer om et par dager.
    We are back :)

    SvarSlett