fredag 4. februar 2011

Tysk sykkelsport i dyp krise!

Få stjerner, lag og ritt
Tysk sykkelsport sliter skikkelig for tiden. Det har blitt langt mellom stjernene, og Tyskland har ingen lag i toppen lenger. Lag som Milram, Gerolsteiner og T-Mobile er borte, og det beste laget i år er Team NetApp. De kjører på nest høyeste nivå, men satser på å kjøre Tour de France i 2012. Dette vil imidlertid bli svært vanskelig. Og på dette tyske laget er under halvparten av rytterne tyske. Landet ble tidligere regnet som et av de aller største sykkellandene i verden. Det gjør de ikke lenger. I år er det kun Greipel og Martin (bildet) som kan kalles verdensstjerner, mens de tidligere hadde langt flere. De hadde et av verdens beste, kanskje det beste, laget i Telekom/T-Mobile, og stjerner som Ullrich, Zabel og Klöden. Det har altså blitt langt mellom stjernene og de store lagene i Tyskland og dermed har interessen minsket betraktelig. Så mye har interessen minket at Tour de France kanskje ikke sendes i landet neste år. De største TV-kanalene ARD og ZDF kommer nemlig ikke til å sende Tour de France direkte neste år. De to kanalene vil sende høydepunkter, men ikke direkte. Grunnen til at de ikke vil sende er den dalende trenden på seertallene. Og grunnen til de dalende seertallene er først og fremst doping.

T-Mobile var hele landets sykkellag, og hadde populære ryttere som Zabel og Ullrich som regjerte på slutten av 90-tallet og på starten av årtusenet. Tyskland var en sykkelstormakt. Etter årgangene med Zabel og Ullrich sank nivået, men det var fortsatt bra. Men den virkelige nedturen for tysk sykkelsport kom helt på slutten av Ullrich sin karriere, og det var ikke fordi det ikke kom opp nok ryttere bak han. Pga. Operasjon Puerto ble Ullrich kastet ut før Touren i 2006. Og dette skulle vise seg å bare være en av flere dopingsaker i tysk sykkelsport. T-Mobile la ned etter 2007-sesongen, og etter det har innrømmelsene kommet på perler på en snor. Nesten hele T-Mobile laget fra rundt årtusenskiftet har innrømmet bruk av doping. Deriblant Zabel og Riis. En av de få som ikke innrømmet doping var Ullrich som hele tiden har nektet for at han har dopet seg. Doping var et problem i T-Mobile og i Tyskland. For når det kom en ny god rytter kunne man tippe at de var dopet. Og da traff man ofte også. Først kom Patrick Sinkewitz. Han ble tatt i doping. Det samme ble Stefan Schumacher og plutselig var Tyskland så godt som uten stjerner. Noen årganger gikk uten at det kom noen nye stjerne som ikke ble utestengt etter bruk av doping. Dermed falt interessen og de tyske lagene fikk ikke resultatene de trengte for å kunne fortsette innenfor sykkel. I tillegg har det blitt færre løp i Tyskland. Tyskland Rundt var tidligere et av de aller største etapperittene bak Grand Tourene, men nå kjøres det ikke lenger. Det er også andre løp som har blitt lagt ned pga. lite interesse blant sponsorene. Det eneste store rittet i Tyskland nå er Vattenfall Cyclassics.

Må ta tak
Nå må det tas tak i tysk sykkelsport. For det første må de bli kvitt de enorme problemene de har med doping. Steg 1 er at holdningene må endres. Etter det må det sørges for flere, bedre og mer profesjonelle lag. Dette er viktig for å få en myk overgang mellom junior, U23 og senior klassene. Dette vil også gjøre at tyske ryttere kan holde seg i hjemlige, trygge omgivelser lenger, i tillegg til at det vil gjøre at talentene utvikles bedre og på mer langsiktig basis. Kommer det flere tyske ryttere i verdensklasse vil også firmaer se potensialet for økonomisk gevinst ved å sponse lag og ritt. I tillegg tror jeg at tyske ryttere ville ha nytt godt av å ikke bli sett på som en fremtidig verdensstjerne bare de vinner et ritt med litt prestisje, eller utmerker seg som junior eller U23-rytter. Da blir presset til å prestere enda større, det blir lett å forhaste seg og trene feil i håp om å bli for god for fort.

Alt dette burde være mulig, men det er veldig viktig at det blir mindre doping i tysk sykkelsport. Dette er alfa og omega. Ellers vil tysk sykkelsport stagnere enda mer. Blir holdningene bedre vil det også blir mer aktuelt for lag fra andre land og signere unge, talentfulle tyskere. Får de ryddet opp i dopingproblematikken vil dette trolig føre til en dominoeffekt av positive ting for tysk sykkelsport. Dette kan føre til at tysk sykkelsport bygger seg opp til gamle høyder. Det er absolutt et stort potensial i tysk sykkelsport. Og en sterk tysk sykkelnasjon er noe sykkelsporten vil være tjent med.

Synes dere det er synd at tysk sykkelsport sliter eller er det velfortjent ettersom de har vært slappe i dopingarbeidet i lang tid? Kan talenter som John Degenkolb og Tony Martin hjelpe tysk sykkelsport opp på beina igjen?

7 kommentarer:

  1. Hei gutter!
    Her syns jeg dere bommer unormalt mye. Her er min begrunnelse for det: Tysk stolthet er kommet tilbake etter en stor nedtur etter murens fall. Dopingkulturen i tidligere østtyskland (spesielt) der staten bevisst dopet utøverne sine er nå noe tyskere tar stor avstand fra. dette blir for dem som å ta avstand fra regimet. og når tyskere gjør noe, gjør de det solid.

    For doping er ikke lenger aksepter i tyskland og noen av de største kritikerne til dop-kulturen i italia og spania kommer fra tyskland. Disse landene har i motsetning til Tyskerne ikke ville ta et oppgjør med sin dopfortid, om man kan relatere det til politiske regimer her også. Jeg tror dette er den største grunnen til tyskernes fallende interesse for sykkelsporten, at ikke andre land er villig til å ta kampen. At dopproblemet er spesielt stort i tyskland nå iforhold til disse andre nevnte landene mener jeg det ikke er grunnlag for å si.

    Tyskland er europas største og mest folkerike land (se bort fra russland) og de har en solid økonomi. de satser også på teknologi og grundighet, viktig i alle aspekter av en sport både doping, undersøkende journalistikk og drifting av lag. klart vi trenger tyskerne i sykkelsporten. De skal være velkommen tilbake når som helst :)

    mvh,
    mia

    SvarSlett
  2. Helt enig i at tyskerne er velkommen tilbake, for sporten trenger en så stor nasjon. I forhold til hva som skjedde i Øst-Tyskland er all annen doping å se på som barnemat. At de har tatt et oppgjør med den til de grader groteske og systematiske dopingen er nesten en selvfølge.

    At det er ensbetydene med at de har drevet en ren og etisk idrett siden murens fall er vel ikke helt korrekt. Ja, ting er blitt bedre. Og det virker som at tyskerne virkelig har begynt å ta doping på alvor, spesielt etter Telekom avsløringene. I hvert fall har media og bedrifter tatt sterk avstand fra det. Når det gjelder resten av tysk sykkelsport er jeg ikke like sikker. Som nevnt i innlegget vårt har det vært mange saker rundt tyske ryttere også de seneste årene. Hvis vi også ser på hvilke tyskere som har sentrale roller i støtteapparatene i profesjonelle lag så finner vi også der folk med en mildt sagt rufsete historie. Hverken Zabel eller Aldag har plettfrie rulleblad for å ta et par eksempler.

    Så ja tyskerne har tatt et oppgjør med den tiden de var "verdensmestere" i doping, men vi føler fortsatt de har et stykke igjen. Tyske ryttere, tyske folk i støtteapparatene og tyske lag (ikke bare Telekom, men også Gerolsteiner) har slitt enormt med doping. Forhåpentligvis er de nå virkelig på rett sport. For vi er enig med deg, sykkelsporten trenger Tyskland. Men de må være rene!

    SvarSlett
  3. Ting tar litt tid tror jeg. Men den holdningen i den generelle tysker i dag vil en tilnærmet (kan kan aldri være sikker) ren sykkelsport komme frem. Jeg savner virkelig et slik oppgjør blant fansen i andre land, og lag for den del. danskene har gjort det, franskmenn likeså og tyskerne. Vi tenger at italienerne og spanjolene gjør det samme. Først da vil den nye generasjonen få inn rett holdninger med morsmelka og vi kan få en ren sport :p

    Så vil jeg skryte av den flotte og dype bloggen deres! Veldig bra :p

    -Mia

    SvarSlett
  4. Er så ufattelig enig i at det må tas et oppgjør i Spania og Italia. Vi var for eksempel i Italia i høst og kjørte noen fjell der og hvilke navn stod skrevet i asfalten? Ricco, Di Luca og Basso. Med andre ord kun doperne. Det sier sitt om kulturen.

    Hvordan kulturen er i Tyskland på det vet nok du mer om enn oss, men vi har også inntrykk av at tyskerne er bedre enn spanjolene og italienerne. Det er ikke samme hylling av dopere i Tyskland.

    Hyggelig at du liker bloggen og at du er litt uenig med oss innimellom. Er ikke noe morsomt om vi alle er enige om absolutt alt :)

    SvarSlett
  5. Som dere sier så er doping problemet. Altfor slapp oppfølgning gjør at de nå sitter med svarteper. "Alle" som har levert store ting for tyske lag/eller tyskere har vært dopet. Tenker på Schumacher, Kohl, Rebelinn osv.

    Men denne dalen som nå har oppstått er naturlig. Som franskmennene som har lagt ned et godt anti doping arbeid så vil nok tyskerne se gode resultater om 5 år. Så tyskerne vil være på et godt gammelt nivå om et par sesonger. Det tar lang tid å endre en holdning, men de nærmer seg med stormskritt.

    SvarSlett
  6. Har Steffen Kjærgård vært dopet?

    SvarSlett
  7. Kjærgård har aldri blitt tatt for doping og har sagt at han aldri så noe til den "dopingringen" mange har hevdet at US Postal med Armstrong i spissen slet med.

    SvarSlett