lørdag 2. oktober 2010

Klart for VM fest!

Det er duket for et av de mest spennende VM løpene noensinne, spesielt for oss nordmenn. Det er ikke hvert år vi har to favoritter, men det har vi virkelig i år. Men det er ikke bare de store norske medaljesjansene som gjør VM løpet spennende. Løypa er veldig unik i VM sammenheng, i den forstand at den innbyr til at mange kan vinne. Det er mulig å se for seg en mengde scenarioer for hvordan løpet skal utvikle seg.

Løypa
La oss først ta en nøye gjennomgang av løypa. Utradisjonelt nok er det ikke et rent rundbaneritt. De første knappe 88 kilometerne kjøres på åpne og vindutsatte sletter, fra Melbourne til VM-byen Geelong. Dette kan fort vise seg å bli en helt kritisk del av løypa. Skulle det bli kraftig vind vil det bli vill posisjonskamp og dermed høy fart. I verste/beste fall blir det ren sidevindskjøring. Vi kan med andre ord få oppleve en helt annen start på VM i år enn vi har gjort på en stund. Vanligvis får et ufarlig brudd gå, mens feltet tar det veldig pent og rolig på de første rundene i VM-løypa. Blir det så mye vind at det er fare for at feltet slår sprekker, vil ingen ha råd til å ta det rolig. Da må man ligge i fremste del av feltet for å forsikre seg om ikke å falle av før de i det hele tatt ankommer VM-byen, og de lokale rundene. Hvor stor farten blir på disse slettene vil nok være helt avgjørende for hvordan løpet ser ut på slutten. Rolig (søndagstur)tempo her vil gi spurterne en kjempemulighet for gull. Hardkjør vil være fordelaktig for de mer utpregede klassikerrytterne, som i sin tur håper å komme solo til mål, eller vinne en spurt i en liten gruppe. Det belgiske laget er kanskje de som er aller mest interessert i hardkjør i vinden. De ønsker å gjøre rittet hardt for Gilbert, samtidig som de har mange ryttere som er enormt gode i vind. Leif Hoste vil nok være ”road-captain” for Belgia på dette partiet.

Når rytterne kommer inn i Geelong venter 11 runder i løypa, som etter U23 og damenes ritt, bør være velkjent. Eliten kjører en runde mer enn U23 gutta. Løypa starter med noen kilometer i flatt terreng, før det begynner å stige litt før den første bakken. Den første bakken er en klassisk VM-bakke. Den er bratt i starten, flater så litt ut, før den ”knekker” til igjen på toppen. På det verste er den omtrent 20 %. Det er en drøy bakke, hvor det er mulig å få det, men hvor det ikke er lett å få mange sekunder. På toppen av bakken tar rytterne til høyre og setter utfor i stor hastighet. Utforbakken startet med åpne store veier, uten tekniske vankeligheter. Her vil farten være over 80 kilometer i timen. Her vil et jagende felt ta inn en del sekunder på ryttere som har angrepet i den første bakken. Utforkjøringen avsluttes med et teknisk parti, hvor feltet skal over en bro. Dette reduserer farten kraftig, og er samtidig inngangen til bakke nummer to. De starter med andre ord bakken med liten fart. Den andre bakken er en god del kortere enn den første, og ikke i nærheten av like skremmende for sputerne, som den første var. Det går rett nok ganske bratt oppover, men bakken har jevnere stigning enn den første. Den er også såpass mye kortere enn den første, at det blir vanskelig å få noe særlig forsprang opp her.

Fra toppen av siste bakke og til mål er det 6,2 kilometer. Det er nok til at en gruppe kan hente inn de som har angrepet i bakkene. De 6,2 kilometerne er lettkjørte, uten de store utforkjøringene eller teknisk krevende partiene. Det er få steder utbrytere kan ”gjemme seg”, og feltet kan få øyekontakt med de foran. Dette er selvsagt en fordel for de spurterne som eventuelt skulle sitte med over bakkene. Selve oppløpet er på 700-800 meter, etter at de har kjørt gjennom en slak og ”snill” høyresving. Det går slakt oppover, før det blitt litt brattere de siste 150 meterne. Ikke så bratt at spurterne ikke vil være konkurransedyktige, men de må være ekstremt nøye på ikke å gå for tidlig, eller på for tunge gir. Er de ikke nøye nok på det, kan klassikerryttere, som har igjen mer krefter og som er ganske gode til å spurte, som for eksempel Gilbert og Breschel, vinne på en tung langspurt.

Ulike scenarioer
Dette er en løype som kan bli avgjort på så mange forskjellige måter, noe som betyr at mange ryttere har muligheter til å vinne. Det vil være en del land som håper at det ikke blir satt stor fart fra start, mens andre vil ønske stor fart. Det som er sikkert er at ingen land alene kan gjøre rittet hardt. Selv om mange land har store og sterke lag, vil de ikke alene kunne kjøre hardt i samtlige 262,7 kilometerne. Skal det bli hardt må flere land bidra, samtidig som ingen ønsker å hjelpe de andre lagenes favoritter. Dette er et enormt taktisk spill, og nettopp det som gjør VM så utrolig spennende. Det delvis usynlige taktiske spillet vil avgjøre årets VM, i enda større grad enn det ville gjort i en paddeflat eller knallhard løype.

Det har ikke vært lett å bli klok på løypa vanskelighetsgrad, hvis man kun har lest det som står i media. Tidligere i år var løypa veldig lett og det virket som at det skulle være en klassisk spurtløype. Jo nærmere vi kom VM, jo hardere mente ekspertene at løypa var. Faktumet ligger nok et sted midt imellom. Det er en løype som passer sputerne, hvis det ikke blir kjørt hardt over lang tid, men også en løype som kan passe klassikerrytterne, hvis farten er høy på alle de lokale rundene. Lag som ønsker å gjøre rittet hardt kan ikke vente til de siste 2-3 rundene, de må kjøre hardt mye lenger enn det. Begynner store nasjoner som Belgia, Italia, Spania og Australia å se på hverandre blir det ikke hardt. De må alle være villig til å ofre en del hjelperyttere. Samtidig kommer det til å bli mye rykking fra disse lagenes hjelperyttere og co-kapteiner. Hvem som skal kjøre inn disse bruddene avhenger av hvem som er minst fornøyd med sammensettingen av utbrytergruppene.

Favorittene
Som sagt er det mange favoritter. Dette fordi det er forskjellige folk som kan vinne avhengig av hvordan rittet utvikler seg. Skulle rittet bli preget av mye ”taktisk kjøring”, dvs. avventende kjøring fra de store landene, vil det være duket for sputerne. Mark Cavendish og Tyler Farrar er i våres øyne de klart beste sputerne i feltet. De har vært jevnest og best (sammen med Petacchi, som ikke er med i årets VM) i hele år. Det er i tillegg ganske gode endagsryttere, med gode meritter (Cavendish har vunnet Milan-Sanremo og Farrar har vunnet Vattenfall Cyclassic). Mange har utelukket muligheten for at disse vinner, men det har vi aldri turt å gjøre. Undervurderer man disse, da slår de deg. Så enkelt er det.

Skulle det bli satt såpass mye fart at disse to faller av, vil løpet åpne seg opp. Da er det ekstremt mange med vinnersjanser. Da vil det nok fortsatt sitte igjen ganske gode spurtere, som Freire, Hushovd og Boasson Hagen. De rene klassikertypene som Pozzato, Gilbert og Kolobnev vil nok ikke ønske å ha med seg disse inn på oppløpet. Da må de angripe. Vi tviler på at det holder å angripe i den andre bakken på siste runden. Er det samlet ut på sisterunden må det angripes allerede angripes i den første bakken. De som angriper der vil riktignok tape noe av forspranget de får nedover, og de risikerer å sprekke, men de er nødt til å prøve. Og de er nødt til å ha igjen krefter til å kjøre så hard i bakke nummer to, at de øker forspranget. De bør nok ha 10-20 sekunder på et jagende felt, for å ha sjansen. Om de lykkes med å holde unna vil i stor grad avhenge av om noen er villige til og om de orker å organisere seg bak.

Selv om det er uvisst hvilke ryttertyper som vil gjøre det best, har vi plukket ut noen favoritter, som vi har presentert den siste uken. Vi har plukket ut Matti Breschel, Filippo Pozzato, Oscar Freire og Philippe Gilbert. I gruppa av ryttere som ikke er toppfavoritter, men samtidig litt bedre enn vanlige outsidere har vi Thor Hushovd, Edvald Boasson Hagen, Alexandr Kolobnev, Allan Davis og Fabian Cancellara. I outsiderklassen er det bøttevis med navn, hvor alle disse er avhengig av å få det perfekte løpsopplegget, for å kunne vinne. Selv om en del skal stemme for at de skal vinne, må man ikke glemme dem. Dette er outsiderne: Evans, Goss, Barredo, Samuel Sanchez, L.L. Sanchez, Nibali, Visconti, Van Avermat, Farrar, Van Garderen, Boom, Moerenhout, Greipel, Martens, Gusev, Albasini, Bole, Chavanel, Cavendish, Cardoso, Sagan og Peter Velits.

Den norske taktikken
Det store spørsmålet er hvordan Norge legger opp taktikken. Med bare tre mann til start kan vi ikke styre i løpet på noen som helst måte. Vi blir nødt til å følge med på hva de store lagene gjør. Alexander Kristoffs rolle er klart definert. Han skal være hjelperytter og skjerme vind for de to andre, så lenge han klarer. Det er en jobb vi er sikre på at han kommer til å gjøre meget bra. Han er god i sidevind, sterk på flatene og slett ikke håpløs i de korte bakkene. Norge taper neppe VM på at han ikke er god nok. Langt derifra. Det vi kan tape VM på er hvis ikke vi får det beset ut av våre to stjerner. Her må rollefordelingen være klar. Da snakker vi ikke om det lettere tabloidiske spørsmålet om hvem av de som er kaptein. Norge trenger ingen klar kaptein! Hva skal vi med en kaptein, når vikke har noe lag som kan støtte han? Det vi derimot trenger er å fordele arbeidsoppgaver gitt ulike scenarioer. Hva gjør vi for eksempel hvis en større gruppe kjører samlet ut på siste runde, og både Hushovd og Boasson Hagen sitter i dette feltet? Skal noen av de gå med i angrepene, eller skal vi utelukkende satse på en spurt? Hvis noen av de skal angripe, hvem skal det være? Hvis vi går for en samlet spurt, skal vi da håpe at andre kjører inn de som angriper og satse på et godt opptrekk, eller skal vi ofre en av dem i jakten? Og ikke minst: hvem skal spurte og hvem skal trekke opp spurten?

Dette er spørsmål som må være diskutert innad før rittet starter. Dagsform er en ukjent faktor på forhånd, men som må tas med i betraktningen på søndag. Fordi så mye avhenger av dagsformen vil det være umulig å gi fasitsvar på dette på forhånd. Derfor har heller ikke media fått svar på dette, selv om de har prøvd utrettelig i en uke nå. Vi har selvsagt meninger om hva svaret på disse spørsmålene skal være. For å kunne svare på dette må vi tenke oss at dagsformen til Hushovd og Boasson Hagen er lik. Har begge en god dag bør Norge ha mye is i magen, og satse på at rittet skal utvikle seg omtrent som det gjorde i U23 klassen. Aller helst blir det samlet spurt uten Cavendish og Farrar, og uten at Norge har ofret sine ryttere. Da mener vi at Hushovd er mannen vi bør satse på. Ikke fordi han er raskere enn Boasson Hagen, men fordi han har mer erfaring i finaler i viktige ritt, og fordi Boasson Hagen er en mye bedre opptrekker. Men det kan også være lurt å sende Boasson Hagen i brudd som går opp den siste bakken, eller etter den. På den måten vil vi ha vinnermuligheter både om et angrep (med Boasson Hagen i) går inn eller om det blir spurt (da med Hushovd). Men da må Boasson Hagen være sterk nok til å gå med når Gilbert for eksempel går til. Det spørs om han er. Konklusjonene er at dette må tas litt på sparket der og da, men må være noe som troppen har snakket om på forhånd. Det må være noen retningslinjer for hva som skal gjøres i ulike situasjoner. Det er viktig, for Norge har STORE medaljemuligheter.

Hvem tror dere vinner, og blir det norsk medalje?

6 kommentarer:

  1. jeg gleder meg også og skal nyte det hele fra sofakroken, mens eimen av forbudte midler driver over det australske landskapet.

    SvarSlett
  2. HAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHA!!! Dere er pokker meg helt håpløse! Det er nå ett par dager siden Cav mer eller mindre avskrev seg selv. for en uke eller flere siden dette, så hadde mange i sykkeleliten avksrevet Cav. Så kommer dere gutta dagen før som to tullinger at dere ikke ville avskrive Cav. Vi har enda ett par runder til finalen og han har vært nede ett par ganger. tror dere må ta av dere Cav-brillene litt. er tydelig at det trengs. Thor derimot, kan dere banne på sitter i det avgjørende bruddet!

    SvarSlett
  3. mens vi snakker om briller så kan vi snakke om anti-briller. for det går vel knapt an å være så anti-thor som dere. en hel sykkelelite har erklært han som en av storfavorittene og dere rangerer han i gruppen bak det. tror man trygt kan fastslå at disse gutta ikke har peiling!

    SvarSlett
  4. med gutta så mener jeg dere altså...

    SvarSlett
  5. Oi, her haglet det med kritikk. Beklager at vi ikke har fått svart tidligere, men her kommer et lite tilsvar:

    At vi ikke avskrev Mark Cavendish mener jeg fortsatt var riktig. Så vi hvordan de løpene i de ulike klassene utviklet seg, kunne Cav fort blitt farlig. Italienerne, med deres til tider hodeløse taktikk, sørget imidlertidig for at dette ikke ble noe løp for Cav. St man i ettertiden kan være etterpåklok og mene at Cav aldri kunne vinne er selvsagt mulig. Men med et annet løpsopplegg, og litt bedre form på briten, tror vi han kunne gjort det bra. Vi får også understreke at vi aldri nevnte Cavendish som favoritt, men som en outsider man måtte se opp for. Det gjorde tydeligvis Italia og Belgia, og da hektet de han av. Om det betyr at vi ikke kan noenting er vi mildt sagt uenige i, men vi er langt fra feilfrie.

    At vi er anti-Thor synes jeg er et merkelig utsagn. At vi tør å være kritiske (i større grad enn for eksempel TV2) når Hushovd ikke lykkes, er ikke ensbetydene med at vi er anti-Thor. Vi er store fan av Hushovd, og tror det var få som jublet særlig mye mer enn oss da Hushovd krysset linja først. Har ikke vår beundring for Grimstad-oksen kommet frem på denne bloggen? I så tilfelle beklager vi det. Vi hyller han når han gjør store prestasjoner (noe som skjer flere ganger i året), men tør også å si at han ikke er god nok når det er faktum (som på sprintene under Touren).

    Vi nevnte ikke Hushovd som eb av de aller største favorittene, men nevnte samtidig at vi ikke trodde hverken Pozzato elelr Gilbert skulle vinne. Da var det vel noen ledige plasser på pallen til de vi holdt som outsidere? Og der var Hushovd høyt oppe på lista. Alt i alt synes vi at vi traff mer enn vi bommet i forhåndsomtalen, men det er det fullstendig lov til å være uenig i.

    SvarSlett
  6. forskjell på å ikke være god nok og å være ute av form. Thor viste jo i vueltaen at folk dømte han fordi han var ute av form. han viste i vueltaen at han fremdeles har mye i spurten å gjøre!

    SvarSlett