Hvor står lagene og rytterne før klassikerne?

I helgen ble årets to første semi-klassikere arrangert. Med det er vårklassikerne skutt i gang, over en måned før de viktigste rittene går av stabelen. Derfor er det selvsagt alt for tidlig å trekke noen konklusjoner om hva som kommer til å skje i Flandern Rundt og Paris-Roubaix, basert på det vi så i helgen. Det kan allikevel være nyttig (synes i hvert fall jeg) å se nærmere på hva som faktisk skjedde denne helgen.

Sammenliknbart?
For det første var det to vidt forskjellige ritt vi var vitne til. På papiret var Omloop Het Nieuwsblad det tøffeste rittet. Bakkene i det rittet var tøffere enn i Kuurne-Brussel-Kuurne, i tillegg til at førstnevnte ritt også inneholdt langt mere brostein enn sistnevnte. Da været i tillegg viste seg fra en langt verre (eller bedre om man er glade i skikkelig belgisk vårvær) side under Omloop Het Nieuwsblad enn det gjorde under Kuurne-Brussel-Kuurne, var det liten tvil om at den eneste virkelige manndomsprøven kom på lørdagen. Det er også verdt å reflektere litt over hvilke likheter og forskjeller det var mellom helgens ritt og det som venter i april. Det er en del klare likhetstrekk. Helgens ritt ble arrangert i samme område som Flandern Rundt blir arrangert i. Mange av de samme bakkene som skal kjøres i Flandern fikk rytterne prøve seg på. I tillegg risikerer rytterne å oppleve samme vær, selv om de store rittene er en drøy måned frem i tid. Det finnes også klare ulikheter mellom de rittene vi var vitne til i helgen og monumentene Flandern Rundt og Paris-Roubaix. Den kanskje viktigste forskjellen er lengde på rittene. De store klassikerne er ca 50-60 kilometere lengre enn semi-klassikerne. Det har stor betydning. Mange av de som holdt ut helt til mål i helgen får langt større problemer med å holde trøkket helt til mål når avstanden strekker seg godt over 200 kilometer. I tillegg betyr de store klassikerne mye mer for de sterkeste rytterne enn semi-klassikerne gjør. Det forandrer det taktiske spillet drastisk.

De offensive seieret

Når det er sagt er det på tide å se på hva som skjedde i Omloop Het Nieuwsblad og Kuurne-Brussel-Kuurne. Det som først og fremst slo meg var hvor forskjellig inngang til rittene de store lagene hadde. Garmin-Cervélo har blitt hauset opp som et av de beste klassikerlagene noensinne. Da vi så dem opptre denne helgen kunne det nesten virke som at all forhåndsrosen hadde gått dem litt til hode. For Hushovds lag var ekstremt passive, havnet stadig vekk på etterskudd og virket til å forsvare seg, fremfor å angripe. Team Sky og delvis OmegaPharma-Lotto og Rabobank slo taktisk knock-out på det amerikanske storlaget denne helgen. Team Sky var fantastisk flinke til å ligge i forkant. De fulgte ikke bare med på de riktige angrepene, de angrep selv også , og var i stor grad med på å skape rittene. Det er slik man vinner semi-klassikere, og det er slik man bygger lagfølelse og selvtillit før de store klassikerne. I team Sky så man et helt lag ofre seg for hverandre, både på lørdag og søndag. I Garmin-Cervélo (til sammenlikning) var det Martin Maaskant og Johan Vansummeren som stort sett måtte ofre seg for å hente igjen det tapte.

Sparte stjerner

Nå skal det sies at Garmin-Cervélo manglet en del av sine beste klassikerryttere, og at stjernene deres manglet det siste lille på toppformen. Dette sørget for at den Garmin Cervélo-utgaven vi så denne helgen var langt blekere enn den vi kommer til å se i april. Jeg tror allikevel at Jonathan Vaughters helst hadde sett at laget hans var mer med på notene denne helgen. Det hadde bygget litt mer selvtillit, samtidig som det hadde gitt rytterne, støtteapparatet, fans og media en bekreftelse på at dette er et velfungerende lag, ikke bare en gjeng med stjerner kastet sammen. Men når de store klassikerne kommer og de store gutta gjør alt for å vinne, vil det taktiske spillet og "tilfeldighetene" spille en mindre rolle. Da er det rå fysisk kraft og mann-mot-mann dueller som skal avgjøre hvem som trekker det lengste strået. Da er det ikke lenger snakk om å sende ut lagets fjerde beste rytter i håp om at han kan hamle opp med motstander lagets bestemann. Nei, da er det kapteinene som skal kjempe mot hverandre. Det blir en fordel for et Garmin og tildels Quickstep-lag, som i helgen viste at de er hakket bedre til å produsere watt enn de er til å legge opp taktikk.

Flecha er råsterk

Så hvilke ryttere var det som viste at formen var god, hvem viste svak form og hvilke unge ryttere viste at de kan prege klassikerne i fremtiden? Blant stjernene syntes jeg Juan Antonio Flecha var i en liten klasse for seg selv. Spanjolen har klart å ta det siste steget opp i verdenstoppen etter at han byttet over til Team Sky. Kjørestyrken hans er fantastisk og han virker til å ha en selvtillit som svarer til ferdighetene han innehar. Riktignok er det litt tidlig å være i form allerde nå, men husk at han i fjor vant Omloop Het Nieuwsblad og allikevel ble nummer tre i Paris-Roubaix. I tillegg var Tom Boonen meget sterk. Han var sterk og veldig god til å plassere seg riktig inn i bakkene. Han kjørte med en selvtillit og autoritet som minnet en del om hvordan han så ut under glansdagene for noen år tilbake. Grunnen til at han ikke fikk noen resultater å skryte av denne helgen skyldes at han er en mindre komplett rytter enn tidligere (les; spurten han er dårligere) og at han valgte å eksprimentere og "føle på formen" fremfor å ofre liv og lemmer i kamp om enda en semi-klassiker triumf. Ellers virket Hushovd sterk og god, uten at han har toppet formen ennå. Det lover godt for Paris-Roubaix. Rabobank var sterke, mens BMC, Garmin og ikke minst Katusha har veldig mye å gå på.

Ny fransk og tysk stjerne?

I tillegg til Flecha syntes jeg Devolder så bra ut. Så lenge han klarer å plassere seg litt bedre og med det unngår uhellene, blir han farlig i Flandern Rundt. Sterkt kjørte også noen få unggutter. Yoann Offredo bekreftet at han er Frankrikes kommende klassikerstjerne, mens John Degenkolb viste at han kan være tyskernes håp i fremtiden. Det er veldig morsomt, for begge representerer store og sterke sykkelnasjoner som har hatt noen tunge år. Lars Boom hadde nok litt igjen på toppformen, mens Langeveld viste at Rabobank har tre stjerner å spille på, om Breschel skulle bli frisk. Størst svakhet viste Pozzato. Den råsterke italieneren gjemte seg så godt bort at jeg knapt så han denne helgen. Han bør allikevel ikke avskrives, for den småarogante playboyen er en mann som plutselig er der når det gjelder som mest. Det samme er hans lagkamerat Leif Hoste. Så får vi håpe at lag som Garmin, Quickstep, Katusha og BMC også våkner opp når det gjelder som mest.

Hva sitter dere igjen med av svar og spørsmål etter helgens ritt? Hvilke lag klarte seg bra og hvilke bør skjerpe seg? Og sitter dere igjen med noen bedre følelse av hvem som kommer til å vinne de store klassikerne?

Team Sky med overlegen kjøring i Kuurne-Brussel-Kuurne

Dagens Kuurne-Brussel-Kuurne var den andre semi-klassiekeren på to dager. Det tøffe programmet denne helgen satt sitt preg på dagens ritt. Gårsdagens vinner Sebastian Langeveld brøt allerede før feltet kom til dagens første bakke. Også en rytter som Yoann Offredo, som kjørte strålende i går, brøt tidlig. Mange ryttere hadde med andre ord ikke klart å restituere seg etter gårdagen.

Oude Kwaremont
Dagens ritt ble vidt forskjellig fra gårsdagens. Med en lettere løypetrasè og mye bedre vær var det langt flere ryttere som var med å kjempe om seieren i dag enn det var i går. Tom Boonen og Juan Antonio Flecha var de som satt fart på rittet opp legendariske Oude Kwaremont. Bakken som alltid skaper store distanser skilte også i dag. Med seg fikk de to sterke rytterne overraskende nok Vacansoleils Mirko Selvaggio. Bakfra kom også Ian Stannard opp, og sørget for at Team Sky nok en gang satt virkelig fint i det. Farten opp Oude Kwaremont, sammen med en velt bare noen få kilomter før bakken, sørget for at feltet sprakk opp i mange grupper.

De fire i front var veldig sterke, men i og med at det kun var tre lag representert var det mange som var kjørevillige i gruppene bak. Garmin-Cervélo, med Johan Vansummeren i front, tok opp jakten på kvartetten. Etter noen kilometers hard jobbing var de kjørt inn, men det var ikke mer enn 40-50 mann i gruppa som spiste opp Boonen og Flecha. Akkurat som i går etablerte det seg en gruppe med hjelperyttere i front. Med i denne gruppa var blant annet Hayman og Roelandts. Bak denne frontgruppa var det to hovedfelt. Det første hovedfeltet ble dominert av Quickstep og Rabobank. Ingen av de to lagene hadde noen i frontgruppa, samtidig som de ikke var interessert i å slippe opp andre halvdel av hovedfeltet. I gruppe tre (det andre hovedfeltet) var Stijn Devolder svært aktiv. Akkurat som i går var han involvert i uhell på verst tenkelig sted, og han måtte jage feltet for andre gang på rad. I motsetning til i går klarte han i dag å få kontakt med de beste.

Massespurt
Siden store lag som Garmin-Cervélo og Quickstep ikke hadde noen i frontgruppa var det ingen overraskelse at de ble hentet inn. Til tross for at det kom flere angrep mot slutten av rittet, blant annet slo Boonen til med seks kilomter igjen, ble det samlet. Team Sky hadde kjørt offensivt og meget bra gjennom hele dagen, men hadde fortsatt litt krefter igjen på slutten. Riktignok hadde de bare tre ryttere igjen til å kjøre på de siste to kilometerne. Det er egentlig alt for lite, men når du bruker råsterke Juan Antonio Flecha og Edvald Boasson Hagen som opptrekkere er ingenting umulig. Flecha tok en monsterføring jeg knapt har sett maken til. For de som husker godt minner det mye om jobben Boasson Hagen gjorde for Cavendish på en etappe tidlig i Giro d'Italia i 2009. Edvald Boasson Hagen overtok etter Flecha med en like imponerende innsats. Han kjørte et langt og meget godt opptrekk. Ryttere som Farrar og Greipel ble presset bakover i feltet og måtte ta vind tidlig. På enden av Sky-toget satt Chris Sutton. Han fullendte Sky-lagets fantastiske innsats, og vant så vidt foran Hutarovich. Greipel ble nummer tre, mens Farrar avsluttet på fjerdeplass, noe som vel oppsummerer Garmins helg ganske bra. Til tross for et langt opptrekk opprettholdt Boasson Hagen trøkket helt inn til mål og endte på en meget imponerende 8. plass.

Er dere overrasket over at Sky valgte å kjøre for Sutton istedenfor Boasson Hagen? Hvem skuffet og hvem overrasket dere positivt i dag?

Et ritt preget av mangel på radiokommunikasjon?

I dag ble årest første semi-klassiker, Omloop Het Nieuwsblad, kjørt. Forventningene og forhåpningene til årets første sykkelfest var store, spesielt fordi vi hadde to nordmenn som var i favorittsjikte. Både Hushovd og Boasson Hagen var blant forhåndsfavorittene, og det dårlige været i belgia burde bare være til deres fordel.

Thor Hushovd virket også til å være sterk. Det manglet kanskje litt i de tøffeste bakkene, men han satt langt fremme og var offensiv. Like offensiv var ikke Boasson Hagen. Den unge nordmannen gjemte seg mer bort, men satt greit med foran. Med andre ord virket de til å være sterke nok til å kjempe om seieren. Den muligheten røk da det taktiske spillet for alvor startet ca fire mil fra mål. Rabobank åpnet opp rittet da de sendte Sebastian Langeveld alene i brudd. Den sterke nederlenderen var en outsider i dag, men ingen virket til å være interessert i å ta han på alvor. Han fikk jobbet opp en fin luke før det kom flere angrep bakfra.

Taktisk triumf
Yoann Offredo var en av syklistene som angrep bak. Med seg fikk han blant annet Matthew Hayman fra Team Sky. Like etter angrep også Juan Antonio Flecha, som så faren. Lars Boom var utrolig våken og gikk etter. Akkurat det trekket fra Boom var helt avgjørende. Med en mann fremst (Langeveld) markerte han bruddet, som også inneholdt blant annet Niki Terpstra (Quickstep), Jürgen Roelandts (OmegaPharma-Lotto) og Martin Maaskant (Garmin-Cervelo). Siden alle de store lagene hadde fått med minst èn mann i bruddet, og virket derfor til å være fornøyd, og det stoppet helt opp i favorittgruppa. Der og da røk alle muligheter for norsk seier. Samtidig satt løpet seg, taktisk sett.

Rabobank som hadde Langeveld i front, ca 1 minutt foran resten av utbryterne, og Boom i den andre gruppa, hadde tatt et solid taktisk grep om rittet. Med gratispassasjer Boom i gruppa ble det ikke fullt trøkk. Ingen ønsket å dra Boom inn til seier. Team Sky-duoen var de som holdt farten nogenlunde opp, men rittet virket fastlåst. Det endret seg rimelig raskt da det var en velt i gruppe to. Boom ble hindret av velten og Flecha så muligheten til å stikke av. Ingen klarte å følge spanjolen, og fjorårsvinneren tok derfor alene opp jakten på ledene Langeveld. Garmin-Cervélo og Quickstep, som allerede før velten lå ille an, var nå helt sjanseløse på seieren. Det stod mellom Langeveld og Flecha, Rabobank mot Team Sky. De to lagene hadde slått en taktisk knock-out på resten av feltet, nå var det de fysiske egenskapene til Langeveld og Flecha som skulle avgjøre hvilke av de to dyktige lagene som kunne juble høyest.



Flecha mot Langeveld
Flecha kjørte sterkt og sakte, men sikkert, spiste han inn hele forspranget. Flecha prøvde seg også på et rykk, men Langeveld slet seg med. Det skulle avgjøres i en spurt. Og for en spurt det ble, mellom to ryttere som strengt tatt ikke er noen spurtere. Det ble en tett kamp, som Langeveld avgjorde med noen få millimeters margin. Bak hadde Offredo angrepet og fått med seg Hayman. Spurten dem imellom avgjorde australieneren enkelt i sin favør. Dermed fikk Team Sky to mann på pallen. Vel fortjent ettersom de spilte det taktiske spillet langt bedre enn de fleste andre lagene.

Konsekvens av radioforbud?
Så hvorfor var det egentlig så mange lag som taktisk sett dret seg ut i dag? Lag som Quickstep og Garmin-Cervélo hadde utrolig sterke lag (de var vel så sterke som Rabobank og Sky fysisk sett), men kom allikevel i undertall og tapte. Hvorfor blinket ikke det røde lyset for Hushovd, Boonen og Gilbert da Flecha angrep og fikk med seg Boom? Det siste var nok personlige feil. Vurderingsfeil, hvor de nok overvurderte hvor godt laget deres satt i det, med tanke på at de hadde med noen foran. Grunnen til at de stoppet helt opp, istedenfor å kjøre som gale for å sørge for å ikke la Sky og Rabobank vinne, er et viktigere spørsmål. Skyldes det radioforbudet? I dag hadde rytterne ingen sportsdirektører på øret, som kunne fortalt dem med en eneste gang at de måtte kjøre for ikke å tape. Det virket som at innen stjernene som Boonen, Hushovd og Gilbert innså at lagene deres lå dårlig an, var det for sent. Toget hadde allerede gått.

Er det dette vi ønsker for sykkelsporten? Ønsker vi at det skal være rytternes oppgave å legge opp taktikken og skaffe seg overblikk? Den jobben har i stor grad vært sportsdirektørens tidligere, nå er det rytterne som må gjøre det. I dag synes jeg vi fikk et eksempel på at dette ikke er optimalt. Rittet ble veldig "fastlåst" allerede tre mil før mål. Selvsagt var det spenning også på slutten, men istedenfor å bli en intens kamp mellom mange lag, ble det en ren mann-mot-mann kamp. Personlig skulle jeg heller sett at det ble mere kjør i favorittgruppa og at seierskampen skulle stå mellom flere ryttere på den siste mila. Jeg tror det ville skapt et mer eksplosivt og morsommere sykkelritt.

"Norsk" seier
Selv om hverken Hushovd eller Boasson Hagen klarte å kjempe seg inn i tetkampen, ble det allikevel en god norsk dag. For det norske damelaget Team Hitec Products UCK, som vi har tittulert som Norges beste sykkellag, vant dameklassen i Omloop Het Nieuwsblad. Deres stjernerytter Emma Johansson forsvarte fjorårs seieren. Med det fikk hun en best mulig debut i sitt nye lag. Beste norske ble Cecilie Sæterøy Johansen på 49. plass. Under følger en pressemelding fra laget:

Pressemelding fra Hitec Products
Teamwork and good preparation paid off as Emma Johansson won the sprint of 'Omloop Het Nieuwsblad' in a group of 5 riders!
The team have spent the last week in Belgium and rehearsed all the hills and cobbles several times, and carried out the plan with success, on the climb 'Cote de Trieux' after 65 km. After a killing climb with all of the team, the peloton was broken to pieces, and Emma was away with a small group. She was also away several times but the small group catched up with her. In the sprint she beat Andrea Bosman (WV Eemland), Chantal Blaak (AA Drink), Loes Gunnewijk (Nederland Bloeit) and Elisa Borghini (Fazza Bortolo)
A sweet start of the season for team Hitec Products UCK!

Hva synes dere om dagens ritt? Ble det preget av mangelen på radiokommunikasjon? Viste Garmin-Cervélo og Quickstep svakhetstegn som er urovekkende med tanke på de større klassikerne?

Hushovd klar for klasikersesongen!

Pressemelding fra Atle Kvålsvoll:
Klassiker rytterne starter sesongen til helga

For klassiker rytterne starter sesongen på lørdag når det tradisjonsrike Omlopp Het Nieuwsblad, tidligere Het Volk, går av stabelen. Det er den første styrketesten i forhold til hva som venter i mars og april. Veldig mange topper formen maksimalt i denne perioden, Thor har allerede en seier her, skal han klare det igjen i år?

Han liker løpet godt, flere av partiene i Flanderen Rundt skal forseres noe som betyr korte bakker og brostein. Garmin Cervelo, hvor også Gabriel Rasch er i troppen, har et fryktet klassiker lag. Klarer de å få i gang lagmaskinen allerede i første klassiker eller trener de noen løp for å bli samkjørt? Fordelen er at de fleste kjenner hverandre fra fjorårets Garmin hvor lagkaptein Andreas Klier styrte troppene med fast hånd.

Tour of Oman ble en fin konkurranseoppkjøring for Thor. Gode etapper med både fart og kupert terreng, flott vær og gradvis bedre form. Han vil nok oppleve et helt annet trøkk i Belgia til helga. I Oman var det knapt med tilskuere, i et sykkelfrelst Belgia vil VM trøya få oppmerksomheten den fortjener. Verdensmestere på sykkel har en spesiell status og Thor var en meget populær rytter hos belgiserne allerede før han vant VM.

Siste treningsturen i Monaco var sammen med Gabriel (Rasch) og en av de store klassiker rytterne, hjemmehåpet Philippe Gilbert. Han er sugen på sin tredje seier i rittet og vil være en mann det er lurt å holde seg i nærheten av. Om Thor og Gilbert er sammen i finalen så er nok treningskameratene blitt konkurrenter som kjenner hverandres sterke og svake sider godt. Vi får se hvem som har dagen på lørdag.

På søndag er det en ny semi klassiker nemlig Kuurne-Bruxelles-Kuurne. Denne står Thor over og velger å trene deler av Paris-Roubaix løypa i stedet. Det er noen justeringer i årets utgave som det er lurt å kikke nærmere på. Brosteinsklassikeren er et av de løpene han er aller mest sugen på å vinne, gode forberedelser er viktig i så måte.

Neste løp etter Omloop Het Nieuwsblad er Tirreno Adriatico 9-15.mars, fram til da får han lagt inn en god treningsperiode. Samt følge med på ski VM i ledige stunder. For Thor er også født med ski på beina.

Det er mange godbiter å glede seg til framover:

9-15. Mars Tirreno Adriatico
19.mars Milan San Remo
26.mars E3 Harelbeke
3.april Flanderen
6.april Schelderpreis
10.april Paris Roubaix

Radioforbud

I det siste har vi kunnet lese mange meningsytringer rundt radioforbudet. De aller fleste rytterne misliker forbudet, det samme gjelder sportsdirektørene. De føler seg forbigått av et UCI styrt av "gamlinger" som er på for få sykkelløp. Radioforbudet er dog ikke nytt og vi skrev om dette 1. desember 2009. Det meste vi skrev da gjelder fortsatt, så under republiserer vi det innlegget:

Opprinelig lagt ut 1. desember 2009:
Forrige uke ble det klart at UCI har bestemt at radiokommunikasjonen skal kuttes i UCI kategori 2 løp i 2010. Det vil si de fleste ritt våre profflag kjører. Løpsarrangørenes organisasjon AIOCC har gitt sin støtte til forbudet. Vi har sett forsøk på å innføre et slikt forbud tidligere, blant annet i årets Tour de France. Syklistene i touren valgte å protestere med en sykle sakte aksjon. Burde ikke det vært klar nok beskjed til de høye herrer i UCI om at dette er noe syklister og sykkelledere ikke ønsker?

Begrunnelsen for forbudet er at radiokommunikasjonen ødelegger sykkelsporten ved at det gir sportsdirektørene full styring over syklistene sine, og at syklistene dermed blir "fjernstyrte" fra bilen. Mads Kaggestad har et meget interessant innlegg i sin blogg på TV2 sporten om temaet og franskmenns rolle i forbudet. Kaggestad som har konkurrert i Frankrike i flere år vet hva han snakker om. Han tar opp en del viktige konsekvenser av forbudet. Det at sportsdirektøren mister kontakt med rytterne sine og motsatt kan føre til mange farlige situasjoner som for eksempel at informasjon om eventuelle hindringer i veibanen ikke kommer frem til syklistene.

Feigt
Det at UCI velger å starte forbudet i de mindre kategori 2 løpene synes jeg er ekstremt farlig, feigt og lite gjennomtenkt. Er det ikke disse løpene som har de farligste forholdene for syklistene med smale veier, uoppmerksomme tilskuere og veier som ikke er avstengt for trafikk begge veier? I tillegg er det her de unge syklistene tar sine første sykkeltråkk i store internasjonale felt. Burde ikke de ha den ekstra tryggheten det er å ha sportsdirektørens stemme over radioen? Burde ikke det være disse syklistene som fikk de viktige taktiske beskjedene på øret slik at de kunne lære i praksis hva sykkeltaktikk går ut på? Grunnen til at jeg synes det er feigt er fordi jeg mistenker UCI for å sakte presse forbudet inn i alle deler av sykkelsporten og starter med de løpene det er minst publisitet rundt og hvor det er få profiler som lett kan ytre sin misnøye ut i massemediene. Så er spørsmålet om dette forbudet vil skape mer åpne og spennende sykkelritt eller om dette på lengre sikt dreper mye av taktikkeriet som gjør sykkelsporten så spennende.

Hva synes dere om radioforbudet? Er det en hodeløs prinsippsak for UCI eller har de noen gode poenger?

Dette sitter vi igjen med etter Tour of Oman

Arrangørtabber og lite publikum
Tour of Oman er et ritt som har klart å tiltrekke seg en god del stjerner i løpet av sin korte levetid. Det er nok mer pga. gunstige temperaturer og mangel på andre konkurransemuligheter, enn at rittet er perfekt. I år var det bl.a. flere arrangørtabber. På den første etappen ble BMC hindret av tilskuere på slutten av etappen fordi arrangørene ikke hadde satt ut sperringer. I tillegg ble Edvald Boasson Hagen hindret av et helikopter, som fløy for lavt, under tempoetappen. En annen negativ ting var at det var svært lite publikum ved løypene, noe som kanskje ikke er så rart i og med at de er i ørkenen, og sykkelinteressen neppe er på topp i et land uten noen sykkelproffer. Det var heller ingen TV-overføring fra rittet. I tillegg var det svært dårlige oppdateringer fra rittet. En annen ting de kunne jobbet med var løypeprofilene og informasjonen om bakker. Tempoetappen og den 2.etappen var langt tøffere enn forventet.

Uhyre sterkt Rabobank
Rabobank har startet sesongen bra. Før Tour of Oman hadde Lars Boom og Michael Matthews sørget for seire i Tour of Qatar og Tour Doen Under. I tillegg hadde de et par andre- og tredjeplasser med Matthew, Laurens Ten Dam og Graeme Brown. I Tour of Oman toppet de dette. Løpet bestod av 6 etapper. På fire av disse etappene vant en Rabobank-rytter. The Bos (les mer om han her) beviste hvor raske han er, og vant den første og tredje etappen. Også når det gikk oppover var Rabobank sterkest. Robert Gesink klatret fra alle opp Green Mountain, og skaffet seg en god ledelse i sammendraget før tempoetappen. På tempoetappen var det ventet at Gesink kom til å tape tid til bl.a. Edvald Boasson Hagen og Fabian Cancellara. Det gjorde han ikke. Han vant nemlig tempoetappen. Selv om den var meget kupert var det overraskende. Med sin sterke kjøring viser Gesink at han kommer til å være blant de beste sammenlagtrytterne også i år. Selv om det er tidlig virker han som om han kanskje kan ta opp kampen mot Schleck og de andre kanonene i Tour de France.

Sterkt kjørt av Edvald
I Tour of Oman hadde Lars Petter Nordhaug tatt reisen hjem etter Tour of Qatar. Til gjengjeld skulle to nordmenn sesongdebutere. Både Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen skulle kjøre sitt første løp for sesongen. Gabriel Rasch, Alexander Kristoff og Kurt Asle Arvesen var også med.

Boasson Hagen kjørte meget godt i Tour of Oman. Det ble fem topp fem plasseringer i løpet av de seks etappene. På den siste etappen ble han nummer 12. Sammenlagt ble han nummer 2. Boasson Hagen viste at han fortsatt kan være med blant de beste i spurtene. Det mest oppløftende var allikevel hans klatring opp Green Mountain. EBH hadde sjelden tatt seg fullt ut opp et fjell i en konkurranse. Det gjorde han på den 4.etappen i Oman. Han ble kun slått av Gesink, og viste at han også er svært sterk i motbakker. Dessverre klarte han ikke å vinne sammendraget, men Boasson Hagen viser at han blir å regne med i klassikerne, spurtene og kanskje til og med i mer kuperte løyper.

Fortsatt lite å skryte av for Kristoff
Heller ikke i Tour of Oman klarte Kristoff å markere seg. På den første etappen klarte BMC for en gangs skyld å samarbeide bra, men ble da hindret av tilskuere. Dermed ble det ingen topp plassering på Kristoff på den etappen. Han klarte heller ikke å markere seg på de senere etappene, og det ble et skuffende Tour of Oman for Kristoff.

Heller ikke Arvesen, Hushovd og Rasch markerte seg veldig. Hushovd viste at han er i god spurtform med en 6.plass på den avsluttende etappen, og viste grei form før klassikerne. Gabba satt som vanlig med når det ble sidevindskjøring, men viste seg ikke like godt frem som i Tour of Qatar noe som også var ventet da det er mindre vind i Oman.

Sprinterne
Ellers viste Mark Cavendish at formen er på vei med en seier og en andreplass. Lagkamerat Matthew Goss har beholdt den fine formen med en seier og en tredjeplass, og viser at han er mer enn en god opptrekker. Daniele Bennati fortsatte å vise god form med to andreplasser, og den sterke italieneren kan gjøre det godt i både spurter og klassikere i årets sesong. Andrea Guardini, som ligner mye på Cavendish i stilen, fikk med seg en tredjeplass fra Oman.

”Våre folk”
To av de vi hadde tro på før årets sesong viste seg også fint frem i Oman. Greg van Avermaet fikk med seg en fin 4.plass fra den andre etappen, og kjørte meget godt på klatreetappen og ble nummer seks på den tøffeste etappen. Dermed viser belgieren god form før semi-klassikerne som begynner denne helgen. Den andre som presterte godt var Denis Galimzyanov. Den raske russeren fikk med seg tre topp syv plasseringer. Det ble 5.plass på den første etappen, 7.plass på den tredje og 2.plass på den siste.

Hitec Products UCK's Lisa Brennauer slo til i Verdenscupen i Manchester!

Pressemelding fra Team Hitec Products UCK:

Sikret Tyskland plass i VM med 4.plass sammenlagt
Lisa beviste igjen at hun er i verdensklasse på banen. Denne helga startet med 7.plass i lagtempo Fredag (Med Charlotte Becker fra HTC-Highrroad og Madeleine Sandig), men på Lørsdag og Søndag imponerte hun individuelt med en 4.plass sammenlagt i damenes fem-kamp eller 'omnium'. Med denne plasseringen sikret hun startplass for Tyskland i VM i denne disiplinen. 22 år gamle Lisa er et av Tysklands store OL-håp til neste år, men også en nøkkelspiller for Team Hitec Products UCK på landeveien i år. Hennes egenskaper på både lagtempoer og som spurtopptrekker er enestående.
Resultater: http://www.cyclingnews.com/races/uci-track-world-cup-iv-cdm/day-3/results

Pressemelding fra Team Hitec Products UCK

Johanne Bergseth is ready!
Johanne will make her debut for Hitec Products UCK next saturday at the UCI 1.2 race 'Omloop Het Nieuwsblad'. She is a strong and technically skilled sprinter, and standing tall close to 180 cm, not easy to dislocate in the peloton. Off the bike she is a quiet and dutiful student though. She origins from Sandnes SK, which still is her licence club. Her two older brothers, Jon Øystein and Magnus, are both former cyclists, and like Johanne, superb criterium riders.
In her 'youth' she was part of the Norwegian U23 womens academy, but her studies made it difficult to dedicate fully a couple of years. Some people would write her off at some point. But last year she marked herself positive in her 'Team Alfa' by winning 2 national races and helping her team mate Tina Andreassen to silver in the Norwegian Cup (behind our Lise Nøstvold). At 24 years she is now ready to work hard for the team and develop herself further as a rider.
Follow Johanne on her homepage here: http://johannetherese.wordpress.com/

Boasson Hagen med monsterklatring!

I dag skulle rytterne i Tour of Oman få en skikkelig utfordring. På slutten av den 157,5 km lange etappen skulle rytterne opp til Jabal al Akhdhar (Green Mountain). Bakken opp til mål var snaue 6 kilometer lang, og hadde en gjennomsnittsstigning på litt over 10.

Med mange sterke klatere på start var det ventet skikkelig kamp opp bakken. Man forventet ar ryttere som Vinokourov, Gesink og Joaquin Rodriguez Oliver skulle sette fart. Før bakken hadde imidlertid Sky splittet feltet i sidevinden, og noen av de gode klatrerne kan ha kommet i bakre del. Rabobank har vært meget gode i årets Tour of Oman, og idag vant dem igjen. Robert Gesink var klart sterkest og vant med 47 sekunder. På andreplass kom Edvald Boasson Hagen. For en gangs skyld tok han i skikkelig i en bakke. Da fikk han vist sitt potensiale, og viser at han er Norges beste klatrer når han vil. Bak Boasson Hagen kom Dreis Devenyns (51 sek bak Gesink), Giovanni Visconti og Christian Vande Velde (begge 53 sek bak Gesink). Gesink tok over ledertrøya i rittet, mens Boasson Hagen kun er 44 sekunder bak.

I morgen venter en 18,5 km lang, kupert tempo. Der er det godt mulig at Edvald tar igjen og distanserer Gesink. Dagen etter venter en lett etappe. Dermed er det en god mulighet for norsk sammenlagt seier.

Gesink dedikerte seieren til hans avdøde far.

Theo Bos terroriserer HTC!

Theo Bos er i storform for tiden og sikret seg i dag sin andre etappeseier i Tour of Oman. Den lynraske nederlenderen vant rittets første etappe, da han spurtslo selveste Mark Cavendish. I dag fikk han en ny utfordring av HTC. De kjørte nemlig for sammenlagtlederen Matthew Goss. Heller ikke Goss klarte å slå Bos, og imellom dem snek Daniele Bennati seg. Det er forferdelig lite informasjon fra arrangøren. Det lille man får fra twitter.com/tourofoman2011 (arrangørens egen twitter-konto) er stort sett uinteressant "fakta". De har i det minste klart å ta et bilde av rytterne rett etter målgang. Fra bildet tatt rett etter målgang ser det ut som at Boasson hagen kom høyt oppe i dag også. Med andre ord nok en "nesten dag" for Boasson Hagen. Med tanke på at dette er hans første ritt i år må han allikevel være fornøyd. Det tar litt tid å få fart i beina. Nå venter det to dager som vil avgjøre sammendraget (en "fjelletappe" i morgen og en tempoetappe på lørdag), før sputerne igjen får vise seg frem på søndag.

Oppdatering: Edvald Boasson Hagen endte på 4. plass og mistet poengtrøya.

Resultater:
1. Theo Bos
2. Daniele Bennati
3. Matthew Goss

Sammenlagt:
1. Matthew Goss

HTC opptrekker vant - Edvald viser god form - oppdatert

Dagens etappe i Tour of Oman ble vunnet av australske Matthew Goss. Goss vant spurten foran Daniele Bennati. Edvald Boasson Hagen fortsetter å vise god form, og kapret i dag 3.plassen. Med dagens prestasjon overtar han poengtrøya. Goss overtok ledelsen i sammendraget.

I løpet av dagens etappe skulle rytterne over en relativt tøff kneik. På oppdateringen fra Tour of Omans twitter (her finnes oppdateringen fra rittet, men ble veldig forvirrende på slutten i dag) virket det som at Quick Step satt fart på inn i bakken. Den 395 meter lange bakken ble tøff for mange, og blant annet sammenlagtleder Theo Bos falt av. Dermed endte det med en spurt mellom de sterkeste spurterne hvor Goss var best.

Oppdatering: Informasjonen fra arrangøren angående bakken som kom midtveis på dagens etappe var mildt sagt dårlig. I realiteten var bakken langt verre enn løypeprofilen viste. Vi har vært så utrolig heldige å få følgende rapport fra Gabbas trener Stig Kristiansen:

- Bakken var 6,4km lang og med en "never ending" topp på ytterligere 1,2km.
Første 6 min gikk med drøye 450W, før feltet sprakk og felt 2 fortsatte med 350W (informasjonen fra Jeremy Hunt, red. anm.). Totalt brukte gruppe 2 15min opp og 400W. Så vi snakker om en drøy Holmenkollen.

Kristiansen sier også at rytterne trolig var mer oppmerksom på bakkens lengde enn vi tilskuere var, men at også de ble litt overrasket over hvor tung den var. Han legger til at rytterne som kommer fra Tour of Qatar fortsatt merker det rittet i beina. Når mange av de som har kommet til Oman uten å ha kjørt Qatar også har sin styrke i bakkene (som for eksempel Joaquin Rodriguez og Vinokourov) gjør ikke det ting lettere for de som har kjørt i Qatar.

Etapperesultater:

1. Goss

2. Bennati

3. Boasson Hagen

4. Van Avermaet

5. Hondo

6. Gatto

7. Paolini

8. Boom

Sammenlagt:

1. Goss

Bos beseiret Cavendish - oppdatert

Tour of Oman startet i dag, og det endte med i en spurt. Med mange av verdens beste spurtere til start var det forventet hard kamp om etappeseieren. Dagens tremanns brudd ble kontrollert av hovedfeltet, før de ble hentet inn på slutten. Raskest i dag var Rabobanks Theo Bos foran Mark Cavendish og Roger Kluge. Dette er ikke første gang Mark Cavendish må se seg slått av den tidligere banespesialisten Bos. Briten tapte nemlig for Bos under Classica de Almeria tidlig i fjorårets sesong.

Selv om Cavendish ikke vant i dag, og heller ikke har vunnet noen etapper så langt i år er det liten tvil om at superspurteren er tilbake i godt slag. Dette er det første rittet i år hvor han føler seg sterk nok til å spurte om seieren. Han har brukt Tour Down Under og Tour of Qatar til "å pleie egoene" til hans viktigste hjelpere Mark Renshaw og Matthew Goss, men nå virker det som at han er klar til selv å ta ansvar for at HTC kjører inn mange fine resultater.

Boasson Hagen nummer 4
Edvald Boasson Hagen ble beste nordmann på 4. plass, mens Alexander Kristoff ble nummer 18. Det kunne blitt bedre for det virker som at BMC for en gangs skyld klarte å få til et godt samarbeid. Dessverre ble de hindret ca 500 meter av tilskuere i veibanen (!). Hushovd, Gabba og Arvesen satt trygt plassert midt i feltet. Så for å oppsummere etappen med norske øyne så var det en flott sesongstart for EBH, Kristoff er på vei og resten henger med. En god dag, som fort kunne blitt enda bedre!

Klart for Tour of Oman

Tour of Oman står for tur. Rittet arrangeres for andre gang, og ble nok introdusert i fjor for å gi lagene og rytterne som velger å dra til Qatar et enda bedre tilbud. Når det er sagt så er Tour of Oman allerede vokst seg frem som et stort ritt. Det er et ritt som vil gi oss TV-seere en forsmak på hva som kommer senere i sesongen. For i løpet av de seks etappene rittet går over vil vi oppleve å se mange av verdens beste spurtere duellere, vi vil se en del av verdens beste klatrere måle krefter for første gang i 2011, for ikke å glemme at tempohestene skal kjempe mot hverandre. Rittet består av fire flate etapper, som kan være vindutsatte, men ikke like ille som i Qatar, én etappe som avsluttes opp et fjell og en middels lang tempoetappe. Etappeprofilene ser dere her.

Mange store navn

Det er utvilsomt et sterkt felt som står på startstreken i Oman i morgen. Cavendish skulle egetlig ikke starte, det samme med Mark Renshaw, som vant Tour of Qatar. Nå meldes det at Cavedish starter, men det gjør ikke Renshaw. I tillegg til Cavendish stiller HTC med Matthew Goss . Det gjør også danske Alex Rasmussen, som nok vil være en sentral del av opptrekket uansett om det er Cavendish eller Goss som er lagets kaptein. Skulle Disse tre utgjør et fryktinngytende spurtopptrekk. Det er de forsåvidt ikke alene om. Team Leopard-Trek viste lovende takter i spurtene i Qatar, selv om Bennati ikke virker til å være rask nok til å vinne en massespurt. Garmin-Cervélo har to sterke spurtere i Heinrich Haussler og Thor Hushovd, men de mangler en ren sisteopptrekker. Kanskje får vi se Roger Hammond i den rollen, det synes i hvert fall jeg er en spennende tanke. Katusha laget ser ekstremt sterke ut. Russiske Denis Galimzyanov så meget sprek ut i Tour of Qatar, og om samarbeidet mellom han, Pozzato, Paolini og Trusov sitter kan han bli meget vanskelig å slå.

Team Sky med sterkt lag

En annen det kan bli vanskelig å slå er Edvald Boasson Hagen. Den norske stjernen sesongdebuterer (i likhet med Hushovd) under Tour of Oman, et ritt han vant to etapper og kun var en ubeleilig tissepause unna å vinne i fjor. Med seg på laget har han en gjeng som skal bli vanskelig "å skubbe unna" i spurtene. Hunt, Flecha og Hayman er mestere til å holde stor fart på de siste kilometerne, mens Downing og Sutton innehar de nødvendige fartsressursene til å gi nordmannen best mulig posisjon på oppløpet. Også Quickstep har et sterkt spurtlag, men hvem skal de satse på? Steegmans, Boonen eller Chicchi? Jeg stemmer på sistemann. Riktignok er de to førstnevnte i god form, men da de kjørte opptrekk for Chicchi på siste etappe i Tour of Qatar endte det med en andreplass. Chicchi har, slik jeg ser det, litt større fartsressurser enn Steegmans og Boonen. Det siste laget som stiller ekstremt sterke i en spurt er Lampre. Alessandro Petacchi måtte trekke seg fra Tour of Qatar grunnet sykdom, men er vistnok klar for Oman. Med seg har han temposterke Malori, raske Bole og den rutinerte opptrekkeren Hondo. De rosa/blå kommer garantert til å synes langt oppe i feltet på slutten av de flate etappene.

Se opp for Guardini

I tillegg til de sterke spurtlagene finnes det en god del raske ryttere som kan prestere godt, selv om de ikke kan forvente så veldig god hjelp fra sitt eget lag. Andrea Guardini er det like greit å nevne først som sist. Kometen har vært en av de beste (om ikke den beste) spurteren i verden så langt i år. Gir du den lille italieneren lillefingeren tar han hele hånda. De som skal slå Guardini i Oman bør plassere seg bedre enn han, for i en ren mann-mot-mann duell er det knapt noen som slår han. Vi nevner også Lorenzetto, Rabobank-duoen Brown og Bos, Rollin (som er i sitt livs form) og Van Hummel som spurtere å se opp for. I tillegg skal det bli ytterst interessant å se hva Kristoff og Phinney kan få til. Forhåpentligvis kan de hjelpe hverandre frem til suksess, men jeg tviler på det. Jeg tror det er større sannsynlighet for å se de kjempe for seg selv på hver sin side av veibanen enn at de kommer til å danne en super duo. Men jeg tar gjerne i mot en gledelig overraskelse.

Sammenlagthåpene

Selv om det er spurterne som vil dominere rittet, i og med at 4 av 6 etapper trolig ender i en spurt, så er det nok ikke de som vil kjempe om sammenlagtseieren. For det er nok den fjerde og femte etappen som vil avgjøre sammendraget. Den fjerde etappen avsluttes opp en 6 kilometer lang stigning, mens den femte etappen er en kupert 18,5 kilomter langt tempoetappe. Bakken på den fjerde etappen er bratt, veldig bratt. 10 % i snitt og 17-18 % på det bratteste. Med andre ord en bakke for akselerasjonssterke "power"-klatrere. Det er ikke mange klatrere med, men de som stiller er til gjengjeld veldig sterke. Joaquin Rodriguez, Vinokourov, Fuglsang, Gesink, Sinkewitz, Visconti, Sivtsov og Casar. Jeg tror nok Vinokourov blir den sterkeste i sammendraget. Han bør takle bakken greit, samtidig som han kjører fort på tempoer. Se også opp for den italienske mesteren Visconti. Han er ikke den det ropes høyest om på forhånd, men hvis han har klart å restituere seg etter fallet i Qatar, kan han gjøre det veldig bra i Oman. Det er også en del ryttere klatrerne bør prøve å skaffe seg en god luke på før tempoen. Cancellara, Boasson Hagen, Meyer og Boom kan slå flere av klatrerne med veldig mye på tempoetappen, så blir det litt nøling på "fjelletappen", så kan en av disse slå til.

Mange nordmenn i rittet

Vi har mange nordmenn med i rittet. Boasson Hagen og Hushovd har vi allerede nevnt. Boasson Hagen kommer garantert til å jakte en seier fra første etappe. Han pleier å være i god form tidlig på sesongen og han har som sagt et frytelig sterkt lag i ryggen. Hushovd vil også utnytte muligheten til å ta en seier hvis den byr seg, men han må nok dele kapteinsrollen med Haussler. Han pleier å være en litt mer "slow-starter" enn Boasson Hagen, men med verdensmestertrøya på skuldrene frister det nok å teste ut spurtbeina. Arvesen og Gabba må fortsette den positive og gode kjøringen de viste i Qatar. De er nok rene hjelperyttere, men kanskje får vi se dem i et brudd. Når det kommer til Alexander Kristoff så blir dette et viktig ritt. Dette blir hans tredje ritt denne sesongen og formen virker til å bli stadig bedre. Inn på BMC kommer nå supertalentet Taylor Phinney og Kristoff må på sett og vis forsvare plassen som lagets spurter. En pallplass på en etappe ville vært flott, men hvis han ikke får mer støtte fra laget kan det vise seg å bli vanskelig.

Hvilke forhåpninger har dere til Tour of Oman og de nordmennene?

PS: Petacchi har trukket seg fra rittet, noe som svekker Lampre. Ser også ut som at HTC stiller uten sin klatrer Sivtsov.

Sesongåpning for Thor i Tour of Oman

Nyhetsbrev fra Atle Kvålsvoll
Tour of Oman har ikke lange tradisjoner som etapperitt for verdens beste syklister, 2010 var første gang rittet ble arrangert. Med ASO (Tour de France arrangøren) som teknisk arrangør er den delen i de beste hender og hele 16 lag står på startstreken. Mange av disse er Pro Tour lag noe som borger for god kvalitet og stor fart.
Løpet er på 6 etapper fra 15-20.februar hvor den lengste etappen er på 208 km. Sammenlagtlisten blir nok avgjort på 5.etappe som er en tempo på 18 km.
Detaljer om løpet finner du på http://www.tourofoman.om.

Thor satte seg på flyet til Oman i dag (søndag) og er klar for en lett treningstur sammen med lagkameratene i Garmin Cervelo allerede i morgen. Laget har hatt en strålende sesongåpning med 9 seire og klassikerlaget som Thor har med seg i Tour of Oman viste styrke i sidevinden Tour of Quatar. Spesielt moro var det at Gabriel Rasch var med i front på alle etappene og kapret til slutt en solid 7.plass. Det blir også fint å treffe de norske i Sky; Edvald Boasson Hagen, Kurt Asle Arvesen og Lars Petter Nordhaug samt BMC`s Aleksander Kristoff.

Thor har hatt en god treningsvinter med bl.a. 2 ukers samling på Kanariøyene i november-desember, samt Garmin Cervelo samlinger i Calpe og i Girona i januar-februar. Som tradisjonen tro ble det noen gode skiturer ved juletider, det var som vanlig en god avveksling selv om det var over en kort periode. Etter Girona samlingen fikk han i likhet med flere på laget en lett matforgiftning som medførte 3 dager uten trening. Fra onsdag denne uka har han vært i vanlig treningsrytme.

Det er alltid godt å komme i gang med sesongen og Tour of Oman er en ny opplevelse for Thor. Han vil ta løpet som en god gjennomkjøring og vil nok overlate til sine lagkamerater å kjempe om topplasseringene. Det venter utfordringer på rekke og rad når kursen setter mot Europa igjen og det er først om en drøy måned formen skal komme sigende. Vårperioden ser slik ut:

26.februar Het Volk
9-15. Mars Tirreno Adriatico
19.mars Milan San Remo
26.mars E3 Harelbeke
3.april Flanderen
6.april Schelderpreis
10.april Paris Roubaix

Thors sørlandsbaserte kontinentallag Plussbank Cervelo er også snart på reisefot og har et meget spennende løpsopplegg hvor de skal konkurrere og trene i Spania/Frankrike fra 21.2-17.4. Sesongplanen og andre nyheter finner du på http://www.plussbankcervelo.no.

Hva skjer med SaxoBank dersom Contador blir utestengt?

Kan bli degradert
Avgjørelsen i Contador saken er enda ikke avgjort. Det står mellom frifinnelse, ett års utestengelse og to års utestengelse. Hvis spanjolen blir utestengt er det katastrofe for Bjarne Riis & co. De mister sin soleklare kaptein, og sin eneste store stjerne. Men det er ikke det eneste. I følge flere medier, blant annet Procycling, kan ProTeam-lisensen til SaxoBank være i fare.
For å få ProTeam-lisens måtte et lag ha nok rankingpoeng. De 15 første fikk automatisk lisens. Plasseringen ble regnet ut fra de poengene som et visst antall (tror det er fem) av lagets ryttere hadde sanket i bestemte løp. I dette rankingsystemet ble SaxoBank ranket som nummer 10. Men i følge El Diariomontes.es sto Contador for rundt 60 prosent av disse poengene. Hvis Contador blir utestengt er det mulig at hans poeng blir trukket fra. Det sier i alle fall UCIs talsmann Enrico Carpani, mens Pat McQuaid tidligere har sagt noe annet. Carpani sier at dersom Contador blir utestengt kan dette føre til en revurdering av SaxoBanks posisjon. I verste fall kan dette bety at SaxoBank blir degradert.

Ville vært rart uten SaxoBank
Hvis SaxoBank skulle bli degradert ville det vært ganske utrolig. Laget til Bjarne Riis har vært blant verdens beste i flere år. I fjor vant laget blant annet Paris-Roubaix og Ronde van Vlaanderen. Men rytterne som i fjor sto for de gode resultatene har i hovedsak gått til Leopard Trek, og dermed får ikke SaxoBank poengene for deres prestasjoner. Og i og med at årets lag er uten stjerner, hvis man ikke inkluderer Contador, har laget altså ikke klart å skrape sammen nok poeng. Men selv om laget mangler de største stjernene vil det være rart uten SaxoBank i feltet. De har ”alltid” vært i feltet. Og hvis de mister lisensen, betyr det at noen andre vil overta lisensen? Og hvem vil det eventuelt bli? Det må vel enten være Geox eller et fransk lag. Geox hadde vært spennende med Sastre og Menchov, men allikevel foretrekker jeg SaxoBank. De har jo tross alt en egen evne med å dyrke frem talenter, for eksempel Schleck brødrene. Og foran årets sesong har de ikke de største stjernene, men de har fortsatt spennende/sterke ryttere som Richie Porte, Chris Anker Sørensen, Larsson, Daniel Navarro, Nuyens, Kasper Klostergaard, David Tanner (en rytter Bjarne Riis har stor tro på) og brødrene Haedo. Når man ser på laget er det spennende selv om de mangler de største stjernene. Personlig håper jeg laget til Riis sykler i den ypperste eliten neste år, uavhengig av hva som skjer med Contador.

Hva tenker dere om fremtiden til SaxoBank? Burde de degraderes dersom de ikke har nok poeng eller er burde de få beholde sin lisens?