Paris-Nice

Historie
Paris-Nice, "the race to the sun", begynner i morgen 7. mars. Paris-Nice er løpet der de store sammenlagtrytterne, ofte, starter sesongen sin på alvor. Løpet som ble kjørt for første gang i 1933, er et av de største etappeløpene i verden. Det kan man også se på hvem som har vunnet det. Flest seire har Sean Kelly med syv seire, nest flest har Jacques Anquetil med fem seire. Eddy Merckx vant løpet tre ganger. Det samme gjorde Laurent Jalabert og Joop Zoetemelk. Miguel Indurain klarte å vinne løpet to ganger. De tre siste årene har løpet blitt dominert av desterkeste rytterne man finner. I 2007 vant Alberto Contador, i 2008 vant Davide Rebellin, mens det var Luis Leon Sanchez som kunne juble til slutt i fjor. Som dere kan se er dette et løp for de aller største stjernene.

Etappene
Løpet begynner med en 8 km lang prolog, hvor de skal over en 3.kategori stigning. Man kan ikke vinne Paris-Nice på denne dagen, men det er fort gjort å tape løpet på denne etappen. Etappen blir etterfulgt av en 201.5 km paddeflat etappe. En dag for spurterne med andre ord. Etappen etter blir litt mer kupert, men ingen av de største favorittene vil prøve seg her. I alt skal tre 3.kategori stigninger forseres. Den siste er rytterne på toppen av etter 190 km sykling, og da venter det 11 km lett kjøring før målgang. Dagen etter blir det enda litt mer kupert. Da skal tre 3.kategori stigninger og tre 2.kategori stigninger passeres. Dette er ikke dagen hvor man vinner løpet, men den første indikasjonen på hvem som skal være med å kjempe i fjellene. Den siste 2.kategorien er de på toppen av med 3 km igjen å kjøre. Dessverre har arrangørene, ASO, bestemt seg for å lenge inn en 3 km lang utforkjøring til slutt. Dette gjør nok at få av favorittene tør å slå til i bakkene. Etappen er hele 208 km lang, og med det er det den tredje etappen på rad som er over 200 km lang.

På den fjerde fellesstart etappen venter den første ordentlig tøffe. På den 173.5 km lange etappen skal tre 3.kategori stigninger, to 2.kategori stigninger og en 1. kategori stigning klatres. Etappen avsluttes opp 1.kategori stigningen. Den er bare 3 km lang, men har en gjenommsnittlig stigningsprosent på hele 10,7. Denne etappen tror Alberto Contador blir den mest avgjørende av alle. Han sier at denne etappen krever mye mer fart enn de andre fjelletappene, og derfor kan bli mer avgjørende. Rytterne er nok også slitne før den siste bakken, fordi de er på toppen av en 2.kategori stigning, bare fire kilometer før de begynner på den siste bakken. Her kan løpet tapes, og kanskje til og med vinnes, selv om det kommer tøffe etapper senere i løpet.

Neste dag er langt fra like tøff, selv om det skal kjøres noen bakker der også. Dette er en etappe hvor sammenlagtfavorittene mest sansynlig vil ta det rolig. Her vil det trolig enten bli et brudd som går inn, eller en dag for de spurtene som forsatt er med i løpet.

På den nest siste etappen venter en tøff dag. Hele 8 kategoriserte stigninger skal forseres. Hele fem 3.kategori stigninger skal klatres. Ellers venter to 2.kategori stigninger og en 1. kategori stigning. Her kan det bli offensiv kjøring, men dessverre er den toppen av den siste stigningen, hele 32 kilometer fra mål. Da hjelper det lite at den bakken er en 1.kategori stigning. Allikevel kan de sterkeste lagen prøve å isolere mannen med ledertrøya, sånn som skjedde med Contador i fjor.

På den siste etappen venter en 119 km lang etappe. Hele tre 1.kategori stigninger skal forseres, og den siste toppen er 16 km frå mål. Dessverre er det nesten bare nedover inn til ål og derfor kan det bli svært vanskelig å få en luke til mannen i ledertrøya. Her kan det fort bli angrepet fra syklister som har lyst på en etappeseier og de som eventuelt ligger høyt oppe i sammendraget. Som vanlig avsluttes løpet på Promenade des Anglais i Nice.

Etappeprofilene kan man finne på denne siden.

Favorittene
Som vanlig er det et stjernespekket felt som starter på prologen. Det er en startliste som man bare ser bedre enn i de aller største tourene, hvis man tenker på sammendraget. Å plukke ut en stor favoritt er komplett umulig. Blant favorittene må fjorårsvinneren Luis Leon Sanchez, lagkameraten Alejandro Valverde, Alberto Contador, Samuel Sanchez, Levi Leipheimer, Chris Horner og Fränk Schleck nevnes.

Det er også mange outsidere som må nevnes. Syklister man må nevne som outsidere er Christian Vande Velde, Tom Danielson, Joaquin Rodriguez Oliver, Sergey Ivanov, Alexandr Kolobnev, Jakob Fuglsang, Yaroslav Popovych, Damiano Cunego, Roman Kreuziger, Philippe Gilbert, Jurgen Van den Broeck, Sylvain Chavanel, Sandy Casar, Tony Martin, Simon Gerrans og Johnny Hoogerland. Altså det er et helt vanvittig startfelt.

Lag som RadioShack, Katusha og Caisse d'Epargne stiller med ekstremt sterke lag, og disse lagene har to eller flere ryttere som fort kan juble som vinner av Paris-Nice når løpet er ferdig kjørt.

Selv om lag som Astana stiller med et godt lag, kan det fort hende at deres favoritter blir isolert, mens de andre lagene forsatt har et par menn igjen i tetgruppa. Dette kan derfor bli et løp hvor det er laget som vinner, og ikke en rytter. I fjorårets utgave så vi hvor viktig det er å ha et lag rundt seg, og det å ikke ha et godt nok lag kan avgjøre hele løpet.

Det stiller også flere store talenter som kan bli spennende å følge med på i løpet. Blant disse er Roman Sicard, Peter Sagan, Beñat Intxausti, Kevin Seeldraeyers, Bauke Mollema, Lars Boom, Rick Flens og Brice Feillu.

Når det gjelder spurtere er det mange om benet, selv om de aller største stjernene mangler. Disse er Borut Bozic, William Bonnet, Heinrich Haussler, Koldo Fernandez, Sebastien Chavanel, Mirco Lorenzetto, Jacopo Guarnieri, Francesco Chicchi, Jurgen Roelandts, Wouter Weylandt, Tom Leezer, Tom Veelser, Andre Greipel, Juan Jose Haedo, Greg Henderson, Jimmy Casper og Marco Marcato. Hele startlisten finner man her.

Da er det vel bare en ting å si: Dette blir veldig spennende.