tirsdag 14. september 2010

Hvordan øke norske tempoferdigheter?

I går kunne procycling.no melde at Edvald Boasson Hagen velger å stå over tempoen i VM, for å kunne fokusere fullt og helt på fellesstarten. I dag kom beskjeden fra forbundet om at han ikke skal erstattes. Det betyr at Norge drar til Australia uten syklister som skal delta på tempoløpene. Fra før av var det nemlig bestemt at ingen kvinner eller menn U23 skulle kjøre tempoløpene i sine respektive klasser. I dette innlegget vil vi både diskutere hvorvidt det burde blitt tatt ut noen syklister til tempoene i VM, og hvorfor det står så dårlig til med tempoferdighetene til norske syklister. Vi håper dere har noen innspill å komme med.

Burde Norge hatt med temposyklister til VM?

Det at Norge ikke skal stille i noen av de fire tempoløpene som skal kjøres i VM (damer/herrer U23 og damer/menn elite) er et kraftig signal om at noe må gjøres i norsk sykkelsport. For er det noen nordmenn som har vist at de er så gode på tempo at de forsvarer en VM plass? Den eneste syklisten som kan slå i bordet, og si at han fortjener en plass er Boasson Hagen. Den plassen fikk han også, men han valgte å si den fra seg. Fornuftig nok spør du oss. Reidar Borgersen var nok nærmest å bli tatt ut. Mange mener nok også at han fortjener en plass. Vi er ikke helt enig. Han har riktignok kjørt noen gode tempoer i Norge, men det har vært mot rimelig svak motstand. Ja, han ble nummer to i NM, knappe minuttet bak Boasson Hagen. Men det var hverken en Boasson Hagen i storform, eller en Boasson Hagen som var toppmotivert for å grave dypest i kjelleren, han møtte. Med andre ord viser nok ikke den tiden hvordan Borgersen ligger an internasjonalt. Dessverre. Det positive er at Borgersen er fremtidens mann. Riktignok er han ingen ungkalv, men han har fortsatt flere gode år igjen på sykkelsetet. I tillegg er han fersk i sporten, har et meget godt treningsgrunnlag, og ikke minst er han dønn seriøs i sin satsing. Han kommer garantert til åkjøre en tempo eller to i fremtidige VM. Det er vi sikre på.

I en perfekt verden kunne han også fått lov til å kjøre i årets VM. Har sett at flere norske sykkelentusiaster har ment at uttaket (eller mangelen på uttak) er defensivt og negativt for norsk sykkelsport. Vi er ikke helt enig. Vi lever i en verden med bregrensede ressurser. Det er ikke gratis å sende Borgersen og temposykkelen hans med fly til Australia, og betale for kost og losji under hans opphold. Det er forbundets plikt å se det store bildet. Det bildet forteller at hvis Borgersen hadde blitt sendt til VM, hadde det betydd mindre penger til andre ting, som ungdomsarbeid, kvinnesykling, terrengsykling eller andre ting forbundet bruker penger på. Veier du det som taler for VM deltakelse for Borgersen mot det som taler imot, mener vi at forbundet har gjort rett og sagt at det negative veier tyngst. Det betyr ikke at vi ikke synes det er synd at Norge stiller uten temporyttere, bare at vi synes det er en riktig beslutning.

Hva skjer med de norske tempotalentene?

En av grunnene til at vi i dag er en nasjon som ikke utmerker oss i temposykling, er at vi ikke har tatt vare på talentene vi har. De siste årene har vi vært bedre til å ta vare på og utvikle talentene våre enn noen gang. Men det gjelder kun i fellesstarter, ikke på tempo. Det finnes dessverre alt for mange eksempler på at meget talentfulle ryttere ikke har klart å levere gode tempoer i seniorklassen. La oss ta for oss noen eksempler som støtter våre utsagn. Ole Haavardsholm var en fantstisk juniorsyklist. Hans styrke var tempoløp (selv om det var på fellesstart han hentet sin EM medalje). Som senior kjørte han ikke på langt nær like godt på tempo. Et enda bedre eksempel er Vegard Breen. Han har gjort tidenes beste norske prestasjon på et tempoløp for juniorer. Det gjorde han under junior EM i 2008. Da tok han sølvmedaljen, kun 3 sekunder bak gullmedaljen. De gangene juniorene og seniorene kjørte samme tempodistanser i norgescupen var tidene hans så sterke at de hadde vært holdt til topplasseringer også i seniorklassen. Som senior er han blitt en bedre syklist totalt sett, men en dårligere temposyklist. I fjor ble han nummer 25 på NM tempoen, mens han i år ikke deltok. Det sier sitt. Liknende historier deler han med flere ryttere. Det er ikke bare det at disse juniorenes tempoferdigheter har stagnert, de har i flere tilfeller også blitt verre. Hva skyldes det?

Det finnes det ikke noe fasitsvar på, og vi er selvsagt ikke de rette til å svare på dette. Men vi har gjort noen observasjoner, som vi tror kan være medvirkende faktorer. For det første har flere norske tempotalenter blitt dårligere på tempo etter at de har fått kontrakt med et kontinentallag (for eksempel Vegard Breen og Fillip Eidsheim). Kanskje skyldes det at det finnes mer kunnskap om fysisk trening i klubbene enn om taktiske disponeringer? I så tilfelle er det naturlig at klubbene utvikler gode temporyttere, mens kontinentallagene fokuserer mer på taktisk opplæring. Det bør allikevel være mulig for disse lagene å ta bedre vare på rytternes spesialiteter. De kommer tross alt deres lag til gode, i form av gode resultater. Vi har også bitt oss merke i at norske lag som kjører ritt i utlandet (det være seg kontinentallag, klubber som får invitasjoner til slike ritt og landslag) sjeldent har med seg temposykler, selv i løp hvor tempoetapper er svært utslagsgivende for sammendraget. Vi så det for eksempel under Istrian Spring Trophy og i Circuit des Ardennes. Det skyldes helt sikkert økonomi, men er allikevel ikke helt bra. Det er ikke rart vi ikke får frem temporyttere hvis de ikke bruker riktig utstyr når de konkurrerer internasjonalt.

Det er også verdt å merke seg at alle norske tempoløp i år er flyttet ut av norgescupen. Og har det noensinne vært noen tempoetapper i Ringerike GP? Vi føler at tempoløp ikke har vært prioritert i Norge, de har heller blitt arrangert fordi det er en lettvint måte å få arrangert et sykkelløp på. At vi i tillegg mangler en banesyklingskultur og ikke minst en velodrom, har selvsagt også mye å si. Vi håper virkelig det blir tatt tak, og at det gjøres grep for å få frem flere gode temposyklister. Med gode temposyklister kommer det også kjøresterke syklister. Nå virker det som at det kun er noen soloprosjekter som fører frem (som for eksempel team Borgersen) fremfor en storstilt satsing. Det finnes fortsatt håp. De nevnte rytterne som enda ikke har fått til tempokjøringen som seniorer, er fortsatt unge. I tillegg er det flere talenter som for eksempel Stian Saugstad (bronsjemedaljevinner under årets NM) og Phan Åge Haugård (bildet) som har et stort potensiale. Men skal disse lykkes må ting legges til rette for dem. Det er et arbeid som bør startes nå.

5 kommentarer:

  1. Ja, det er helt latterlig at vi ikke har noen store internasjonale velodromer.
    Det er noen ildsjeler som prøver, interessen er vel der et sted.

    Hadde vi hatt en stor velodrom etter vm i 93, så trur jeg vi hadde hatt en stor flåte av norske internasjonale syklister i dag.
    Men nå kommer de bedre sent enn aldri da, takket være Dag Otto og tv2 sendingene med Thor Hushovd og Kurt Asle som syklister og engasjerte kommentatorer i Christian Paasche og Johan Kaggestad. TV2 teamet i seg selv er nok en stor inspirasjonsskilde. Kan jo nevne en del andre hvis noen skulle føle seg utelatt.
    Jeg trur at når denne generasjons proffsyklister sylter erfaring og sprer interesse, vil norge bli store internasjonalt i sykkelsporten. I motsetning til fotball (æsj!), som vi sjelden får til noe (tar jeg feil, får dere si ifra. jeg følger virkelig lite med der)
    Jeg vil tørre å påstå at vi kan bli like store i sykkelsporten som på ski, bare interessen blir stor nok (øker fort!) og veiene blir mindre farlig. Senest i neste generasjons syklister får vi en mulig 3 ukers tour-vinner.
    kanskje vi har det allerede, hvem vet?

    SvarSlett
  2. Jeg føler at det må en stor satsing til og finansiering av løp i Norge. Også utvide det gode engasjemanget som oslo grand prix er og gjøre det om til en endagsklassiker i området rundt Oslo, og ha avslutningen opp karl johan. dette vil gjøre sykkel enda større i Norge og øke rekrutteringen.

    SvarSlett
  3. Fråga Gustav Larsson!

    SvarSlett
  4. Jeg mener at grunnen til at unge talenter går over fra å være meget gode temporyttere, til å bli dårligere på tempo og bedre i fellesstart er enkel. Som ung er det viktig å trene kapasitet, da dette legger grunnlaget for all type konkurranse på sykkelen. Har man ikke motoren, har man heller ingenting å gjøre når man stiller opp i større ritt. Dette gjør at tempotrening prioriteres mye i ung alder. Det er også tempoferdighetene talentspeiderne ser etter blant unge ryttere, da det er det som sier noe som hvilken kapasitet rytteren har. En rytter som bare henger med inn til mål i et G16 ritt og vinner spurten, imponerer heller lite, mot en som kjører offensivt og sterkt hele veien.

    Når man da eventuelt blir plukket opp av større lag, som f.eks Joker, kjøres det relativt få temporitt i forhold til fellesstarter, så det blir fellesstartene som blir viktige for laget. Dette gjør at rytterne omprioriterer treningen, noe som er helt forståelig. Hvis vi sammenligner dette på proffnivå, så er det også her veldig få ryttere som spesialiserer seg på tempo. Det er generelt få temporitt gjennom sesongen, og det er de som vinner fellesstartene som drar sponsorer til lagene.

    Det er selvsagt en mulighet å spesialisere seg på flere ting, men saken er den at skal man prioritere noe, vil man måtte nedprioritere andre ferdigheter. En rytter på Joker-Bianchi vil gjøre det han kan i sine ritt, for å bli oppdaget av profflagene, og da det er flere fellesstarter å bevise sine ferdigheter i enn tempoer, er det et enkelt valg.


    Det jeg syns er mer skremmende i norsk sykkelsport er lokaliseringen av mange sykkelritt. Det kjøres mange gode ritt rundt om i landet, men det kjøres alt for lite ritt på vestlandet i bratte bakker og fjell. Norge har ikke en sjanse til å få en fremtidig tourvinner hvis det ikke arrangeres flere ritt i knallharde løyper. Ja, kanskje til og med små etapperitt med flere fjelletapper.

    SvarSlett
  5. Du har mange veldig gode poenger. Jeg forstår godt at lag som Joker Bianchi satser på fellesstartene. Men det er vel ikke nødvendigvis ensbetydene med at det ikke går an å kjøre gode tempoer? Vi ser stadig at klatrere og spurtere (for eksempel Kristoff) klarer å utvikle sin kjørestyrke, og bli mer komplette syklister, uten at det går på bekostning av deres spesialitet. Akkurat som gode spurtferdigheter er tempoferdigheter et vinnende våpen, som det er verdt å dyrke.

    I tillegg til å være viktig for de få tempoetappene lagene kjører, er gode tempoferdigheter en forutsetning for å vinne enkelte ritt sammenlagt. Et godt eksempel på det er Christer Rake i Tour of China. Med lite bedre tempoferdigheter, og dermed en bedre prolog hadde han kommet på pallen i sammendraget, fremfor på fjerdeplass. Det hadde sett mye bedre ut på merittlista hans.

    SvarSlett