Thor HushovdTidenes beste norske sesong? Ja.
I årets første høydepunkt, Milano-Sanremo, ble han nummer seks. I Flandern Rundt ble han kun nummer 5

7. Men han slo skrekkelig tilbake en uke senere i Paris-Roubaix. Der kjørte han inn til andreplass, tidenes beste plasseringer av en nordmann i ”helvete i nord”. Etter Paris-Roubaix brakk han kragebeinet, noe som ødela mye av hans Tour de France. Kjørestyrken var på topp, men spurten var nære bånn. Allikevel fikk han med seg en etappeseier, og var lenge med å kjempe om den grønne trøya. Etter Touren tok han en pause frem til Vueltan. Her slo han til med en etappeseier og en andreplass før han ga seg, planlagt, før den 17.etappen. Etter Vueltan bar det til Australia. Her ventet VM, og en stor suksess. I Australia var han kald, overlegen og best.
Vincenzo Nibali
I januar vant han en etappe og sammenlagt i Tour de San Luis. Det ble ikke den store suksessen i Ardenneklassikerne.
Italieneren skulle egentlig ikke kjøre Giro d’Italia, men kom inn som reserve da Pellizotti ble utestengt. Som hjelperytter for Ivan Basso ble han nummer tre i sammendraget, og vant en etappe. Han var også med på å vinne lagtempoen med laget. Hadde det ikke vært for at dette superbruddet gikk, kunne det fort ha endt med en andreplass i sammendraget. I juni vant han tøffe Tour de Slovenie. Selv med den gode formen valgte han å droppe Tour de France. Han ville bygge seg opp til Vuelta a España. Målet var å vinne.
På veien mot Vueltan vant han Trofeo Melinda og kjørte bra i Vuelta a Burgos. I Vueltan viste han nok en gang klasse. Han var jevn og stabil under hele rittet, og selv uten etappeseier, kunne han juble for seier sammenlagt (ettersom Mosquera Miguez er tatt i doping, vil han nok få en etappesier i etterkant). Seieren ble hans andre pallplass i en Grand Tour for året.
I VM kjørte han også godt, som hjelperytter for Pozzato. Han avsluttet sesongen med 5.plasser i både Giro dell’Emilia og Giro di Lombardia.
Philippe GilbertBelgieren har hatt en helt utrolig sesong. Han første virkelig gode resultat kom da han ble nummer tre i Gent-Wevelgem. Den samme plasseringen fikk han i Flandern Rundt. Den første seieren lot vente på seg til godt ut i april. Men seieren var til gjengjeld meget stor. I Amstel Gold Race var han overlegen sterkest opp til mål, og kunne ta en komfortabel seier. Han fortsatte å kjøre godt, og ble nummer fem i Fleche Wallonne og nummer tre i Liege-Bastogne-Liege. Han var nok sterkere enn resultatene skulle tilsi, men kjørte, som på vanlig Gilbert-vis, litt for offensivt og dumt underveis i rittene.
I oppkjøringen til VM valgte han å kjøre Vueltan og ikke Touren. I Vueltan vant han to etapper og hadde ledertrøya i flere dager. Med sin sterke kjøring i Spania, ble han trukket frem som den største VM favorittene av alle. I VM var han sterk, men kom seg ikke løs. Løypa ble nok litt for lett for belgieren, som tilslutt ble nummer 18. I Paris-Tours kjørte han igjen offensivt, uten hell. Han avsluttet sesongen med seier i to harde ritt i Italia. Han var overlegen i både Gran Piemonte og Giro di Lombardia.
Joaquin Rodriguez OliverSpanjolen inntok i år kapteinsrollen i et sterkt Katusha. Han kjørte sterkt i Paris-Nice, og ble nummer sek

s i sammendraget. Senere i måneden vant han Volta a Catalunya. Han vant også GP Miguel Indurain, før han vant en etappe og ble nummer tre sammenlagt i Vuelta al Pais Vasco. Ardenneklassikerne ble en liten skuffelse for den fjærlette spanjolen. Selv om han ble nummer to i Fleche Wallonne hadde han nok håpet på noe bedre. Han måtte gi seg i Amstel Gold Race og ble bare nummer 43 Liege-Bastogne-Liege. I oppkjøringen til sin debut i Tour de France, ble han nummer ni i Tour de Suisse. I Touren tok han en meget sterk etappeseier til Mende (samme sted som han tidligere på året hadde blitt nummer tre i Paris-Nice). Han spurtslo Alberto Contador, og kunne juble for sin første etappeseier i verdens største sykkelritt. Opp til Col du Tourmalet ble han nummer tre, og ble nummer åtte i sammendraget. Han fortsatte sin gode kjøring i Clasica San Sebastian, hvor han ble nummer fem.
I Vuelta España vant han en etappe, kjørte jevnt og svært godt og ble tilslutt nummer fire i sammendraget (blir trolig flyttet opp til 3.plass etter at Mosquera Miguez ble tatt i doping). Plasseringen kunne vært bedre hadde det ikke vært for katastrofal tempo. Etter Vueltan hadde han sikret seg seieren i verdensrankingen, takket være meget solid og god kjøring.
Fabian CancellaraSveitseren begynte sesongen med seier i Tour of Oman., selv om han ble slått av Edvald Boasson Hagen på te

mpoen. Etter det ble det gjennomkjøringer i Italia før årets høydepunkter. Brosteinsklassikerne. Han vant E3 Prijs Vlaanderen – Harelbeke, general prøven til Flandern og Paris-Roubaix. Han vant både Flandern Rundt og Paris-Roubaix i overlegen stil. Han vant prologen i Sveits Rundt, og dro med seg en andreplass på den avsluttende tempoen i hjemmeløpet. I Tour de France vant sveitseren begge tempoene foran Tony Martin. På den eneste individuelle tempoen i Vuelta a España ble han nummer tre. Så kom årets høydepunkt nummer to. Tempo-Vm i Geelong. Sveitseren vant, ikke overraskende, overlegent, og toppet en uhyre god sesong.
Mark CavendishSesongen begynte trått for den rappkjefta briten. I februar ble han spurtslått av Theo Bos, i kampen om seieren i Clasica de Almeria. Første seier kom faktisk så sent som i siste halvdel av mars. Da hadde det gått dårlig i Tirreno-Adriatico og Milano-Sanremo. Det ble snakket om at verdensraskeste ikke lenger var så rask som før. Dermed smakte det godt med seier i Volta a Catalunya, og mange trodde nok at det kom til å løsne. Men det gjorde det ikke. Han måtte vente over en måned for sin neste seier. Den kom i Tour de Romandie, før han dro med seg en etappeseier i Tour of California. I Tour de Suisse fikk han skylden for en massevelt på den 4.etappen.
Før Tour de France var presset enormt på briten. Og det begynte ikke bra. På den første spurtetappen veltet han, og på den neste ble han nummer tolv. Folk begynte å lure på om presset var for stort for verdens beste sprinter. Men så løsnet det. Han vant de to neste etappene, og plutselig var han igjen i sitt rette element. Han hadde også kommet inn i kampen om den grønne trøya. Cav vant tre etapper til og ble to på en etappe hvor han vant spurten i hovedfeltet. I kampen om den grønne trøya ble han nummer to bare slått av Petacchi.
Etter Touren kjørte han bare et par ritt. Det ene var Vuelta a España hvor han begynte litt under pari, før det igjen løsnet. Det endte med tre etappeseire og fire andre pallplasser. Poengtrøya ble også hans til odel og eie. I VM ga han seg, og avsluttet sesongen med en 7.plass i Commonwealth Games. Briten vant til slutt 11 seire i 2010-sesongen.
Stemme gjør dere til høyre i bloggen. Mener du noen andre burde vært nominert kan du gjerne legge inn en kommentar.