Opptakt til Tour de France - del 2

Det er et spennende felt med favoritter, selv om det er få virkelig store favoritter som skal gjøre opp om sammenlagtseieren. Setter man det helt på spissen er det bare tre som konkurrerer om å vinne Tour de France 2010. Alberto Contador er den soleklare favoritt. Han har herjet og lekt med sine konkurrenter i år som i fjor. "Eneste" unntak var Dauphine Libéré, hvor det virket som at det manglet en del på toppformen. Det siste giret var liksom ikke tilstede, noe som fratok han noe av hans særegenhet. Det kan selvsagt stilles noen spørsmål om hans favorittposisjon etter det løpet, men det gjøres eventuelt mer for å skape falsk spenning enn at det er særlig velbegrunnet. Det er nemlig ikke i juni, men i juli en Tour de France vinner viser sitt potensiale. Det må også gjelde Andy Schleck (den andre storfavoritten) om han skal kunne utfordre "Pistorolo". I Sveits Rundt var det broder Fränk som fikk styre showet, trolig ¨må han gjengjelde dette til lillebror Andy under Touren. For Andy Schleck har noe av det "spesielle" som hans bror mangler. Han kan levere klatringer på gode dager som det kun er Contador som har sjans til å følge. Med noe av den samme teknikken som Contador representerer de den moderne måten å klatre på. Lette gir og mye gynging med overkroppen når de står og tråkker. De bruker rett og slett tyngdeoverføring omtrent som langrennsløpere.

Lance Armstrong klatrer mer på den gamle måten. Riktignok var det han som for alvor innførte den høye tråkkfrekvensen som en "fasit" på hvordan det skulle sykles. Han er allikevel mer stillesittende på sykkelen, litt mer kjempende i stilen. Han er også jevnheten selv. Hans sesong kan oppsummeres slik: jevnt god i bakker og på tempo har gitt respektable plasseringer, uten at det noen gang har luktet skikkelig svidd av den gamle mester. Det må det gjøre i Touren hvis det skal bli seier. Jevn og god kløring holder til en topplassering, kanskje til og med en plass på podiumet (som i fjor), men skal du vinne må du kunne gjøre noe ekstraordinært. Konkurrentene må parkeres enten i fjellene eller på tempoene, helst begge deler. Det tviler vi på at Armstrong klarer. Men han er en ringrev av dimensjoner!

Et interessant spørsmål er hvorvidt en Armstrong seier er bra for sporten. Mange sykkelfans, eksperter og synsere mente at Valverdes deltakelse og seire ble en belastning for sporten. Det stemte. Men hvorfor er det så få som snakker om hva konsekvensene av en Armstrong seier i Tour de France innebærer for sykkelsporten. Han er snart i like hardt vær som Valverde var. Du skal nesten være litt naiv for å tro at Armstrong har vært ren i hele sin karriere, til det har det vært alt for mange historier og kritikkverdige situasjoner som linker han til bruk av ulovlige midler. Hvordan hadde sykkelsporten taklet at deres største stjerne på sensasjonell måte vinner det største sykkelløpet, for så å bli avslørt som tidligere jukser av gamle lagkamerater? Kan vi da risikere tidenes verste skandale i sykkelsporten? Men la oss understreke en ting. Vi tror Lance Armstrong er helt ren nå, i hans "forrige karriere" derimot...

Bak disse tre er det flere outsidere som på papiret er spennende utfordrere. Mange av de kommer til å skuffe, noen kommer til å gi de tre store kamp om podieplasseringene. Det blir spennende å se hva Giro d Italia krigerne Ivan Basso og Cadel Evans får til. Å kjempe om Maglia Rosa skal koste for mye krefter til at de skal være med i kampen om sammenlagtseieren også i Tour de France. Det er også en ung generasjon på vei opp, som kan utfordre de etablerte. Fremst i den generasjonen står selvsagt Andy Schleck, men bak han finnes det flere. Robert Gesink, Roman Kreuziger, Janez Brajkovic og Tony Martin (er vel fortsatt et godt stykke unna å klatre stabilt godt nok til å kunne klassifiseres som en ren sammenlagtrytter). I tillegg er det mange etablerte som Bradley Wiggins, Dennis Menchov, Christian Vande Velde, Andreas Klöden og Fränk Schleck. Alle disse kan med en god Tour kapre en pallplass, men sammenlagtseieren virker utenfor rekkevidde. De ekstra optimistiske vil nok også nevne Levi Leipheimer (som er over the top) og Luis Leon Sanchez (som aldri har prestert veldig bra i treukers ritt). Da bør man heller se opp for Samuel Sanchez. Euskaltel syklisten har ladet skikkelig opp til årets Tour og ønsker så inderlig å glede sine baskiske tilhengere. Han er god, på sitt beste veldig god, men mangler det siste lille i bakkene og ikke minst på tempo. Men er han helt på topp fysisk, og blir litt glemt av konkurrentene som heller ser på hverandre blir han dødsfarlig. men det er Contador som er storfavoritt. Selvsagt er han det!

PS: Reiser nå til Nederland for å følge prologen. Det er svært tvilsomt om det blir noen oppdateringer på bloggen før på søndag. Men da må dere klikke dere innom igjen for da kommenterer, analyserer og diskuterer vi årets store høydepunk: Tour de France. Ikke gå glipp av det!