Hvorfor har BMC mislykkes?

De siste årene har vi sett at flere nye sykkellag har dukket opp i verdenstoppen. Lag som Team Sky, Cervelo og HTC Columbia (er egentlig en etterfølger av T-Mobile, men de representerer en så drastisk endring i laget at det var omtrent som nytt å regne) har kommet inn og satt farge på sykkelverdenen. Lagene har oppnådd omtrent umiddelbar suksess, og har hatt veldig lite innkjøringsproblemer. Mye ressurser og sterk økonomi har selvsagt hjulpet godt med når lagene har slått seg inn i verdenstoppen. Det er utvilsomt mye som kan kjøpes med penger.

Men det er heller ikke alt som kan kjøpes med penger. Det synes jeg BMC laget har vært et godt eksempel. Det tidligere veldige anonyme laget fikk før årets sesong til en skikkelig toppsatsing. Det ressurssterke laget hentet inn stjerner som George Hincapie, Karsten Kroon, Cadel Evans, Alessandro Ballan og Marcus Burghardt. Alt lå til rette for et nytt storlag. Men slik har det ikke blitt. Vi har fått sett et usedvanelig dårlig BMC lag. Et lag som på ingen måte har slått seg inn som et av verdens beste i år. Det er rett og slett noe som mangler. Resultatene taler sitt klare språk: 4 seire, 10 andreplasser og 9 tredjeplasser er utvilsomt et skuffende resultat. I realiteten er det bare Cadel Evans som har reddet laget fra å være en ren katastrofe. Så hva har BMC gjort feil i forhold til de lagene som har lykkes?

Slik jeg ser det har BMC først og fremst vært opptatt av å hente stjerner, og trodd at gode ryttere er lik gode resultater. Slik er det ikke! Det virker til å mangle en veldig god lagmoral. I prinsippet har de delt laget sitt i to, ett førstevalg og et andrelag. Førstelaget med alle stjernene har stort sett kjørt de store rittene, mens resten har måttet bevise sine egenskaper på ”andrelaget” i mindre lag før de har fått sjansen i store ritt. En av få ryttere som har klart å overbevise nok til å bli en del av ”førstelaget” er Alexander Kristoff. Han er også, slik jeg ser det, det eneste gode kjøpet ved siden av Cadel Evans (og mulignes Marcus Burghardt og Mauro Santambrogio). En slik ”inndeling” av laget skaper selvsagt ingen god lagmoral.

Det andre jeg synes er merkelig er at BMC aldri styrer noen løp. Når de har noen vinnertyper på laget burde de tatt mer tak i løpene og prøvd å påvirke løpene i den retningen de ønsker. Nå virker det som at de lar andre lag ta ansvar og få bestemme hvordan løpene skal utvikle seg, for så å satse på at noen av deres ryttere sitter med til finalen og har litt flaks der. Det holder ikke. De må synes mer og ha en klar plan for hva de skal gjøre, og hvordan de skal oppnå målene de setter seg. Til nå har laget virket planløst og tamt. Noe av grunnen til det er at ryttermaterialet er for dårlig. Stjernene er stort sett aldrene og på vei nedover i sin karriere, mens bredden i toppen er liten. I Giro d Italia for eksempel så vi tydelig at de ikke hadde et lag som var i nærheten av sterke nok til å forsvare en ledertrøye. Men det er ikke den fulle og hele forklaringen. Vi har utallige ganger i år opplevd at Kristoff ikke får noe som helst hjelp av laget i spurtene. Det ser rett og slett ut som at det ikke er avtalt noe som helst.

For å oppsummere litt virker det som at BMC kjemper med en og en rytter, istedenfor å kjempe en for alle, alle for en. At de heller ikke tar styring i rittene, eller på noe som helst annen måte prøver å påvirke løpsutviklingen i rittene de kjører vitner om at sportsdirektørene opptrer planløst og lite forberedt. Kanskje har laget vokst for fort får de som skal styre det sportslige. Jeg mener forresten at vi har sett mye av det samme med Radioshack, så enkelt er det ikke å slå igjennom med et tilnærmet nytt lag. Vi får bare håpe at laget klarer å kjøre bedre, og at de sammen klarer å peile ut en retning de ønsker at laget skal utvikle seg i.