lørdag 19. juni 2010

Dobbelt Caisse d'Epargne - nordmenn imponerte stort

Lars Petter Nordhaug kom seg med i dagens brudd. Der satt han sammen Sandy Casar, Alessandro Vanotti, Rui Costa, Maxime Monfort, Gregory Rast, Jose Joaquin Rojas Gil, Tom Danielson og Gerald Ciolek. Ciolek og Rast var de første fra gruppa som slapp. Senere ble det kjørt hardt i det kuperte terrenget. Rui Costa klarte å rykke fra, og fikk en luke på Monfort og Rojas Gil. Nordhaug slapp. Og kom dessverre aldri opp igjen. Rui Costa vant etappen foran Rojas Gil og Monfort. Nordhaug kom inn på en svært sterk sjette plass. Robert Gesink kom inn med et lite favorittfelt, og beholder dermed sammenlagtledelsen foran morgendagens tempoetappe. I dette ganske avskårede feltet satt også Thor Hushovd. En kjempeprestasjon av Hushovd, som vant "spurten" i gruppen. Dermed er det liten tvil om at Hushovd er i bakke form innen Tour de France. Nå gjenstår det bare å se om han også kan vise seg frem i spurtene.

Dagens etappe ble altså en stor opptur for nordmennene med unntak av Kurt Asle Arvesen, som hadde mageproblemer og følte seg svært slapp og ga seg før starten på dagens etappe. Nordhaug fikk endelig kjøre for seg selv, og han viste hvor god han er. Dessverre for Nordhaug satt det mange svært sterke og erfarne ryttere i bruddet, noe som gjorde det vanskelig på slutten, men en sjette plass i et såpass stort ritt som Tour de Suisse er svært godt. Dermed ble nok også på mange måter Nordhaug sin sesong vellykket. Nå er det bare å håpe på at han fortsetter å vise seg frem og får kjøre for egne sjanser. Når det gjelder Hushovd er det bare å håpe at han også kan få inn spurtformen før Tour de France. Etter dagens etappe kan vi iallefall si at det ser ut som det skal bli en svært vellykket Tour. Det at både Edvald Boasson Hagen og Hushovd ser ut til å bli klar for Touren er fantastisk. Nå er det bare og se frem til Touren, men først er det NM og da får vi enda en indikasjon på hvordan formen er. Forhåpentligvis klarer også Arvesen og prikke inn toppformen til NM og Tour de France.

fredag 18. juni 2010

NM åpner med et meget åpent U23 ritt

Sykkel NM åpner i morgen, en drøy uke før høydepunktet, fellesstarten for menn elite. Selv om de største stjernene ikke deltar, er morgendagens ritt meget spennende. U23 rittet gir en god indikasjon på hvem som har det som trengs for å ta neste skritt i karrieren. Løpet har i år ingen klare favoritter, noe som gjør det til en åpen og meget interessant affære. Løypa er relativt lett, i motsetning til den som venter eliten (og en del av de som stiller i morgen) søndag om en drøy uke. Det er en løype som gjør rittet så hardt som syklistene selv vil ha. De som ønsker å sette tempo kan fint gjøre det, og utnytte løypas to korte bakker til å strekke feltet.

Det er nok først og fremst Norges tre beste kontinentallag som ønsker seg stor fart. De har mye kjøresterke i lagene sine, og vil nok prøve å minimere risikoen for at en outsider fra et mindre lag vinner på taktisk kjøring. Skal et brudd gå hjem tror jeg det enten må inneholde minst en representant fra alle de tre lagene, eller ingen fra noen av lagene. For ordens skyld; de tre lagene jeg snakker om er Plussbank Cervelo, Joker Bianchi og Sparebanken Vest - Ridley. Plussbank Cervelo har 7 syklister til start, mens Joker Bianchi har 4 og Sparebanken Vest har kun 2 ryttere. Med andre ord har Plussbank Cervelo et klart overtall på sine argeste konkurrenter når det gjelder kvantiteten i troppen. Så gjenstår det å se om de kan matche spesielt Joker Bianchi også kvalitetsmessig. Øystein Stake Laengen, Adrian Gjølberg og Niklas Åkvik er lagets tre fremste våpen. Og la det være helt klart at dette er en løype som passer sørlandslaget meget godt. Den passer lagets offensive og kjøresterke stil ypperlig. Men løypa er også etter Joker Bianchis smak. Deres kaptein er nok Vegard Robinson Bugge. Han er en offensiv rytter som kan forsere korte bakker (som de møter i morgen) i et meget høyt tempo. En litt typisk mesterskaps rytter. Men også de tre andre Joker-rytterne har potensialet til å ta hjem mesterskapet. Sparebanken Vests deltakelse er mildt sagt dårlig. Kun Grue og Lund starter fra laget. Hvor er Eidsheim og Ziesler? Grue kan skape liv og røre i rittet og kjempe om en god plassering, men laget vil nok være en skygge av seg selv.

Men det er viktig å understreke at det ikke er sikkert at det er en rytter fra noen av disse lagene som vinner. Det er nemlig også flere spennende klubblag som kan bringe hjem seieren til sitt distrikt. Mest forventninger knytter det seg til de lokale trønderske håpene. U23 rittet er trøndernes beste mulighet til å få en seier i dette mesterskapet, på herresiden. Den trønderne kan forvente mest av er Lorents Ola Aasvold. TVK-rytteren er stabil og god, og er alltid med og kjemper om topplasseringer hvis rittene blir harde nok. Han vil få støtte av et stort og godt TVK lag. De er nok høymotivert for å vise hva de duger til på hjemmebane. Det er nok også CK Nor. Også de har et stort lag med en del spisskvaliteter. Kristian Forbord er i likhet med Aasvold alltid med i kampen om seieren på dette nivået. De har også en av de mest interessante "outsiderne" i Bjørn Tore Hoem. Det er med andre ord flust av trønderske vinnersjanser.

Vinnersjanser har de også i Stavanger. Stavanger SK har "surfet" på en gigantisk medgangsbølge i år. Stor dominans i juniorklassen og sterk innsats av et veldig lite seniorlag virker til å ha skapt en vinnerkultur i klubben som vant fjorårets norske U23 mesterskap, med Alexander Kristoff (representerte riktignok Joker Bianchi). I år har de to syklister til start, og like mange vinersjanser. Håvard Blikra og Daniel Jarstø er begge blant de aller største favorittene. De kan vinne ved å gå i brudd eller ved å kjøre frem Jarstø i en spurt. Den største faren for det lille laget er at det blir et veldig taktisk løp med mange bruddforsøk. Da kan de oppleve at de ikke kommer med i det rette bruddet fordi de har måtte gått på mange bruddforsøk som har endt i ingenting.

Det er som dere skjønner et meget åpent ritt som skal kjøres i morgen. Det er vanskelig å lese hva som skal skje, for det er så mange sterke lag til start. Hvem som vinner avhenger helt av hvilke plan de store lagene har og hvor godt de klarer å utføre dem. For de som er litt undertall, er det godt å vite at U23 NM ofte kan by på en overraskelse eller to. Det er få ritt det passer bedre å slå gjennom i, enn i U23 NM.

Burghardt vant igjen

I dag tok Marcus Burghardt sin andre etappeseier i Tour de Suisse. Han gikk solo og tok med seg det tyske over målstreken. Noe vi også så under årets Ronde van Vlaanderen da Fabian Cancellara tok med seg det sveitsiske flagget. Nummer to ble Oscar Freire, 1.01 bak Burghardt. Han spurtslo Greg Van Avermat og Manuel Quinziato. Det ble ingen forandringer på topp ti lista i sammendraget.

torsdag 17. juni 2010

Gesink sterkest på dagens monsteretappe

I dag skulle rytterne i Tour de Suisse gjennom kongeetappen. Det ble ekstremt mange støt fra favorittene, med Saxo Bank i hovedrollen. De angrep uttalige ganger og skapte action. Andy Schelck fikk luke sammen med bl.a. Robert Gesink. Gesinks tempo ble imidliertidig for høyt for yngstebror Schleck. Gesink kjørte fort og var 1 minutt foran favorittgruppa over toppen av dagens siste kategoriserte stigning. I gruppa bak hadde A. Schleck falt av. Gesink holdt ledelsen til mål og kom inn 42 sekunder foran en større forfølgerguppe. I gruppa bak satt Rigoberto Uran, Joaquin Rodriguez Oliver, Lance Armstrong, Frank Schleck, Olivier Zaugg, Matteo Carrara, Steve Morabito og Roman Kreuziger. Uran vant spurten foran Joaquin Rodriguez. Gesink overtar også ledertrøya 29 sekunder foran Uran og ytterigere 7 sekunder foran kjemmefavoritten Morabito.

Med dagens kjøring viser Gesink nok en gang at han kan være med helt i toppen i årets Tour de France. Gesink har lenge vært et stort talent, men i fjorårets sesong ødela skader for han i bl.a. Vuelta a Espana. Kanskje er det i år er Gesink sin tur til å få ut sitt enorme potensiale, og dermed blir en redning for nederlansk syklkel. Men det kan jo nok en gang ende i skuffelse, og kanskje brukte han litt for mye krefter i dag. For vanligvis er det ikke nødvendigvis den som vinner Tour de Suisse som gjør det bra i Juli. Et godt eksempel på det er Kreuziger som kom på tredjeplass i Tour de Suisse i fjor, og ble hauset opp som en outsider til den gule trøya. Det endte "kun" med en niende plass.

Lars Petter Nordhaug kjørte sterkt på dagens etappe og ble nummer 29, 6.43 bak Gesink.

onsdag 16. juni 2010

Bruddet gikk hjem i Sveits

Marcus Burghardt vant dagens etappe i Tour de Suisse, etter å ha vært i dagens lange utbrudd. Andreplassen gikk til Martijn Maaskant, 2 sekunder bak, som kom i mål 2 sekunder foran Daniel Oss. I spurten bak kunne man se at de fleste sprinterene hadde gått i bakken i går. Robbie McEwen vant spurten i hovedfeltet foran Diego Ulissi og Marco Marcato. Det ble ikke endringer i toppen av sammendraget etter dagens etappe.

Lars Petter Nordhaug satt med feltet inn til mål, mens Kurt Asle Arvesen og Thor Hushovd tapte over 8 minutter til feltet, i regnværet.

Hva er lov i en spurt?

Et dårlig skrevet innlegg av meg i går, hvor det virket som at jeg beskyldte Haussler for velten som oppstod under spurten på den 4. etappen i Sveits Rundt, skapte en del reaksjoner. Det var herlig å se litt engasjement, selv om det skyldtes en stygg feil fra min side. Det virker som at det finnes noen sterke meninger om hva som er lov og hva som ikke er det i spurter. Derfor tenkte jeg at det passet godt med et diskusjonsinnlegg om hva som er lov og hva som ikke er det i massespurter. Jeg håper virkelig dere vil dele deres synspunkter ved å legge inn kommentarer.

Spurternes eller arrangørenes feil?
I Tour de France vil det garantert bli en del tette spurter og tøffe situasjoner. Hvor går grensen mellom rett og gal oppførsel? Hvor mye skal til for at ryttere bør bli deplassert. Det er spesielt to episoder som slår meg. Den første er fra Tour de France i 2006. På den fjerde etappen blir det en tett spurt og noen meter fra mål er det en slak venstresving. Sperringen på venstresiden, hvor Hushovd ligger, forsvinner i noen meter. Eisel utfordrer Hushovd, som naturlig nok "drar" litt mot venstre for ikke å la Eisel skli forbi uten en kamp. Da dukker det opp sperringer igjen og Eisel holder på å velte stygt. Hushovd blir deplassert for uaktsom opptreden i spurten. Det er omtrent slik jeg husker situasjonen. TV2 (med Johan Kaggestad i spissen) og det norske folket er i full harnisk. De mener det utvilsomt er en arrangær feil. "Hullet" i sperringen skaper en livsfarlig situasjon, og arrangøren lar Hushovd ta skylden for deres feil. Det var noe i den retningen det lød fra det holdet. Husker jeg rett brukte de omtrent 50 prosent av sendingen de to neste dagene til å slå fast akkurat hvor feil den deplasserings avgjørelsen var. Pipa fikk en annen lyd tre år senere, da Cavendish i fjor ble seplassert etter en liknende hendelse. Også da var det en sperring som ikke var rett hele veien. Etter min mening var det to tvilstilfeller. Jeg skal ikke være for bastant på om det var riktig å deplassere syklistene etter disse hendelsene, men jeg mener helt klart at det var riktig å gi samme sansksjon i de to situasjonene. Men skulle begge endt i deplassering? Jeg sier ,under tvil, nei. Jeg har desverre ikke funnet video fra situasjonen i 2006 (legg gjerne inn en link i kommentarfeltet hvis dere vet om et nettsted hvor videoen ligger ute), men situasjonen fra i fjor finner dere her.

Holde linja
Det som diskuteres mest heftig er i hvor stor grad en syklist skal holde linja si i spurten. Det er umulig i sykkelsporten å gjøre som for eksempel i langrenn og dele oppløpet inn i koridorer som ikke kan krysses. Det sier seg selv at det er praktisk umulig. Da er det også umulig for syklistene å holde linja perfekt. Noen ganger er det en svak sving eller sidevind som gjør at syklistens naturlige bane ikke er rett frem. Så hvor mye skal syklistene avvike fra deres naturlige bane før de skal deplasseres? Gårsdagens etappe hvor Cavendish med flere gikk i bakken er etter min mening et eksempel på når syklister skal deplasseres. Det er fordi Cavendish skrår på tvers av veibanen så skrått. Det er ikke snakk om at han sakte, men sikkert skjærer over mot en side. Da hadde det vært litt mer naturlig. Her skrår han over veibanen raskt og hardt, og motivasjonen virker til å være at han vil presse en motstander som har større fart. Etter min mening klar grunn til å bli deplassert. Enige?


Men det finnes mere tvilsomme situasjoner. For eksempel siste etappen i årets Tirreno-Adriatico. Vår egen Boasson Hagen vant etappen, men ble beskyldt for å skjene mot venstre og sperre inne motstanderne. Det gjør han utvilsomt, men nok til å bli deplassert? I min mening utvilsomt nei. Det er naturlig for spurterne å "oppsøke" gjerdene på en av sidene av veien. Da kan konkurrentene bare passere deg på en side og du får straks litt bedre kontroll på feltet. Jeg mener også at han skjener såpass forsiktig over at det ikke skaper en veldig farlig situasjon. I tillegg er han såpass klart først at jeg ikke føler at noen har mer rett på plassen enn han hadde. Allikevel skjønner jeg hvorfor noen mener at det kunne vært grunn til å sanksjonere han.


Henda på styret
Det siste deltemaet som kan diskuteres er knuffingen i feltet. Her likner reglene noe på de finner i fotball. Skulder mot skulder er som oftest greit, men det er ikke lov til å holde eller slå andre syklister. Historien gir oss noen eksempler på at ryttere har blitt disket/deplassert fordi de ikke har holdt henda på styret. En situasjon peker seg ut på dette feltet. Jeg tenker selvsagt på Theo Bos sin nedrivning av Impey i Tyrkia Rundt i fjor. En utvilsom disk og et skrekkeksempel som viser hvorfor reglene finnes.


Deplassert ble også Andre Greipel i Polen Rundt i fjor. Han løftet hånda fra styret i spurten, og ble straks deplassert. Det har med andre ord vært ganske konsekvent straffing av syklister som løfter hendene fra styret. Men bør det også straffes for overdreven pressing med skulderen? Skaper ikke det farlig situasjoner i spurtene? Samtidig skal det jo være tøff kamp om plasseringene i en spurt. Vi ønsker oss jo fortsatt tett racing, med tøffe og jevne spurter. Men hvor går grensen?

tirsdag 15. juni 2010

Stygt fall for Mark Cavendish

Det endte med en massespurt på dagens etappe i Sveits Rundt. Det så ut som at Mark Cavendish skulle ta seieren, men han var ikke like overlegen som han har vært de siste sesongene. Heinrich Haussler kom veldig nærme, faktisk så nære at Cavendish så ut til å få litt panikk. Han "dro" mot venstre og bakhjulet hans "klippet" ned Hausslers forhjul, og begge gikk i bakken med et smell. Cavendish fikk så Ciolek og Boonen over seg. På høyresiden av veien kom noen ryttere seg unna velten. Best av de ble Alessandro Petacchi, som med det tok en noe heldig seier. Danske Matti Breschel tok andreplassen og fortsatte med det Saxo Banks solide innsats i rittet.

Hvor alvorlig velten var for Cavendish er for tidlig å si noe om, men med godt under en måned til Tour de France starter er det garantert en strek i regningen for briten. Han har allerede hatt et tøft år, og nå vil enda ett usikkerhetsmoment bli tilføyd lista over uromomenter foran Tour de France. Eventuelle skader og skrubbsår han pådro seg i dag vil nok tvinge Cavendish til å måtte omstrukturere sine planer. Det vil trolig påvirke hans muligheter til å trene spurt. Veldig synd for briten og alle oss som liker å se store sykkelprestasjoner.

mandag 14. juni 2010

Spennende etappe i Sveits Rundt

Dagens kuperte etappe i Sveits Rundt ga stor sykkelunderholdning. Mange syklister ønsket å prøve seg på slutten av etappen. Etappeseier og ledertrøya fristet tydeligvis mange. Albasini og L.L. Sanchez var to av de som prøvde seg. Men de lyktes ikke, for Saxo-Bank var ivrige på å forsvare ledertrøya. Det ble imidlertidig tøft. Cancellaras form er tydeligivis ikke like god som den var i april for han slet hardt for å henge med i fronten. Han fikk Andy Schleck som personlig hjelperytter. Imens lillebror lojalt dro Cancellara inn til en ok plassering (ikke store tidstapet) utnyttet storebror Fränk Schleck muligheten til å få kjøre for egne sjanser. Et rykk den siste kilometeren holdt akkurat unna for Rigoberto Uran. Columbianeren hadde en fryktelig sterk avslutning, men det holdt ikke til å hente inn Schleck.

Saxo-Bank kjempet med andre ord på to fronter i dag. De kjempet og vant etappeseieren, men de tapte ledertrøya med noen få sekunder til Tony Martin. Et bevis på hvor vanskelig det kan være å kjempe to kamper samtidig i et sykkelritt. Det er allikevel positivt for Saxo-Bank å se at eldste bror Schleck virkelig er nærme Tour de France formen. Saxo-Bank viste virkelig lagstyrke i dag, slik vi er blitt vant til å se dem i touren de siste årene. Også hyggelig for svenskene å se at Thomas Løfkvist viser gryende form. Vi tviler sterkt på at Wiggins vil kjempe om sammenlagtseieren i touren, og da kan det åpne seg muligheter for den meget sterke svensken.

Synes dere det var riktig av Saxo-Bank å gå etter etappeseieren fremfor å gjøre alt de kunne for å forsvare Cancellaras ledertrøye?

søndag 13. juni 2010

Heinrich Haussler seiret i Sveits

Dagens andre etappe av Tour de Suisse endte i en massespurt. Der viste Haussler hvem som var raskest. Det så lenge ut som at Marco Marcato skulle vinne, men fikk det på slutten og endte på en tredjeplass. Pablo Urtasun tok andreplassen. Fabian Cancellara beholder ledertrøya.

Men det så ikke ut som at det skulle være spurternes dag. Bruddet hadde lenge en god luke, men med 2 kilometer igjen hentet feltet inn den siste fra bruddet, Pavel Brutt, mye takket være Saxo Bank som tydeligevis ville beholde trøya til Cancellara. På slutten hjalp også Rabobank til for å hjelpe sin spurter, Oscar Freire. Men Freire kom for langt bak i starten i spurten og endte tilslutt som nummer fire. Ingen av nordmennene viste seg nevneverdig frem på dagens etappe.

Boasson Hagen - en gave fra oven!

Edvald Boasson Hagen er tilbake på topp! Norges beste syklist er tilbake! Norge har et nytt håp i kampen om den grønne poengtrøya i Tour de France. Han mistet 2 måneder med trening og ritt, men det skal mer til for å stoppe den gudbenådede syklisten fra Rudsbygd. Boasson Hagens etappeseier på den etappen i Dauphiné Libéré var akkurat det norsk sykkelsport trengte. Han er den eneste norske proffen med seire i år (Christer Rake regner vi som semi-proff), og blir utvilsomt det største norske håpet i sommerens Tour de France.

Måten han vant etappen på i dag var en mester verdig. Han "cruiset" ikke i feltet og ventet på en spurt, han var offensiv hele etappen igjennom. Det begynte med et stort brudd med ca 20 syklister. Samarbeidet i gruppa var ikke bra nok da de kom inn på de lokale rundene. Disse rundene inneholdt en 3. kategori bakke de først skulle opp og så ned. Det var nesten ikke et flatt parti på disse rundene. Boasson Hagen innså allerede første gang de kjørte opp bakken at gruppa var for stor. Han satt opp farten og sprang frontgruppa i fillebiter. For eksempel David Millar fikk nok av kjøret hans. Det var igjen ca 10 ryttere i front. De to neste gangene de kjørte opp bakken ble frontgruppa stadig mindre.

Da de skulle ut på siste runden var det bare 5 mann igjen i front. Le Mevel, Duran, Santaromita, Silin og Boasson Hagen. De hadde bare 40 sekunder på hovedfeltet, og det var igjen 11 kilometer. Halvveis i bakken, da avstanden hadde falt ned til halvminuttet, slo Boasson Hagen til. Han parkerte sine bruddkammerater inkludert Le Mevel (som i fjor ble beste franskmann sammenlagt i Tour de France). Han dundret alene opp bakken, og kjørte fantastisk ned de våte veiene. Etappeseieren var et faktum og en hel norsk sykkelnasjon kan puste lettet ut. Bare for å demonstrere en siste gang hvor fort Boasson Hagen kjørte på slutten, kan vi nevne at han i mål var 40 sekunder foran en liten gruppe med Contador og Brajkovic. Han kjørte med andre ord like rakst som dem opp bakken, selv da de parkerte resten av feltet. Brajkovic vant sammenlagt, noe som er hans og Radioshacks største seier til nå. Men det blir for oss lett overskygget av mirakelskaperen Edvald Boasson Hagen.

Blir det grønn trøye på Boasson Hagen i Tour de France i år?

Janez Brajkovic - talentet som endelig slår til

Alle som har fulgt sykkelsporten en stund har ventet på at slovenske Janez Brajkovic skal vinne ett av de store etappeløpene. Talentet hans har vi sett ved flere anledninger, men 26 åringen har ikke klart å leve opp til de enorme forventningene det har vært knyttet til han. La oss ta historien fra start av. Da Brajkovic begynte med sykling, var det absolutt ingen umiddelbar suksess. Han var liten av vekst og hadde rett og slett ikke muskelmassen til å følge de beste. Han sto allikevel på, noe han garantert ikke angrer på. Han har en kropp som er laget for å sykle raskt i lange motbakker. Fattige 58 kilo er fordelt på en 177 cm lang kropp. Med andre ord ikke mye unødvendig fett på den kroppen. Det som er overraskende er at denne relativt spinkle syklisten alltid har vært et tempotalent. Han har gjennom hele karrieren vært en av de beste i sitt årskull i kampen mot klokka. Det var også slik han fikk sitt første store gjennombrudd.

Tempo VM i U23 i 2004 hadde bare en favoritt. Gullet var nærmest forutbestilt av det nederlandske folk. Stortalentet Thomas Dekker var et av de største funnene i nederlandsk sykkelsport (og det sier sitt) og skulle bare "cruise" inn gullet. Da kom Janez Brajkovic og kjørte en fantastisk tempo. Han sikret seg gullet med 18 sekunders margin. Et knapt år og flere gode resultater senere var han inne i varmen hos selveste Johan Bruyneel, hos Discovery Channel. Han markerte seg direkte med en fjerdeplass på tempoen i Polen Rundt. Han fulgte opp med en 19. plass på VM tempoen og en 11. plass på fellesstarten. Det i en alder av 21 år! Ikke rart han ble lagt merke til. I 2006 fortsatte oppturene. En flott første del av sesongen med blant annet en 5. plass sammenlagt i Sveits Rundt, ble fulgt opp med en fantastisk Vuelta Espana. Selv om han fortsatt var ung nok til å kunne ha deltatt i U23 løp, markerte han seg som en av de sterkeste blant de "voksne". En fjerdeplass på den innledende tempoen i Spania Rundt, andreplass på den første fjelletappen og fjerdeplass på den andre fjelletappen, sikret han ledertrøya i rittet. Han klarte ikke å følge opp i resten av rittet, men en stjerne virket til å være født.

Seieren sammenlagt i Georgia Rundt tidlig i 2007 kom ikke veldig overraskende på sykkelverdenen, men det skulle også vise seg å bli det siste toppresultatet på over et år. For syklisten som har fulgt Johan Bruyneel lojalt (fra Discovey Channel til Astana, og videre til Radioshack) slet med sykdom og overtrening. Talentet forsvant fra søkelyset, uten at det virket til at det ble lagt skikkelig merke til. Han hadde tross alt ikke vunnet noen virkelige storløp enda. Som sagt var han overtrent i starten av 2008 sesongen, men han klarte å finne tilbake til formen mot slutten av året. 3. plass sammenlagt i Tyskland Rundt og 2. plass i Lombardiet Rundt var hans beste resultater i karrieren. Fjorårssesongen var en stabil sesong, uten de alt for store høydepunktene. Det virket som at han kanskje ikke skulle klare å få en etterlengtet storseier. Noen hadde begynt å avskrive ham. Det liknet mer og mer på nok et stortalent som aldri klarte å ta det siste steget.

Årets sesong ser ut til å bli vendepunktet. Han har startet året fint med 8. plass sammenlagt i Paris-Nice, 4. plass sammenlagt i Castilla y Leon, 5. plass sammenlagt i Romandiet Rundt og 9. plass sammenlagt i Tour of California. Med andre ord; veldig gode reultater, men ingen store seire. Et mønster vi har sett før. Det mønsteret kommer han til å bryte i dag, da han kjører inn som sammenlagtvinner i Dauphiné Libéré. Det er seieren sykkelverdenen har ventet på av sloveneren, men som de nesten hadde gitt opp håpet om at skulle komme. Men det viser at sykkel er en idrett hvor det må jobbes hardt over lang tid. Det finnes få snarveier (lovlige), og en karriere utvikler seg ikke alltid slik man skulle tro.

Neste steg for Janez Brajkovic blir å vise sitt talent gjennom en hel treukers tour. Han er den fødte Grand Tour rytter, med sin tempostyrke kombinert med fantastiske klatreegenskaper. Første mulighet kan bli i årets Tour de France. Han er en del av et lag med store katrere som ikke har kjørt særlig bra i år. Kanskje blir Brajkovic jokeren Lance Armstrong kan spille ut, når han skal prøve å vinne Tour de France. Det vil isåtilfelle bli Brajkovic sin Tour de France debut. Får han plass i Radioshacks tropp til sommerens store eventyr, vil han dra til Frankrike med en stor posjon selvtillit. For nå er han ikke bare god, han er best. En vinner!

lørdag 12. juni 2010

Verdensmesteren seiret på hjemmebane

Fabian Cancellara vant prologen i Tour de Suisse. Han vant ett sekund foran Roman Kreuziger, som igjen var to sekunder foran Tony Martin og Peter Sagan. De fire var i en klasse for seg selv, og det var syv sekunder ned til Dries Devenyns. Igjen viser altså Cancellara at han nesten er uslåelig på tempo, Kreuziger viser at han som vanlig blir å regne med når det går store løp i Sveits, Matin viser nok en gang sitt potensial på tempo og Sagan viser nok en gang hvilken allrounder han er.

I dag har Liquigas virkelig vist sin bredde. Med andre- og fjerdeplass på prologen i Tour de Suisse, og med Szmyd sin tredjeplass i Criterium du Dauphine. Også Manuel Quinziato ble topp ti i dag. Og alle disse plasseringen har kommet uten deres kanskje tre største stjerner; Bennati, Basso og Nibali. Svært sterkt av laget som har en fin blanding mellom supertalenter, som f.eks. Kreuziger og Sagan, og mer rutinerte syklister som Basso og Bennati.

Rittet brukes av mange som oppkjøring til Tour de France. Hele seks av fjorårets topp ti i Touren deltar i løpet. Saxo Bank stiller med to blad Schleck, Fuglesang (nummer ti i dag) og Cancellara, mens RadioShack stiller med bl.a. Leipheimer og Armstrong. De syklistene som i fjor kom topp ti i Touren er Contador og Christophe Le Mevel (begge Dauphine) og Nibali og Wiggins som begge sparer krefter etter et tungt Giro d'Italia. Med andre ord er det et stjenespekket startfelt. Av de norske proffene er det Lars Petter Nordhaug, Kurt Asle Arvesen og Thor Hushovd som stiller til start.

Contador prøvde og prøvde, men Brajkovic imponerte nok en gang

I dag skulle rytterne i Criterium du Dauphine Libere opp legendariske Alpe d'Huez. Bakken, som pleier å være overfylt med tilskuere, var stedet hvor Contador skulle prøvde å rykke fra Brajkovic. Etter at Astana satt opp en vanvittig i starten av bakken satt kun Contador, Brajkovic, Tejay van Garderen, Jerome Coppel, Sylvester Szmyd og Jürgen van den Broeck igjen i teten. Contador prøvde gang på gang, men hver gang svarte Brajkovic mens de andre slapp. Så kom de andre opp, med unntak av van Garderen som slapp for godt. Det første rytterne som kom opp igjen var å stikke. Contador svarte hver gang, og gikk så til igjen. Da datt Szmyd, Coppel og van den Broeck av igjen. Sånn pågikk det hele tiden, mens Brajkovic svarte hver eneste gang Contador økte farten. Tilslutt var det kun Brajkovic og Contador igjen. Contador vant etappen, mens Brajkovic så godt som sikret seg sammenlagtseieren. Szmyd ble nummer tre etter å ha blitt hindret av en motorsykkel innenfor de siste kilometerne. Coppel ble nummer fire, med van den Broeck rett bak.

Dagens rareste situasjon forekom når en gruppe med bl.a. Moreau, Horner, Riblon og Samuel Sanchez tok igjen van Garderen. Van Garderen gled rett gjennom gruppa, men fikk hjelp fra uventet hold. Landsmannen Horner slapp seg ned og hjalp van Garderen. Dette var spesielt rart i og med at van Garderen var den som var nærmest Brajkovic, kapteinen til Horner, i sammendraget.

Etter dagens etappe rykket Contador opp på andreplass i sammendraget, mens van Garderen falt ned til tredjeplass.

Ingen av de norske satt preg på dagens etappe.

PS: Også i dag var det svært mye motvind, noe som gjorde det mye vanskeligere å rykke fra de andre. Noen som også var tilfelle på etappen som Vogondy vant. Dermed skal nok Brajkovic gi en liten takk til vinden, hvis han vinner sammendraget.

fredag 11. juni 2010

Seier til Astana, men denne gangen var det en annen enn Contador

Daniel Navarro rykket opp dagens siste og tøffeste bakke. Han fikk raskt en luke på feltet og hentet inn bruddet. Bruddet inneholdt bl.a. Eros Capecchi og Thibaut Pinot. Spanjolen holdt helt til mål, og kunne juble for Astanas andre etappeseier i Criterium du Dauphine. Eros Capecchi slo Pinot i kampen om andreplassen. Verken Contador, Tejay van Garderen eller Brajkovic prøvde seg i dag, og toppen av sammenliagtlista ble ikke endret på dagens etappe.

Edvald Boasson Hagen kom inn i gruppa til Contador og Brajkovic. Dermed kunne det blitt etappeseier hvis alle foran dem hadde blitt hentet inn. Men i og med at det ikke ble mulighet til etappeseier valgte nok EBH å ta det rolig i spurten og trillet inn bakerst i gruppen. Gabriel Rasch kom inn i en gruppa som kom inn rett under 3 min bak favorittgruppa. Han er nok fortsatt skuffet etter å ha bli vraket til årets Tour de France.

torsdag 10. juni 2010

Contador prøvde, Brajkovic imponerte - Vogondy vant

På dagens etappe av Criterium du Dauphine skulle rytterne opp til Risoul. Etappen ble avsluttet med en 1. kategoristigning. På slutten av bakken ble det virkelig action. Stephan Denifl ble hentet inn med litt over to kilometer igjen til mål, etter at han hadde vært i dagens brudd sammen med Danny Pate. Den første store som satt fart på var Denis Menchov, og det var mye av grunnen til at Denifl og de andre som hadde angrepet tidligere ble hentet. Contador prøvde å riste av seg Brajkovic flere ganger, men hver gang var sloveneren på bakhjulet til spanjolen. Hver gang Contador satt seg ned igjen, etter et angrep, roet farten seg betreaktelig. Det visste Nicolas Vogondy å utnytte. Han støtet fra gruppa og fikk en god luke. Han holdt helt til mål. Bak prøvde Contador en gang til, men nok en gang var Brajkovic sterk nok til å henge på. Romain Sicard var den eneste som fikk støtet fra gruppa bak, men kom seg altså aldri opp til Vogondy. Dermed ble det andreplass til den talentfulle baskeren. Brajkovic tok tredjeplassen etter å ha spurtslått Contador. Brajkovic leder fortsatt løpet sammenlagt, men nå foran Tejay van Garderen og Alberto Contador. Men det kan bli tøft for Brajkovic å beholde trøya. For det ser ut som at Contador har bestemt seg for å virkelig teste bena sine, og da blir det tøft uansett, og det blir ikke bedre for Brajkovic at de skal opp legendariske Alpe d'Huez. Men hvis han sykler som i dag vil det bli vanskelig for noen å ta fra han ledelsen. Selv for Contador.

Edvald Boasson Hagen viste nok en gang styrke på dagens etappe. Han dro i nesten en kilometer i starten av bakken, for så å ta det rolig opp til målgang. Det samme gjorde nok også Gabba Rasch som hadde Denifl i front hele dagen.

PS: I dag ble Cervelos bruttotropp til Tour de France offentliggjort og dessverre ser vi ikke Gabriel Rasch i årets Tour.