Dagens etappe av Giro d'Italia ble helt spesiell. Vinden satte sitt preg på etappen, og feltet ble splittet flere ganger. Pettachi fikk ikke vært med i spurten pga. en punktering når det ble kjørt som sidevindskjøring. De fleste av sammenlagtkanonene hang med til det var litt over ti kilometer igjen til mål. Da falt nesten hele Sky, og blant annet Sastre, Farrar og Evans ble hindret. Det ble også en splitt i tetgruppa. Evans kjørte knallsterkt og kjøre seg på egenhånd opp til den andre gruppen. Dessverre for Evans hadde han ingen lagkamerater som kunne hjelpe han videre, og dermed kom han i mål 46 sekunder bak tetgruppa. I samme gruppe satt iallefall Sastre. Noen av sammenlagtfavorittene som satt med i den øverste gruppen var Nibali, Vinokourov, Basso, Garzelli og Scarponi. Vinokourov overtar ledelsen i sammendraget, noen tideler foran Richie Porte, som fortsetter å vise seg frem med god og smart sykling. Dagens taper blant sammenlaghåpene var Pozzovivo som tapte hele 8 minutter.
I spurten var sterkest Wouter Weylandt og vant etappen. Andreplassen gikk til Graeme Brown foran Robert Förster.
Andre Greipel fikk et meget fint opptrekk, men satt ikke klistret på hjulet til sin opptrekker, og dermed måtte han ta for mye vind. Dette gjorde at han ikke orket å spurte for fullt. Dermed kan det se ut som at Mark Cavendish har rett. Kanskje klarer ikke Greipel å vinne spurter når han virkelig får motstand, og det blir kjørt hardt over lang tid. For en ting er sikkert; Mark Cavendish hadde vunnet spurten hvis han hadde fått samme posisjon som Greipel. Et av de største forbedringspotensialene Greipel har, er å bli tøffere og bedre til å følge sine opptrekkere. Han har flere ganger i løpet denne sesongen tapt spurter fordi han har vært for dårlig til å følge opptrekkeren sin. Det så vi også et eksempel på i går.
Analyse
Dagens spurt var veldig "typisk", i den grad at rytterne som kjempet om seieren kjørte som de pleier. Som tidligere nevnt gjorde Greipel samme gamle feil nok engang. Det skal sies at med all den melkesyra han hadde i beina hadde det ikke hjulpet å sitte aldri så nærme opptrekkeren sin. Han hadde rett og slett ikke helt dagen. En annen som er seg selv lik er Graeme Brown. Rabobank syklisten er garantert en av de siste syklisten du ønsker å ha med i feltet når det drar seg til spurter. Ikke bare fordi han er en av verdens beste spurtere, også fordi han knuffer og fighter hardere for posisjonene enn noen andre. I dag fikk både Weylandt og Hondo "smake" skulderen til den iltre australieneren. Det at Hondo fikk skulderen av Brown, dyttet han videre på Blyth som lå foran Wouylandt. Blyth hadde så god balanse at han ikke ble hindret noe særlig av dette. Hadde han blitt det kunne Weylandt, som satt på hjul, fort blitt forhindret fra seierskampen. Det var i siste sving (se 2.40 ut i videoen) Weylandt avgjorde denne etappen. Det han gjør der er det bare å lære av. Svinger var todelt og Weylandt gikk på innern inn i første del. Så la han inn støtet i utgangen og hadde da størst fart av alle i feltet inn i andre halvdel. Han utnyttet luka som Greipel ga til opptrekkeren og smattet inn på hjul til lederen. Han akselererte ytterligere fra den posisjonen (som greipel burde klart å ha) og vant. Jeg tror det er den beste spurten, både taktisk og styrkemessig, jeg noen gang har sett Weylandt gjennomføre. Brown fikk hjulet til Weylandt, men hadde ikke kreftene til å komme forbi belgieren. Kanskje hadde all knuffingen og det fartstapet det medfører kostet for mye. På slutten kom Robert Førster med en kjempeavslutning og sikret seg tredjeplassen. Han hadde ikke deltatt i "knuffeleken" og hadde "spart" seg til de siste meterne. Det sikret han en topplassering, men sørget også for at han aldri var med i seierskampen. For å konkludere var det meget gode spurter av Weylandt, Brown og delvis Blyth, mens det blir en minus i boka for Greipel.
Ps: Verst gikk etappen utover Vandevelde, som måtte bryte med noe som så ut som et brukket kragebein.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar