Et fjell helt utenom det vanlige!

Vi fikk oppleve en helt utrolig etappe i dagens Giro d'Italia. En etappe som ble avsluttet med en tur opp det majestetiske fjellet Monte Zoncolan. Et fjell som er så utrolig vakkert, så bratt og så publikumsvennlig at man blir fristet til å kalle det tidenes sykkelfjell. Etappen ble vunnet av Ivan Basso som ser ut til å ha funnet tilbake til samme nivå som han hadde i 2006 (da han nok var dopet til det maksimale). Han knuste resten og var over minuttet foran Cadel Evans. Etter det kom rytterne en etter en (var ikke en eneste gruppe som kom sammen). Scarponi ble nummer tre, Cunego fire og Vinokourov fem. David Arroyo kom i mål hele 3 minutter og 50 sekunder bak Basso, og tapte med det over halve forspranget han hadde i sammendraget.

Jeg skal ærlig innrømme at Bassos seier ikke var slik jeg hadde håpet det skulle gå. Hans historie gjør at jeg ikke ønsker å hylle han. Istedenfor skal jeg bruke noen linjer på å hylle Monte Zoncolan. Fjellet er helt utrolig. På papiret ser bakken flott ut med jevn og høy stigningspreosent og noen knekkere på over 20 prosent. Men mange fjell lever ikke helt opp til hvor bra de ser ut på papiret. Det gjør derimot Monte Zoncolan. Den trange veien som smyger seg oppover skogen er nærmest perfekt. Fjellet viser at det ikke trenger å være dårlig asfalt eller grus for å gjøre motbakker legendarisk harde. At fjellet ligger i skogen er en stor fordel når det skal sykles ritt opp der. Det gjør at vinden spiller en mindre rolle, og rytterne tør da å kjøre mer offensivt og skape et hardere ritt. Helt i motsetning til for eksempel Mont Ventoux. Å være syklist i Monte Zoncolan må være en perfekt blanding av å være i himmel og helvete. Smerten de opplever må være nærmest uholdbar, men belønningen de får i form av å møte et folkehav på hundretusener etter de har passert den lille tunnelen på toppen må gjøre opplevelsen verdt det. Den siste åssiden er alltid fullstendig kledd av feststemte mennesker. Det er et syn som nesten tar pusten fra oss som ser det på TV. Tenk da hvordan det må være for rytterne! I dag var rammen rundt giroen perfekt. Monte Zoncolan som lå speilet i sommersola, og som var kledd i tilskuernes farger overgikk alt annet jeg har sett innenfor sykkelsporten. Dette var stort, til og med større enn det vi får se i touren. Så får vi heller leve med at Basso med den svarte historien får skrive seg inn i fjellets stolte historie. Det positive overgikk så til de grader det negative i dag.