David Arroyo

I dag skal fryktede Monte Zoncolan kjøres i Giro d'Italia. Mannen som skal forsere det beryktede feltet i ledertrøya er overraskende nok David Arroyo. Den stabilt gode klatreren som har bidrat mer til at andre skal få fantastiske CV-er enn at han skal få det, opplever i disse dager sine beste stunder som sykkelrytter. David Arroyo er en utpreget klatrer. Det er rett og slett ikke noe annet han behersker. Tempoegenskapene er svake, akselerasjonen og toppfarten hans er nærmest ikke eksisterende. Men når det kommer motbakker er han i sitt rette element. Allikevel er han ikke den som skinner og dominerer i fjelene. Han er alltid langt fremme, men ytterst sjeldent helt først. Som oftest sitter han foran sin kaptein og tauer på han. Det er som oftest Valverde eller L.L.Sanchez. Som sportsdirektøren uttalte det i et intervju: "I ni måneder er Arroyo en hjelperytter, en strålende således. Men i mai, under giroen, får han lov til å være kaptein". Men Arroyo er virkelig ingen ledertype. Han er ikke den rytteren som krever at laget støtter han 100% i tykt og tynt som andre (les; Sastre), han ordner liksom opp på egenhånd. Han sitter med i finalene på fjelletappene, uten vanligvis å skinne spesielt eller å kjøre inn pallplasser.

Så skulle det også noe ekstraordinært til for at Arroyo plutselig skulle være blant de aller største favorittene til å vinne en Grand Tour. Selv om han kjørte godt opp Monte Terminillo og overrasket meget med fantastisk gjørmekjøring på etappen Evans vant var det ikke før det gigantiske 56-manns bruddet gikk inn at folk begynte å snakke om David Arroyo. Han er som sagt ingen vinnertype, men heller ikke en som lett gir fra seg mange minutter i treukers ritt. Derfor var det hårreisende og kanskje til og med hjernedødt av Astana, Liquigas og BMC "å gi" han nesten 13 minutter på den etappen. Nå er nemlig den annonyme spanjolen favoritt til å vinne Giro d'Italia 2010. Det er riktignok mange etapper for de andre favorittene til å hente tid på Arroyo (først og fremst opp Zoncolan i dag, bakketempoen på tirsdag og den avsluttende tempoen), men Arroyo er ikke den du parkerer først i monsterbakker. Han er den fødte treukers-rytteren, i den forstand at det er kun det han behersker på sykkelen. Bare hør på denne rekka av plasseringer sammenlagt i treukers ritt (som oftest som hjelperytter): I 2006 ble han nr 20 i touren og nr 19 i vuelataen. I 2007 nr 10 i giroen og 13 i touren. I 2008 ble han 27. mann i touren og 17. mann i vueltaen. I fjor ble det en ny 10. plass i giroen. med andre ord konstant bra, uten de store højdarene.

Situasjonen Arroyo er i nå er han ikke helt uerfaren med. I 2007 var han nemlig Pereiro Sios viktigste hjelperytter etter at han overtok ledertrøya etter et liknende monsterbrudd som det Arroyo var med på i denne giroen. Den gang vant Pereiro Sio sammenlagt. Det kan Arroyo kopiere i år. Det vil i så tilfelle bli Arroyos definitivt største seier. Til nå i karrieren rager etappeseieren fra Vulta Espana i 2008 høyest. Det året skulle han forresten egentlig ikke ha kjørt vueltaen, men et fall like før giroen forhindret han fra å delta i det rittet, og da ble det istedenfor Vuelta Espana for Arroyo. I år kan det bli seier sammenlagt i et av hans favorittløp Giro d'Italia. For en triumf det ville vært for den evige hjelper!