Et lite skråblikk på giroen så langt

Giro d'Italia 2010 har vært en merkelig giro. En kjedelig førsteuke er blitt byttet ut med vind, fall og gjørme. Giro d'Italia skulle være fjellenes giro. Kampen om den rosa skjønnhet, Maglia Rosa skulle avgjøres i Monte Zoncolan eller Plan de Corones, i partier med 20 prosents stigning. Istedenfor blir den ærverdige giroen avgjort i et gatehjørne i Nederland, eller i et gjørmehøl i midten av ingensteds ett eller annet sted i Italia. Giro d'Iatalia 2010 har vært rittet hvor lederen så langt har slitt mere med møkk i øye enn knallharde stigninger. Godbitene gjenstår, men mye er allerede avgjort. Carlos Sastre vinner for eksempel ikke Giro d'Italia i 2010. Spanjolen gikk på den ene blemmen etter den andre. At han kom inn i giroen med like mange konkurransedager som en middels ivrig norsk mosjonist var kanskje den største. Allikevel er han høvding på et Cervelo lag som ikke har vært noe mer enn et stort gjesp i årets giro. Bare Xavier Tondo har vist trøya langt fremme på en etappe. Istedenfor å jakte etappeseire lar heller Cervelo ledelsen alle mann passe på Sastre. Er lederen tørst skal han få drikke. Alt for å begrense sammenlagttapet fra en halvtime til 29 minutte og 30 sekunder!

Andre som skuffer er italienerne. Hvor er alle vinnertypene fra støvellandet? Utestengt sier du? Eller er det bare marginer som har gått imot dem? En ting er sikkert; italienerne tørster etter suksses, koste hva det koste vil. HTC Columbia derimot tørster bare etter å ta mest mulig vind. Laget virker til å delta for å gjøre rittet mest mulig behagelig for de andre deltakerne. Hvem skal kjøre inn bruddet? "Vi fikser det vi, bare ta det med ro dere" sier Columbia. Så får det så være at mannen de kjører for er ute av form, eller ikke tåler presset han har fått av sine egne. Men laget har ihvertfall en etappeseier. I tasmania er de så få at der er de vant til å gjøre jobben på egen hånd. Derfor kunne Goss komme ut av intet og sikre Columbia deres etterlengtede seier. Men det var ikke slik de hadde planlagt det, ikke slik det skulle bli. Flaks? Kanskje et tegn på at de burde lagt om taktikken?

Årets giro har også vært en nesestyver til oss som heier på en ren sykkelsport. Neida, ingen er tatt, enn så lenge... Men mens ryttere med rent rulleblad har slikket asfalt i Nederland og sklidd på såpeglatte italienske veier, har mange tidligere kriminelle hatt mer flaks enn man unner dem. Ingen skal komme her å snakke om karma. Det er et konsept som har gått ut på dato. I sykkelsporten får ikke jukserne som fortjent, de får heder og ære. Det er stor sannsynlighet for at den historiske lista over vinnere av Giro d'Italia vil få en ny mørk flekk i år. Eneste håp om en verdig seiersherre virker til å ligge hos regjerende verdensmester. Vinner han giroen blir det med tidenes dårligste "vinnerlag" i ryggen. For hvor er de andre stjernene til BMC? De er i USA, hvor Lance Armstrong har budt opp til fest.

Men det som har markert seg mest av alt i årets giro er været og tilskuerne. I Italia har været bidratt til at det tidvis er blitt bedrevet en ny idrett, 100 meter vannplaning. Gjørmebad den ene dagen blir etterfulgt av svømmetur dagen etter. Allikevel stiller publikum opp i hopetall. Hver gang feltet kommer inn i en liten by møter de reneste 17. mai stemningen. Nederlendere og italienere setter nemlig pris på en god sykkelfest. De bryr seg ikke om at årets giro i ettertid ikke blir sett på som noe særlig mer enn et vorspiel til Tour de France. Men før sommerens sykkelfest starter skal giroen avsluttes. De helsprekkende etappene med velt og sidevind er over. Nå blir Giro d'Italia normalt. Det blir høye fjell, det ene mer spektakulært enn det andre. Stigningsprosentene kommer til å overgå det vi ser ellers i sykkelsesongen. Giro d'Italia kommer til å bli en skikkelig fest, de må bare finne tilbake til sin særegenhet; Dolomittene. God fornøyelse!