Cavendish den utvilsomt raskeste og mest komplette spurteren!

Årets siste spurtanalyse i Tour de France skal vies til feltets beste spurtere. Vi skal se hvordan de i dag plasserte seg perfekt for å få en fair mann mot mann duell. Selv om Cavendish i dag viste at det var en mann mot supermann duell. Vi skal også oppsummere spurtene i årets Tour, og prøve å konkludere med hva som har gjort Mark Cavendish til årets Tour de France spurter, og Alessandro Petacchi til den jevneste.



Kongen Cavendish
Først skal vi for ente gang hylle Mark Cavendish. For en helt vannvittig spurt. Selv når jeg ser spurten for tiende gang får jeg gåsehud fra topp til tå. Dagens spurt er en av de største idrettsprestasjonene jeg har sett. Det eneste som kan måle seg med den enorme utklassingen i fart og eksplosivitet, er Usain Bolt i toppform. Kameraet som følger syklistene på det siste rettstrekket gir oss et godt innblikk i hvor utrolig raskt Cavendish sykler. Det viser også en stilstudie i sykkelteknikk. Den bør gå rett inn som pensum i alle norske sykkelklubber.
Før Tour de France, og etter den første etappen, virket det til å være mange som ikke ønsket Cavendish med i Touren. Mange sa åpenlyst at de ønsket at han skadet seg selv, og mente han ikke var noe annet enn et uromoment. Jeg var uenig. Fordi jeg synes at Mark Cavendish på sitt beste, er en helt utrolig syklist. En idrettsutøver av beste merke. Og de som ikke har satt pris på hans lærebok spurter på de siste spurtetappene, trenger egentlig ikke å se en eneste spurt til. For bedre utførelse får dere ikke se. Mark Cavendish er nå tidenes beste spurter! Det er iallfall min mening. Det i en alder av 25 år.

I dag visste alle hva som var oppskriften på suksess. Det var om og gjøre å være topp 5 ut av siste sving, for så å åpne spurten og gi alt man har. Kampen om plasseringer før spurten endte dermed i siste sving. Før den svingen hoppet Cavendish fra det ene bakhjulet til det andre med en enorm autoritet og sikkerhet. Han unngikk mange av fellene konkurrentene gikk i. Han satt først på bakhjulet til Edvald Boasson Hagen, men skjønte selvsagt at de var altfor tidlig ute i dag. Det kunne man se så tidlig som 4 kilometer fra mål. Mens Boasson Hagen gjorde en sjebnesvanger feil ved å sitte for lenge på hjulet til Thomas, hoppet Cavendish over på Garmin opptrekket. Men der går det heller ikke fort nok. Da er det godt å ha lagkamerat Tony Martin som du kan hoppe videre til. Martin dro han opp til en flott fjerdeplassering rundt siste sving. Trolig hadde han nesten kunnet vinne spurten fra tiendeplass, for i dag var han overlegent rask. Men i fjerdeposisjon var han nok helt sikker på at dette skulle gå hans vei. Så hjelper det også at han har en så fantastsik god teft for når han skal time åpningen av spurten. Nesten hver eneste gang, enten han får et perfekt opptrekk eller han må klare seg mer selv, starter han spurten et halvt sekund før sine konkurrenter. På det halve sekundet får han bygget opp en god del fart. Når han i tillegg er den mest akselerasjons sterke rytteren i feltet er resultatet total dominans. Bare se hvordan han parkerer Dean i starten av spurten i dag. Dean har hans bakhjul, men er ikke i nærheten av å klare britens akselerasjon, og må heller bruke Hushovd som utskytingsrampe. I mine øyne er ikke bare Cavendish den raskeste, men også den mest komplette spurteren. Med det mener jeg at han er den som takler alle elementene i en spurt best. Han har best akselerasjon, har høyest toppfart, er blant dem som klarer å holde toppfarten lengst, er blant de beste til å hoppe fra hjul til hjul, er best i feltet til å stole hundre prosent på sine opptrekkere og timer/starter spurtene bedre enn noen andre. Den mest komplette spurter gjennom tidene!

Petacchi sikret seg grønt i siste sving
Alessandro Petacchi får egentlig et perfekt opptrekk av Lampre, men velger å ikke bruke det. Istedenfor legger han seg bak Cervelos tog. Vanligvis er ikke det bra, men i dag ble det helt perfekt. Måten han leser spurten i dag, og tidlig skjønner at Cervelo kommer til å kjøre det beste opptrekket på er fenomenalt. Det ligger mye rutine bak det. Avgjørelsen gjøres på instinkt, og sørger for at han sikrer seg den grønne trøya. For når han sitter i tredjeposisjon gjennom siste sving, bak Hushovd har han en nesten ideel posisjon. Da innså alle at det ble Italia og Lampre som stakk av med grønn trøye i år. Spurten hans er meget god i dag, men sammenliknet med Cavendish blir han seende ut som en utrimmet moped uten futt.

Oppsummring av årets spurter
Spurtene i årets Tour de France har vært preget av to overlegne herrer. Hadde Tyler Farrar holdt seg skadefri og frisk hadde det blitt en kamp mellom tre, ikke to. Mark Cavendish startet Touren dårlig. Han stresset og kjørte med skuldrene så langt over ørene, at det var utrolig at han hadde plass til å ha en hjelm på hode. Det gjorde at han veltet på første spurtetappe, og kom lant bak på den neste. Etter det ble spurtene et hakk mindre kaotiske, og Cavendish fikk roet seg ned. Han valgte å stole hundre prosent på Renshaw, og lot han stå for kjempingen i feltet. Det var derfor et hardt slag i magen på briten at Renshaw ble sendt hjem fra Touren, etter en kontroversiell episode mellom han og Julian Dean. Det så ut som at det kunne ødelegge den positive spiralen Cavendish var inne i. Hvordan skulle han klare seg uten han som var hjernen bak hans seire? Jo, svaret var enkelt. Cavendish måtte ta ansvar selv. Selvtilliten hadde allerede blitt så høy at resten av feltet i praksis ikke hadde noen sjanse mot han. Han gjorde en utmerket jobb med å plassere seg selv, med noe hjelp av laget, og i spurtene gikk beina som trommestikker. Han viste seg uslåelig når han kom i siget.

Alessandro Petacchi var derimot god til å utnytte de sjansene han fikk når Cavendish stresset bort et par etapper. Han kom inn i rittet som en outsider i spurtene, og det var få som slåss for hans bakhjul. Han var også enormt sterk. Han orket å gå på veldig lange spurter, og startet dermed spurtene først. Han hadde et typisk mønster i sine to første spurter. Planen gikk ut på å ligg godt an, men ikke best. Så åpne spurten først, manøvrere seg over til andre siden av veibanen for å gjøre det verre for konkurrentene å ta bakhjulet hans, og så strekke hendene i været for å feire. Etter de to første spurtene var han ikke lenger den sterkeste spurteren. Den rollen overtok Cavendish. Petacchi hadde noen tøffe spurter, hvor han ikke klarte å plassere seg særlig bra. Det så nesten ut som at han var i ferd med å miste helt grepet på det, men han tok seg sammen. I de siste spurtene var han stabilt god, og den nest sterkeste sprinteren i feltet (i kamp med Dean).

Det var veldig synd at Garmin opplevde de skadeproblemene de gjorde. Farrar, Hunter og Dean så alle ut til å være i toppform. Sammen kunne de utgjort en enorm trussel for de andre spurterne. Med alle dem friske og raske i hele Touren, hadde nok spurtene blitt mer åpne. Men Mark Cavendish tror jeg ikke de hadde slått!