Kompetanseheving kan sørge for mer norsk sykkelsuksess

Som sykkelnasjon er Norge fortsatt et lite land. Ressursgrunnlaget og interessen for sporten her i Norge er fortsatt minimal i forhold til mange europeiske land. Derfor er jeg lidenskapelig opptatt at vi klarer å utnytte de ressursene vi har på best mulig måte. De seneste årene har det vært satt inn et skikkelig støt i arbeidet med å få flere nordmenn opp på sykkelsete. Det har vi lyktes godt med. Medlemstallene fyker til værs hos NCF og i mange norske sykkelklubber. Det er fantastisk morsomt, men byr også på mange utfordringer. Økningen i antall syklister stiller krav til at kompetansenivået blant ledere, trenere og andre i støtteapparatet må heves. Frivillighet må fortsatt være bærebjelken, men det er viktig at de som ønsker å satse på å nå toppen har kompetente folk rundt seg. Uten dyktige støtteapparat er man sjanseløse på å nå toppen. Spesielt i et lite land som Norge. Det er viktig å understreke at dette innlegget ikke er en kritikk av dem som legger ned mange timers innsats rundt om i sykkel-Norge. Det gjøres nemlig et strålende arbeid! Det har resultert i de fantastiske norske resultatene vi har opplevd internasjonalt de siste årene. Det er allikevel viktig å se etter ting man kan forbedre.

Ikke la kompetanse gå til spille
Jeg mener det er viktig å beholde folk med stor sykkelkompetanse i norsk sykkelsport. For å gjøre det må det finnes interessante jobber/prosjekter, og det må legges til rette fra forbund og klubber for at det kan sammarbeides på kryss og tvers i landet. Det er viktig både å beholde de utrolig dykltige folkene som i dag jobber hardt for å gjøre norsk sykkelsport bedre, samtidig som det må jobbes hardt med å rekruttere flere. I første rekke tenker jeg på de som i dag er aktive utøvere, men som sakte, men sikkert nærmer seg slutten på deres aktive karrierer. Ryttere som Gabriel Rasch, Thor Hushovd, Kurt Asle Arvesen, Roy Hegreberg med flere sitter inne med uvurderlig kunnskap og innsikt. Flere av disse vil også være interessante for internasjonale lag. Da er det viktig at et offensivt forbund, eller ambisiøse klubber og lag tilbyr dem jobber hvor de kan formidle sin kunnskap til det beste for norsk sykkelsport. Thor Hushovd er allerede tungt inne i kontinentallaget Plussbank Cervelo. I et slikt lag hadde hans tanker rundt trening, hans innstilling til konkurranser og hans enorme nettverk vært uvurderlig. Kunnskaper som utvilsomt holder topp internasjonalt nivå. Mye av det han sitter inne med kan ikke læres bort i et klasserom, og er dermed ikke lett overførbart. Klarer noen å overtale han og andre med liknende egenskaper til å jobbe med norske syklister, vil grunnlaget for å produsere fremtidige toppsyklister være lagt. Se bare hvor viktig tidligere ryttere som Atle Kvålsvoll og Steffen Kjærgaard har vært for norsk sykkelidrett. Deres kunnskap har kommet norske syklister til gode og løftet nivået på norsk sykkelsport. Vi trenger flere av dem, og har en hel generasjon med dem på vei. Få dem inn i de rollene hvor de kan bidra mest mulig!

Få inn de engasjerte talentene
Men det er ikke bare tidligere aktive vi må satse på at skal bære norsk sykkelsport i fremtiden. Vi trenger genuint interesserte mennesker som ønsker noe med idretten vår. Det må legges til rette for at de med drømmer og ambisjoner kan lykkes. Det trengs såkalte ildsjeler, og dyktige idrettsledere. Ser vi på mange av dem med sentrale roller innen norsk sykkelsport, er det mange med en beskjeden rytterkarriere bak seg. Den beste sportsdirektøren i Norge (og blant de beste i verden), Gino van Oudenhove, hadde ikke noen spesielt stor karriere bak seg som utøver. Men han er like lidenskapelig opptatt av å være en god leder, som syklistene er i sine drømmer om å bli proffe. Selv om man får mye kunnskap og erfaring, som ikke kan læres bort, som aktiv, betyr ikke det at man automatisk er den beste lederen eller treneren. Det er viktig at vi får huket tak i de som er genuint interessert i å jobbe hardt for å forbedre sykkelsporten her til lands. De som er læringsvillige og som ønsker å legge ned like mye innsats i å bli best mulig, som syklistene selv er. De talentene må identifiseres og få et tilbud om opplæring og trening. Så må de etterhvert få ansvar og en mulighet til å vise hva de duger til. For hver utøver som stråler på landeveien må det stå noen i skyggen, som har bidratt til å løfte han opp. Et sykkelløp vinnes ikke alene i løpet av de timene en konkurranse varer. De må vinnes i treningsarbeidet, på taktikkmøte og i enhver motivasjons- og læringssamtale. Et løp vinnes av syklisten, lagkameratene og teamet bak. Da må alle disse lagdelene forbedres!