Den gode hjelperen - en spurtanalyse

Dagens spurtanalyse blir i hovedsak en hyllest til den beste opptrekkeren i verden for øyeblikket, Mark Renshaw. Opptrekkeren til Cavendish er hjernen bak de geniale spurtene i HTC Columbia. Vi vil også se på hvordan Garmin igjen klarte å sløse bort et kjempeopptrekk, selv om de endte med en andreplass. I tillegg tar vi en titt på hvordan Petacchi har mistet overtaket på resten av feltet. Vi vil selvsagt også ta for oss nordmennenes noe skuffende spurt. Desverre har jeg ikke funnet like gode bilder fra dagens spurt som jeg har funnet de seneste dagene. Linken til videoen jeg har brukt under denne analysen finner dere her.

Renshaw+Cavendish er lik velrettet dynamitt
Mark Cavendish er verdens beste sprinter når han er i form. Det har han bevist i flere år nå. Han er den spurteren med de beste fysisk forutsetningene til å spurte. men for å vinne spurter er det ikke nok å være sterkest, raskest og fysisk best. Du må i tillegg ha god timing, plassere deg perfekt og unngå dumme dueller som koster deg krefter. Mark Renshaw er hjernen som sørger for at Cavendish som oftest er best også på de sistnevnte punktene. Han har en sykkelforståelse og et instinkt i spurtene som overgår resten av feltet. Han er mannen som sørger for at dynamitten Cavendish skaper størst mulig skade for deres konkurrenter. Prestasjonen til Renshaw i dag er vel så god som Cavendish sin. La oss ta en gjennomgang på hva Renshaw gjør så utrolig bra i dag:

I starten av videoen, rett før de passerer kilometersmerke, sitter Renshaw og Cavendish bak Lampretoget som ser sterkt ut. Men Lampregutta har ikke nok trøkk i pedalene, noe Renshaw innser. Da gjør han noe genialt, noe som er helt avgjørende for at Cavendish vinner i dag. Han skyter fart fra bakhjulet til Lampretoget og forserer flere plasseringer på høyresiden. Grunnen til at dette er så viktig er at det fører til at han og Cavendish får en flott inngang til den krappe høyresvingen. En sving som avgjorde hvem som kjempet om seieren. De som ikke lå topp 10 rundt den svingen var ute av kampen om etappeseieren. Renshaw sørget selvsagt for at Cavendish var på rett sted. Columbia-duoen ble sittende bak Garmin opptrekket og Danilo Hondo. Garmin kjørte steinhardt og fikk en liten luke bakover. Renshaw var smart nok til å la Hondo tette denne lille luka på oppløpet. Når Hondo har tettet luka viser Renshaw nok en gang hvor god han er til å lese spillet, og ikke minst hvor kloke beslutninger han tar på utrolig kort tid. Han passerer Hondo, men istedenfor å starte spurten som de fleste andre opptrekkere i samme posisjon ville gjort går han inn på hjulet til Robert Hunter. Han innser at det er litt for langt til mål til å starte spurten og utnytter dermed sørafrikanerns bakhjul til å få en liten pust i bakken. Når Hunter nøler og leter etter Farrar setter Renshaw inn nådestøtet. Han får lillefingeren av Garmin og tar hele hånda og vel så det. Han bruker kjempekreftene sine til å komme helt i tet og drar der i 100-200 meter. Når løypa svinger slakt høyre utnytter han det til å skli litt ut til sida. Det perfekte tegn til Cavendish om å starte spurten. Alt han trenger å gjøre derfra og inn er å trå pedalene så raskt som mulig rundt. Alle taktiske valg og avgjørelser er tatt av Renshaw. Til en sekser på terningen. I dag var Renshaw forskjellen på lagene, selv om Cavendish sin spurt var rå. uten hjelpen til Renshaw hadde vinnermulighetene blitt kraftig redusert.

Garmins sjebnesvangre nøling
Jeg vet ikke helt om jeg skal smile eller gråte av Garmin laget i deres opptrekk. Kjenningsmelodien i årets Tour har vært at de gjør alt så fantastisk bra helt til de kommer innenfor de siste 500 meterne. Så også i dag. Laget setter fart på rundt de teknisk krevende svingene og strekker feltet ut på en snor. Men de har ikke med seg Farrar på hjulet. Han sitter bak Cavendish. Det virker til å stresse og forvirre Robert Hubter. For hva skal han gjøre når han kommer i front med ca 350-400 meter igjen til mål? Det er det ikke noe fasitsvar på, men han skulle i hvertfall ikke gjort det han gjorde. Han velger å kjøre hardt som om han har Farrar på hjulet. Det viser seg å bli det perfekte opptrekket for Renshaw og Cavendish. Når han om litt velger å starte spurten er han ikke sikker på om han skal spurte maks eller hjelper Farrar. Det ender med at han ikke gjør noen av delene. Dette mener jeg Hunter burde gjort: Når Julian Dean er ferdig med sitt opptrekk og Hondo sitter på hjulet hans bør han gå hundreprosent for en langspurt. Hondo er som vi ser helt ferdig og må slippe hjulet hans. Luka han da har til Columbia duoen ville blitt hard å tette for Renshaw. Det hadde tvunget Renshaw frem for tidlig og etterlatt Cavendish alene for tidlig. Hvem hadde det passet best for? Mannen på Cavendish sitt bakhjul: Tyler Farrar. Han kunne dermed tvunget frem Renshaw for tidlig og med det ødelagt for rytmen i Columbia opptrekket. Det klarte Hondo å gjøre for to dager siden og da vant ikke Cavendish. Hadde Hunter gjort det samme i dag kunne vinneren vært amerikansk i dag, og hatt et brukket håndledd. For en amerikansk Hollywoodhistorie det hadde vært!

Petacchis feil
La meg først påpeke at Petacchi alt ialt gjorde en ganske god spurt i dag. Han hadde bra trøkk på slutten og satt rimelig godt fremme hele tiden. Jeg vil allikevel fokusere på feilene han gjør. I dag er Petacchi for snill! Situasjonen jeg vil bruek som begrunnelse for dette utsagnet er den avgjørende 90 graders svingen hvor jeg tidligere skrøt av Renshaws kjøring. Før svingen sitter Petacchi perfekt plassert på lagkamerat Hondos hjul. Men inn i svingen trekker han seg litt og "slipper" Columbia duoen foran seg. Han gir fra seg kongeplassen til Columbia gutta, uten å gi dem særlig med kamp. En sjebnesvanger feil. At han i tillegg gir fra seg Cavendish sitt bakhjul til Farrar i den siste sjikanen gjør ikke utgangspunktet noe bedre. Han hadde den kanskje beste posisjonen lenge, men på grunn av dårlig teknikk i svingene og at han var for snill i duellene sløste han bort det. Utrolig irriterende å se slike feil av en så rutinert og god rytter. Han virker nesten litt mett og fornøyd med allerede å ha to seire. Han er liksom ikke like mye på hugget og like fandenivoldsk som i de første spurtene i rittet. Jeg tror desverre vi allerede har sett det beste av ham i årets Tour.

Ikke der de skulle vært
I dag var nordmennene på feil sted til feil tid. Boasson Hagen og Team Sky sitter fint plassert før 90 graders svingen som jeg til det kjedsomme har nevnt at ble så avgjørende. Men de blir sperret og presset inn mot gjerdet på ytteren. I kaoset mister Boasson Hagen bakhjulet til Thomas. Det finner han aldri tilbake til og havner for langt bak. Når feltet ligger på en rett linje blir det for langt fra lederen til Boasson Hagen som lå som ca 15. mann. Det var for sent å rette opp feilen, og når han prøvde å avansere ble han sperret inne. Det positive er at han på en dårlig dag ble nummer 8. Det viser at han fysisk sett er helt i toppen. Hushovd var også for langt bak gjennomk 90 graders svingen, men det skyldtes ikke at han bl presset. Det var rett og slett fordi Lancaster ikke hadde gjort jobben sin med å plassere Hushovd langt nok fremme. Etter svingen var Lancaster for passiv og klarte ikke å hoppe fra bakhjul til bakhjul til å forsere i feltet. Han mislyktes med det Renshaw lyktes med. Han reparerte litt av skaden ved å kjlre fint etter sjikanen. Der avanserte han en del med Hushovd på hjul, men det var for lite for sent. Også Hushovd ble sperret når han skulle sette inn støtet. Men for å se det fra en positiv vinkling. Selv med dårlige spurter og fryktelige opptrekk kom begge norske inn topp 10. Det kan bare bli bedre!