torsdag 30. desember 2010

Oppsummering av sykkelsesongen 2010 - del 1

Sykkelsesongen 2010 har vært fullspekket med spenning, store prestasjoner og mye annet. Her er vårt tilbakeblikk på sesongen som har vært. Klikk på linkene for å lese det vi skrev om de ulike begivenhetene.

Mediegiganten Sky hadde kommet inn i sykkelsporten gjennom sitt sponsorat av laget Team Sky. Laget var nytenkende og spennende, og de hadde fått mest oppmerksomhet av alle lag før sesongen begynte. De startet også sesongen best ved å ta dobbeltseier i kriteriumsrittet som innledet Tour Down Under. I motsetning til alle andre lag kjørte de i tettsittende tempodrakter for å være mest mulig aerodynamiske. Under selve Tour Down Under var det derimot HTC-Columbia som viste at de var det beste spurtlaget. Andre Greipel vant nemlig tre etapper og sammenlagt, mens Team Sky igjen viste positive takter med en ny dobbeltseier på den siste etappen. Det etter en forykende spurt av Chris Sutton.

For de norske startet ikke sesongen før i februar, med Tour of Qatar. Det startet på best mulig måte med en klar seier til Team Sky på lagtempoen. Med på laget var Kurt Asle Arvesen, Lars Petter Nordhaug (som imponerte ved å være den femte som tiden ble tatt på) og Edvald Boasson Hagen. Sistnevnte kjørte først over målstreken og dermed ledet han rittet sammenlagt. Den ledelsen mistet han neste dag, og resten av Tour of Qatar blir stående som en parentes sett med norske øyne. Det ble ikke Tour of Oman. Edvald Boasson hagen viste at den fysiske formen var god, og vant både en massespurt og tempoetappen. Det var ikke den fysiske formen, men blærekapasiteten som hindret norsk sammenlagtseier i Tour of Oman.

Helt på tampen av februar var det duket for de første semiklassikerne i Belgia. Juan Antonia Flecha vant Omloop Het Nieuwsblad, og Edvald Boasson Hagen holdt på å sørge for nok en dobbeltseier for Team Sky. Kuurne-Brussel-Kuurne ble en manndomsprøve av de sjeldne. I et forferdelig kaldt og guffent vær var Thor Hushovd lenge med i kampen om en topplassering, men pga kulden fikk han ikke spist skikkelig og gikk næringstom på slutten.

I mars startet Paris-Nice, i år uten nordmenn til start. Det ble allikevel et meget spennende ritt, hvor Lars Boom og Peter Sagan for første gang presenterte seg for det norske publikum. I sammendraget fikk Alberto Contador revansjert fjorårets forsmedlige nederlag for Luis Leon Sanchez. I år var Contador 25 sekunder foran L.L.Sanchez.

Samtidig som Paris-Nice gikk mot slutten, startet Tirreno-Adriatico. I det rittet jaktet Thor Hushovd på klassikerformen, mens Edvald Boasson Hagen ønsket seg en etappeseier. Sistnevnte fikk sin etterlengtede seier etter å ha vunnet massespurten på rittets siste dag. Boasson Hagens seier var allikevel ikke det mest dramatiske denne dagen. Veteranen Stefano Garzelli vant nemlig rittet sammenlagt på bedre plassifre enn Michele Scarponi (!), etter at han hentet inn de to sekundene han var bak Scarponi på to innlagte spurter. Når vi først er inne på dramatikk, så ta en titt på denne saken fra prologen i Istrain Spring Trophy. Samtidig med de to storrittene markerte en ny unggutt seg; Jens Keukeleire stakk av med seieren i Nokere-Koerse.

Ventetiden var nå over, årets første klassiker var kommet. Thor Hushovd så lenge meget sterk ut, men misset på oppløpet i Milano-Sanremo. En som ikke feilet var ringreven Oscar Freire. Edvald Boasson Hagen slet med dårlig mage, og det som etter hvert skulle bli en mye omtalt akilles. En av årets overraskelser kom i Critrerium International. For Jens Voigt vant ikke årets utgave! Voigt hadde vunnet rittet de siste tre årene. Nå skal det legges til at Saxo Bank ikke stilte lag i rittet, og Voigt dermed ikke fikk sjansen til å sikre seg sin fjerde strake. Hjemmehåpet Pierrick Fedrigo utnyttet det og vant sammenlagt. I slutten av mars tok vi et oppgjør med Michael Rasmussen, noe ikke alle dansker likte like godt. Årets lag til Tour de France ble presentert og noe overraskende var ikke Vacansoleil blant de som fikk wildcard.

April betyr klassikere! Flandern Rundt og Paris-Roubaix kan oppsummeres slik: ett stykk suveren sveitser! Thor Hushovd hadde nådd formen i siste liten, og slo til med en strålende andreplass i Paris-Roubaix. Neste år får vi se om ikke det blir seier! Mens brosteinsspesialistene humpet seg gjennom brosteinspartier ladet de eksplosive klatrerne opp til Ardenner-klassikerne med Baskerland Rundt. Det rittet vant Chris Horner. Det syntes vi tydeligvis at var så gledelig at vi spanderte årets korteste innlegg på Horner. Unnskyld! Da viet vi Øystein Stake Laengens fantastiske andreplass på første etappen i Circuit des Ardennes langt flere spaltemetre.

Frederik Wilmanns høydepunkt kom i Tyrkia Rundt, hvor han var grådig nære en etappeseier. Det var så duket for Ardenner-klassikerne. Lars Petter Nordhaug imponerte i disse rittene, men var aldri med i seierskampen. Amstel Gold Race ble vunnet av Philippe Gilbert, Flèche Wallonne ble vunnet av verdensmesteren Cadel Evans, mens Alexandre Vinokourov tok en meget upopulær seier i Liege-Bastogne-Liege. I Romandiet Rundt vant Mark Cavendish en massespurt (snakk om kjempenyhet), mens Alejandro Valverde i utgangspunktet vant rittet sammenlagt. Den seieren mistet han da han ble suspendert. Samtidig opplevde Norge et par fantastiske dager i Youth Tour i Danmark. Årets første Norgescup ble kjørt, og her dominerte gledelig nok ungdommen. Vegard Robinson Bugge fra Joker Bianchi vant.

I mai var det tid for Giro d’Italia. Og for en Giro det ble! Bradley Wiggins vant prologen og ble første mann som kunne ikle seg den rosa ledertrøya. Det som opptok oss og de fleste andre nordmenn mest denne dagen var at Thor Hushovd brakk kragebeinet. Nå så norsk jubel i Tour de France ut som en fjern drøm. Gjørmeetappen i Giroen var et stort høydepunk, og vi feiret med et rimelig dårlig ordspill. Beklager, men kan ikke love at det ikke vil gjenta seg. Det skjedde faktisk så mye spesielt i starten av Giroen at vi like godt valgte å ta et skråblikk på det som hadde skjedd den første uka. For å spare tid er det bare å lese det innlegget istedenfor å lese det vi skrev fra hver etappe. Dramatikken fortsatte da et monsterbrudd gikk hjem. Mot slutten av Giroen viste Ivan Basso at han var den klart sterkeste, men vi ble mer sjarmert av Monte Zoncolan enn av den tidligere dopingutestengte rytteren. Garzelli vant den sinnsyke bakketempoen, Greipel fikk sin etterlengtede etappeseier, mens Gustav Larsson vant den siste etappen og Ivan Basso vant sammenlagt.

Men det skjedde også mye mer i mai, enn bare giroen. Vi kunne glede oss over å ha et juniorlandslag som var helt i verdenstoppen, mens Alexander Kristoff ga oss en god grunn til å feire 17. mai (i tillegg til at det er Boasson Hagens bursdag selvsagt). Adrian Gjølberg og Plussbank Cervélo vant årets andre Norgescupritt. Laget fulgte opp på rankingrittet dagen etter. Da var det Niklas Åkvik som vant. At det nyetablerte laget lyktes så godt var like morsomt som at Edvald Boasson Hagen gjorde comeback etter sitt lange skadeavbrekk. Takket være hyggelige folk i et par følgebiler og en ivrig Torgrim ute i løypa klarte vi å lage en liten LIVE sending fra Rogaland GP. Det var utrolig morsomt! Rittet var meget godt arrangert, men de norske plasseringene var ikke så mye å skryte av.

Oppsummeringe av resten av sesongen kommer i morgen!

2 kommentarer:

  1. Fin oppsummering, men det Horner innlegget var ekstremt kort :D. Det dere skrev om han her i oppsummeringen var vel like langt :).

    SvarSlett
  2. Ja det innlegget var kort. Var en ny og meget midlertidig minimalistisk stil :) Kan vel kun kalles skammelig kort, men har heldigvis ikke vært for mange av dem dette året. Neste år lover vi at alle innlegg skal være på minst tre linjer :)

    SvarSlett