fredag 7. januar 2011

7. plass - Thibault Pinot

I dag skal vi presentere et fransk klatretalent som egentlig er for ung til å slå igjennom enda. Men med den kometkarrieren han har hatt så langt tør vi ikke å vente et år eller to før vi presenterer han. For Thibaut Pinot har i likhet med for eksempel Edvald Boasson Hagen alltid klart å takle overgangen fra ulike klasser med glans. Gir du han en ny utfordring pleier han å takle den så godt som øyeblikkelig.

Kommer fra en sykkelfamilie
Thibaut Pinot er født 29/5/1990, og fyller altså ikke 21-år før nesten midtveis ut i kommende sesong. Dette blir hans tredje år som seniorsyklist. Det tilsvarer Edvald Boasson Hagens første år i Columbia, til sammenlikning. Det var hans far som introduserte han for sykkelsporten. Sammen med sin bror Julien viste han tidlig at han var et stort sykkeltalent. Broren har dessverre blitt tvunget til å legge opp på grunn av en hjertefeil, men Thibaut er fortsatt et av Frankrikes største talenter. Etter å ha vært en lovende junior syklet Pinot sin første seniorsesong i CC Etupes. Der kjørte han brilliant og vant en etappe og ble nummer åtte sammenlagt i det ekstremt kuperte rittet Tour des Pays de Savoie. Han fortsatte å vise frem sine klatreegenskaper i Giro della Valle d'Aosta Mont Blanc, som er et ritt som kjøres i de italienske alpene. Han ble den andre franskmannen som har vunnet dette rittet gjennom tidene. Tidligere har Gilberto Simoni og Yaroslav Popovych vunnet liknende ritt i samme område. Innsatsen gjorde at han som førsteårs senior fikk være med til U23 VM, på Frankrikes ekstremt sterke lag. Der bidro han til at Roman Sicard stakk av med seieren, mens han selv ble nummer 40.

Allerede en klatrekonge
Disse flotte resultatene første til at han ble proff rekordtidlig. FDJ var laget som tok sjansen på Pinot. Det er svært få som blir proffe allerede i sin andre seniorsesong, og det er veldig risikabelt å bli proff så tidlig. Men Thibaut Pinot taklet overgangen fra semiproff til proff like godt som han taklet overgangen fra junior- til seniorklassen. Det første rittet han virkelig markerte seg i som proff var Tour du Finistère. I det kuperte franske endagsrittet ble han nummer fem. Dette var i midten av april, og formen var tydeligvis meget god. For bare ti dager senere gjorde han sin livs innsats i Romandiet Rundt. I tøff konkurranse ble han som best nummer 11 på en etappe, men unggutten var "frekk" nok til å stikke av med klatretrøya. En utrolig sterk prestasjon for en hvilke som helst rytter. For en som på det tidspunktet ikke hadde fylt 20 år er det helt vilt. Det fikk også ledelsen i FDJ til å trekke han ut av troppen til Luxembourd Rundt, for heller å teste han i Dauphine Libere. Det var intet dumt valg, for nok en gang beviste unggutten hva som bor i han når fjellene blir lange og tøffe. På rittets femte etappe slo han til med en lettere sensasjonell tredjeplass. Han ble også nummer fem i kampen om klatretrøya i rittet. Med det beviste han at innsatsen i Romandiet Rundt slett ikke var et blaff.

Siden ha startet sesongen med Tour Down Under i januar var det ikke så mye krutt igjen i kroppen mot slutten av året. Han fikk allikevel med seg noen flotte plasseringer i august. Han ble nummer tre på en etappe og fem sammenlagt i Tour de l'Ain, og fikk også en tredjeplass på femteetappen i Tour du Poitou Charentes. Vi kan også nevne 14. plassen han i GP de Montréal som et sterkt resultat. Han har brukt sesongen til å etablere seg som en av de fremste i en bølge av franske talenter. Han har kjørt inn mange gode resultater, men viktigst av alt er at han har bevist at han takler nivået ekstremt godt. Det viser spesielt innsatsen hans i Romandiet Rundt og Dauphine Libere.



Fremtidig Tour de France vinner?
Fremtiden ser utvilsomt lys ut for Pinot, men som en ny fransk yndling er presset veldig stort. Mange franskmenn har tidligere vært spådd som den neste store franske syklisten, for så å falle totalt gjennom. Det er selvsagt mulig at det samme skjer med Pinot, men så langt har han vist at han er en mester til å bryte barrierer. Det viktigste nå er at FDJ ikke stresser utviklingen hans. Det er viktig at han ikke matches for hardt. Så langt har han blitt matchet veldig forsiktig, og har kun fått kjøre store ritt når han har bevist at formen er god nok til å takle disse harde rittene. Fortsetter laget å bruke han klokt, kan det være at han ikke får kjøre noen Grand Tour i år. Et alternativ kan selvsagt også være å la han kjøre en uke eller 10 dager av et treukersritt, for å gi han en pekepinn på hva det dreier seg om uten å kjøre han helt ned. For det er liten tvil om at det er i de store etapperittene at Pinot har sin fremtid. Han er en ren klatrer, og utvilsomt et av de mest spennende sammenlagtnavnene i det internasjonale sykkelfeltet. Å si at han er en fremtidig vinner av Tour de France (som en del franskmenn sikkert vil påstå) er litt for tidlig. Vi nøyer oss med å si at han meget trolig vil være med å kjempe om seieren en gang i fremtiden.

Neste år må nok heller fokuset ligge på å kjøre godt i etapperitt som passer han bra. Han har allerede vist at han kan kjøre sterkt i Romandiet Rundt og Dauphine Libere. Sistnevnte ritt er sikkert et av neste års store mål for Pinot, kanskje sammen med Paris-Nice. Det er her han får vist frem sine klatreferdigheter, hvis han ikke skal kjøre noen Grand Tour. Topp fem i et slikt ritt vil være mulig om utviklingen hans fortsetter i samme fart. Kankje kan han også vinne en etappe? I tillegg skulle jeg likt å se han i Ardenner-klassikerene. Rittene er trolig litt for lange og bakkene litt for korte for at han skal klare å havne høyt oppe på listene i år, men i fremtiden kan han hevde seg godt i disse rittene også. Pinot vil sikkert også ha fokus på litt mindre franke ritt, hvor han kan hente noen seiere. Det vil være viktig for selvtilliten, samtidig som han er så ung at han ikke er klar for et program fylt med bare ProTour-ritt. Vi tror neste år blir et stort år for franske Thibault Pinot.

Kan Pinot slå igjennom neste år og i så tilfelle i hvilke ritt? Eller er han for ung, og trenger flere sesonger bak seg før han lever opp til potensialet?

torsdag 6. januar 2011

8. plass - Elia Viviani

Elia Viviani har i flere år blitt sett på som et stort sykkeltalent, mest på grunn av sine fantastiske meritter i banesykling. I fjor fikk han for første gang virkelig vist at han også kan ha en meget lys karriere på landeveien.

Flotte resultater både på bane og landevei
Viviani er en av få italienske landeveisryttere som har en stor banekarriere bak seg. I Storbritania og Australia er det vanlig at gode baneryttere etterhvert også skaper seg et navn innenfor landeveissykling, men Italia har ikke hatt samme tradisjon. På banen har Viviani blant annet vunnet gull i ungdoms OL, U23 EM og i italienske mesterskap. I 2009 viste han også frem sitt talent på landeveien ved et par anledninger. 7. plass i La Côte Picarde og på en etappe i baby-giro, ble toppet med en 4. plass i ZLM Tour. Alle disse rittene er store utstillingsarenaer for unge syklister. Selv med så gode resultater ble han ikke proff før et stykke ut i fjorårets sesongen. Som vanlig kjørte han flere baneritt, og var derfor tidlig i form i 2010. Som oppkjøring til VM på bane, så dro han til Cuba sammen med det italienske banelandslaget, for å kjøre Vuelta a Cuba. I dette rittet kom han fire ganger på pallen, inkludert èn etappeseier. I VM ble en sjuendeplass i Madison (sammen med Angelo Ciccone) hans beste resultat.

Plukket opp av Liquigas
Etter bane-VM fikk han kjøre for Liquigas. Han hadde tydeligvis beholdt formen, for han kjørte strålende i Tyrkia Rundt. Han fikk til og med seg en etappeseier på rittets sjuende etappe (se video av seieren lengre ned i artikkelen). Etter det tok han seg en lengre pause, etter å ha hatt et tøft program med mange baneritt og en del landeveisritt. Han kom imidlertidig enda sterkere tilbake på høsten. I Eneco tour fikk han to plasseringer topp 10. Først ble det en 8. plass på den fjerde etappen, før han slo til med 4. plass to dager senere. Da kom han på plassen bak Edvald Boasson Hagen i spurten. Dette var første gang han viste at han kunne være helt i toppen i de største rittene. Han ble så nummer tre i GP Citta di Modena - Viviana Manservisi, vant Memorial Marco Pantani og Binche - Tournai - Binche (Frank Vandenbrouckes minnesritt). I tillegg ble han nummer to på en etappe i Circuit Franco-Belge. Her ble han kun slått av lagkamerat Jacopo Guarnieri, men han slo både Chicci og Ciolek i spurten. Selv om alle disse gode plasseringene kom i mindre ritt, var det god deltakelse i alle.



Samme ryttertype som Peter Sagan
Mange ser på Elia Viviani som en ren spurter. Slik er det ikke. Hans styrke er å avgjøre spurter i mindre felt og større grupper. Han er slett ikke håpløs i bakkene, så han kan derfor henge lenge med når det går oppover. Dermed klarer han ofte å henge med når feltene tynnes ut, og da pleier det å være igjen få ryttere som er raskere enn den unge italieneren. I tillegg har han gode tempoegenskaper mye takket være bakgrunnen som banesyklist. De tempoferdigheten har han ikke fått mange anledninger til å vise frem enda, men det kan han fort gjøre allerede kommende sesong. Skal vi sammenlikne Viviani med andre syklister, så likner han en god del på lagkamerat og fjorårets største komet, Peter Sagan. Per dags dato er slovaken et hakk bedre enn Viviani i alt, men de liker samme type ritt, og vinner ofte rittene på omtrent samme måte. Det er også den type rytter Edvald Boasson Hagen og Christer Rake er.

Hva kan vi forvente av Viviani?
Det er vanskelig å si hva vi kan forvente av Viviani i år. 21-åringen skal ikke legge banekarrieren helt på hylla, men han kjører langt ifra fullt baneprogram. Med andre ord satser han hardere på landeveien enn noen gang tidligere. Det kan han fort få betalt for. Liquigas har mistet sine to sprintere i Chicchi og Bennati, noe som kan slå ut begge veier for unge Viviani. Konkurransen internt blir mindre, og Viviani vil nok kjempe med Guarnieri og Sabatini om å bli lagets beste sprinter. Samtidig som konkurransen blir mindre mister han også to erfarne læremestere. Han har uttalt at spesielt Chicchi har vært viktig for hans utvikling, så i år blir det første året han ikke har rutinerte sprintere å henvede seg til hvis ting går trått. Da kan han i det minste trøste seg med at det ikke er spurterne Liquigas forventer seg mest av. Med Ivan Basso og Vicenzo Nibali er det i fjellene og sammendraget laget først og fremst skal bemerke seg. Dette kan også føre til at Vivianis sjanser til å bli tatt ut til en Grand Tour er liten. Spania Rundt skal være det mest aktuelle rittet hvis han skal få sjansen, men han er så ung at det på ingen måte er noe katastrofe om han ikke får kjøre noen av treukersrittene.

Det er nok først og fremst i de litt mindre rittene, og kanskje i noen av etapperittene i ProTouren at han kan komme høyt oppe på listene. Peter Sagan har bevist hva som er mulig for unge ryttere å oppnå, men Viviani trenger på ingen måte å levere like sterke resultater for å ha en god sesong. Det må allikevel være ekstremt spennede å sykle på et så godt lag som Liquigas er, sammen med så mange unge og gode syklister. Det italiesnke laget har vist at de er blant de beste til å utvikle syklister, og vi tror at årets Liquigas-komet kommer til å hete Elia Viviani. Kanskje beviser han det allerede under Tour Down Under.

Kan Viviani bli Liquigas nye supertalent eller må vi vente noen år på å høre mer om Viviani?

Olav Aleksander Benjaminsen blir assisterende sportssjef i Plussbank Cervélo

Pressemelding Plussbank Cervélo:

OLAV ALEKSANDER BENJAMINSEN NY ASS. SPORTSSJEF I PLUSSBANK CERVÈLO

Plussbank Cervélo er et ungt sykkellag, med fokus på å forme gode talenter til toppsyklister ute i ProTouren. I 2011 skal Plussbank Cervélo kjøre med 11 aktive ryttere i alderen 18 - 24 år. Det hele skal ledes av Atle Kvålsvoll.
Nytt nå er at vi har hentet inn Olav Aleksander Benjaminsen, et sykkeltalent, som nå blir Assisterende Sportssjef i laget. Olav er en naturlig leder, et klokt sykkelhode og som representerer autoritet og sunne verdier. Vi er stolte av å kunne annonsere Olav som ny Ass. Sportssjef i 2011, - i en rolle som skal inneholde mye læring begge veier. Olav skal lære sykkelgamet til fingerspissene gjennom Atle, men han vil også fungere som en leder og læremester for vår ryttergruppe. Med tidligere erfaringer fra sykkelsetet, tross ung alder, og hans taktisk kloke sykkelhode, så vil Olav høste respekt blant rytterne, og kunne være en god ressurs i gruppen.
Olav Aleksander Benjaminsen er 21 år, og fra Sandnessjøen. Har tidligere vært aktiv syklist i 6år, helt frem til fjoråret, men ønsker nå å gå videre på ledersiden. Han har kjørt for klubber som CK Nor, IK Hero og Ullensaker, og deltatt på ritt på nasjonalt og internasjonalt.Olav har også fullført Norges Toppidrettsgymnas. Han har meritter på sykkelsetet både innenlands og utenlands.
Olav er jevnalder med ryttergruppen i Plussbank Cervélo, men tross den tette alderen, vil han ha autoritet og tillit fra gruppen. Han kjørte blant annet med kapteinsrollen i CK Nor i 2010, pga sine lederegenskaper og gode innsikt om sykkeltaktikk.
For oss i Plussbank Cervélo så er det viktig å kunne aktivt delta i rekrutteringen av morgendagens sykkelproffer, og nå også av morgendagens ledere i sykkelsporten. Plussbank Cervélo er en arena hvor talentene utvikles, blomstrer og har et naturlig springbrett ut i profflivet, både som rytter og som leder.
Atle Kvålsvoll om Olav Benjaminsen: "Olav viste gjennom kapteinrollen i CK NOR at han har lederegenskaper og klarer å få folk til å jobbe mot et felles mål. Hans offensive holdning og kommunikasjonsevner var viktige egenskaper for å rekruttere han i PBC. Jeg ser fram til å kunne dele min erfaring med Olav og dette gir mitt engasjement i PBC en ekstra dimensjon. Her utvikles ikke bare unge talentfulle utøvere, men også unge talentfulle ledere."

onsdag 5. januar 2011

9. plass - Jan Bakelants

Andremann ut på lista over utlendinger å se opp for i 2011 er den unge belgieren Jan Bakelants. Belgieren er et klatretalent, noe som er relativt sjeldent fra den nasjonen. Han har nettopp fullført sin første sesong hos OmegaPharma-Lott, men har allerede vært proff i tre år. Det ble en rimelig vellykket sesong, som han nå skal prøve å følge opp.

Utviklet seg fint i Topsport Vlaanderen
Karrieren til 24 år gamle Bakelants startet å ta av i 2008. Etter å ha blitt nummer to sammenlagt i Triptyque des Monts et Châteaux, vunnet Circuit des Ardennes, gått til topps i U23 utgaven av Liège - Bastogne - Liège og kjørt inn flere gode plasseringer, fikk han stagiairekontrakt med Topsport Vlaanderen. Det er laget som de siste sesongene har vært de fremste til å utvikle belgiske talenter. Han lyktes direkte i laget, da han vant Tour de l'Avenir foran en haug med etterhvert velkjente syklister. Han ble den tredje belgieren gjennom tidene til å vinne "ungdommens Tour de France". Seieren toppet den fantastiske 2008-sesongen hans. 2009-sesongen ble også god, selv om det ikke ble noen seire. Topsport Vlaanderen var (og er fortsatt) et ProContinental-lag. Dermed fikk Bakelants prøve seg i mange knalltøffe ritt. Han viste frem brukbare klassikerferdigheter i starten av sesongen da han ble nummer sju i Le Samyn og nummer fem i Vlaamse Pijl - Harelbeke. Han fikk også prøve seg i Ardenner-klassikerene, uten at det ble noen topplasseringer i de rittene. Det ble allikevel en erfaring han kan komme til å trenge i årene fremover. I de litt mindre rittene var han med å kjempe om seieren flere ganger. Han ble nummer tre på en etappe i Circuit de Lorraine, og han ble nummer to i GP Triberg-Schwarzwald. I det rittet ble han kun slått av Heinrich Haussler. Han fikk også sin første virkelige positive opplevelse i et toppritt under ENECO Tour. Der ble han nummer 9 sammenlagt, og viste seg med det fint frem for hjemmepublikum.

Tøft rittprogam, rimelig gode resultater
Før fjorårssesongen tok han et skritt videre i karrieren da han signerte for det belgiske storlaget OmegaPharma-Lotto. Steget fra ProContinental-nivå til ProTour-nivå er ikke så veldig stort, men det ble enda flere storritt på Bakelants. Han viste tidlig frem sine klatreferdigheter da han i februar ble nummer sju i det knalltøffe rittet Trofeo Inca. Han bekreftet formen ved å bli nummer 15 sammenlagt i Tirreno-Adriatico. I Volta a Catalunya viste han også frem gode tempoegenskaper ved å bli nummer 5 på prologen. Han fikk ikke like mye tillit i Ardenner-klassikerene i OmegaPharma-Lotto som han hadde i Topsport Vlaanderen. Han kjørte kun Fleche Wallonne, og brøt det rittet. Han fikk prøve seg i Giro d'Italia, og selv om det var hans første Grand Tour noensinne var ambisjonene å prøve å skaffe seg en etappeseier. Slik gikk det ikke. Sett bort ifra lagtempoen var en 10. plass på gjørmeetappen hans beste etapperesultat. Han ble nummer 36 sammenlagt, noe som viser at han taklet treukersritt rimelig greit. Han ble nummer 6 i Tour de Wallonie, før han igjen gjorde seg klar for en Grand Tour.

Han fikk nemlig kjøre Vuelta a Espana også. Hann kjørte jevnt godt og endte tilslutt på 19. plass sammenlagt. Det er et meget sterkt resultat. Spesielt sterkt er det å fullføre to Grand Tours i sin første "ordentelige proffsesong". I VM gjorde han en god hjelperytterjobb for lagkamerat Gilbert. Han var en del av et overraskende sterkt belgisk lag i VM, og gjorde en god figur. Etter VM gjenstod èn viktig oppgave, nemlig å hjelpe Gilbert til seier i Lombardiet Rundt. Det klarte han, men personlig ble rittet en stor nedtur for Bakelants. Han pådro seg sin første alvorlige skade som proff, da han veltet. Hvordan han veltet er noe uklart. De første rapportene sa at han gikk i bakken fordi en Garmin-bil hadde bråbremset inn i en sving da den lå rett foran han. Det avkreftes på Bakelants egen hjemmeside, men der ligger det ingen forklaring på hva som skjedde. Det som derimot er helt klart er konsekvensene av uhellet. Brukket håndledd (brukket på tre steder), brukket skulder og et brudd i kneet. En trist avslutning på en god sesong.

Får han nok egne sjanser?
Skadene var såpass alvorlige at Bakelants drar de med seg inn i starten av forberedelsene til årets sesong. Det er selvsagt ikke heldig, men for en klatrer er det heller ingen katastrofe. Det er ingen vits i å være i toppform i januar eller februar. Det er først i mars at sesongen for alvor starter med Paris-Nice og Tirreno-Adriatico. Bakelants har vist at han kan gjøre det bra i korte etapperitt, Grand Tours og i kuperte klassikere. Han må helt sikkert jobbe mye for Gilbert og Van den Broeck i år. Allikevel vil nok Bakelants få en god del sjanser til å kjøre inn egne resultater, for bredden i OmegaPharma-Lotto er ikke så veldig stor. Får Bakelants sjansen tror vi at han kan komme på pallen i et enukers etapperitt som Paris-Nice, Tirreno-Adriatico, Baskerland Rundt, Volta a Catalunya eller liknende ritt. Hvor godt han kan gjøre det i Grand Tours avhenger helt av hvilke av de han får kjøre. Blir han plukket ut i troppen til Tour de France må han nok belage seg på å jobbe 100 prosent for Van den Broeck, og skrinlegge egne ambisjoner. Skulle han derimot få kjøre Giroen eller Vueltaen bør topp 10 være et ambisiøst, men oppnåelig mål. Skulle han i tilleg være den mest sentrale hjelperen til Gilbert i Ardenner-klassikerene, ja da får vi se mye til unge Bakelants i år.

Tror dere Bakelants kan levere store resultater neste år, eller vil han lide av å ha Gilbert, van den Broeck og Greipel på laget?

Årets første sykkelaction!

Under finner dere de første videoene fra sykkelsesongen 2011. De to videoene er fra Jayco Bay Classics som er en rekke "kriteriumsritt". De fleste australienske storspurterne er med.



tirsdag 4. januar 2011

10. plass - Yoann Offredo

Vi gjentar fjorårets begrensede suksess ved å presentere de 10 utenlandske rytterne vi spår at vil få sitt gjennombrudd i årets sesong. Det er ingen hemmelighet at vi bommet rimelig stygt på rimelig mange av valgene i fjor, så i år er det gjort mye bedre forarbeid. Siden halve moroa med å presentere en slik liste er å presentere rytterne, har vi valgt ikke å ta med ryttere vi tidligere har presentert på denne siden. Selv om vi tror noen av dem kan slå igjennom i år. Eksempler på slike ryttere er Taylor Phinney, Andreas Stauff og Rein Taaramäe. Når det er sagt er det bare å presentere første mann ut på vår topp 10 liste.

Yoann Offredo
Yoann Offredo skal i år ut i sin fjerde hele proffsesong. Den 24-årige franskmannen har kjørt for Française des Jeux siden han ble proff. På høsten i 2007 fikk Offredo kjøre for laget som stagiaire etter å ha imponert i blant annet Tour Alsace. Han gjorde et godt inntrykk på lagledelsen og ble nummer to i Tour de la Somme. Han fikk kontrakt for 2008, og viste seg frem allerede under Tour Down Under. Takket være offensiv kjøring lå han en stund på 6. plass i sammendraget. Meget sterkt for en første års proff. Han klarte ikke å forsvare plasseringen, men hadde definitivt vist seg frem. For Offredo er en syklist som synes. Han er en typisk endagsrytter, som kjører offensivt og impulsivt. I 2008 var han veldig het på grøten og ga alt i hvert eneste ritt. Det endte med mange brukbare, men få strålende resultater. En 16. plass i Nokere-Koerse var i tillegg til innsatsen i Tour Down Under høydepunktet den sesongen. I tillegg fikk han vist at han taklet nivået meget godt, for han ble veldig sjeldent frakjørt.

I 2009 skiftet han mentalitet litt. Istedenfor å gi absolutt alt i alle ritt begynte han å bruke enkelte ritt som ren trening/gjennomkjøring for å være best mulig forberedt til de viktigste rittene. Det er slik ekte klassikerryttere tenker. Den nye tankegangen ga også resultater. I mai det året fikk han sin første og så langt eneste proffseier, da han vant fjerdeetappen i Tour de Picardie. Etappen vant han da han kjørte alene i mål, 46 sekunder foran hovedfeltet. Samme året viste han også at han har gode avslutninger da han ble nummer 8 i en massespurt i Sveits Rundt. Han kjørte meget godt i Tour de Wallonnie, hvor han tilslutt endte på 5. plass sammenlagt.

Noe stort på gang
Det er allikevel først i fjor at folk la skikkelig merke til den kjøresterke franskmannen. Selv om du ikke husker navnet så fikk du sikkert med deg innsatsen hans i fjorårets Milan-Sanremo. Det var nemlig Offerdo som var rytteren som overraskende angrep før Poggio. Det var kanskje ikke verdens mest veloverveide angrep, men godt var det. Det holdt ikke helt inn, men han viste sin styrke da han klarte å bite seg fast i feltet og kapre en 16. plass, da han ble kjørt inn av favorittene. Selv om angrepet ikke førte helt frem fikk han for første gang markert seg som en av de mest lovende talentene på endagsritt. Han har selv uttalt at favorittrittet er Flandern Rundt, men foreløpig har han ikke taklet brosteinsrittene så veldig bra. Han ble riktignok nummer 14 i fjorårets Omloop Het Nieuwsblad, men kom ikke topp 50 i hverken Flandern Rundt eller Paris-Roubaix i fjor. Etter en god vårsesong i fjor slet han noen måneder med sykdom. Deltakelse i Tour de France var derfor uaktuelt, noe som kanskje er like greit i og med at han synes det rittet er litt kjedelig. Han kjørte istedenfor Tour de Wallonnie og Polen Rundt for å finne formen. Det fungerte godt, for da det var tid for nye klassikere var han igjen med i toppen. Han endte på en 11. plass i Vattenfall Cyclassic, mens han en uke senere havnet på pallen i GP Ouest France - Plouay med sin tredjeplass (se de siste kilometerne fra det rittet i videoen under).



Han hadde vist at han stadig tok steg i riktig retning i klassikerne. Nå var det på tide å debutere i en Grand Tour. Egentlig skulle han kjørt Spania Rundt allerede i 2009-sesongen, men da brakk han kragebeinet under ENECO Tour. Derfor måtte han vente helt til fjorårets sesong for å få prøve seg i rittet. Det gikk ikke helt som planlagt. Han ønsket å bruke rittet som forberedelser til VM, men måtte bryte rittet på den 10. etappen etter en velt. Heldigvis var han heldig og slapp unna stygge skader. Allerede ti dager senere var han tilbake på sykkelen i et mindre fransk ritt. I VM viste han stor kjørestyrke, og han var med i teten hele tiden. Det ble ingen topplassering, men en 26. plass er ikke noe å skamme seg over. Uka etter VM beviste han at han er kommet for å bli i toppen av klassikerne, med en flott 7. plass i Paris-Tours. Han prøvde seg også på Lombardiet Rundt, men det ble for kupert. Alt i alt har han hatt en god sesong hvor han har fått vist at han er best når det gjelder.

På tide med en klassikerseier
Selv uttaler Offredo at han er en vinnertype, selv om han foreløpig kun står med èn proffseier på tre sesonger. Selv om han ikke har bevist det ennå så tror vi på det Offredo sier. Han er en vinnertype i den forstand at han alltid jakter de store seirene. Utfordringene hans er at han hverken er brilliant i en spurt eller i motbakker. Hans vinnende våpen er kjørestyrken og offensiviteten han innehar. Det gjør det vanskelig å vinne sykkelritt, for de fleste ritt avgjøres enten i en spurt eller ved at noen kjører fra i motbakkene. Offredo har imidlertidig bevist at han kommer stadig nærmere en storseier, og at spurten hans er langt ifra dårlig. Faktisk tror jeg han har en spurt som er et hakk bedre enn han selv tror, i hvertfall på slutten av lange ritt. For det er som han selv sier; han blir bedre idet de andre begynner å bli dårligere. Han takler rett og slett lange distanser bedre enn de fleste andre. Det er kanskje ikke så rart når han trener mye alene og slett ikke er redd for å sykle mange treningsturer på over 250 kilometer. Mange vil sikkert mene at det er risikabelt å sette opp en franskmann på lista over ryttere vi tror at vil slå gjennom i år, men han er en rytter som i tidlig alder har forstått hvilke ritt som passer han best. Han har i tillegg blitt gradvis bedre for hvert eneste år han har vært proff. Så i våre øyne er det lite som tyder på at han har nådd toppen.

Så hva kan vi forvente av Offredo neste år? Først og fremst kan vi forvente at han er med og kjemper om seieren i ritt som Milan-Sanremo, noen semiklassikere, Vattenfall Cyclassic, GP Ouest France - Plouay, VM og Paris-Tours. Vi tror han ikke bare kommer til å kjempe om seieren, men også kommer til å vinne minst ett av disse rittene. Han er en mann som liker seg bedre jo viktigere rittene er. I de nevnte rittene bør han være FDJs kaptein. Det samme bør han kunne bli under VM. Den lette løypa som venter i Danmark, med en spurt i slak motbakke, bør passe Offredo meget godt. Han vil helt sikkert være en outsider til verdensmestertittelen. Flandern Rundt og Paris-Roubaix kan nok i fremtiden passe Offredo godt, men vi tror ikke han kommer til å prege disse rittene allerde denne sesongen. For Offredo har allerede bevist hvilke ritt som passer han. Nå er bare spørsmålet om han i år tar enda et skritt fremover og slår skikkelig gjennom.

Tror dere at Offredo blir en etterlengtet fransk klassikerstjerne?

mandag 3. januar 2011

Får vi flere norske sykkelproffer i 2011?

I går skrev vi om våre proffer og hvilke forventninger og forhåpninger vi hadde til dem. I dag skal vi se på hva vi kan vente oss fra våre semiproffer, dvs. de rytterne som kjører på Sparebanken Vest - Ridley, Joker Merida og Plussbank Cervélo. I tillegg skal vi se frem mot det som kan bli en meget god sesong for det norske juniorlandslaget.

Flere Joker Merida ryttere satser på å bli proffe
Neste års Joker Merida lag er knallsterkt. Spesielt tre av rytterne deres bør være høyaktuelle for profflivet etter endt sesong. Frederik Wilmann, Christer Rake og Vegard Stake Laengen har alle vist at de har kjørestyrken til å ta steget opp. Nå trenger de bare resultatene som overbeviser sportsdirektørene til profflagene til å plukke opp telefonen. Det er allikevel en fare for at det blir for mange gode syklister på et og samme lag. Alle de tre ovenfornevnte har sin styrke i motbakker. Faren for at ikke alle får kjøre for egne sjanser ofte nok er tilstede, men det er tross alt et luksusproblem. Det er også mulig å se på det fra en annen vinkel. At Joker Merida kan ha flere ryttere med langt opp i bakkene gjør at de får flere muligheter taktisk sett, og sjansene til seier øker.

Det finnes rutine og kjørestyrke i ryttere som Reidar Borgersen, Svein Erik Vold og Stian Remme, så det er flere ryttere som kan hjelpe disse tre og laget til suksess. Sistnevnte vil nok sammen med Vegard Robinson Bugge være parat til å overta lederansvaret hvis de tre antatt beste ikke skulle slå til. Bugge har litt andre styrker enn Stake Laengen, Rake og Wilmann. Han liker også motbakker, men ser gjerne at de er litt kortere og brattere enn det de tre andre foretrekker. Han har en avslutning/spurt som er et hakk dårligere enn Rakes, men langt bedre enn den Stake Laengen og Wilmann besitter. Joker Merida vil få en liten utfordring i å gi alle sine ryttere de sjansene de fortjener, samtidig som jeg tror de bør gjøre noen forandringer i rittprogramet. Tidligere har de hatt mange sterke sprintere (som Bøhler, EBH og Kristoff) og de har med hell kjørt mange flate ritt i Belgia, Nederland og Frankrike. Nå har de sin styrke i motbakkene og derfor bør de helst kjøre flere kuperte ritt. Men som sagt tidligere; alle Joker Meidas "problemer" er luksusproblemer. Og da kan de vel knapt nok kalles problemer?

Plussbank Cervélo har noe på gang
Det er liten tvil om at Plussbank Cervélo har noe veldig spennende på gang. De har ikke bare bygget opp en sterk rytterstall, men også fått inn ressurspersoner på ledersiden. I Thor Hushovd og Atle Kvålsvoll har laget kontakter som sørger for at de av rytterne på laget som presterer så godt at de fortjener en proffkontrakt mest trolig får det. Selv med store forsterkninger, først og fremst i Bjørn Tore Hoem og Lorents Ola Aasvold, er det vanskelig å si hva laget kan utrette i år. Dette blir deres første år med et rittprogram som har hovedvekt på internasjonale/utenlandske ritt. Svært få av rytterne har noe særlig erfaring fra konkurranser på dette nivået, og de trenger nok litt tid før alt fungerer 100 %. Å bli gode i sykkel tar tid, så vi vil nok se ett Plussbank Cervélo lag som bare blir bedre og bedre de nærmeste årene.

Jeg tror ikke vi kan forvente at laget rekrutterer noen ryttere videre til profflivet etter årets sesong, men det hadde vært veldig morsomt hvis de motbeviste meg. Lorents Ola Aasvold og Øystein Stake Laengen har begge vist at de takler nivået godt, mens de andre rytterne på laget har hatt svært få sjanser til å bevise hva de er gode for internasjonalt. Men laget er bygget opp av ryttere som har vist seg å være blant de aller beste i norske ritt, så de fortjener virkelig sjansen.

Slår noen av Sparebanken Vest - Ridleys unggutter til?
Sparebanken Vest - Ridley har et like sterkt lag i år som i fjor. De må nok først og fremst satse på at deres mest rutinerte ryttere nok engang leverer gode resultater. Da tenker jeg først og fremst på Roy Hegreberg og de svenske Stevenson-brødrene. Det er nok også disse som er nærmest en proffkontrakt. Det som interesserer meg mest er om de klarer å få noen av de unge talentene deres til å levere på et jevnt og høyt nivå. I fjor fikk flere av unggutta enkelte topplasseringer (for eksempel vant Filip Eidsheim en etappe i tour des Pyrenèes), men ingen av dem klarte å holde et høyt nivå gjennom hele sesongen. Med ryttere som Blikra, Jarstø, Ziesler og Eidsheim bør det være mer enn nok talent i laget. Nå er det bare å håpe at flere av dem har fått nok erfaring til å levere flere gode resultater.

En hel haug med spennende førsteårs seniorer
Det blir ekstremt morsomt å følge de som i fjor var juniorer. Siden man i sykkel er juniorrytter i to år er det i år noen av de som presterte best i juniorklassen som er blitt seniorer, mens noen har enda ett år igjen i juniorklassen. Blant dem som blir seniorer kan vi nevne Sven Erik Bystrøm, Fredrik Galta, Kristian Dyrnes og Jaran Nilsen. Disse var blant dem som gjorde det best i fjor. Dette er alle store talenter som vi kan få mye glede av i fremtiden. Hvor fort man tar takler endringene man skal gjennom når man skifter fra junior- til seniorklassen (som for eksempel lengre ritt og flere konkurrenter) er veldig individuelt. Jeg føler meg allikevel sikker på at minst èn av disse tar overgangen rakst, og vil sette farge på de norske rittene. I år kjørte både Hoem og Blikra så godt som førsteårs seniorer at de fikk kontrakt med et kontinentallag. Jeg er sikker på at det er flere av årets førsteårs seniorer som har mål om å oppnå det samme, og som kommer til å lykkes.

Et av verdens beste juniorlandslag
Jeg tror at foran neste sesong vil det norske juniorlandslaget være blant verdens beste. Allerede i år viste det norske juniorlaget seg frem med flere internasjonale seiere og pallplasser. Riktignok har juniorlaget "mistet" en del ryttere til seniorenes rekker, men samtidig har ryttere som Kristoffer Skjerping, Daniel Hoelgaard, Sindre Eid Hermansen og Sondre Holst Enger blitt ett år eldre. Og dette er talentfulle karer. Ekstremt talentfulle! I tillegg kommer flere sterke syklister opp fra M15-16 til juniorklassen. Ryttere som Thomas Larsen, Fridtjof Røinås, Petter Scmidt, Kristoffer Ylven Westgaard med flere, kommer til å sørge for at bredden i juniorklassen også neste år kommer til å være meget god. Med alle de fantastiske juniorrytterne vi har neste år er det grunn til å tro og drømme om norske medaljer i de internajonale mesterskapene.

Ringeriks-Kraft og Sandnes de sterkeste hjemlige lagene?
Posisjonen som det beste hjemlige sykkellaget er ledig etter at Plussbank Cervélo bestemte seg for å satse internasjonalt. Hvilke lag som skal overta den tittelen er jeg noe usikker på. Team Ringeriks-Kraft vil være en naturlig arvtaker. Laget er UCI-registrert, men vil så vidt jeg vet satse mest på hjemlige ritt. De har et sterkt lag med unge ryttere, som både opplevde nedturer og oppturer forrige sesong. Men det er flere norske lag som er sterke. Eidsvoll har flre unge og lovende ryttere, TVK har en solid rytterstall, mens Sandnes som vanlig ser ut til å ha fått stablet et meget sterkt seniorlag på beina. Samtidig skal vi huske at både Plussbank Cervélo og Joker Merida har store og brede staller, så de kommer helt sikkert til å stille opp og prege flere av de norske rittene.

Hva tror du de norske semiproffen kan klare å presetere? Hvor mange nye proffer tror dere Norge står igjen med etter endt 2011 sesong? Og hvilke ryttere vil prege junior- og seniorklassen her hjemme?

søndag 2. januar 2011

De norske proffene går en spennede sesong i møte

For norsk sykkelsport ble 2010 et meget godt år. Vi har derfor store forhåpninger og forventninger til de norske sykkelproffene også i år. Det meste har gått rett vei for sporten de siste årene, og vi begynner virkelig å se resultater av det. Vi har neste år seks proffer, mot årets sju.

Hushovd jakter nye storseiere
I Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen har vi to enere, som vil gi oss mange gledesstunder. Verdensmesteren vår har en stor sesong i vente. Å vinne sykkelritt iført regnbuetrøya er alle syklisters drøm. Å vinne store sykkelritt med trøya er det største du kan gjøre. Det har Hushovd alle muligheter til å gjøre i år. 10. april er garantert ringet rundt på kalenderen til Grimstads store sønn. Da skal Thor Hushovd prøve å vinne det rittet han ønsker seg aller mest på merittlista, Paris-Roubaix. Dronningen av klassikerne har alltid vært et ritt som Hushovd har drømt om å vinne. Med selvtilliten fra fjorårets kjempesesong og et ekstremt fysisk grunnlag er sjansene for seier større enn noen gang tidligere. I tillegg kommer han til å jakte seieren på første etappen i Tour de France og et nytt VM-gull. Jeg tipper han klarer å oppnå minst to av målene.

Skal Boasson Hagen satse på tempoen i VM?
Edvald Boasson Hagen har kanskje ikke like klare mål som Thor Hushovd, men også han ønsker å markere seg sterkt i Flandern Rundt eller Paris-Roubaix. Jeg tror sjansene kanskje er størst i Flandern. Topp 5 er realistisk, men på en virkelig toppdag kan det bli enda bedre. I det du setter en begrensning på hva den mannen kan oppnå så bryter han den ved første og beste anledning. Det kanskje viktigste for Boasson Hagen i år er å vinne en etappe i Tour de France. Med et bedre lag rundt seg og litt mer spesifikk spurttrening tror jeg den seieren kommer. Noen har også ytret et ønske om å se at Boasson Hagen spesialtrener på tempo foran VM. Det ønsket deler jeg ikke. Riktignok innser jeg at han har en mulighet til å vinne tempoen, og at det kan være viktige forberedelser til neste års OL. Allikevel synes jeg det fort kan koste mer enn det smaker. Boasson Hagen har tidligere vist at han kjører fryktelig sterkt i høstsesongen. Jeg ser heller at han satser på ritt som ENECO Tour, Vattenfall Cyclassic og de kanadiske endagsrittene, for så å prikke inn toppformen til landeveisrittet i VM. Trioen Hushovd, Boasson Hagen og Kristoff kan bli dødelige i det rittet. Jeg håper Edvald heller velger den varianten.

Alexander Kristoff jakter sin første proffseier
Alexander Kristoff står foran en spennende og viktig sesong. Måten han starter sesongen på i Tour Down Under, Tour of Qatar og Tour of Oman blir avgjørende for hvordan resten av sesongen kommer til å se ut. I fjor tilrev han seg posisjonen som BMCs beste spurter. Det er noe han bør klare å forsvare i år. I tillegg blir det viktig å gjøre om fjorårets topp 10 plasseringer til flere pallplasser og aller helst seiere. Skulle han klare å slå folk som Cavendish, Farrar og Greipel flere ganger i år, vil flere storlag legge merke til det. Så vidt jeg vet går Kritoffs kontrakt med BMC ut etter årets sesong. Med en toppsesong er mulighetene til å skifte til et bedre lag tilstede. I fjor var BMC veldig svake i opptrekkene og ingenting tyder på at de er vesentlig forsterket før årets sesong. Slik det så ut i fjor virker det som at et lagskifte kan være rett vei å gå for Kristoff. Tar han en del skalper i år kommer han til å bli et hett navn på overgangsmarkedet etter sesongen. Alle lag trenger unge og fremadstormende klassespurtere. En etappeseier i Giroen og gode plasseringer i større endagsritt og på etapper i store etapperitt er innenfor rekkevidde.

Nordhaug satser hardt på Ardenner-klassikerene
Lars Petter Nordhaug kommer til å få et meget godt år. Han er så sterk og gjennomtrent at jeg ikke har noen bekymringer for om han skal lykkes i år. I fjor viste han ved flere anledninger at han er viktigere for Team Sky enn de trodde han skulle være. Det som er litt synd er at hans to største mål for sesongen kolliderer litt. Han satser både på å kjøre godt i Ardenner-klassikerene i midten/slutten av april og i Giro d'Italia i mai. Det betyr at han ideelt sett skal være i toppform i over en måned. Det går selvsagt ikke, men han kommer allikevel til å vise seg meget positivt frem i disse rittene. Topp 10 i en av Ardenner-klassikerene er absolutt mulig. Spesielt Fleche Wallonne passer Nordhaug perfekt. Blir det i tillegg litt dårlig vær den dagen, ja da kommer nordmannen til å trives bedre enn de aller fleste. Det gleder jeg meg til. Like mye gleder jeg meg til å se hva han kan prestere i de tøffeste fjellpassene i Giroen. I mine øyne er Nordhaug den beste klatreren i Norge. Thomas Løfkvist vil være Team Skys kaptein i rittet, men jeg tror Nordhaug vil få en rimelig fri rolle i flere av de tøffeste etappene. De som har savnet å se en nordmann kjempe om topplasseringene på fjelletapper i Grand Tours må nå sette sin lit til Nordhaug.

Arvesen ønsker å avslutte med stil
Dette blir mest trolig Kurt Asle Arvesens siste sesong som aktiv syklist. Etter en mislykket fjorårssesong kan man nesten se revansjelysten gløde ut av øynene på Team Skys road-captain. Det virker som at han har funnet ny motivasjon i treningssamarbeidet med Boasson Hagen og Nordhaug. I fjor var han bare en skygge av seg selv i brosteinsrittene og han måtte se både Touren og VM fra godstolen. Det ønsker han ikke å gjenta, noe jeg tror han slipper. For med den rutinen han besitter, kombinert med den nye gnisten man kan se at han har fått, tror jeg årets sesong blir nesten like god som hans beste. Jeg tror at han igjen vil bli å se i finalen i de største rittene. Det vet jeg at veldig mange nordmenn hadde syntes at var velfortjent og meget gledelig.

Får vi se Gabriel Rasch i klassikerene?
En spennende sesong blir det også for Gabriel Rasch. Han var èn av flere syklister som gikk fra Cervélo Test Team til Garmin-Cervélo. Han hadde en middels sesong i fjor, hvor han blant annet var en del av Cervélos meget sterke klassikerlag. Å kapre en plass på Garmin-Cervélos klassikerlag bli meget tøft. Jeg tror han vil få sjansen i noe semiklassikere, men der må han overbevise for å få plass i troppen til Flandern Rundt og Paris-Roubaix. Jeg tror det skal holde hardt å få bli med på de to rittene, for stallen til Garmin-Cervélo er proppfull av ekstremt gode brosteinsryttere. Drømmen om å kjøre Tour de France tror jeg ikke blir oppfylt i år. Til det er det rett og slett for mange gode syklister i laget. På den postive siden betyr det at han kanskje får kjøre Giroen eller Vueltaen, hvor mulighetene for en etappeseier er betraktelig større. Rasch har alltid kjørt godt mot slutten av sesongen og kan derfor bli en meget viktig hjelperytter på det norske VM-laget. Han har en rutine og kjørestyrke som trengs i det norske laget. Selv om utsiktene til å kjøre inn egne resultater ikke er de beste, så vil han utvilsomt få oppleve enormt mye på det nye storlaget.

Hva er deres forhåpninger og forventninger til våre sykkelproffer denne sesongen?

fredag 31. desember 2010

Oppsummering av sykkelsesongen 2010 - del 2

Sykkelsesongen 2010 har vært fullspekket med spenning, store prestasjoner og mye annet. Her er vårt tilbakeblikk på sesongen som har vært. Klikk på linkene for å lese det vi skrev om de ulike begivenhetene.

Juni er den viktigste måneden for norsk sykkelsport, med Ringerike GP og NM. Først ut var Ringerike GP, hvor vi på forhånd advarte mot blant annet Michael Matthews. vi hadde ikke hørt så mye om han på forhånd, men resultatene hans var gode. Han bekreftet også at han var god, veldig god! Men best av alle var Christer Rake. Han vant rittet sammenlagt, noe Joker Bianchi virkelig trengte. Sesongen frem til det hadde nemlig vært preget av veldig mye stang ut for det beste sykkellaget i Norge. Juni er ikke bare en stor norsk sykkelmåned, det går flere viktige internasjonale ritt også. Under Criterium Dauphiné viste Alberto Contador at han var i rute til Tour de France, men han ble overraskende slått av Janez Brajkovic. Det mest gledelige for oss nordmenn var at Edvald Boasson Hagen var tilbake på vinnersporet, bare uker før Touren startet.

Thor Hushovd brukte Sveits Rundt som oppkjøring. Det rittet ble vunnet av Fränk Schleck. I tillegg til Schlecks sammenlagtseier var det et par andre interessante ting som skjedde. Mark Cavendish falt stygt og skadet Heinrich Haussler, slik at sistnevnte mistet Touren. Thor Hushovd viste seg frem på den ene etappen, og det gjorde sannelig meg Lars Petter Nordhaug. Siden Nordhaug og Kristoff, som forøvrig tok en knallsterk 3. plass i Philadelphia International Championship, hadde imponert kraftig så langt i sesongen skrev vi noen ord om hvorfor det er så viktig at våre norske noe-proffer gjør det så godt.

Så startet den herlige NM-uka i Trondheim. Første mann til å stå øverst på pallen var Frøys Magnus Børresen. han tok en overraskende seier i U23-klassen. Det var så på tide med gateritt, og i juniorklassen var Stavanger overlegne. Sven Erik Bystrøm vant. En annen Stavanger rytter vant seniorenes gateritt, for selv om han daglig kjører for Sparebanken vest - Ridley, så representerer Roy Hegreberg Stavanger sykkelklubb. Stavanger vant også lagtempoen i juniorklassen, mens "naborivalen" Sandnes stakk av med seieren i seniorklassen. på de individuelle tempoøvelsene ble det favorittseire i både junior- og seniorklassen. Phan Åge Haugård og Edvald Boasson Hagen fikk begge ikle seg mesterskapstrøya. Mer overraskende var andreplassen til Reidar Borgersen og tredjeplassen til Stian Saugstad. Fellesstartene ble fantastiske. Først utklasset Daniel Hoelgaard alle sine konkurrenter i juniorklassen, og viste med det at han er et av de største talentene i norsk sykkelsport. For seniorene ble det norsk mestertrøye til Thor Hushovd etter en meget hard og morsom fellesstart. Som av alle ting ble sendt direkte på TV!

Juli betyr Tour de France. Regner med at de fleste husker det meste fra det rittet, men her kommer noen høydepunkter: Alessandro Pettachi var best på den ekstremt kaotiske førsteetappen. Så var det på tide med en liten protest, før Thor Hushovd klinket til med sommerens høydepunkt. Etter litt trøbbel i starten av rittet var Cavendish tilbake på toppen. med tårer i øynene. Så ble Mark Renshaw disket, noe vi mente var feil. Men dramatikken var ikke over, for idet Andy Schleck så ut til å knekke Contador hoppet kjedet hans av. Det ble det også diskusjon av. Heller ikke opp Tourmalet klarte luxembourgeren å slå spanjolen, og Contador sikret seg sammenlagtseieren på tempoetappen på rittets nest siste dag. Siste dag leverte Mark Cavendish en av de råeste spurtene verden noensinne har sett. Etter touren ble en stjerne født i Sandefjord, mens Luis Leon Sanchez vant Clasica San Sebastian.

I august fikk Sparebanken Vest - Ridley hull på byllen, og vant to etapper i Tour des Pyrenees. Første med Roy Hegreberg og så med en overraskende seier til Filip Eidsheim. Disse seirene bidro til at laget endte sesongen med flere UCI-poeng enn noe annet norsk sykkellag. Et av årets hjemlige høydepunkter ble sykkelfesten Oslo GP. Med stjerner som Boasson Hagen, Hushovd, Porte og Andy Schleck var det et stjernespekket felt som suste rundt i Oslos gater, foran tusenvis av tilskuere. Vant gjorde Boasson Hagen. Han holdt på å gjøre det samme i Vattenfall Cyclassic, men ble knepent slått av Tyler Farrar. Alexander Kristoff fikk sitt definitive gjennombrudd med en fantastisk flott 4. plass i samme ritt. Hjemme i Norge befestet Plussbank Cervélo sin etterhvert noe overlegne posisjon, da de vant årets tredje Norgescupritt. Først over mål for de sortkledde kom Jon Anders Grøndahl. VM-laget skulle tas ut, og på forhånd håpet vi at Alexander Kristoff skulle få komme med på laget i tillegg til Boasson Hagen og Hushovd. Slik ble det også, og vi forsvarte uttaket når det som vanlig ble oppstyr og tidvis "skittkasting". Er vel ikke så mange som har klaget på det uttaket i ettertid?

Edvald Boasson Hagen viste god VM-form ved å kjøre jevnt og godt i ENECO Tour. Det var allikevel litt som manglet og han klarte ikke å forsvare fjorårsseieren. I år var det tyske tempofantomet Tony Martin som gikk til topps. Det var så duket for årets siste Grand Tour. De siste årene har Vuelta Espana blitt stadig kjedeligere, men årets utgave ble et lite fyrverkeri av et ritt. Det startet imidlertidig på kjedeligst mulig måte med en lagtempo. Den vant HTC-Columbia. På den første spurtetappen var Hutarovich overraskende nok raskest. Også i denne Grand Touren slet Cavendish i starten, og han tapte flere spurter, til både Petacchi og Farrar. Noe av det som gjorde årets Vuelta så interessant var etappene med avslutning opp middels lange/korte, men stupbratte bakker. I en av disse viste Igor Anton at han hadde skumle hensikter i Vueltaen. Skumle hensikter hadde også Thor Hushovd, men det var først og fremst med tanke på et ritt som gikk noen uker senere. Han bekreftet formen ved å vinne en etappe. Årets beste syklist (vant Protouren sammenlagt) Joaquin Rodriguez klarte etter flere forsøk å rive til seg ledertrøya fra Igor Anton, men han var ikke lenge i paradis. Igor Anton så ekstremt sterk ut og skulle blitt vanskelig å slå i sammendraget om han ikke hadde falt og måttet bryte rittet, iført ledertrøya. Også Philippe Gilbert viste frem utrolig styrke, og seilet med sine to etappeseiere opp som storfavoritt i VM. Hele Vueltaen ble avgjort opp fantastiske Bola del Mundo. Vicenzo Nibali hadde overtatt sammenlagtledelsen på tempoen, og han forsvarte seg mesterlig på denne etappen.

Canada fikk to nye Protourritt i GP Quebec og GP Montreal. begge rittene var fantastiske, men vi forelsket oss mest i det førstnevnte. Der vant Thomas Voeckler foran Edvald Boasson Hagen, etter at hjemmehåpet Ryder Hesjedal hadde bydd på et sinnsykt show. Årets fjerde ritt i Norgescupen ble vunnet av Lorents Ola Aasvold, dom også overtok ledelsen i cupen. Miriam Bjørnsrud imponerte noe voldsomt i kvinner junior. Vi hadde fortsatt ikke kommet over hvor fantastisk årets tre Grand Tours hadde vært og så oss nødt til å skrive et innlegg om det for å få det ut av kroppen.

Så var det klart for VM! VM begynte med noen tette dueller, som blant annet endte opp med en forventet seier til Taylor Phinney på tempoen i U23-klassen. tett ble det ikke blant seniorene, for Cancellara var, er og forblir helt outstanding! Mens vi koste oss som mest med mesterskapet fikk vi to slag i tryne. Alberto Contador og Mosquera hadde blitt tatt for doping. Ingen er ennå dømt, men det er vel bare et tidsspørsmål før de får en karantene. Det var ikke tid til å dvele ved det triste, for det morsomme ved et VM overgikk det triste og forjævlige med doping. U23 rytternes ritt var gledelig på flere måter. For det første var det spennende, for det andre var det strålende innsats av nordmennene og for det tredje endte rittet i en spurt i en større gruppe. Det lovet godt før seniorenes ritt. I U23-rittet ble det en populær hjemmeseier til Michael Matthews. Så var det duket for seniorenes ritt, og for en kveld det ble. Regner med at de fleste har fått med seg hvem som vant, og at det var en historisk triumf. Thor Hushovd vant tross alt Norges og nordens første VM-gull på fellesstarter i menn elite. Stort! Morsomt var det også at NCF inviterte til banesamling.

Oscar Freire skuffet i VM, men fikk en liten revansj da han vant Paris-Tours. Pga VM-seieren utsatte Thor Hushovd ferien for å vise frem VM-trøya. Siste storseieren for året tok Philippe Gilbert, da han lekte med konkurrentene i Lombardiet Rundt. Så var det slutt på sesongen, og overgangene overtok nyhetsbildet. Både Joker Bianchi og Plussbank Cervélo gjorde spennende signeringer. Så ble neste års rittprogram for Tour de France og Giro d'Italia presentert. Begge rittene kommer til å bli eksepsjonelle, med det ene monsterfjellet etter det andre. Det er bare å begynne å glede seg allerede.

Sponsortrøbbel for Geox-TMC

Ungt lag
Team Geox het i år Footon-Servetto. Laget som i starten het Saunier Duval-Prodir har vært preget av mange dopingtilfeller, blant annet da stjernene Piepoli og Ricco testet positivt. Før årets sesong hadde de lagt seg på en helt ny linje. Kun to av lagets 27 ryttere var over 30 år. 14 ryttere var født etter 1985. Laget var uten stjerner, noe som var lett å forstå hvis man ser på resultatene. Det ble syv seire, 13 andreplasser og 14 tredjeplasser. Det ble ingen stor sesong, men det var flere unggutter som viste seg positivt frem.

Fabio Felline var en av dem. Italieneren er født i 1990, og han er med det en av de yngste i proffsirkuset. Han kjørte såpass sterkt at han fikk være med i Tour de France. Plassen sikret han seg nok gjennom meget sterk kjøring i Circuit de Lorraine. Her vant han to etapper og kom på andreplass på en, og vant med det sammendraget foran Pierre Rolland. I Tour de France ble han den yngste deltakeren. Han rakk ikke å vise seg frem før han måtte gi seg etter en velt på den 9.etappen. Men en annen talentfull syklist viste seg frem. Rafael Valls hadde tidligere kjørt bra i Tour de San Luis, hvor han hadde slått Nibali på et par fjelletapper og vunnet en etappe, og i Trofeo Inca, hvor han kun ble slått av Gerdemann. I Tour de France sto han for Footons beste resultat. På etappen til Station des Rousses kjørte han fra feltet og ble nummer to, kun slått av Sylvain Chavanel. Atior Perez Arrieta sørget for lagets andre pallplass da han ble nummer tre på etappen til Bagnères-de-Luchon. Alt i alt ble det et Tour de France uten de store resultatene, men mange unggutter skaffet seg erfaring. En annen rytter som viste seg frem i sesongen heter Manuel Cardoso. Han vant overbevisende en etappe i Tour Down Under og kjørte ellers så sterkt, at han nå har fått kontrakt med RadioShack.

Ellers har laget blant annet fått med seg et par andreplasser fra Criteruim du Dauphine, en tredjeplass på en etappe i Vuelta a España, seier GP Judendorf-Strassengel og i det nasjonale mesterskapet i Liechtenstein, begge seirene vant østerrikske Brändle.

Storstatsing
Noen har kalt Footon-Servetto tidenes dårligste ProTour-lag. Og hvis man ser på resultatene er det ikke veldig rart. Men før neste sesong skulle det bli satset. Laget fikk to nye sponsorer, TMC og Geox. Det økte budsjettet enormt, og laget skulle bli et av de beste. Menchov og Sastre ble hentet inn. Cobo og De La Fuente ble hentet tilbake. Tidligere U23-verdensmester Fabio Duarte ble også hentet. Marcel Wyss fulgte Sastre fra Cervelo, mens Menchovs tidligere lagkamerater Ardilla og Kozontchuk fulgte med på flyttelasset. Talentfulle Marko Kump så potensialet i laget og ville være med. Det samme ville Thomas Alberio, David Blanco, Daniele Colli, Matteo Pelluchi og Daniele Ratto. Alberio, Pelluchi og Ratto er unge, og passet fint inn i den nye ”ungdomslinja” som laget har lagt seg på. Men et lag trenger også eldre ryttere. 35-åringe Blanco skulle bidra med erfaring og klatrestyrke. Colli er en rask og sterk rytter, og kan være til god hjelp på lettere etapper. Men Colli har i det siste hatt problemer. Etter overgangen til Geox har man funnet en godartet svulst i hans ene kne. Han satser allikevel på å være på topp neste sesong, og manager Gianetti sier at de vil gi han den tiden han trenger for å komme tilbake.

Men når folk kommer inn, må folk dra. Cardoso har som nevnt dratt til RadioShack. Danske Martin Pedersen har dratt. Det samme har raske Merlo og Mata. Også spanjolene Benitez Roman, Celis Zabala, David Guttierez Palacios, Iban Mayoz, Pedro Merino og Perez Arrieta. Også Cappechi, Capelli, Vitoria, Eibegger og Faiers forlater laget. Alt i alt så laget styrket ut. Selv om de hadde mistet noen gode ryttere, hadde stjerne Sastre og Menchov kommet inn. Disse to skulle skaffe laget ProTeam-status foran neste sesong. Men i november begynte problemene.

Hva skjer?
Laget fikk ikke ProTeam-status. Lagets manager, Gianetti, var forbanna, og totalslaktet UCI. Og problemene sluttet ikke der. Både Geox og TMC skal ha vært svært misfornøyd, og har truet med å trekke seg. Ryktene har sagt at Menchov og Sastre kanskje forlater laget, men Sastre har sagt at han ikke skal dra noen steder. I tillegg har det blitt kamp om makten i laget. Geox-eieren skal ha hentet inn Alvaro Crespi, tidligere Mapei-manager, som skal ha ønsket kontroll over laget. Gianetti ønsket ikke dette, og det er nå kamp om makten i laget. Hva som skjer gjenstår å se. Forhåpentligvis ordner det hele seg, og vi får se et bra lag i 2011.

Noen som slår gjennom?
Hvis Geox og TMC ikke trekker seg fra sitt sponsorat, og laget beholder sine ryttere, vil laget håpe på å få wildcards til de største rittene. Med Menchov og Sastre i stallen burde det i alle fall være mulig å få et wildcard til et par Grand Tours. Hvis de ikke får det vil sesongen trolig bli en katastrofe. Om laget vil innkassere mange seire i 2011 er heller tvilsomt, da laget mangler vinnertyper. Men laget vil utvkle sine talenter, og kanskje vil Valls, Duarte, Kump, Felline eller noen få sitt definitive gjennombrudd.

torsdag 30. desember 2010

Oppsummering av sykkelsesongen 2010 - del 1

Sykkelsesongen 2010 har vært fullspekket med spenning, store prestasjoner og mye annet. Her er vårt tilbakeblikk på sesongen som har vært. Klikk på linkene for å lese det vi skrev om de ulike begivenhetene.

Mediegiganten Sky hadde kommet inn i sykkelsporten gjennom sitt sponsorat av laget Team Sky. Laget var nytenkende og spennende, og de hadde fått mest oppmerksomhet av alle lag før sesongen begynte. De startet også sesongen best ved å ta dobbeltseier i kriteriumsrittet som innledet Tour Down Under. I motsetning til alle andre lag kjørte de i tettsittende tempodrakter for å være mest mulig aerodynamiske. Under selve Tour Down Under var det derimot HTC-Columbia som viste at de var det beste spurtlaget. Andre Greipel vant nemlig tre etapper og sammenlagt, mens Team Sky igjen viste positive takter med en ny dobbeltseier på den siste etappen. Det etter en forykende spurt av Chris Sutton.

For de norske startet ikke sesongen før i februar, med Tour of Qatar. Det startet på best mulig måte med en klar seier til Team Sky på lagtempoen. Med på laget var Kurt Asle Arvesen, Lars Petter Nordhaug (som imponerte ved å være den femte som tiden ble tatt på) og Edvald Boasson Hagen. Sistnevnte kjørte først over målstreken og dermed ledet han rittet sammenlagt. Den ledelsen mistet han neste dag, og resten av Tour of Qatar blir stående som en parentes sett med norske øyne. Det ble ikke Tour of Oman. Edvald Boasson hagen viste at den fysiske formen var god, og vant både en massespurt og tempoetappen. Det var ikke den fysiske formen, men blærekapasiteten som hindret norsk sammenlagtseier i Tour of Oman.

Helt på tampen av februar var det duket for de første semiklassikerne i Belgia. Juan Antonia Flecha vant Omloop Het Nieuwsblad, og Edvald Boasson Hagen holdt på å sørge for nok en dobbeltseier for Team Sky. Kuurne-Brussel-Kuurne ble en manndomsprøve av de sjeldne. I et forferdelig kaldt og guffent vær var Thor Hushovd lenge med i kampen om en topplassering, men pga kulden fikk han ikke spist skikkelig og gikk næringstom på slutten.

I mars startet Paris-Nice, i år uten nordmenn til start. Det ble allikevel et meget spennende ritt, hvor Lars Boom og Peter Sagan for første gang presenterte seg for det norske publikum. I sammendraget fikk Alberto Contador revansjert fjorårets forsmedlige nederlag for Luis Leon Sanchez. I år var Contador 25 sekunder foran L.L.Sanchez.

Samtidig som Paris-Nice gikk mot slutten, startet Tirreno-Adriatico. I det rittet jaktet Thor Hushovd på klassikerformen, mens Edvald Boasson Hagen ønsket seg en etappeseier. Sistnevnte fikk sin etterlengtede seier etter å ha vunnet massespurten på rittets siste dag. Boasson Hagens seier var allikevel ikke det mest dramatiske denne dagen. Veteranen Stefano Garzelli vant nemlig rittet sammenlagt på bedre plassifre enn Michele Scarponi (!), etter at han hentet inn de to sekundene han var bak Scarponi på to innlagte spurter. Når vi først er inne på dramatikk, så ta en titt på denne saken fra prologen i Istrain Spring Trophy. Samtidig med de to storrittene markerte en ny unggutt seg; Jens Keukeleire stakk av med seieren i Nokere-Koerse.

Ventetiden var nå over, årets første klassiker var kommet. Thor Hushovd så lenge meget sterk ut, men misset på oppløpet i Milano-Sanremo. En som ikke feilet var ringreven Oscar Freire. Edvald Boasson Hagen slet med dårlig mage, og det som etter hvert skulle bli en mye omtalt akilles. En av årets overraskelser kom i Critrerium International. For Jens Voigt vant ikke årets utgave! Voigt hadde vunnet rittet de siste tre årene. Nå skal det legges til at Saxo Bank ikke stilte lag i rittet, og Voigt dermed ikke fikk sjansen til å sikre seg sin fjerde strake. Hjemmehåpet Pierrick Fedrigo utnyttet det og vant sammenlagt. I slutten av mars tok vi et oppgjør med Michael Rasmussen, noe ikke alle dansker likte like godt. Årets lag til Tour de France ble presentert og noe overraskende var ikke Vacansoleil blant de som fikk wildcard.

April betyr klassikere! Flandern Rundt og Paris-Roubaix kan oppsummeres slik: ett stykk suveren sveitser! Thor Hushovd hadde nådd formen i siste liten, og slo til med en strålende andreplass i Paris-Roubaix. Neste år får vi se om ikke det blir seier! Mens brosteinsspesialistene humpet seg gjennom brosteinspartier ladet de eksplosive klatrerne opp til Ardenner-klassikerne med Baskerland Rundt. Det rittet vant Chris Horner. Det syntes vi tydeligvis at var så gledelig at vi spanderte årets korteste innlegg på Horner. Unnskyld! Da viet vi Øystein Stake Laengens fantastiske andreplass på første etappen i Circuit des Ardennes langt flere spaltemetre.

Frederik Wilmanns høydepunkt kom i Tyrkia Rundt, hvor han var grådig nære en etappeseier. Det var så duket for Ardenner-klassikerne. Lars Petter Nordhaug imponerte i disse rittene, men var aldri med i seierskampen. Amstel Gold Race ble vunnet av Philippe Gilbert, Flèche Wallonne ble vunnet av verdensmesteren Cadel Evans, mens Alexandre Vinokourov tok en meget upopulær seier i Liege-Bastogne-Liege. I Romandiet Rundt vant Mark Cavendish en massespurt (snakk om kjempenyhet), mens Alejandro Valverde i utgangspunktet vant rittet sammenlagt. Den seieren mistet han da han ble suspendert. Samtidig opplevde Norge et par fantastiske dager i Youth Tour i Danmark. Årets første Norgescup ble kjørt, og her dominerte gledelig nok ungdommen. Vegard Robinson Bugge fra Joker Bianchi vant.

I mai var det tid for Giro d’Italia. Og for en Giro det ble! Bradley Wiggins vant prologen og ble første mann som kunne ikle seg den rosa ledertrøya. Det som opptok oss og de fleste andre nordmenn mest denne dagen var at Thor Hushovd brakk kragebeinet. Nå så norsk jubel i Tour de France ut som en fjern drøm. Gjørmeetappen i Giroen var et stort høydepunk, og vi feiret med et rimelig dårlig ordspill. Beklager, men kan ikke love at det ikke vil gjenta seg. Det skjedde faktisk så mye spesielt i starten av Giroen at vi like godt valgte å ta et skråblikk på det som hadde skjedd den første uka. For å spare tid er det bare å lese det innlegget istedenfor å lese det vi skrev fra hver etappe. Dramatikken fortsatte da et monsterbrudd gikk hjem. Mot slutten av Giroen viste Ivan Basso at han var den klart sterkeste, men vi ble mer sjarmert av Monte Zoncolan enn av den tidligere dopingutestengte rytteren. Garzelli vant den sinnsyke bakketempoen, Greipel fikk sin etterlengtede etappeseier, mens Gustav Larsson vant den siste etappen og Ivan Basso vant sammenlagt.

Men det skjedde også mye mer i mai, enn bare giroen. Vi kunne glede oss over å ha et juniorlandslag som var helt i verdenstoppen, mens Alexander Kristoff ga oss en god grunn til å feire 17. mai (i tillegg til at det er Boasson Hagens bursdag selvsagt). Adrian Gjølberg og Plussbank Cervélo vant årets andre Norgescupritt. Laget fulgte opp på rankingrittet dagen etter. Da var det Niklas Åkvik som vant. At det nyetablerte laget lyktes så godt var like morsomt som at Edvald Boasson Hagen gjorde comeback etter sitt lange skadeavbrekk. Takket være hyggelige folk i et par følgebiler og en ivrig Torgrim ute i løypa klarte vi å lage en liten LIVE sending fra Rogaland GP. Det var utrolig morsomt! Rittet var meget godt arrangert, men de norske plasseringene var ikke så mye å skryte av.

Oppsummeringe av resten av sesongen kommer i morgen!

onsdag 29. desember 2010

Et lag i fritt fall!

I mange år har Team Saxo Bank vært blant verdens beste sykkellag. Selv om de har mistet flere stjerner opp gjennom årene har de alltid hatt folk klare til å overta kapteinsrollene. Neste år kan fort vise seg å bli lagets dårligste sesong på veldig mange år.

Fantastisk start på årets sesong
Årets sesong var en drømmesesong for Bjarne Riis sine menn. Første seier kom i sammendraget i Tour of Oman, selv om Fabian Cancellara tapte mot Edvald Boasson Hagen på tempoen som gikk siste dag. Mye på grunn av en høyst omdiskutert tissepause. Det var bare starten på en vårsesong som kun kan beskrives som en kjempesuksess. Matti Breschel vant Dwars door Vlaanderen, mens Fabian Cancellara vant semi-klassikeren E3 Prijs Vlaanderen. Samtidig tok Jens Voigt og Juan Jose Haedo hver sin etappeseier i Volta a Catalunya. Som om det ikke var nok så husker nok de fleste hvordan det gikk i Flandern Rundt og Paris-Roubaix. Begge rittene ble vunnet av Fabian Cancellara, på en mer overlegen måte enn verden tidligere har sett. Det var to kraftprestasjoner som fikk resten av feltet til å se ut som amatører. Det så også lenge ut som at Breschel skulle gjøre det helt store i Flandern Rundt, men tekniske uhell satte en effektiv stopper for det som fort kunne blitt en topplassering.

Fortsatt sterk Saxo Bank kjøring
Ardenner-klassikerne ble ikke samme store Saxo bank suksess, og selv med ryttere som Schleck-brødrene fikk de ingen pallplasser. Klassikersesongen må allikevel betraktes som ekstremt vellykket for det danske laget. Laget fortsatte å imponere i Giro d’Italia. Richie Porte hadde overrasket de fleste med etappeseier på tempoetappen i Romandiet Rundt, og han fortsatte å sjokkere i Giroen. Han bar ledertrøya i tre dager og endte tilslutt opp med 7. plass i sammendraget. Det i hans første Grand Tour, i hans første år som proff. Han vant ungdomskonkurransen i Giroen. Og som om ikke Portes overraskende triumf ikke var nok for Saxo Bank så vant Chris Anker Sørensen klatreetppen opp til Monte Terminillo og Gustav Larsson vant den avsluttende tempoen. Selv uten Schleck brødrene viste laget at de har massevis av kvaliteter. Etter Giroen startet oppkjøringen til Tour de France. Den oppkjøringen gikk strålende. Det ble etappeseier i Luxembourg Rundt, Criterium du Dauhiné og Sveits Rundt. I tillegg ble Fränk Schleck nummer to sammenlagt i Luxembourg Rundt, og samme vant vant Sveits Rundt sammenlagt. I det rittet ble Jakob Fuglsang nummer tre sammenlagt. Med andre ord like strålende kjøring av Saxo Bank i juni som i april.

Sterk Tour, komisk Vuelta
Heller ikke Tour de France ble en nedtur, selv om Andy Schleck tilslutt måtte se seg slått av Alberto Contador sammenlagt. Det er en seier han i midlertidig kan få i ettertid hvis Contador blir suspendert for doping. Kanskje kunne yngste mann Schleck klart å slå Contador om ikke storebror Fränk hadde brutt rittet tidlig. I tillegg til den fantastiske prestasjonen han gjorde i sammendraget, så vant han også to meget prestisjetunge etappeseiere, opp blant annet Col du Tourmalet. Også Fabian Cancellara vant to etapper; prologen og tempoetappen. Saxo Bank hadde den gule trøya i til sammen 12 dager. Laget var utvilsomt et av de beste i Touren. Sesongen så langt hadde vært fenomenal for Saxo Bank, men avsluttingen ble ikke som de hadde håpet på. Ryktene om et ”Team Schleck”, hvor Schleck brødrene og flere andre profilerte Saxo Bank ryttere kanskje skulle kjøre neste år begynte å svirre. Det virket til å påvirke lagets prestasjoner. Vuelta Espana ble for eksempel en kjempe nedtur. Fränk Schleck skulle hevne den bitre Tour-exiten ved å vinne Vueltaen. Slik gikk det ikke, og eldstebroren endte tilslutt på en meget skuffende 5. plass. I tillegg røk Andy Schleck og Stuart O’Grady ut av rittet på en meget pinlig måte. De hadde blitt observert med et par ølglass på hviledagen. Da Fabian Cancellara stod av rittet på den 19. etappen, uten å ha diskutert dette med teamledelsen på forhånd, ble den lettere komiske farsen komplett.

Fin avslutning på sesongen
Det ble allikevel et par oppturer for Saxo bank i høstsesongen. Første opptur kom på hjemmebane i Post Danmark Rundt. Her vant Matti Breschel en etappe, mens Fuglsang forsvarte de to siste sesongers sammenlagtseier. Siste opptur kom i VM. Fabian Cancellara vant oppskriftsmessig gullet på tempoen, med Porte på 4. plass og Gustav Larsson på en noe skuffende 10. plass. Med andre ord gull og tre topp 10 plasseringer på Saxo Bank gjengen. På fellesstarten fulgte Matti Breschel opp den strålende tempoinnsatsen med en sølvmedalje. Det var alt i alt en strålende sesong for Saxo Bank. En sesong hvor laget preget resultatlistene og avisoverskriftene. Laget vant 37 ritt, fikk 28 andreplasser og 27 tredjeplasser.

Årets tapere på overgangsmarkedet
For Saxo Bank fans var ”overgangssesongen” like trist som selve sykkelsesongen var god. Ut gikk stjerner som Fabian Cancellara, Fränk Schleck og Andy Schleck. I tillegg mistet laget en del av de rytterne som var klare arvtakere, som Matti Breschel, Jakob Fuglsang, Anders Lund og Alex Rasmussen. Når Saxo Bank også mister veteranene Stuart O’Grady, Frank Høj og Jens Voigt, i tillegg til talentet Dominic Klemme står laget meget ribbet tilbake. De fleste av disse rytterne går til det nye Luxembourgske laget. Det virket som at den solide kjernen i Saxo Bank hadde en sterkere tilknytning til sportsdirektør Kim Andersen enn de hadde til lageier Bjarne Riis. Når Andersen fikk med seg pengesterke folk til å lage et nytt storlag, valgte de fleste stjernene å bryte med Riis, for heller å være med på å bygge opp sitt eget storlag.

Selv med så mange stjerner på vei ut så det allikevel ut som at Bjarne Riis nok en gang skulle få stablet på plass et strålende lag. Mye fordi han hadde klart å skaffe seg selveste Alberto Contador. Det hadde riktignok ikke blitt et ”smalere” lag, som nesten bare ville hatt fokus på Grand Tours. Blir Contador dømt sitter Riis og Saxo Bank igjen med et lag med gode hjelperyttere, men uten en klar leder. For de andre som er nye i det danske laget kan på ingen måte erstatte de som har forsvunnet. Nick Nuyens skal prøve å ta opp klassikerarven etter Cancellara og Breschel, noe som må sies å være neste års største utfordring. Ellers er det mange klatrere som skal støtte Contador om han skulle være uskyldig, som Volodymir Gustov, Jesus Hernandez, Daniel Navarro og Benjamin Noval. Laget har også fått inn rutinerte og meget kjøresterke Matteo Tosatto. Italieneren er nok først og fremst kjent som en meget dyktig mann å ha med i et opptrekk, men i Saxo Bank blir han nok viktigst i brosteinsrittene. Brian Vandborg er en annen rutinert herre, som Bjarne Riis stoler på at skal hjelpe de yngre rytterne. Inn har også David Tanner og Mads Christensen kommet. Ingen av dem tror jeg at vil styrke laget noe særlig, selv om førstnevnte vil bringe litt sårt tiltrengt spurtstyrke inn i laget. Det italienske talentet Manuele Boaro er også ny på laget.

Hva kan vi forvente neste år?
Neste sesong vil garantert bli mye dårligere enn årets for Saxo Bank. De går fra å være et lag som kan vinne nesten hvilke som helst ritt, til å bli et lag som knapt vil være favoritt i et eneste ritt. Gitt at Alberto Contador blir utestengt riktignok! Det er allikevel ikke vits i å svartmale situasjonen fullstendig. Det finnes fortsatt mange gode syklister på laget. Ryttere som Richie Porte, Gustav Larsson, Chris Anker Sørensen og Haedo-brødrene må ta mye ansvar. I Porte har Saxo Bank en fremtidens mann. Han har fantastiske egenskaper på tempo, i tillegg til at han klatrer bra og takler lange etapperitt. Porte kan fort bli lagets nye Grand Tour kaptein, om Contador utestenges. I tillegg vil laget kanskje satse mer på spurtene enn tidligere år. Haedo-brødrene er raske, men de har slitt i de største rittene. Med litt mer støtte fra Baden Cooke, Matteo Tosatto og Michael Mørkov neste år, kan de kanskje ta et steg. Også den unge polakken Jaroslaw Marycz og danske Jonas Aaen Jørgensen har fartsressurser. Men det er ganske klart at Saxo Bank går fra å være et lag for de store anledningene, til å bli et lag som nok hevder seg best i de litt mindre rittene.

Hva tror dere Saxo Bank kan utrette neste år? Og var de årets beste sykkellag?

tirsdag 28. desember 2010

En utrolig pretasjon og lettelse!

Eksteme Edvald
I dag er dagen hvor jeg skulle skrive om det jeg husket mest fra årets sesong. Men i og med at broderen i går skrev om VM-gullet til Hushovd, ble det til at jeg må velge det jeg husker nest best fra årets sesong. Og det jeg husker nest best fra årets sesong er etappeseieren til Edvald Boasson Hagen i Criterium du Dauphine. Og det er ikke kun pga. den enorme etappen han syklet. Det er like mye pga. skaden som satt han ut av spill i flere måneder. Før oppkjøringsrittet til Tour de France hadde han bare et endagsløp siden han skadet seg i mars. Faktisk hadde han bare kjørt et ritt på litt over to måneder, og han skulle måle krefter med verdens beste ryttere. Og det gikk over alle forhåpninger. Han tok det rolig de første dagene, men på tempoen, den fjerde dagen, slo han til. Vel og merke ble han slått av Brajkovic og Millar, men han viste at han var tilbake. Men det er ikke tempoen som har satt seg inn i hjernebarken min. Det er den avsluttende dagen som virkelig er verdt å huske.

EBH hadde tatt med ro de tre dagene etter tempoen. På den avsluttende dagen tok han det derimot ikke rolig. Han prøvde bena, og fikk skikkelig respons. Han gikk i et stort brudd. Maarten Tjallingii, Kevin De Weert, Alan Perez, Francisco Perget, Egor Silin, Ivan Santaromita, Christophe Le Mével, Sébastien Minard , Laurent Lefèvre , Arkaitz Duran Aroca , Dario Cataldo, Edvald Boasson Hagen og Remi Pauriol var rytterne i brudd. Et relativt sterkt brudd med mange relativt gode klatrere. Og løypa var ikke lett. Den siste 11 kilometerlange rundløypa var den samme som ble brukt under VM i 1980, hvor Bernhard Hinault vant. Runden var kupert, og det bratteste punktet i runden var på over 9 %, og runden skulle sykles fem ganger. Løypen lignet litt på dem man finner i Ardenneklassikerne, men var litt lettere.

Bruddet fikk aldri den helt store den helt store avstanden. De fikk ikke mer enn to minutter på ”transporten” inn til rundene. Inne på rundene ble bruddet redusert runde etter runde. Da de gikk inn på de siste 15 kilometerne var det kun fem igjen. Blant de fem satt Boasson Hagen, Silin, Duran Aroca, Le Mevel og Santamorita. Duran prøvde seg med 16 kilometer igjen til mål, men bak ville en nordmann det annerledes enn det spanjolen ville. Inn på siste runden var avstanden til feltet på under minuttet. Mer bestemt på 50 sekunder.

I løpet av etappen hadde det begynt å regne. Og med en gang det blir våt på veiene og ufyselig vær, kan man være sikker på at villdyret Edvald Boasson Hagen våkner. På den siste runden angrep han, i løypas hardeste punkt. Duran prøvde å følge, men var ikke i nærheten av sterk nok. Jeg var mer redd for at feltet skulle tette luka. Og inn i den siste bakken var det kun 40 sekunder, og halvveis da Boasson Hagen stakk var det 30 sekunder. Men Boasson Hagen kjørte ekstremt. Han distanserte feltet, hvor flere av de beste klatrerne hadde satt fart. Ned den siste bakken mot mål visste han igjen sin utrolige teknikk på sykkelen. Han fortsatte å øke. I mål var han 27 sekunder foran Duran, 32 sekunder foran Silin, 34 sekunder for Le Mevel og 40 sekunder foran gruppa med de største konkurrentene. Edvald Boasson Hagen hadde tatt sin femte seier for sesongen. Men enda viktigere: Han var tilbake etter skademarerittet! Og med Hushovd sin skade og Arvesen sin dårlige form, kunne man igjen glede seg til Tour de France, med tanke på nordmenn.

Den utrolige prestasjonen, samt det at Edvald igjen var tilbake i form, har gjort denne etappen til et av rittene jeg husker aller best fra årets sesong. En annen grunn er at jeg i alle fall har sett de siste to milene i reprise et par ganger.

Andre ting som vi husker godt
Andre ting vi husker godt fra årets sesong er Boasson Hagen sine seire i Oman, lagtemposeiren til Sky i Qatar, seieren i Tirreno, Cancellara dominansen på brosteinen, beskyldningen sveitseren fikk for å jukse ved å sette en motor i rammen, hele Giroen, spesielt ”gjørmetappen” og etappen til Monte Zoncolan, NM–sendingen fra landeveisrittet, hele Tour de France spesielt prologen i Rotterdam, brosteinsetappen hvor Hushovd seiret, Cavendish sin gråting, antiklimakset til Spa, katt og mus leken til Contador og Schleck, Schleck sitt kjedetrøbbel og Cavendish sine ekstreme spurter i Bordeaux og Paris og selvfølgelig hjemsendelsen av Mark Renshaw. Vi husker også Vattenfall Cyclassics med to nordmenn høyt oppe, Gilbert sin styrke i Ardenneklassikerne, Kristoff sine gode prestasjoner i USA, Vuelta a España, spesielt Anton sitt uhell og den utrolige nest siste etappen og Giro di Lombardia og Paris-Tours.

Alt i alt har det vært en fantastisk sykkelsesong, og forhåpentligvis blir neste år minst like bra.